Matproduksjon og mattrygghet Til arbeidsgruppa for faglig organisering av det nye universitetet Øystein Johnsen IPM/UMB
Spiseforstyrret A-magasinet nr. 33. 20. aug Overflod eller matmangel Spørsmålet er det samme: Hva skal vi spise? Fakta : 1 milliard sultne i verden 1 milliard antall overvektige voksne i verden 22% prisøkning for en typisk matkurv i Bangladesh i første kvartal av 2010 50 % anslagsvis økning i etterspørsel av mat i løpet av de neste to tiårene 50 % gjennomsnittlige økning av de globale kornprisene 2
Drivere som påvirker global utvikling Mat som livsstil Flere, rikere og eldre på jorden Liberalisering av handelspolitikken Økte klimautfordringer Vedvarende høye energipriser Økt kamp om naturressursene Geopolitisk uro Nye teknologier erobrer matproduksjonen 3
Matsatsning på UMB (restriktivt definert) Faste vitenskapelig ansatte og ressurser IKBM 12 IHA 10 IPM 5 IMT 5 I vid forstand er svært mye av UMBs ressurser knyttet til matproduksjon 100 studenter /20 per år Ca 20 mill/år i eksterne forskningsprosjekter? Ca 25 mill/ år lønn til disse 4
DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UMBs fagkompetanse vår beredskap på mat IKBM Et bredt fagmiljø innen grunnleggende naturvitenskap; anvendelser mot mat og næringsmiddelindustri, bioteknologi og miljø IHA Et bredt fagmiljø innen husdyr og akvakultur; avl og ernæring, genomforskning, dyrevelferd, fôrteknologi og kvalitet (CIGENE genomikkteknologisk plattform) IPM meget bredt fagmiljø med fokus på mat (klimatilpassede og sykdomsresistente planter, innholdsstoffer i frukt, bær, grønnsaker og korn, selenfattig kost, innovasjon: eks Time Temp), bioteknologi og miljø IMT Teknologi i forbindelse med bioproduksjon, beregningsorientert biologi, bildeanalyser (CIGENE teoretiske fundament) 5
UMBs fagkompetanse vår beredskap på mat ILP Jordvern - bevaring av arealer til matproduksjon; konflikter IØR Mat og marked (nasjonalt og globalt) NORDAGRIC Global og lokal matproduksjon og matsikkerhet; matproduksjon i et samfunnsmessig, miljømessig, økonomisk og politisk perspektiv, globalt og lokalt INA Grunnleggende biologi og økologi (eks. pollineringsbiologi og ny sykdom på insekter), fornybar energi, naturbasert reiseliv, naturforvaltning og skogvitenskap 6
Får vi støtte fra næringen? Hvor i verdikjeden kan vi forvente at næringen vil være med å finansiere matforskningen? Felleskjøpet er til stades i heile verdikjeda frå kromosomar til Cafe sitat Steinar Dvergsdal, styreleder i Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøp. Et statlig ansvar å bygge bro mellom grunnforskning og innovasjon? Alliere seg med forskningsinstituttene på ÅS Samarbeidsavtaler (Nofima, Bioforsk) Hensikten er å tilby norsk matindustri et helhetlig kompetansespekter langs verdikjeden fra primærprodusent til forbruker, innen forsknings- og oppdragsprosjekter på problemstillinger relatert mat og grunnleggende forskning i biofagene 7
Matprogrammet revidert programplan 2010-2015 Prioriteringer Globalisering, konkurranse og marked Forbrukerforskning; Produktkvalitet som konkurransefortrinn; Verdikjedeorganisering; Reguleringspolitikk i matsystemet Klima og bærekraftig produksjon Optimal,bærekraftig norsk råvareproduksjon; Kostnadseffektiv ressursutnyttelse; Miljø- og klimaregnskap 8
Matprogrammet revidert programplan 2010-2015 Prioriteringer Mat, helse og velvære Forbruker- og matopplevelser; Mat for spesielle befolkningsgrupper; Norske råvarer; Bioaktive komponenter; Sunne matvarer gjennom verdikjeden Trygg verdikjede Trygg mat gjennom verdikjeden og fram til forbruker; Konsekvenser for mattrygghet av klimaendringer og økt globalisering; Zoonoser; Risikokommunikasjon og risikostyring 9
Andre programmer EUs planlagte Joint program FACCE JPI (Food security, Agriculture and Climate Change) Joint programming innenfor mat og helse; JPI Healthy Diet for A healthy life Havbruksprogrammet; Natur og næring; Havet og kysten marin ressursforvaltning; Maroff; FUGE og Nanomat; Miljø 2015; Norklima; Miljø, gener og helse; Folkehelseprogrammet; BIA; Skattefunn; VRI og regionale forskningsfond; FORNY; SSF/SFI 10
Utfordringene! Lav studentsøkning på våre tradisjonelle programmer Lavere kunnskapsnivå hos studentene Nøkkelkompetanse nærmer seg pensjonsalder - samtidig trangt økonomisk handlingsrom for rekruttering Finansiering av infrastruktur harmonerer ikke med forskningsprogrammenes rammer Bedre samarbeid med instituttsektor og UMB Bedre dialog med næringen Tverrfaglig satsning, er det veien å gå? 11
Muligheter! UMB har en enestående rolle innen høyere utdanning og doktorgradsutdanning i Norge på mat UMB kan gjøre dette til et stort/bredt satsingsområde, som vil kunne omfatte alle institutter 12