Ekvivalente utsagn. Eksempler: Tautologi : p V p Selvmotsigelse: p Λ p

Like dokumenter
Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q

MAT1030 Forelesning 6

Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk)

MAT1030 Diskret Matematikk

TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Kalles p for premissen og q for konklusjonen. Utsagnet kan uttrykkes på mange forskjellige måter:

Vi var midt i et eksempel, som vi tar opp igjen her, da tiden var ute.

Kapittel 4: Logikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. En digresjon. Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk.

Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller. MAT1030 Diskret matematikk. Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Emne 13 Utsagnslogikk

MAT1030 Diskret matematikk

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r))

Innføring i bevisteknikk

Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F.

Matematikk for IT, høsten 2015

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning

Matematikk for IT, høsten 2017

Løsningsforslag for 1. obligatoriske oppgave høsten 2014

MAT1030 Forelesning 5

INF1800 Forelesning 6

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

MAT1030 Diskret Matematikk

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning

MAT1030 Forelesning 5

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse og den kontrapositive av følgende utsagn.

MAT1030 Diskret matematikk

Oppsummering av Kapittel 3. MAT1030 Diskret matematikk LOGIKK. Logikk. Forelesning 5: Logikk

MAT1030 Diskret matematikk

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser

MAT1030 Diskret matematikk

Kvantorer. MAT1030 Diskret matematikk. Kvantorer. Kvantorer. Eksempel. Eksempel (Fortsatt) Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Forelesning 7

TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning

MAT1030 Forelesning 8

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Praktisk informasjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK. Endringer i undervisningen. Spørreskjemaet.

MAT1030 Plenumsregning 5

Løsningsforlag til eksamen i Diskret matematikk. 29. november 2017

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)

Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler januar 2008

Disjunktiv normalform, oppsummering

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

Dagens plan. INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle. Arild Waaler. 21.

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Karakteriseringen av like mengder. Mengder definert ved en egenskap.

MAT1030 Diskret matematikk

Vi definerer en mengde ved å fortelle hva den inneholder. Vi kan definere den på listeform eller ved hjelp av en utsagnsfunksjon.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 16 oppgaver. Ved sensur vil alle oppgaver telle like mye med unntak av oppgave 6 som teller som to oppgaver.

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 6

Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 11 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Slides til 1.6 og 1.7. Andreas Leopold Knutsen

MAT1030 Diskret Matematikk

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel

Løsningsforslag oblig. innlevering 1

Oppgave: Avgjør om følgende to mengder er like: 1) (A B) C 2) A (B C)

MAT1030 Forelesning 4

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

MAT1030 Diskret Matematikk

Kapittel 4: Logikk (fortsettelse)

Løsningsforslag til 1. obligatorisk oppgave i Diskret matematikk, høsten 2016

MAT1030 Diskret matematikk

UNIVERSITETET I OSLO

MAT1030 Diskret Matematikk

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Obligatorisk oppgave 2 i MAT1140, Høst Løsninger og kommentarer

INF1800 Forelesning 4

Løsningsforslag til oblig 1 i DM 2018

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Forelesningsnotat i Diskret matematikk 27. september 2018

Utsagnslogikk. Kapittel Hva er et utsagn?

MAT1030 Diskret Matematikk

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1

Oversettelse / Formalisering

Logikk. Utsagn. Kapittel 1. Kapittel 1 LOGIKK Side 1

Forelesning 27. MAT1030 Diskret Matematikk. Bevistrær. Bevistrær. Forelesning 27: Trær. Roger Antonsen. 6. mai 2009 (Sist oppdatert: :28)


INF3170 Logikk. Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle. Roger Antonsen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Vi definerer en mengde ved å fortelle hva den inneholder. Vi kan definere den på listeform eller ved hjelp av en utsagnsfunksjon.

3.1 Hva har mengdealgebra og utsagnslogikk felles?

Ukeoppgaver fra kapittel 3 & 4

Matematikk for IT, høsten 2016

INF4170 { Logikk. Forelesning 1: Utsagnslogikk. Arild Waaler. 20. august Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN. To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt.

INF1800. Logikk og Beregnbarhet

Kapittel 5. Trær og nettverk. 5.1 Trær og Fibonacci-følgen

MAT1030 Diskret matematikk

Repetisjonsforelesning - INF1080

1. Bevis følgende logiske ekvivalens: ((p q) p) (p q) 2. Bestem de sannhetsverdier for p, q og r som gjør følgende utsagn galt: (p (q r)) (q r p)

EKSAMEN. Emne: Emnekode: Matematikk for IT ITF Dato: Eksamenstid: til desember Hjelpemidler: Faglærer:

Semantikk Egenskaper ved predikatlogikk Naturlig deduksjon INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon.

Transkript:

Ekvivalente utsagn Definisjoner: Et sammensatt utsagn som ALLTID er SANT kalles for en TAUTOLOGI. Et sammensatt utsagn som ALLTID er USANT kalles for en SELVMOTIGELSE eller en KONTRADIKSJON (eng. contradiction). Eksempler: Tautologi : p V p Selvmotsigelse: p Λ p To utsagn er EKVIVALENTE hvis de har samme sannhetsinnhold. Det betyr p og q er logisk like og at p q alltid er sant. Dette betegnes med p q Vi kan bruke sannhetsverditabell til å avgjøre om to utsagn er ekvivalente. Hvis kolonnene for de to utsagnene er identiske, er utsagnene ekvivalente. NB! To ekvivalente utsagn trenger ikke ha samme påstand, så lenge de har samme sannhetsverdi: 1

p: 2 > 3 q: 3 > 4 Siden p og q begge er usanne er de logisk ekvivalente. Eksempler: p Λ T p p V T T p V p T p V p p p V F p p Λ F F p Λ p F p Λ p p ( p ) p p V q q V p p Λ q q Λ p Unære og binære operatorer. En unær operator har tar en operand. Eksempel: En binær operator tar to operander. Eksempel: Vi bruker parenteser for gruppere delutsagnene og derved vise hvilke operander som hører til hvilke operatorer. 2

Eksempler: Vi har forskjellig lover som kan brukes til å omgjøre og eventuelt forenkle sammensatte utsagn. Morgans to lover: ( p V q ) p Λ q Siden de to siste kolonnene er like er (p V q) p Λ q (p Λ q) p V q 3

Siden de to siste kolonnene er like er (p Λ q) p V q Distributive lover: På tilsvarende måte kan vi vise at Men hvordan er det hvis det er den samme operatoren mellom alle de tre utsagnene? p Λ (q Λ r)? eller p V (q V r)? 4

Når det er samme operator (dvs. Λ ELLER V) mellom alle delutsagnene spiller det ingen rolle hvor vi setter parentesene. Assosiativ lov: p Λ (q Λ r) (p Λ q) Λ r p V (q V r) (p V q) V r Tabeller over ekvivalenser hentet fra læreboken: 5

Predikater, kvantorer og utsagnsfunksjoner En utsagnsfunksjon: En funksjon P der P(x) er et utsagn for hver aktuell verdi av x, kalles en utsagnfunksjon. Eksempel La P(x) være gitt ved: x > 10, der x er et heltall. Sannhetsverdien av x > 10 vil være avhengig av verdien av x. Da er P(x) en utsagnsfunksjon. Variabelen x kalles for funksjonens subjekt, og x > 10 kalles for funksjonens predikat. En funksjon har en definisjonsmengde, dvs. de verdiene av x der funksjonen er definert. I dette eksempelet er definisjonsmengden alle hele tall. Vi kan lage utsagn ved hjelp av utsagnfunksjoner. Hvis vi setter inn en konkret verdi for x (dvs. for subjektet) i en utsagnsfunksjon kan vi avgjøre sannhetsverdien av utrykket og dermed har vi fått et utsagn: P(2): 2 > 10 er usant. Nedenfor ser du et eksempel på en utsagnfunksjon i Java, dvs. en boolsk metode: 6

Kvantorer ( eng.quantifier ) Symbolet kalles for «all-kvantoren» og symbolet kalles for «eksistens-kvantoren». La P(x) være en utsagnfunksjon. Hvis vi har bestemt definisjonsmengden for x kan vi avgjøre sannhetsverdien til uttrykkene x P(x) og x P(x). Dvs. Hvis vi setter en kvantor ( x eller x) foran en utsagnsfunksjon får vi et kvantorutsagn. x P(x) leses som «For alle x er det slik at P(x)» x P(x) leses som «Det eksisterer en x slik at P(x)» eller «Det finnes en x slik at P(x)» I alle tilfellene over er det underforstått at x må være i definisjonsmengden for P(x). Huskeregler: 7

Negasjoner Vi får negasjonen til et kvantorutsagn ved å sette (ikke) foran: «Det eksisterer ikke en eneste x slik at P(x) gjelder.» er det samme som «For alle x er det slik at ikke P(x) gjelder.» «Det er ikke for alle x at P(x) gjelder.» er det samme som «Det eksisterer minst en x som ikke P(x) gjelder for.» Dette er en generalisering av De Morgans lover: Bevis: Anta at definisjonsmengden til P(x) består av de endelige mange verdiene Da har vi at: Negerer vi disse uttrykkene og bruker de Morgans lover får vi 8

9