Disjunktiv normalform, oppsummering
|
|
|
- Tordis Haaland
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Disjunktiv normalform, oppsummering type av formel Et litteral En fundamental konjunksjon En formel i disjunktiv normalform definisjon er en utsagnsvariabel eller negasjonen av en utsagnsvariabel. er en konjunksjon av (en eller flere) litteraler. er en disjunksjon av (en eller flere) fundamentale konjunksjoner. P P R (P Q R S) (P Q P) P eksempler Q S (P Q R S) V (P Q P) V P (P Q R S) P R (P Q R) V (P Q R)
2 En formel i full disjunktiv normalform er en disjunksjon av fundamentale konjunksjoner som alle inneholder de samme utsagnsvariablene, med én forekomst av hver. (P Q R) V (P Q R) (P Q) V ( P Q) V ( P Q) (P Q R) V ( P Q R) V ( P Q R)
3 Enhver formel (som ikke er en kontradiksjon) er ekvivalent til en formel i disjunktiv normalform, og faktisk til en formel i full disjunktiv normalform. To metoder for å finne slike normalformsformler, den ene ved hjelp av ekvivalenser/omskrivningsregler, den andre ved hjelp av sannhetsverditabeller.
4 Ved hjelp av ekvivalenser: 0. Bruk (for eksempel) (A A) og false (A A) til å fjerne alle forekomster av og false. 1. Bruk (A B) ( A B) til å fjerne alle implikasjonstegn. 2. Bruk A A, (A B) ( A B) og (A B) ( A B) til å flytte alle negasjonstegn inn i litteraler. 3. Bruk A (B C) (A B) (A C) og (B C) A (B A) (C A) til å flytte alle konjunksjoner innenfor alle disjunksjoner.
5 (denne metoden slik den er beskrevet så langt -- sikrer ikke full disjunktiv normalform, men det er mulig å legge til et fjerde punkt (se nederste boks side 363) som sikrer dette)
6 Ved hjelp av sannhetsverditabell: 1. Finn sannhetsverditabellen: 2. Lag en fundamental konjunksjon for hver linje med T i hoved-kolonnen (den røde kolonnen): 3. Lag disjunksjonen av disse. ( P Q R) ( P Q R) ( P Q R)
7 denne metoden sikrer full disjunktiv normalform ( når opprinnelig formel er oppfyllbar ) og viser at og og til sammen er en komplett mengde av konnektiver Enhver formel er ekvivalent til en formel som bare inneholder disse konnektivene.
8 Konjunktiv normalform, oppsummering type av formel Et litteral En fundamental disjunksjon En formel i konjunktiv normalform definisjon er en utsagnsvariabel eller negasjonen av en utsagnsvariabel. er en disjunksjon av (en eller flere) litteraler. er en konjunksjon av (en eller flere) fundamentale disjunksjoner. eksempler P P Q S R (P Q R S) (P Q P) P (P Q R S) (P Q P) P (P Q R S) P R (P Q R) (P Q R)
9 En formel i full konjunktiv normalform er en konjunksjon av fundamentale disjunksjoner som alle inneholder de samme utsagnsvariablene, med én forekomst av hver. (P Q R) (P Q R) (P Q) ( P Q) ( P Q) (P Q R) ( P Q R) ( P Q R)
10 Ethvert utsagn (som ikke er en tautologi) er ekvivalent til et utsagn i konjunktiv normalform, og faktisk til et utsagn i full konjunktiv normalform Kan finne slike normalformsformler direkte ved hjelp av ekvivalenser som ligner dem vi bruker for å finne disjunktiv normalform eller ved å sette negasjon foran, beregne (full) diskunktiv normalform av dette, og så bytte ut negasjon med disjunksjon og omvendt, og erstatte hvert litteral med motsetningen.
11 Eksempel For å finne konjunktiv normalform av (P Q) (Q R) Kan vi ta disjunktiv normalform av ((P Q) (Q R)) Nemlig ( P Q) ( P R) (Q R) Og så snu dette til (P Q) (P R) ( Q R)
12 Quines metode for å sjekke om noe er en tautologi ved bruk av omskrivningsregler Willard Van Orman Quine ( )
13 Quines metode benytter seg av ekvivalensene for fjerning av og false: false, false, (false A) A, (A false) A, ( A), (A ), (false A) false, (A false) false, ( A) A, (A ) A, (false A), (A false) A, ( A) A, (A ) samt observasjon at A er en tautologi hvis og bare hvis både A(P/) og A(P/false) er tautologier
14 A A(P/false) A(P/) Quines metode: fjern og false fjern og false Aº A¹ og så videre, men med færre utsagnsvariabler hver gang, så dette stopper til slutt opp.. med eller false i alle utganger
15 Quines metode, avslutning: Det vi fikk inn (på toppen ) var en tautologi hviss vi stopper opp med i alle utganger OK
16 Quines metode, avslutning: Det vi fikk inn (på toppen ) var en tautologi hviss vi stopper opp med i alle utganger false NIX
17 ((P Q R) (P Q)) (P R) Eksempel (P/ ) (P/ false) (( Q R) ( Q)) ( R) ((false Q R) (false Q)) (false R) (( Q R) ( Q)) R ((false Q R) (false Q)) ((Q R) ( Q)) R ((Q R) Q) R (Q/ false) ((false R) false) R false R (Q/ ) (( R) ) R ( R) R R R (R/ false) (R/ ) false false OK
18 ((P Q R) (Q R)) (P R) Eksempel (P/ ) (P/ false) (( Q R) (Q R)) ( R) ((false Q R) (Q R)) (false R) (( Q R) (Q R)) R ((false Q R) (Q R)) ((Q R) (Q R)) R (Q/ false) ((false R) (false R)) R ( ) R (Q/ ) (( R) ( R) R (R R) R R R (R/ false) (R/ ) (R/ false) (false false) false false false (R/ ) ( ) false NIX
INF1800 Forelesning 6
INF1800 Forelesning 6 Utsagnslogikk Roger Antonsen - 3. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:49) Mer om bruk av utsagnslogikk Hvordan fange inn utsagn? Jeg spiser det hvis det er godt. Jeg spiser
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 6: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 3. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:49) Mer om bruk av utsagnslogikk
INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 6
INF3170 Logikk Ukeoppgaver oppgavesett 6 Normalformer Negasjons normalform I dette oppgavesettet skal vi se nærmere på normalformer. Formelen (P Q) kan også skrives som P Q. Formlene er ekvivalente, dvs.
Sekventkalkyle for utsagnslogikk
Sekventkalkyle for utsagnslogikk Tilleggslitteratur til INF1800 Versjon 11. september 2007 1 Hva er en sekvent? Hva er en gyldig sekvent? Sekventkalkyle er en alternativ type bevissystem hvor man i stedet
Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.
Utsagnslogikk. Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand. Eksempler: Avgjør om følgende setninger er et utsagn, og i så fall;
MAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 30. april 2008 Oppsummering Mandag så vi på hvordan vi kan finne uttrykk og termer på infiks form,
Forelesning 27. MAT1030 Diskret Matematikk. Bevistrær. Bevistrær. Forelesning 27: Trær. Roger Antonsen. 6. mai 2009 (Sist oppdatert: :28)
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 27 6. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-06 22:28) MAT1030 Diskret Matematikk 6.
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 2. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-04 17:26) Praktisk informasjon Endringer
Praktisk informasjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK. Endringer i undervisningen. Spørreskjemaet.
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Praktisk informasjon Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 2. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-04 17:26) Endringer
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. mai 2010 (Sist oppdatert: 2010-05-04 14:11) Forelesning 27 MAT1030 Diskret Matematikk 4. mai 2010
Ekvivalente utsagn. Eksempler: Tautologi : p V p Selvmotsigelse: p Λ p
Ekvivalente utsagn Definisjoner: Et sammensatt utsagn som ALLTID er SANT kalles for en TAUTOLOGI. Et sammensatt utsagn som ALLTID er USANT kalles for en SELVMOTIGELSE eller en KONTRADIKSJON (eng. contradiction).
Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q
Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q Begrepene «tilstrekkelig», «nødvendig» og «bare hvis».
Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.
Utsagnslogikk. Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand. Eksempler: Avgjør om følgende setninger er et utsagn, og i så fall;
Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk)
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 6: Logikk, predikatlogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk) 28. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-28
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 6: Logikk, predikatlogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 28. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-28 12:23) Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk)
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Plenumsregning 4: Ukeoppgaver Mathias Barra Matematisk institutt, Universitetet i Oslo 6. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-10 11:20) Plenumsregning 4 MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 6: Ukeoppgaver fra kapittel 5 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 21. februar 2008 Oppgave 5.1 Skriv følgende mengder på listeform. (a) Mengden
Utsagnslogikk. Kapittel Hva er et utsagn?
Kapittel 2 Utsagnslogikk 2.1 Hva er et utsagn? I dagligtale kan vi ytre en masse forskjellige utsagn, som Vinden løyer mot natten, Det går tjue egg på et snes, Lasse Lund er en fremragende fotballspiller,
MAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 4: Ukeoppgaver fra kapittel 3 & 4 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 7. februar 2008 Oppgave 3.15 Forklar følgende påstand ved å vise til
UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 10. desember 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00 Innledning La U være mengden
INF1800 Logikk og beregnbarhet Forelesningsnotater Høsten 2008
INF1800 Logikk og beregnbarhet Forelesningsnotater Høsten 2008 Roger Antonsen Universitetet i Oslo Sist oppdatert: 17. november 2008 12:46 Dette kompendiet er automatisk generert fra materialet som ble
Forelesning 33. Repetisjon. Dag Normann mai Innledning. Kapittel 11
Forelesning 33 Repetisjon Dag Normann - 26. mai 2008 Innledning Onsdag 21/5 gjorde vi oss ferdige med det meste av den systematiske repetisjonen av MAT1030. Det som gjensto var kapitlene 11 om trær og
Innledning. MAT1030 Diskret matematikk. Kapittel 11. Kapittel 11. Forelesning 33: Repetisjon
Innledning MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 33: Repetisjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 26. mai 2008 Onsdag 21/5 gjorde vi oss ferdige med det meste av den systematiske
MAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 33: Repetisjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 26. mai 2008 Innledning Onsdag 21/5 gjorde vi oss ferdige med det meste av den systematiske
Emne 13 Utsagnslogikk
Emne 13 Utsagnslogikk Et utsagn er en erklæring som er entydig sann eller usann, men ikke begge deler. Noen eksempler på (ekte) utsagn: Utsagn : Gjøvik har bystatus er sann ( i alle fall pr. dags dato
Kapittel 4: Logikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. En digresjon. Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk.
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk 3. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-03 12:49) MAT1030
I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser
Forelesning 5 Logikk Dag Normann - 28. januar 2008 Oppsummering av Kapittel 3 I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser i en datamaskin. Stoffet
Ukeoppgaver fra kapittel 3 & 4
Plenumsregning 4 Ukeoppgaver fra kapittel 3 & 4 Roger Antonsen - 7. februar 2008 Oppgave 3.15 Forklar følgende påstand ved å vise til beregninger med reelle tall på eksponentiell form: Man mister presisjon
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 27. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-27 12:47) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030 Diskret
Repetisjonsforelesning
Repetisjonsforelesning INF3170 Andreas Nakkerud Institutt for informatikk 24. november 2014 Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Repetisjon 24. november 2014 1 / 39 Utsagnslogikk Utsagnslogikk
Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007
Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen - 29. januar 2007 1 Induktive definisjoner Induktive definisjoner Definisjon 1.1 (Induktiv definisjon). Å
Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Induktive definisjoner 2 29.
Forelesning 31: Repetisjon
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 31: Repetisjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Forelesning 31: Repetisjon 18. mai 2010 (Sist oppdatert: 2010-05-18 14:11) MAT1030 Diskret Matematikk
INF4170 { Logikk. Forelesning 1: Utsagnslogikk. Arild Waaler. 20. august Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo
INF4170 { Logikk Forelesning 1: Utsagnslogikk Arild Waaler Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 20. august 2013 Dagens plan 1 Utsagnslogikk 2 Sekventkalkyle 3 Sunnhet 4 Kompletthet Institutt
MAT1030 Forelesning 5
MAT1030 Forelesning 5 Logikk, utsagnslogikk Roger Antonsen - 27. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-28 09:12) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) Repetisjon Forrige gang snakket vi om utsagn og predikater,
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 26. november 2010 Tid for eksamen: 13:00 17:00 Oppgave 1 La A = { }. Mengdelære
LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 9. desember 2010 Tid for eksamen: 09:00 13:00 INF1080 Logiske metoder for informatikk Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)
3.1 Hva har mengdealgebra og utsagnslogikk felles?
Kapittel 3 Boolesk algebra 3.1 Hva har mengdealgebra og utsagnslogikk felles? I de to foregående kapitlene har vi innført mengdelære og utsagnslogikk. Den observante leser kan ikke ha ungått å se at det
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 21. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-22 13:02) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030
Kapittel 4: Logikk (fortsettelse)
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) 21. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-22 13:03) MAT1030
Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller. MAT1030 Diskret matematikk. Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller
Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 6: Logikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 30. januar 2008 Mandag 28/1 innførte vi bindeordene (konnektivene)
Deduksjon i utsagnslogikk
Deduksjon i utsagnslogikk Lars Reinholdtsen, Universitetet i Oslo Merknad Dette notatet om deduksjon er ikke pensum, og den behandlingen som Goldfarb gir av emnet fra 33 og utover dekker fullt ut det som
INF1800. Logikk og Beregnbarhet
INF1800 Logikk og Beregnbarhet Lærebok: Discrete Structures, Logic, and Computability Utdrag blir pensum. Obs: Første opplag inneholder mange feil, andre opplag inneholder noen feil. Har du kjøpt boken
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Plenumsregning 4: Ukeoppgaver Mathias Barra Matematisk institutt, Universitetet i Oslo 6. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-10 11:21) Plenumsregning 4 MAT1030 Diskret Matematikk
Kapittel 5. Trær og nettverk. 5.1 Trær og Fibonacci-følgen
Kapittel 5 Trær og nettverk Vi har sett at anvendelser av differenslikninger studerer fenomener som skjer i adskilte tidsrom, dvs. vi ser på diskrete anvendelser (jfr. Seksjon 1.3). I dette kapittelet
INF3170 Logikk. Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle. Roger Antonsen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo
INF3170 Logikk Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 9. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 15:10) Utsagnslogikk INF3170
Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler januar 2008
Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler - 21. januar 2008 1 Praktisk informasjon 1.1 Forelesere og tid/sted Forelesere: Martin Giese ([email protected]) Arild Waaler
MAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 5: Logikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 28. januar 2008 Oppsummering av Kapittel 3 I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle
Logikk og Mengdelære. Dag Normann Universitetet i Oslo Matematisk Institutt Boks Blindern 0316 Oslo
Logikk og Mengdelære Dag Normann Universitetet i Oslo Matematisk Institutt Boks 1053 - Blindern 0316 Oslo 16. februar 2005 Innhold 1 Mengdelære 6 1.1 Hva er en mengde?.......................... 6 1.2 Hvordan
Noen løsningsforslag/fasitsvar
Kapittel 8 Noen løsningsforslag/fasitsvar Etter ønske fra kursdeltagerne suppleres heftet med fasit for noen av oppgavene. Der det er aktuelt, gir vi også mer utfyllende forslag til hvordan oppgaven kan
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 27. desember 2015 Tid for eksamen: 08.15 12:15 Oppgave 1 Grunnleggende mengdelære
Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)
Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag 1 Grunnleggende mengdelære La A = {0, {0}} og B = {0, {0}, {0, {0}}}. Er følgende påstander sanne eller usanne? 1 {{0}} A 2 0 B 3 A B 4 A B 1 Usann 2 Usann 3 Sann
Dagens plan INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon, mengdelære og utsagnslogikk. Christian Mahesh Hansen og Roger Antonsen
Dagens plan INF3170 Logikk Forelesning 1: Introduksjon, mengdelære og utsagnslogikk Christian Mahesh Hansen og Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Praktisk informasjon 2 23.
Beregn minutter til å se gjennom og fullføre ubesvarte oppgaver på slutten av eksamenstiden.
Forelesning 15: Oppgaveløsing Christian Mahesh Hansen - 21. mai 2007 1 Generelle eksamenstips 1.1 Disponér tiden! Sett opp et grovt tidsbudsjett. En tre timers eksamen har 3 * 60 = 180 minutter. Oppgavene
Litt mer mengdelære. INF3170 Logikk. Multimengder. Definisjon (Multimengde) Eksempel
INF3170 Logikk Forelesning 2: Mengdelære, induktive definisjoner og utsagnslogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Litt mer mengdelære 2. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-02
INF3170 Forelesning 2
INF3170 Forelesning 2 Mengdelære, induktive definisjoner og utsagnslogikk Roger Antonsen - 2. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-02 14:26) Dagens plan Innhold Litt mer mengdelære 1 Multimengder.........................................
Mer om førsteordens logikk
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 20: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Mer om førsteordens logikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 22. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-22
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 9. desember 2010 Tid for eksamen: 09:00 13:00 Oppgavesettet er på 5 sider.
Oppgaver fra forelesningene. MAT1030 Diskret matematikk. Oppgave (fra forelesningen 10/3) Definisjon. Plenumsregning 9: Diverse ukeoppgaver
Oppgaver fra forelesningene MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 9: Diverse ukeoppgaver Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 10. april 2008 Oppgave (fra forelesningen 10/3) a)
MAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 9: Diverse ukeoppgaver Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 10. april 2008 Oppgaver fra forelesningene Oppgave (fra forelesningen 10/3) a)
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 25. november 2011 Tid for eksamen: 14:45 16:45 Oppgave 1 Mengdelære (15 poeng)
Plenumsregning 9. Diverse ukeoppgaver. Roger Antonsen april Oppgaver fra forelesningene. Oppgave (fra forelesningen 10/3).
Plenumsregning 9 Diverse ukeoppgaver Roger Antonsen - 10. april 2008 Oppgaver fra forelesningene Oppgave (fra forelesningen 10/3). a) Ved å bruke den rekursive definisjonen av PL, vis hvordan vi skritt
Metode for a avgjre gyldighet av formler. En av verdens raskeste teorembevisere, Vampire, bruker resolusjon.
Forelesning 15: Avanserte emner Roger Antonsen - 29. mai 2006 1 Resolusjon 1.1 Overblikk John Alan Robinson, 1965. Metode for a avgjre gyldighet av formler. Populr, eektiv og enkel a implementere. En av
Obligatorisk oppgave 2 i MAT1140, Høst Løsninger og kommentarer
Obligatorisk oppgave 2 i MAT1140, Høst 2014. Løsninger og kommentarer Dette vil ikke være et løsningsforslag i vanlig forstand, men en diskusjon av oppgavene, av hvordan studentene løste dem og av diverse
Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications
Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications Løsningsforslag på utvalgte oppgaver Avsnitt 1.2 Oppgave 3 På norsk blir dette: Du kan velges til president i USA bare hvis du er minst 35 år, er født
Semantikk Egenskaper ved predikatlogikk Naturlig deduksjon INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon.
INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon Andreas Nakkerud 3. september 2015 Eksempel Gitt en similaritetstype 0, 2; 1; 2 bygger vi en struktur (modell) hvor A = {c 1, c 2, a, b},
Forelesning 11. Relasjoner. Dag Normann februar Oppsummering. Relasjoner. Relasjoner. Relasjoner
Forelesning 11 Dag Normann - 18. februar 2008 Oppsummering Vi har gjort oss ferdige med innføringen av Boolesk mengdelære. Bruk av Venn-diagrammer er et av læringsmålene i dette emnet. Vi så kort på digital
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 28. november 2014 Tid for eksamen: 08.15 12.15 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF1080
En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger. Kan dette sjekkes automatisk?
Utsagnslogikk En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger Tolkning = linje i sannhetsverditabell Altså: En formel er gyldig hviss den har T i alle linjene i sin sannhetsverditabell. Dette kan
MAT1120 Notat 1 Tillegg til avsnitt 4.4
MAT1120 Notat 1 Tillegg til avsnitt 4.4 Vi tar utgangspunkt i Teorem 8 fra avsn. 4.4 i boka. For ordens skyld gjentar vi teoremet her: Teorem 8 [Avsn. 4.4]: Anta at B = {b 1,..., b n } er en (ordnet) basis
