ÅRSBERETNING m/ bilag for YTRE RÆLINGEN ANTENNELAG A/L 2000 SAKSDOKUMENTER FOR ÅRSMØTET TIRSDAG 27. FEBRUAR 2001 Åsvang Samfunnshus kl. 19.30
2 2
3 Leder'n har ordet Tiden er igjen kommet for å skrive forordet til årsberetningen for Ytre Rælingen Antennelag A/L. Vi har i år avsluttet året på en noe turbulent måte. Høsten har, som alle har erfart, vært til dels meget våt. Og nettopp det at vi har hatt en våt høst med påfølgende barfrost, gjorde at det vi var redde for ville skje, sjedde den 22. desember mellom kl. 07.30 og 07.50. Størstedelen av våre abonnenter ble uten signaler. Den egentlige årsaken vil vi muligens aldri få kartlagt, da vi ikke kan påregne noen til å innrømmelser av feil fra noe hold. Jeg tenker da på vårt E-verk. Det er jo litt merkelig at hele 5 forsterkere som står i nærheten av trafokioskene til E-verket nærmest "smelter". Når vi i ettertid målte store jordfeil i alle hus vi tok stikkprøver i, på Fjellstadfeltet, Enga og Berget, ja da er man fristet til å trekke noen konklusjoner. Når skaden først var skjedd, ble det jobbet nærmest døgnet rundt, og vi klarte å få signaler ut til alle i løpet av 1. juledag. Det var dessverre noen som ikke hadde signaler, og noen hadde fått "snø" på skjermen da vi kjørte med redusert effekt. Jeg må få rette en STOR takk til Flateby Kabel-TV som lånte oss forsterker som var tilpasset vårt nett. 2001 vil bli det året vi kommer til å merke at analogt mottak og utstyr virkelig er "utgått på dato". Etter de opplysninger vi sitter med nå, så er det bare de "nordiske" kanalene som ikke blir berørt i første omgang. Det meste kommer til å skje allerede til våren. Da blir en del analoge sendinger stengt, og kanalene blir da distribuert digitalt. Dessverre skjer slik stengning på kort varsel, da det har noe med konkurransesituasjonen å gjøre. Mer informasjon om dette kan du få ved å lese årsberetningen og vår hjemmeside. Så vil jeg helt til slutt rette en stor takk til styre-medlemmer og andre som har bidratt til driften i 2000. Jan Hovde Leder 3
4 ÅRSBERETNING for YTRE RÆLINGEN ANTENNELAG A/L 2000 4
5 Medlemmer Ytre Rælingen Antennelag A/L hadde ved utgangen av året 212 medlemmer. Styret Styret har i beretningsperioden bestått av følgende: Leder: Kasserer: Sekretær: Styremedlem: Styremedlem: Jan Hovde Gunnar Pedersen Marit Selman Ingar Sandbraaten Arne Kleven 1. varamedlem: Tom Fjerdingby 2. varamedlem: Rune Landrø Revisorer På generalforsamlingen i 2000 ble Terje Fjelland og Terje Mavåg valgt som andelslagets revisorer. Valgkomite På generalforsamlingen i 2000 ble det valgt følgende valgkomite: Leder: Komitemedlem: Ingrid Carlsen Rune Barkenes Møtevirksomhet Det har i beretningsperioden vært avholdt: 1 konstituerende generalforsamling og 4 styremøter. Dugnader Styret har i perioden gjennomført en dugnad hvor det ble merket av kabler. 5
6 Det digitale fjernsyn Hvordan vil TV se ut i morgen? Egentlig ikke så forskjellig fra i dag, men på enkelte områder vil det likevel være markante endringer. Først og fremst vil morgendagens TV være digital. Det betyr at TV-apparatene vil ta imot en datastrøm hvor lyd og bilde er gjort om til 1'ere og 0'ere. Hos de nye digitale TV-mottakerne finnes en liten datamaskin som dekoder disse binære tallene og gjør dem om til lyd og bilde. Støykildene er langt færre og svakere ved overføring gjennom en datastrøm enn ved overføring av radiobølger. Dette betyr at det digitale apparatet vil ha mindre forstyrrelser i så vel lyd som bilde, og dermed blir TV-sendingene teknisk sett langt bedre. At det er en datastrøm som blir sendt til mottakerne, åpner også for nye datatjenester i tillegg til lyd og bilde, på samme måte som for radio. Et digitalt TV-bilde består av en rekke punkter. Hvert av disse punktene beskrives ved de nevnte 1'ere og 0'ere. Disse ordene kan sendes avgårde med en hastighet på mer enn 20 millioner digitale punkter per sekund, eller mer vitenskapelig; 20 millioner bits per sekund. Dette er svimlende tall, men vi kan gjøre det enkelt ved å si at det trengs frekvensplass tilsvarende ni analoge TV-kanaler for å overføre et fullstendig digitalt TV-signal fra studio og ut til publikum. Dette er svært dyrt, det vil begrense kanaltilbudet og dermed virke helt ulogisk som erstatter for dagens analoge sendesystem. Videokompresjon For å løse dette problemet tyr vi til videokompresjon, noe vi også kaller bitreduksjon. Bilder inneholder vanligvis en hel del overflødig informasjon. Mange punkter i bildene er like, og trenger derfor ikke oppdateres for hvert bilde. På samme måte som vi i skriftspråket har forkortelser som f.eks. m.m. og osv., kan også digitale signaler forkortes. Vi reduserer derfor mengden detaljer i bildet som det menneskelige øyet har vanskeligheter med å oppfatte uansett. For eksempel kommer oppfatningen av detaljer i bildet hovedsakelig fra svarthvitt-signalet, og det gir muligheten til å minske detaljene i fargesignalet. Den vanligste videokomprimeringsmetoden, MPEG2-standarden, kan redusere datamengden et sted mellom 33 og 166 ganger, og da begynner vi å ane hvilken besparelse som ligger i videokomprimering. Reduserer vi datamengden 166 ganger, vil det komprimerte signalet tilsvare en overføring på 2 millioner bits per sekund, og dette gir en bildekvalitet tilsvarende VHS for de fleste typer programmer. Om vi nøyer oss med å redusere datamengden 33 ganger, vil det komprimerte signalet tilsvare 10 millioner bits per sekund og dette ventes å gi kringkastingskvalitet. Kort fortalt; med denne videokompresjonen kan man få plass til 3-4 digitale TV-kanaler der man før hadde plass til bare én analog kanal, uten at man er nødt til å redusere bildekvaliteten. Dersom man kan godta VHS-kvalitet, får man plass til et titalls digitale kanaler på samme plass. Vi kan tenke oss 6
7 debattprogram der objekter og bevegelser i bildet endrer seg sakte i den ene enden (lavkvalitet), og sportsoverføringer der bildet er i raskere endring i den andre enden (høykvalitet). Digital Video Broadcasting Standardiseringsarbeidet for digital TV skjer gjennom det europeiske DVBprosjektet. DVB er en forkortelse for Digital Video Broadcasting. Telenor, NRK, Norkring og Tandberg deltar i dette prosjektet sammen med over 100 forskjellige organisasjoner og bedrifter. DVB-systemet har basis i dagens TV-standard med samme oppløsning og med 25 bilder i sekundet. Med DVB vil man få bedre bilder enn før, i tillegg til den fysiske endringen av skjermen som får et format på 16:9. Tekniske prøvesendinger med DVB startet i 1998. DVB-systemet er basert på en internasjonal standard for video- og lydkoding som heter MPEG (Moving Pictures Expert Group). Lyd og bilde blir kodet separat og blandes - eller multiplekses som det heter - sammen til et MPEG-2 programmultipleks. Hvis det skal sendes tilleggstjenester av forskjellige slag, blir disse dataene også lagt til dette programmultiplekset. Når programmultiplekset er laget, er det klart for å sende det ut til mottakerne. Programmultiplekset blir dermed blandet sammen med andre programmultiplekser og sammen utgjør de noe vi kaller for transportmultipleks. Dette er ikke så forskjellig fra digital radio hvor det sendes ut et lignende multipleks. En vesentlig forskjell er imidlertid mengden data som overføres - digital TV består som kjent av både lyd og bilder og vil derfor ta opp langt større plass enn vanlige radiokanaler som bare består av lyd. Disse multipleksstrukturene som består av mange programmer og tjenester er laget slik at det skal være enkelt for en mottaker av signalet å plukke ut et bestemt program fra den enkelte programpakken, uten å måtte dekode alle de enkelte signalene i pakken.i tillegg til selve program- og datasignalene, inneholder multiplekset også elementene tidsinformasjon og tjenesteinformasjon. Tidsinformasjonen gjør dekoderen i stand til å presentere en sammenhengende lyd- og videostrøm. Tjenesteinformasjonen definerer hvor og hva de enkelte signalene i programog transportmultiplekset er. Denne informasjonen kan blant annet brukes av mottakerne for å filtrere de mottatte signalene. For eksempel kan seeren velge å filtrere bort alt annet enn sportssendinger fra programoversikten, eller å sperre mottakeren for program som inneholder voldsscener. Det er mulig for kringkastere og sendeselskaper å merke program med blant annet: - Frekvensinnstilling - Programnavn - Tid og dato - Type program - Språk 7
8 - Aldersgrense - Tilgangskontroll I det første kapitlet var vi inne på noe vi kalte adgangskontrolløren. Et annet ord for dette er tilgangskontroll. Dette systemet består av to deler: 1. Et scramblingsystem, som er DVB-spesifisert og felles for alle sendinger. 2. Et krypteringssystem, som det er opp til hver enkelt tjenesteleverandør å velge. Scramblingsystemet gjør at det er mulig å stokke om på lyd-, bilde- og datasignalene som sendes til mottakerne. For å kunne dekode signalene trenger mottakerne en oppskrift for omstokkingen, og denne følger med signalet. Oppskriften kan enten være åpen eller kryptert. Hvis signalene ikke sendes kryptert vil de fortsatt være stokket om, men dette er gjort på en måte slik at alle kan dekode signalet, og dermed få tilgang til programmene som sendes. Hvis signalet sendes kryptert, trenger mottakerne et smartkort for å dekryptere oppskriften og deretter descramble lyd-, bilde- og datasignalet. Gjennom slik kryptering kan kringkastere og sendeselskaper bestemme hvem som skal ha tilgang til de forskjellige programmene. De fremtidige betal-tvtjenestene vil bli bygget som krypterte sendinger. Men det finnes andre årsaker til at sendingene krypteres. Blant annet er dette nødvendig for at sendinger ikke skal tas imot andre steder enn i det området kringkasteren har rettighetene til enkelte program. Erstatter det analoge Digitale TV-sendinger vil avløse de analoge vi kjenner i dag. For å utnytte de mulighetene som ligger i digital kringkasting, må sendernettet mellom kringkaster og mottaker bygges om. Om få år vil derfor samtlige distribusjonsmåter - satellitt, kabelnett og bakkesendernett - bli digitale. Det betyr at du som forbruker må investere i nytt utstyr for å kunne ta imot de nye digitale signalene: Enten kan du kjøpe en såkalt set-top-boks som kobles til TV-apparatet og gjør om de digitale signalene slik at din gamle analoge TV kan forstå dem. Eller du kan kjøpe en ny digital TV. Set-top-boksen vil koste alt fra 2.000 til 10.000 kroner, avhengig av etterspørselen. For mange kan det kanskje virke mer forlokkende å kjøpe en helt ny digital TV, men det koster sitt det også. Philips lanserte i 1997 en digital 42" TV. Denne skjermen har 16:9 bredformat og er bare 10 cm tykk. I tillegg til vanlig TV-titting kan den brukes som monitor ved visning av datagrafikk eller databilder. I stedet for analogt billedrør har fjernsynet en plasmaskjerm som gir en rekke fordeler som perfekt geometri, ingen forvrengning av hjørner og kanter, og ingen oppvarmingstid. Bildet er 8
9 skarpere og klarere. Den eneste haken er prisen; 100.000 kroner. Dette vil imidlertid synke drastisk når det kommer i gang masseproduksjon. Prisen på digitale TV-apparater vil selvsagt synke når etterspørselen stiger. Elektronikkbransjen regner med at det ikke skal gå mer enn noen år før prisen på digitale og analoge TV-apparater vil være om lag den samme. Billigere sendinger Når de parallelle sendingene er over og det analoge nettet kan skrus av, vil digitale sendinger også bety billigere sendinger. Mens analoge sendinger skjer på forskjellige frekvenser ettersom hvor i landet du befinner deg, kan digitale sendinger foregå på én frekvens. Dette gjør at frekvensene kan utnyttes mer effektivt. I tillegg er det et problem med analoge sendinger at signalrefleksjoner forstyrrer hovedsignalet. For digitale sendinger finnes det metoder som gjør at man tvert imot utnytter refleksjonen til å forsterke signalet. Dermed kan effekten på senderne reduseres uten at kvaliteten på mottatte signaler blir dårligere. Det betyr reduserte driftskostnader. Bedre sendinger Digitale sendinger betyr også større mangfold. Når driftskostnadene for sendernettet reduseres, frigjøres midler til kjernevirksomheten, nemlig programproduksjonen. I tillegg til økte frigjorte midler til programskapende virksomhet, betyr digitale overføringer også flere og bedre tjenester. Dagens analoge nett og mottakere har for dårlig kapasitet og teknologi til å tilby avanserte tjenester utover lyd, bilde og tekst-tv. For kringkasting åpner digitalisering for: Flere kanaler Multimedia Intelligente mottakere I mange land har kringkastingsvirksomheten nådd frekvenstaket for bakkesendernettet. Det finnes ikke ledige frekvenser for flere analoge kanaler. I tillegg kommer en eksploderende mobiltelefonbruk inn med behov for langt større frekvensområde. Ved å kringkaste digitalt kan man utnytte én analog frekvens til et antall digitale kanaler. Digital TV åpner også for en rekke tilleggstjenester. Signalene som overføres fra sender til mottaker i digital kringkasting er en sammensatt datastrøm. Hva denne datastrømmen inneholder spiller ingen rolle, det kan være lyd, bilde, tekst, video, spill, programmer osv. Med andre ord kan det sendes ut datatjenester samtidig med lyd og bilder. Dette kan være programinformasjon, døvetolking som kun vises for de døve og kommentartjeneste for blinde og svaksynte (Audio Description). 9
10 Elektronisk programguide (EPG) Et økt antall TV-kanaler vil svekke oversikten i kanaljungelen. For å lettere navigere seg gjennom tilbudene kan forbrukerne bruke en elektronisk programguide (EPG). Denne vises på TV-skjermen og kan styres med fjernkontrollen fra sofakroken. Jo flere kanaler som tilbys, desto viktigere er det for seeren å ha et slikt hjelpemiddel til å orientere seg i det mangfoldige tilbudet. Den elektroniske programguiden vil komme opp hver gang du slår på ditt digitale TV-apparat. Men EPG er mer enn en elektronisk form av programbladet. Det vil være muligheter for interaktivitet og linker og koblinger, slik at du for eksempel kan klikke på det programmet i programoversikten som ser interessant ut, og komme rett over i programmet. Du kan også hente ut tilleggsopplysninger, tematiske lister, reklame og andre tjenester. Hvis det er en dokumentarfilm om Nord-Irland, kan du klikke deg fram til steder hvor det finnes bakgrunnsinformasjon om konfliktene i landet. EPG kan sendes på flere nivåer, fra en enkel versjon til en mer avansert. En enkel EPG krever lite sendekapasitet. Den mer avanserte EPG krever derimot mer av mottakerne og vil gjøre dem dyrere. Det krever også mer sendekapasitet og er derfor bare aktuelt for digital TV. Tjenester i en enkel EPG.! Dagens programoversikter for flere kanaler! Vise hva som sendes nå og neste program i tilgjengelige kanaler! Oversikt over programmer i en ønsket kategori! Enkel programmering av videospillere Tjenester i en avansert EPG:! Sende programoversikter for flere kanaler for kanskje en uke fremover! Sende ekstra informasjon om hvert enkelt program! Inkludere bilder eller videoklipp fra programmene! Ta imot bestilling og formidle betalingsordning for betal-tv ADSL ADSL er en teknologi som gjør det mulig å sende data over vanlige kobberlinjer med en hastighet som er 15-60 ganger høyere enn med vanlig analogmodem eller ISDN-adapter. Kobberlinjene fungerer som leide linjer fra brukerstedet til telefonsentralen man er tilknyttet. Linjene termineres i sentralen til en tjenesteleverandør. Det er flere som kan levere ADSL på markedet litt avhengig i hvor i landet man befinner seg. De aktørene som kan være aktuelle for vårt område er: NexGenTel, Tele2, Enitel og Telenor. Tjenesten er kontinuerlig oppkoblet og tilgjengelig 24 timer i døgnet uten at det påløper telekostnader. Man kan faktiskt i dag ringe helt gratis verden rundt ved å benytte IP-telefoni. 10
11 ADSL står for Asymmetric Digital Subscriber Line. Betegnelsen asymmetrisk benyttes fordi det er forskjell på oppnåelig hastighet på trafikk inn og ut fra brukerne. En hastighet kan få er f.eks en kapasitet på 2048kbit/s inn til brukeren, og en kapasitet på 512kbit/s ut fra brukeren. Til sammenligning, er det ved nedlasting fra Internett en kapasitetforbedring tilsvarende 32 ganger større enn den man kan oppnå over en 64kbit/s ISDN telefonlinje. Bredbånds Internett over Kabel-TV Det går nesten ikke en dag uten at man leser eller hører om Internett. Og den ene tilbyderen etter den andre forteller at de har verdens beste system. Selvfølgelig har alle ikke det. Det snakkes tildels om systemer som ennå ikke er i bruk og om overførings- hastigheter som vi i dag smiler av. Felles for dem alle er at de gjennom negativ markedsføring om konkurenten forsøker å fortelle hvor lite egnet kabel-tv er for distribusjon av Internett. Det fortelles om kabel-tv's begrensinger på overføringshastighet og det opereres med tall som ikke stemmer. Denne type markedsføring gjøres bevisst for å skape usikkerhet i markedet og ødelegge mest mulig for vår bransje. Kabel-TV bransjen kan allerede i dag levere systemer som er testet ut, og som med stort hell er i bruk andre steder ( ved Holmlia Kabel-TV i Oslo, har 25% av abbonentene internett via kabel-modem ) Teoretisk kunne vi overført datasignaler med en hastighet på 314 Mbps ut fra abbonent, og opp mot 1,5 Gbps ned til abbonent, men dette ville i dag innebære kostnader som vi ikke tør tenke på. Fordeler med Internett via kabel-tv er bl.a.:! Overføringshastigheter som du bare kan drømme om via telenettet. Vi snakker om hastigheter opptil 200 ganger raskere enn 28.2 kpbs modemer! Man kan glemme tellerskritt når man er på nettet, da man abonnerer til fast måndespris.! Online 24 timer i døgnet uten at det koster mer, enn om du er online 1 min. i døgnet.! En sperrer ikke telefonlinjene når man er på nettet, og man kan selvfølgelig også se på tv selv om man er på nettet. 11
12 Hjemmeside. Ytre Rælinen Antennelag A/L har nå fått sin egen internettportal. Webmaster er for tiden leder. Det er ikke så mye man kan skrive om denne, bare "klikk" deg inn på: http://www.nav.to/yrantennelag så vil følgende bilde dukke opp: Tilbakemelding fra UES AS. Ny utbygging. Det er lagt felles grøft sammen med Televerket ved Fjellstadveien. Det er beregnet totalt fire nye abbonenter for denne linjen. Info kanal. Det er lagt ut P4 som lyd ved infokanalen.tele-linje er lagt inn i sentralen, og det vil bli faste oppdateringer av denne i tiden fremover ( fra første del av februar ). Det har vært forsinkelser i denne prosessen som skyldes ekstraordinære hendelser for den personen som oppdaterer denne. Kanalen vil være en felles kanal med Flateby Kabel-TV. Service. Metropol er lagt ut som en fast kanal, ( erstattning av rullerende kanal ). Det har vært mye problemer med denne kanalen på lyden, dette skyldes tekniske problemer med mottagningen av denne kanalen. Vi har gjort en forandring på oppsettet for denne kanalen og regner med at denne vil være stabil videre utover. TV 4 er lagt om til stereo, og TCM/Cartoon er erstattet med Viasat Pluss. Det vært noen avgravinger av kabler, defekte kabler, avgrenere og koblinger. Dette er rettet på etterhvert som det er meldt. Det viser seg at under ekstreme værforhold må vi påregne defekte signaler ved terrestriske antenner. Dette gjelder NRK 1, Norsk TV 2, Sverige 4, Sverige 1, Sverige 2 og TV Romerike. 12
13 Rett før jul fikk vi et stort havari på nettet. I alt 5 forsterkere gikk i stykker samtidig. Dette bød på store problemer, da vi ikke har så mye reserve-utstyr. Det er satt i gang undersøkelser av utstyret som gikk i stykker, og vi venter en tilbakemelding på om det finnes noen sannsynlig årsak til dette. Ved havariet ble det også bygd om et forsterkerskap ved Tegleveien. Dette ble gjort for at flest mulig abonnenter skulle få igjen signaler i forbindelse med jula. Det regnes med at nettet vil være tilbake i opprinnelig tilstand i førsten av Februar. Det som ellers er av gjenntagende feil, er antennekontakter og apparatskaler inne hos abonnenter. Det er byttet konnektorer gjeldende grov hovedkabel i aluminium ved Enga, da disse var av feil type. Dette medførte variasjoner av nivå, spesielt i Nordbyveien. Betal-TV. Det er kommet et nytt system for overføring av digitale kanaler på Kabel-TV nett QPSK AM. Dette er et system hvor kanalene komprimert slik at disse ikke tar opp stor plass i frekvensbåndet( 6-8 kanaler tar 10-12 MHz ). Dette systemet vil bli lagt ut i løpet av 2001, og Dere vil med dette få muligheten til å abonnere på flere kanaler (digitalt) via dekoder. Telenor Vision AS står for kostnaden av denne utbyggningen. Ytteligere informasjon og melding om når dette er igangsatt kommer via infokanalen. Generelt. De fleste analoge kanaler slutter og sende i løpet av 2001. Kun riksdekkende kanaler og TV3 Norge har meddelt at disse vil fortsette en stund til med analoge sendinger. Grunnen til at dette skjer, er som nevnt i fjor, at programselskapene sparer enorme beløp ved at man digitalt deler en transponder med 8-12 andre kanaler. Dugnad. Det har vært kun en dugnad i uke 41. 2000. Merking av kabelnett sammen med Tom Ulsletten, Tom Fjerdingby, Arne Kleven, Gunnar Pedersen og Ingar Sandbraaten. Vi har merket halve Fjelstadfeltet, resten skal tas på ny dugnad til våren/sommeren. 13
14 Kanal / frekvens-oversikt pr. 01.01.2001. TV stasjoner: Navn på stasjon Kanal / programmnummer Frekvens KS 07( 86 ) 147,25 MHz KS 08( 87 ) 154,25 MHz KS 09( 88 ) 161,25 MHz KS 10( 89 ) 168,25 MHz Infokanal K 05 175,25 MHz K 06 182,25 MHz K 12 224,25 MHz K 08 196,25 MHz K 09 203,25 MHz K 10 210,25 MHz K 11 217,25 MHz KS 14( 93 ) 252,25 MHz KS 11( 90 ) 231,25 MHz KS 13( 92 ) 245,25 MHz KS 17( 96 ) 273,25 MHz 14
15 KS 18( 97 ) 280,25 MHz Betal TV D2-Mac 315,25 MHz Betal TV D2-Mac 329,25 MHz Radio stasjoner: FM 87-108 MHz Bestilling av Canal + og Canal + Gul. Ring telefon 64 92 92 30 Infokanalen. Infokanalen vil nå komme i skikkelig drift, da vi endelig har fått modemforbindelse opp til antenneboden. Det medfører at fjernoppdatering kan skje, som igjen fører til at informasjonen kan bli oppdatert oftere enn det som har vært tilfelle i 2000. Så nå er det bare å følge med på info-kanalen, der det vil komme informasjon. Canal Digital vil i 2001 komme et nytt "Digitalt Betal-TV" tilbud til våre abonnenter basert på QPSK AM. Konstnaden for denne digitale utbygning står Telenor Vision A/S for. Mer informasjon vil bli lagt ut på vår info-kanal og webside. TCC/The Children Channal sluttet å sende til Norge i 2000, men vi kommer til å legge ut Fox Kids/Hallmark når vi får levert mottaksutstyret fra Telenor Vision AS. Dette skulle ha blitt levert før jul, noe som dessverre ikke ble noe av. Dette er for øvrig en kanal som vi får digitalt på samme måte som vi i dag mottar Metropol. 15
16 Fox Kids er norske barns favoritt-kanal, og også foretrukket av foreldre. Alle programmene er på norsk. Kanalen sender både lærerike og underholdende tegneserier som Dennis og Prinsesse Sissi, og spillefilmserier som "Grøsserne" for de eldre barna. Fox Kids gjennomfører aktiviteter og konkurranser på kanalen, på sine websider og sammen med lokale partnere. Prøv Fox Kids sine websider, de tilbyr en verden av opplevelser og aktiviteter. http://www.foxkids.nu Sendetid : 06:00-18:00 Målgruppe : Barn 2-14 år Tekst-TV : Nei Teksting : Norsk teksting på dramaserier Språk : Norsk tale Reklame : Ja, i begrenset grad Hallmark Entertainment Network sender prisbelønte originalfilmer og miniserier med noen av verdens beste filmstjerner. Gå ikke glipp av storslåtte historiske drama og romaner, litterære klassikere og actionspekkende historier. Hallmark Entertainment Network er et datterselskap av Hallmark Entertainment, verdens største produsent og distributør av tv-filmer og miniserier, og heleid datterselskap av Hallmark Cards, Inc. Informasjon om Hallmark : Sendetid : 18:00-06:00 Målgruppe : 25-55 år Tekst-TV : Ja Teksting : Undertekster på norsk Språk : Engelsk Reklame : Nei Kategori : Underholdning Web adresse : http://www.hallmarknetwork.com 16
17 Nordby, den 31. desember 2000 29. januar 2001 I styret for Ytre Rælingen Antennelag A/L Jan Hovde (sign.) leder Marit Selman (sign.) (sign.) Ingar Sandbraaten (sign.) (sign.) Gunnar Pedersen Arne Kleven 17
18 Det innkalles til generalforsamling i Ytre Rælingen Antennelag A/L Tirsdag 27. februar 2001 kl 1930 på Åsvang Samfunnshus Saksliste: 1) Konstituering 1.1 Godkjenning av innkalling og dagsorden 1.2 Valg av møteleder og referent 1.3 Valg av 2 personer til å undertegne protokollen 1.4 Valg av 2 personer til tellekorps 2) Årsberetning Saksordfører: leder Styrets forslag til andelslagets årsberetning for 2000 følger vedlagt. Styret tillater seg å fremme for generalforsamlingen å fatte følgende: Vedtak: "Årsberetning for 2000 godkjennes". 18
19 3) Regnskap 2000 Saksordfører: kasserer Andelslagets regnskap for 2000 er som følger: Beholdning, Ytre Rælingen Antennelag A/L, 2000 Saldo Brukssaldo Bank 69791,67 Brukskonto 1615 03 05296 38956,09 Avsetningskonto 1621 69 55939 30734,58 Tilbudssalgskonto 1621 20 33425 101,00 Kasse 30,00 Total 69821,67 39821,67 Avsetninger Avsetning 2000, fremtidig digitalisering 12000,00 Avsetning 1999, fremtidig digitalisering 10000,00 Avsetning tidligere år, stolpeleie 8000,00 Beholdning 30000,00 Resultatregnskap for Ytre Rælingen Antennelag A/L, 2000 Inntekter Totalt Delposter Budsjett Totalt Delposter Avvik i forhold 1999 1999 2000 2000 2000 til budsjett 110 Avgifter 278425,00 277050,00 111 Årsavgifter 269425,00 271700,00 271050,00 650,00 112 Tilknytningsavgifter 9000,00 6000,00 6000,00 0,00 113 Andre avgifter 0,00 0,00 0,00 120 Andre inntekter 13733,99 5075,00 121 Gebyr 350,00 300,00 400,00-100,00 122 Rente 981,08 1000,00 1614,00-614,00 123 Provisjonsinntekter 1054,70 1000,00 1085,00 1085,00 129 Annet 11348,21 0,00 1976,00-1976,00 Sum 292158,99 280000,00 282125,00 282125,00 Årsresultat -12825,27 33543,62 19
20 Resultat regnskap for Ytre Rælingen Antennelag A/L, 2000 Utgifter Forbruk Forbruk Budsjett Forbruk Forbruk Avvik i kr. totalbudsjett delposter totalbudsjett delposter i forhold til 1999 1999 2000 2000 2000 budsjett 200 Adm. Utgifter 7752,98 10500,00 9790,30 709,70 201 Kontor 5527,40 8376,90 202 Møteutgifter 1739,50 948,60 203 Gebyr 486,08 464,80 210 Bevilgninger 29600,00 18500,00 18500,00 0,00 211 Styrehonorarer 12000,00 12000,00 212 Frie årsavgifter, (5 pers * kr.1300,00) 6500,00 6500,00 213 Bevilgning, tilbakebetalt Fjellstad 11100,00 220 Avgifter 11600,00 13430,00 11990,00 1440,00 221 Forsikring 6115,00 7730,00 222 FKF medlemsavgift 2380,00 1080,00 223 Stolpeleie, avsetning 0,00 0,00 224 Post- og teletilsynet 3105,00 3180,00 300 Kabelnettavgifter 79028,75 87500,00 91322,04-3822,04 301 Norwaco 23226,00 24921,00 302 Telenor-Vision 53672,75 36154,00 303 Telenor CTV AS 18990,00 304 ViaSat 1720,00 8841,00 305 Canal Digital 410,00 0,00 309 Andre 0,00 2416,04 310 Vedlikehold/utstyrsoppgradering 119377,78 62000,00 42400,94 19599,06 311 Vedlikehold 35471,43 33114,44 312 Utstyrsoppgradering 83906,35 9286,50 401 Investeringer 14796,00 14796,00 28000,00 31808,42 31808,42-3808,42 410 Avsetninger for fremtidig digitalisering 10000,00 10000,00 12000,00 12000,00 12000,00 0,00 501 Serviceavgift ansvarshavende UES 29778,25 29778,25 32000,00 30769,68 30769,68 1230,32 601 Strøm 3050,50 3050,50 Sum 304984,26 304984,26 263930,00 248581,38 248581,38 15348,62 Styret tillater seg å fremme for generalforsamlingen å fatte følgende: Vedtak: "Regnskap for 2000 godkjennes". 20
21 4) Årsavgift 2001 Saksordfører: Ingar Sandbraaten Styret foreslår en årsavgift på kr 1 300,- pr. husstand, den samme årsavgift som for 2000. Styret tillater seg å fremme for generalforsamlingen å fatte følgende: Vedtak: "Andelslagets årsavgift for 2001 er kr 1 300,- pr. husstand. 5) Rammebudsjett Saksordfører: kasserer Inntektsgrunnlaget er 212 abonnenter. I henhold til vedtekter har styret (5 andelshavere) fritak for årsavgift. Styrets forslag til rammebudsjett for 2001 er: Budsjett for Ytre Rælingen Antennelag A/L, 2001 Inntekter Budsjett 2000 Reellt 2000 Budsjett 2001 Budsjett 2001 delposter delposter delposter Kommentarer 110 Avgifter 277700,00 281600,00 111 Årsavgifter 271700,00 271050,00 275600,00 212 betalende a kr.1300,00 112 Tilknytningsavgifter 6000,00 6000,00 6000,00 113 Andre avgifter 0,00 120 Andre inntekter 2300,00 2300,00 121 Gebyr 300,00 400,00 300,00 122 Rente 1000,00 1614,00 1000,00 Bankrente 123 Provisjonsinntekter 1000,00 1085,50 1000,00 Canal Digital 129 Annet 0,00 1976,00 0,00 Sum 280000,00 282125,50 283900,00 283900,00 Resultat -38265,00 21
22 Budsjett for Ytre Rælingen Antennelag A/L, År 2001 Utgifter Budsjett 2000 Reelt 2000 Budsjett 2001 Budsjett 2001 delposter delposter delposter Kommentarer 200 Adm. Utgifter 12500,00 201 Kontor 8000,00 8376,90 10000,00 Rekvisita + Creditreform 202 Møteutgifter 2000,00 948,60 2000,00 Møteutgifter, bl.a. årsmøte 203 Gebyr 500,00 464,80 500,00 Bank gebyrer 210 Bevilgninger 18500,00 211 Styrehonorarer 12000,00 12000,00 12000,00 212 Frie årsavgifter, (5 pers * kr.1300,00) 6500,00 6500,00 6500,00 213 Bevilgning 0,00 0,00 0,00 220 Avgifter 16965,00 221 Forsikring 7730,00 7730,00 12665,00 222 FKF medlemsavgift 2500,00 1080,00 1100,00 223 Stolpeleie 0,00 0,00 0,00 224 Post- og teletilsynet 3200,00 3180,00 3200,00 300 Kabelnettavgifter 95000,00 301 Norwaco 25000,00 24921,00 25000,00 302 Telenor-Vision 52000,00 36154,00 40000,00 303 Telenor CTV AS 0,00 18990,00 20000,00 304 ViaSat 10000,00 8841,00 10000,00 305 Canal Digital 500,00 0,00 0,00 309 Andre 0,00 2416,04 0,00 310 Vedlikehold/utstyrsoppgradering 136000,00 311 Vedlikehold 42000,00 33114,44 25000,00 312Utstyrsoppgradering 20000,00 9286,50 Slått sammen med Investeringer 401 Investeringer 28000,00 31808,42 111000,00 410 Avsetninger for fremtidig digitalisering 12000,00 12000,00 12000,00 12000,00 501 Serviceavgift ansvarshavende UES 32000,00 30769,68 31200,00 31200,00 Sum 263930,00 248581,38 322165,00 322165,00 Styret tillater seg å fremme for generalforsamlingen å fatte følgende: Vedtak: "Rammebudsjett for 2001 godkjennes". 6) Godtgjørelse for 2001 Saksordfører: Ingar Sandbraaten For 2001 foreslår styret at det utbetales følgende godtgjørelse, utover det som er regulert i andelslagets vedtekter, 11; - til styrets medlemmer, totalt kr 12 000,- Styret tillater seg å fremme for generalforsamlingen å fatte følgende: Vedtak: "Styrets forslag til godtgjørelser for 2001 godkjennes". 22
23 7) Innkomne forslag Saksordfører: Gunnar Pedersen Forslag til endring i vedtektene. 12 Styret Dagens tekst: Andelslaget skal ha et styre bestående av 1 leder, 4 styremedlemmer og 2 varamedlemmer. Lederen skal velges ved særskilt valg. Funksjonstiden for alle tillitsvalgte er 2 år, dog slik at 2 av styremedlemmene etter loddtrekning trer ut etter det første året. Styret kan treffe treffe vedtak når minst tre medlemmer er tilstede og minst tre medlemmer stemmer for vedtaket. De faste styremedlemmene har fritak fra års-/serviceavgift i den perioden de er valgt. Endres til: Andelslaget skal ha et styre bestående av 1- leder, 1- kasserer, 1- sekretær 2- styremedlemmer og 2- varamedlemmer. Lederen, kassereren og sekretæren velges ved særskilt valg. Funksjonstiden for alle tillitsvalgte er 2- år og for varamedlemmer 1- år. Leder og kasserer kan ikke velges samme år. Styret kan treffe treffe vedtak når minst tre medlemmer er tilstede og minst tre medlemmer stemmer for vedtaket. De faste styremedlemmene har fritak fra årsavgift i den perioden de er valgt. Dette gjelder ikke varamedlemmer. Forslag til årets generalforsamling: Leder velges denne gang for 2-år og kasserer for 1-år for å oppnå intensjonen i vedtektsendringen. Styret tillater seg å fremme for generalforsamlingen å fatte følgende: Vedtak: "Styrets forslag til endring av vedtekter godkjennes". 23
24 8) Valg 8.1 Valg av styret, etter innstilling fra valgkomiteen: Saksordfører: valgkomiteen leder Valgkomiteens innstilling vil foreligge på generalforsamlingen. På valg er: Leder velges for 2 år ( i dag er Jan Hovde leder) Kasserer velges for 1 år (i dag er Gunnar Pedersen kasserer) 1 styremedlem velges for 2 år (i dag er Ingar Sandbraaten styremedlem) 2 varamedlemmer velges for 2 år ( i dag er Tom Fjerdingby og Rune Landrø varamedlemmer). Revisorer velges for 1 år (i dag er Terje Fjelland og Terje Mavåg revisorer). 8.2 Valg av valgkomite for 2001/2002 etter forslag fra styret: Saksordfører: sekretæren I dag har valgkomiteen følgende sammensetning: Valgkomiteen leder: Ingrid Carlsen, Valgkomitemedlem: Rune Barkenes Styrets forslag til valgkomite frem til generalforsamlingen 2002 vil foreligge på årsmøtet. Velkommen til generalforsamlingen! Nordby, 29. januar 2001 Ytre Rælingen Antennelag A/L Jan Hovde (sign.) leder 24
25 25
26 YTRE RÆLIGEN ANTENNELAG A/L Fjellstadåsen 15-2009 Nordby Web adresse: http://www.nav.to/yrantennelag Sytrets leder: Jan Hovde Telefonnr. 63 83 94 21 - Telefaksnr.63831526 26