ROS-ANALYSE SANDSLI VEST - DETALJREGULERINGSPLAN MED KU

Oppdragsgiver Statoil ASA Rapporttype ROS-analyse 2015-02-27 ROS-ANALYSE SANDSLI VEST - DETALJREGULERINGSPLAN MED KU

3 (16) ROS-ANALYSE SANDSLI VEST Oppdragsnr.: 5100223 Oppdragsnavn: Sandsli Vest Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning (KU) Dokument nr.: 1 Filnavn: ROS-analyse_februar 2015.doc Revisjon 1 Dato 2015-02-27 Utarbeidet av KRJ Kontrollert av EMD Beskrivelse ROS-analyse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Dokumentet erstatter tidligere utarbeidet ROS-analyse for Visjon Sandsli, datert 30-10-2008. Rambøll Folke Bernadottes vei 50 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T +47 55 17 58 00 F +47 55 17 58 10 www.ramboll.no

4 (16) INNHOLD 1. BAKGRUNN... 5 1.1 Overordnede krav... 5 1.2 Planområdet og beskrivelse av tiltaket... 5 2. METODE OG BEGREPSAVKLARING... 7 2.1 Begrepsavklaring... 7 2.2 Sannsynlighetsklasser... 7 2.3 Konsekvens... 7 2.4 Risikomatrise... 8 2.5 Akseptkriterier... 9 3. UØNSKEDE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK... 9 3.1 Analyseskjema... 9 3.2 Hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering... 13 3.2.1 Radon... 13 3.2.2 Trafikksikkerhet... 13 3.2.3 Sårbare objekter... 13 3.2.4 Støy... 14 3.2.5 Luftforurensning... 14 3.3 Risikomatrise - Oppsummering... 14 4. OPPSUMMERING... 15 4.1 Sammendrag... 15 4.2 Avbøtende tiltak... 15 5. KILDER... 16 Figurliste: Figur 1.2.1 Flyfoto med omtrentlig plangrense Tabelliste: Tabell 2.2.1 Tabell 2.3.1 Tabell 2.4.1 Tabell 2.5.1 Tabell 3.1.1 Tabell 3.3.1 Sannsynlighetsklasser Konsekvensklasser Risikomatrise Akseptkriterier Analyseskjema Oppsummering Risikomatrise Rambøll

1. BAKGRUNN 1.1 Overordnede krav Det stilles forventninger til det kommunale arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) fra både statlige og regionalt hold. I Plan- og bygningsloven har risiko- og sårbarhetsanalyser fått et særskilt fokus: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike tilfeller som følge av planlagt utbygging. ROS-analysen skal ivareta dette kravet. 1.2 Planområdet og beskrivelse av tiltaket Planområdet er litt i underkant av 600 dekar og omfatter store deler av arealet mellom Birkelandsvatnet og Håvardstunvatnet i Ytrebygda bydel, Bergen kommune. Gnr. 116, bnr. 107 m.fl. Den sørlige delen av området er i dag i hovedsak utbygget, mens i nord er det flere større, ubebygde arealer. Langs planområdets østside går et grøntdrag fra Skranevatnet til Håvardstunvatnet. Bybanetraséen som går igjennom planområdet er regulert i egne reguleringsplaner for Bybanen og inngår ikke i dette planarbeidet. Flyfoto av området med omtrentlig plangrense stiplet inn fremgår av figur 1.2.1. I dag inneholder planområdet kontor- og næringsarealer, barnehage, skole, boliger, parkeringsplasser/-anlegg samt noen servicefunksjoner. I kommuneplanens arealdel 2010-2021 er området avsatt til bygg- og anleggsformål, med unntak av grøntdraget i øst som er regulert til grønnstruktur. Planforslaget legger opp til utbygging av de relativt uberørte arealene sør for banetraséen samt fortetting av eksisterende tomter. Det er et stort fortettingspotensial i området, og etablering av nytt Bybanestopp gir grobunn for videreutvikling av området. Planen opp til et sammenhengende gang- og sykkelvegnett internt i området, og nye kjøreveger er regulert inn i tilknytning til ny bebyggelse på ubebygde arealer. Hovedvegsystemet (Sandslimarka og Sandslivegen) er sterkt trafikkert og til dels ulykkesutsatt. Trafikksikkerhet er derfor spesielt viktig i et ROS-perspektiv. Andre aktuelle tema i planarbeidet er støy, naturmiljø, brannfare og vannhåndtering. Det er utarbeidet støyrapport, rapport med verdivurdering av naturmiljø, VA-rammeplan og trafikkanalyse som følger planforslaget som vedlegg. 5

Bybanetrasé Grøntdrag med elv Ubebygde arealer Birkelandsvatnet Håvardstun -vatnet Planområdet Figur 1.2.1 Flyfoto med omtrentlig plangrense. Flyfoto fra bergenskart.no 6

2. METODE OG BEGREPSAVKLARING Risiko- og sårbarhetsanalyser er et verktøy kommunale og private aktører benytter for å kartlegge risiko og sårbarhet knyttet til uønskede hendelser. Uønskede hendelse er hendelser som medfører tap av verdier, som tap knyttet til liv og helse, miljø, materieller verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. Inndelingen av liv og helse i alvorlighetsgrader er tilpasset byggteknisk forskrift (TEK10). Innhold og metode for ROS-analysen tar utgangspunkt i byrådssak 54/13, vedtatt 20.03.13: "Risiko og sårbarhetsanalyse til kommuneplanens arealdel. Fastsetting av akseptkriterier.", og veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). En generell fremgangsmåte for utarbeiding av risikovurderinger i ROS-analyser er også gitt i Norsk Standard, NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Analysearbeidet deles inn i syv aktiviteter: 1. Definere rammebetingelsene 2. Etablere risikoakseptkriterier 3. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser 4. Analyse av årsaker og sannsynlighet 5. Analyse av konsekvenser 6. Sammenligning av risikoakseptkriterier 7. Vurdere og prioritere risikoreduserende tiltak 2.1 Begrepsavklaring Risiko kan i følge NS 5814:2008, defineres som produktet av sannsynligheten for, og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko = sannsynlighet konsekvens 2.2 Sannsynlighetsklasser Sannsynligheten for at en hendelse oppstår kan deles i 5 grupper: Sannsynlighetsklasser Definisjon S5 S4 S3 S2 S1 En hendelse oftere enn hvert 20 år. En hendelse per 20-200 år. En hendelse per 200-1000 år. En hendelse per 1000-5000 år. En hendelse sjeldnere enn 5000 år. Tabell 2.2.1 - Sannsynlighetsklasser 2.3 Konsekvens Konsekvensene blir vurdert ut fra tre ulike aspekter: Konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. 7

Konsekvens Liv og helse Materielle verdier Miljø K1 - Ubetydelige personskader. - Ingen fravær. Ubetydelig/ Ufarlig - Ubetydelig skade. - < 500.000 kr. - Teknisk infrastruktur påvirkes. - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, ikke registrerbar i resipient. Mindre alvorlig/en viss fare K2 - Mindre personskade - Sykemelding i noen dager - Mindre skader. - 500.000-10 mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Mindre alvorlig, men registrerbar skade - Noe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år. Betydelig/ Kritisk K3 - Betydelige personskader. - 0-10 personer alvorlig skadd. - Personer med sykefravær i flere uker - Betydelige skader. - 10 100 mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. - Betydelig miljøskade - Betydelig utslipp - Behov for tiltak. - Restaureringstid 1 3 år. Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofalt K4 K5 - Alvorlig personskade. - 10-20 personer alvorlig skadde. - 1-10 personer døde. - Svært alvorlig personskade. - >20 personer alvorlig skadde. - >10 personer døde. - Alvorlige skader. - 100 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avh. systemer rammes midlertidig. - Svært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. - Alvorlig miljøskade. - Stort utslipp med behov for tiltak - Restaureringstid 3-10 år. - Svært alvorlig miljøskade. - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringstid >10 år. Tabell 2.3.1 - Konsekvensklasser 2.4 Risikomatrise Risikoen for en uønsket hendelse kan reduseres ved å iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten for og/eller konsekvensene av en uønsket hendelse. Risiko er definert som produktet av sannsynlighet og konsekvens, og kan fremstilles som vist i risikomatrisene under: Sannsynlighet Konsekvens En hendelse oftere enn hvert S5 20 år En hendelse per 20-200 år S4 Ubetydelig /Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse per 200-1000 år S3 En hendelse per 1000-5000 år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Tabell 2.4.1 - Risikomatrise 8

2.5 Akseptkriterier Rød sone Gul sone Grønn sone En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Det må utføres risikoreduserende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. For hendelser i dette området må det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet har hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Tabell 2.5.1 - Akseptkriterier 3. UØNSKEDE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK 3.1 Analyseskjema Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabellen under: Hendelser / farer Ja Nei Liv og Materiell Miljø Tiltak / vurdering helse e verdier Naturgitte forhold 1. Havnivåstigning Havnivåstigning er ikke aktuelt da planområdet ligger ca. 50 meter over havet. 2. Storm-/springflo Storm- og springflo er ikke aktuelt siden planområdet ligger ca. 50 meter over havet. 3. Flom i vassdrag S5K1 S5K1 S5K1 Prognoser tilsier villere, våtere og varmere klima. For alle vassdrag med nedslagsfelt mindre enn ca. 100 km 2 må en regne med minst 20 % økt flomvannføring i løpet av de neste 50 100 år. Sandslielva er en liten elv mellom Skranevatnet og Håvardstunvatnet som følger grøntdraget i øst. Økt tilsig på grunn av økt bygningsmasse, ekstreme mengder nedbør o.l. kan medføre at Sandslielven oversvømmes og det flyter over ved Sandslivegen. Elven ledes gjennom rør under Sandslivegen. Det er viktig å holde fokus på god drenering. Elveløpet ved Sandslivegen må vedlikeholdes. Det er laget VA-rammeplan for Sandsli Vest som omhandler bl. a. vannveier, overvannshåndtering og fordrøyning. 4. Løsmasseskred Ingen registreringer på skrednett.no, verken aktsomhetsområde eller hendelser. 5. Kvikkleireskred Nordre del av planområdet ligger over marin grense. Ingen registreringer av kvikkleire i området. 6. Snøskred Ingen registreringer på skrednett.no, verken aktsomhetsområde eller hendelser. 9

Hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Naturgitte forhold 7. Steinsprang/ steinsprut Materiell e verdier Miljø Tiltak / vurdering S5K2 S5K1 S5K1 Steinsprut kan være aktuelt ved sprengningsarbeider nær eksisterende bebyggelse. Planområdet har, i henhold til geotekniske undersøkelser, et tynt løsmassedekke over fast fjell. I enkelte søkk i terrenget kan det være større mektighet på løsmassene. Bergartene i området består av anortosittiske gneiser. Det er 3-4 sprekksystemer i området i tillegg til mye riss. I løpet av anleggsperioden vil det være nødvendig å utføre sprengningsarbeidet på dagtid på grunn av lysforhold. Unngå sprengning så langt det er mulig, anvende betongsaging istedenfor. Sprengningssituasjoner bør vurderes av geolog og sprengningsekspert. 8. Ekstrem nedbør S5K1 S5K1 S5K1 I 2006 utarbeidet Storm Weather Center et temakart for nedbør for Bergen kommune. Det er ventet en nedbørsøkning på ca. 20 % frem mot år 2100. Dette medfører at antall episoder av store nedbørsmengder vil fordobles. Det er i dag mellom 3-4 dager i året med ekstremnedbør. Det er vanskelig å planlegge tiltak mot en langsiktig økning i nedbørsmengde, men generelt sett vil det være viktig å legge til rette for tilstrekkelig kapasitet i håndteringen av overflatevann. Viktig å holde fokus på god drenering. Elveløpet ved Sandslivegen må vedlikeholdes. Det er laget VA-rammeplan for Vårheia som omhandler bl. a. vannveier, overvannshåndtering og fordrøyning. 9. Ekstrem vind S5K1 S5K1 S5K1 Ekstrem vind kan typisk medføre at skilt, master etc. faller ned. Det er ikke påvist noen endring i ekstremvindforholdene i Bergen i perioden 1957-05, og det er heller ikke ventet endring av betydning i årene framover. Meteorologisk institutt utførte i 2006 en vindberegning for Bergen kommune og utarbeidet et kart over 50-årsverdien av 3 sekunders vindkast for Bergen kommune, og hele planområdet ligger i området med vindhastighet på 40 m/s (orkan styrke). Dette ligger innenfor normalen, og det er ikke nødvendig med ekstraordinære tiltak. 10. Radon Radon egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i omtalt i kapittel 3.2.1. 10

Hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Naturgitte forhold 11. Skogbrann/ brann Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering S4K1 S4K1 S4K1 Tørke kombinert med tilfeldig eller påsatt ild. Barnestreker. Kan medføre røykdannelse, varmeutvikling i nærheten av parkeringsområder og bygg. Tilkomst til området kan bli sperret mens slokking pågår. Kan forekomme noen ganger i løpet av et århundre. Bilbrann er også aktuelt. Dette kan forårsakes ved tekniske feil eller liknende. Hendelsen kan også være påsatt. Bilbrann kan forårsake kraftig røykutvikling og P- huset kan påføres skader. Lokal forurensning kan forekomme pga. kraftig røykutvikling. I løpet av 20 år har det forekommet 3 bilbranner på Sandsli. Det bør sørges for tilstrekkelig med utstyr for slukking av mindre branner og førstehjelp, samt branndetektorer. Samferdsel og infrastruktur 12. Trafikksikkerhet Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i omtalt i kapittel 3.2.2. 13. Trafikkulykker S5K2 S5K1 S5K1 Spesielt aktuelt der det er høy frekvens av kjørende og gående/syklende på samme veg. Sandslivegen og Sandslimarka er særlig utsatt, og det er registrert totalt 14 trafikkulykker langs begge veiene ved planområdet. Alvorlighetsgraden har vært varierende. Innkjørsler og krysningspunkt er spesielt utsatt. Uoppmerksom sjåfør, dårlig sikt, sjåfør blendet av motlys/lav sol osv.. Syklister i stor fart, bruker gjerne både gangveger og kjøreveier. Området har daglig besøk av lastebiler og renovasjonsbiler. I noen sjeldne tilfeller kommer det også vogntog og semitrailere. Hastigheten inne på området og ut av parkeringsanlegget er lav. I anleggsperioden kan det være høy frekvens av anleggstrafikk og gående/syklende, spesielt ved lunsjtider. 14. Flyulykker Vurderes som ikke aktuelt. Planområdet ligger 3 km øst for Bergen lufthavn. 15. Ulykker i skipsfart 16. Havn, kaianlegg, farleder 17. Transport av farlig gods Ikke aktuelt. Planområdet ligger ikke ved sjø. Ikke aktuelt. Planområdet ligger ikke ved sjø. Vurderes som ikke aktuelt. Det er noe (under 1 %) transport av farlig gods langs Flyplassvegen, som ligger sør for planområdet. 11

Hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Samferdsel og infrastruktur 18. Strømbrudd (over 12 timer) Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering S5K1 S5K1 S5K1 Linjebrudd, brann i transformator, ekstremvær, manglende kapasitet osv. Kan medføre mindre driftsstans. I utgangspunktet er stømnettet stabilt. Ingen alvorlige konsekvenser. 19. Brudd på telekommunikasjon 20. Brudd på vannog avløpssystem 21. Høyspentlinjer/ kraft-stasjon S5K1 S5K1 S5K1 Digitale nett er mer sårbare. Kan skyldes teknisk feil eller gravearbeid. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for tiltaket. S4K1 S4K1 S4K1 Kan skyldes gravearbeid eller gammelt ledningsnett. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for tiltaket. Vurderes som ikke aktuelt. Høyspentlinje passerer ca. 250 meter vest for planområdet. 22. Drikkevannsforsyning 23. Tilgjengelighet utrykningskjøretøy Vurderes som ikke aktuelt. Ingen registrerte drikkevanns- eller grunnvannskilder innenfor planområdet. 10-20 min uttrykkingstid til planområdet. Framkommelighet kan påvirkes av kø og rushtrafikk. Virksomhet og sårbare objekter 24. Sårbare objekter Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i kapittel 3.2.3. 25. Farlige anlegg Vurderes som uaktuelt for planarbeidet da det ikke er kjente objekt i nærheten. 26. Særlig eksplosjonsfare Vurderes som uaktuelt for planarbeidet da det ikke er kjente objekt i nærheten. 27. Forurenset grunn 28. Forurensing i sjø/vassdrag Det er ikke registrert forurenset grunn i planområdet. Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering. Det var rapportert om tilsig i Sandslielven fra anleggvirksomhet i forbindelse med utbygging på Skranevasshaugen. 29. Forurensing i anleggsperioden S5K1 S5K1 S5K1 Dårlig vedlikehold av anleggsmaskiner, svikt i rutiner for dieselfylling o.l. kan medføre forurensning av grunn og tilsig av forurensede masser til Sandslielven og Håvardstunvatnet. Dette har forekommet tidligere. Det bør vurderes å etablere faste vaske- /påfyllingsområder for anleggsmaskiner (helst med fast dekke og oppsamlingsmulighet). Dette kan forhindre forurensning og tilgrising av omgivelser/infrastruktur. 30. Regulerte vannmagasiner Vurderes som uaktuelt for planarbeidet da det ikke er registrerte regulerte vannmagasiner i området. 31. Gruver, åpne sjakter, steintipper Vurderes som uaktuelt for planarbeidet da det ikke er registrerte objekter i området. 12

Hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering Helse 32. Støy Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i kapittel 3.2.4. 33. Luftforurensing Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i kapittel 3.2.5. Tabell 3.1.1 - Analyseskjema 3.2 Hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering 3.2.1 Radon Det er ikke kjent at det er radon i planområdet. Bruk av radonholdige masser må unngås. Enkle tiltak som radonsperreduk hindrer helsefarlige konsentrasjoner av radon å trenge inn i bygg, og dette håndteres i senere byggesaksbehandling. Det bør gjennomføres nødvendige sikringer ved eventuelle massepåfyllinger. 3.2.2 Trafikksikkerhet Trafikkulykker og situasjon i og ved planområdet tilsier at trafikksikkerhet er spesielt aktuelt. Det er viktig at nye veger, gang- og sykkelveger, fortau og fotgjengeroverganger i planområdet blir utformet i tråd med kravspesifikasjonene til Statens vegvesen og Bergen kommune. Eventuelle fotgjengeroverganger bør anlegges på strekninger med god sikt i begge retningene. Underganger for gående/syklende bør vurderes der det er hensiktsmessig. Mulighetene for å separere gangveg fra kjøreveg inne på området bør utredes. Trafikkutredningen påpeker at det ideelle prinsippet vil være å mate biltrafikken utenfra og inn. Da unngås storparten av potensielle konflikter mellom kjørende og gående. Det er viktig å sikre at myke trafikanter og kjørende ser hverandre; oversiktlige kryss og god belysning. Hvis terrenget tilsier at syklister vil komme i stor fart inn mot spesielt farlige områder kan det vurderes tiltak for å dempe farten. Eksempler på tiltak for å redusere fart er skilting av innkjørsler («vær varsom» o.l.), hastighetstavler og fartsdumper. I anleggsperioden kan trafikkmengder begrenses ved å sørge for bespisningsmuligheter for anleggsarbeidere på anleggsplassen. 3.2.3 Sårbare objekter Dette er objekter som må vurderes spesielt fordi en ulykkeshendelse her kan medføre tap av liv/helse eller skader på en viktig samfunnsfunksjon eller på store verdier kulturelt, miljømessig, naturmessig eller materielt. I forbindelse med planarbeidet er det utarbeidet rapport om verdivurdering av naturmiljø. Rapporten fastslår at det er rødlistede fuglearter ved Håvardstunvatnet og Birkelandsvatnet. Videre er det registrert fuglearter som har status som enten sårbare eller nært truet nært Sandslivegen. Det er lite trolig at det er stasjonære forekomster av f.eks. hønsehauk og vipe innenfor planområdet. Opprettholdelse av den blågrønne strukturen fra Skranevatnet til Håvardstunvatnet er viktig for å bevare naturmiljøet i planområdet. Planområdet er noe innsnevret i etterkant av analysearbeidet, så Håvardstunvatnet er ikke lengre en del av planen. 13

Anleggsområder kan ha en beliggenhet som gjør dem tilgjengelige for barn/uvedkommende. Innenfor planområdet ligger Sandsli Videregående skole, samt flere barnehager, og skolene benytter blant annet uteområdene i planområdet. Anleggsområder bør derfor inngjerdes i henhold til Byggherrekrav og interne HMS-krav. Informasjon om sikkerhet må formidles til omgivelsene. Det er ikke kjent at det er automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. 3.2.4 Støy Trafikkmengdene langs hovedvegene (Sandslimarka og Sandslivegen) medfører noe støybelastning for tilgrensende arealer. Deler av planområdet ligger også i støysone fra Fana skytterlag. Planområdet ligger utenfor flystøysoner. Støyrapport fra MultiConsult, sist revidert i 2013, følger planforslaget. I tillegg kan støy i anleggsfasen være av betydning. Anleggsarbeider og trafikk som bråker store deler av dagen kan medføre at ansatte og bosatte i planområdet blir plaget av støy i arbeidstiden/på dagtid. Støyforurensning kan gi psykisk stress, irritasjon, og/eller hodepine. Støyskjermingstiltak for bebyggelse som etableres i gul og rød støysone må vurderes og ivaretas. Må omtales i reguleringsbestemmelsene. To-skiftsordning med kveldsarbeid kan redusere støy i anleggsfasen. Videre oppfordres entreprenør til å velge støysvakt utstyr, etablere midlertidige støyskjermingsløsninger osv. 3.2.5 Luftforurensning Målestasjoner er ikke utplassert i området. Utslippsverdier for CO 2, NO og svevestøy er generelt i Sandsliområdet høyere enn andre deler av Bergensregionen, grunnet områdets ÅDT og trafikksystemer. I følge miljostatus.no er utslippene av middels omfang. Det foreligger ikke nøyaktige måltall for planområdet. Det har vært vanskelig å peke ut enkeltpersoner med spesielt stor risiko for skadelige helseeffekter av luftforurensning. Befolkningsstudier kan tyde på at individer med eksisterende lunge- og hjertekarsykdom og diabetes, samt fostre, barn og eldre er sårbare grupper i forhold til slike effekter av luftforurensning. Folkehelseinstituttet foreslår en rekke tiltak som kan redusere mengden svevestøv, men ingen som kan løses i dette planarbeidet. 3.3 Risikomatrise - Oppsummering Sannsynlighet En hendelse oftere enn hvert 20 år Konsekvens S5 3 8 9 Ubetydelig/ Ufarlig 11 18 19 20 Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig /Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 13 14

En hendelse per 20-200 år S4 29 7 En hendelse per 200-1000 år S3 En hendelse per 1000-5000 år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Tabell 3.3.1 Oppsummering risikomatrise 4. OPPSUMMERING 4.1 Sammendrag Det er generelt lav risiko i området, og bare trafikkulykker og steinsprut er vurdert til å være i gul sone. I tillegg er det forhold som ikke egner seg for sannsynlighetsklassifisering som kan medføre risiko- og sårbarhetshensyn for tiltaket. 4.2 Avbøtende tiltak Her summeres opp forslag til tiltak som kan redusere risikobildet i planområdet: Flom og ekstrem nedbør o Viktig å holde fokus på god drenering. Elveløpet ved Sandslivegen må vedlikeholdes. Steinsprut ved sprengning o Unngå sprengning så langt det er mulig, anvende betongsaging istedenfor. Sprengningssituasjoner bør vurderes av geolog og sprengningsekspert. Skogbrann/brann o Sørge for tilstrekkelig med utstyr for slukking av mindre branner og førstehjelp, samt branndetektorer. Forurensning i grunn og vassdrag i anleggsperioden o Etablere faste vaske-/påfyllingsområder for anleggsmaskiner (helst med fast dekke og oppsamlingsmulighet). Dette kan forhindre forurensning og tilgrising av omgivelser/infrastruktur. Radon o Enkle tiltak som radonsperreduk hindrer helsefarlige konsentrasjoner av radon å trenge inn i bygg, og dette håndteres i senere byggesaksbehandling. Det bør gjennomføres nødvendige sikringer ved eventuelle massepåfyllinger. Støy o Støyskjermingstiltak for bebyggelse som etableres i gul og rød støysone må vurderes. Må sikres i reguleringsbestemmelsene. o To-skiftsordning med kveldsarbeid kan redusere støy i anleggsfasen. Videre oppfordres entreprenør til å velge støysvakt utstyr, etablere midlertidige støyskjermingsløsninger osv. Trafikksikkerhet o Vurdere underganger for gående/syklende og mulighetene for å separere gangveg fra kjøreveg inne på området. Trafikkutredning påpeker at det ideelle prinsippet vil være å mate biltrafikken utenfra og inn. Da unngås storparten av potensielle 15

o o konflikter mellom kjørende og gående. Sikre at myke trafikanter og kjørende ser hverandre; oversiktlige kryss og god belysning. Hvis terrenget tilsier at syklister vil komme i stor fart inn mot spesielt farlige områder kan det vurderes tiltak for å dempe farten. Begrense trafikk i anleggsperioden ved å sørge for bespisningsmuligheter på anleggsplassen. Anleggsarbeidere slipper å transporteres for å kjøpe mat/spise. Skilting av innkjørsler, hastighetstavler og/eller fartshumper kan bidra til å redusere kjørehastigheter. 5. KILDER «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2010)», Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap «Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994)», Direktoratet for sivilt beredskap «Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Delrapport 2: Klimaanalyse. Bergen (2010)», Bjerknessenteret Folkehelseinstituttet www.fhi.no Skredatlas www.atlas.nve.no Skrednett www.skrednett.no NGU, AREALIS www.geo.ngu.no Statens vegvesen, Vegkart www.vegvesen.no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap www.kart.dsb.no Miljøstatus i Norge, kart www.miljostatus.no Kulturminnesøk www.kultorminnesok.no Rapport «Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012» Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune (2006) GRANADA Nasjonal grunnvannsdatabase - http://geo.ngu.no/kart/granada/ ROS-analyse for StatoilHydro «Visjon Sandsli», Rambøll 30-10-08 16