EKSPORTEN I JANUAR 2017

Like dokumenter
EKSPORTEN I JANUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2017

EKSPORTEN I APRIL 2016

EKSPORTEN I JULI 2016

EKSPORTEN I MARS 2016

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016

EKSPORTEN I AUGUST 2016

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I APRIL 2017

EKSPORTEN I MARS 2017

EKSPORTEN I MAI 2017

EKSPORTEN I AUGUST 2017

EKSPORTEN I JULI 2017

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2017

EKSPORTEN I OKTOBER 2017

EKSPORTEN I NOVEMBER 2017

EKSPORTEN I JANUAR 2018

EKSPORTEN I FEBRUAR 2018

EKSPORTEN I MARS 2018

EKSPORTEN I APRIL 2018

EKSPORTEN I MAI 2018

EKSPORTEN I AUGUST 2018

EKSPORTEN I JULI 2018

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2018

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

EKSPORTEN I OKTOBER 2018

EKSPORTEN I NOVEMBER 2018

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

EKSPORTEN I DESEMBER - og ÅRET 2015

Juli Eksport- og konjunkturutviklingen. John L Rogne

April Eksport- og konjunkturutviklingen. John L Rogne

EKSPORTEN I DESEMBER OG ÅRET 2017

Desember 2014 Eksport- og konjunkturutviklingen

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Mars Eksport- og konjunkturutviklingen. John L Rogne

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

MEF-analyse. 3. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 1. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 4. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

EKSPORTEN I DESEMBER- OG ÅRET 2016

Mai Eksport- og konjunkturutviklingen. John L Rogne

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2018

Vegtrafikkindeksen. februar

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

september Vegtrafikkindeksen

mars Vegtrafikkindeksen

Vegtrafikkindeksen. mars

juli Vegtrafikkindeksen

Vegtrafikkindeksen. Oktober 2006

Februar Eksport- og konjunkturutviklingen. John L Rogne

Vegtrafikkindeksen. mai

EKSPORTEN I APRIL 2013

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Estimert innsamlet beløp husvis pr

mai Vegtrafikkindeksen

Om tabellene. Mars 2014

februar Vegtrafikkindeksen

Om tabellene. Juni 2014

Om tabellene. Juli 2014

januar Vegtrafikkindeksen

august Vegtrafikkindeksen

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Vegtrafikkindeksen. januar

Vegtrafikkindeksen. juli

Vegtrafikkindeksen 2008

Om tabellene. Desember 2013

Pengepolitikk, inflasjon og konjunkturer

MEF-analyse. 2. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

September. Vegtrafikkindeksen

OVERSIKT. Økt igangsetting av yrkesbygg. Stabile byggekostnader. Liten prisvekst på trevarer

Vegtrafikkindeksen. august

Foto: Knut Opeide. Vegtrafikkindeksen. mai

Vegtrafikkindeksen. februar

Vegtrafikkindeksen. september

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

januar Vegtrafikkindeksen

Vegtrafikkindeksen. oktober

Vegtrafikkindeksen. juni

Transkript:

1 EKSPORTEN I JANUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2017 Verdiendring fra jan. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 73 816 21,9 - Råolje 20 882 81,8 - Naturgass 19 413 16,5 - Kondensater 125 10,4 - Skip og plattformer 219-54,9 - Fastlandseksport (trad. varer) 31 867 3,4 Høyere pris og volum for olje- og gasseksporten i januar Sammenlignet med januar 2015, økte samlet vareeksport med hele 21,9 prosent i januar. Det er økte petroleumspriser sammen med økt eksportvolum for disse produktene som trekker eksporten kraftig opp. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en NOK Milliarder 40 38 36 34 32 30 jan.2017 28 26 24 Fastlandseksport - varer 2015 2016 2017 økning på 3,4 prosent fra januar i fjor. To virkedager mer enn i fjor, 22 mot 20 dager, tilsier i seg selv en økning på 5-10 prosent. Det betyr at nivået fortsatt ligger litt under nivået på samme tid i fjor, selv om tilfeldige forhold også kan gi variasjoner for enkeltmåneder. Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Januarnivået er lagt inn som en kort rød strek. Både råolje- og naturgasseksporten økte i volum fra januar 2016, med henholdsvis 6,9 og 4,2 prosent. I tillegg økte råoljeprisen med 70 prosent (452 kroner fatet) og prisen for naturgass var også noe høyere enn i januar i fjor. Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstillinger.

2 RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder 55 50 45 jan 2017 40 35 30 25 20 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 2015 2016 2017 Varegruppene i eksporten Ser vi på dem de store varegrupper var det bare gruppen maskiner og transportmidler som hadde nedgang, sammenlignet med januar i fjor. Fra 2015 til 2016 økte verdien av fiskeeksporten med 22,9 prosent, og i januar er det en økning på 13,2 prosent. Høye priser for laks drar fortsatt eksportverdien opp. I januar i år økte lakseeksporten med 22,2 prosent, til tross for 4,5 prosent lavere volum. For samlet fiskeeksport falt eksportvolumet med hele 11,1 prosent fra januar i fjor, men høyere gjennomsnittlig kilopris ga likevel 13,2 prosent høyere eksportverdi. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) økte med 0,3 milliarder kroner eller 9,1 prosent i januar i år, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i hele 2016, og nesten like stort fall året før. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i januar en økning i den øvrige fastlandseksporten på 0,83 milliarder kroner eller 3,0 prosent, sammenlignet med januar 2016. Kjemiske produkter økte eksportverdien i januar med 1,9 prosent eller 0,1 milliarder kroner. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer, en eksportøkning på 0,7 milliarder eller 19,1 prosent i januar. I den store undergruppen metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) økte eksportverdien med 23,1 prosent eller 0,7 milliarder kroner i januar. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet at det blir eksportert større konstruksjon til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord- Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For den undergruppen (varer av metaller) var det i januar en økning på 6,2 prosent. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a tekniske instrumenter, møbler og klær, økte eksportverdien i januar med 0,2 milliarder kroner eller 1,8 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 25 prosent, mens det for klær var 2,4 prosent økning og for møbler 0,2 prosent økning. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) hadde nedgang i eksportverdien på 19,3 prosent januar,

3 sammenlignet med januar året før. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip, plattformer er nedgangen 1,4 milliarder kroner eller 16,7 prosent. Det er undergruppene andre industrimaskiner og elektriske apparater og maskiner som har falt mest i januar. For denne hovedgruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned. Det var ingen eksport av plattformer eller nye skip hverken i januar i år eller i -fjor, mens det ble eksportert brukte skip for 0,49 milliarder kroner i januar i fjor og for 0,22 milliarder i år. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2014 til 2015. Mrd. Kr. 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar 2016-2017 2016 2017 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med januar 2016, var det i januar i år økning i norsk fastlandseksport til Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika, med henholdsvis 14, 15 og 8 prosent. Til Asia var det 14 prosent ned og til Afrika 12 prosent ned og til Oceania var det 44 prosent ned. Kina var i januar det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør-Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra januar i fjor er henholdsvis opp 0,1 prosent, opp 48 prosent, ned 34 prosent for Korea og ned 13 for Singapore. Eksporten til USA økte med 17 prosent, mens eksporten til Canada falt med 40 prosent. For Brasil startet 2017 med økning på 36 prosent. Import og handelsbalanse Vareimporten økte med 11,7 prosent sammenlignet med januar 2016. Økningen forklares trolig med at det i januar i år var to virkedager mer enn året før. Importen fra europeiske land økte med 14,3 prosent. Fra Asia økte den med 1,9 prosent (ned 2,2 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 22 prosent økning. Importen fra Nord-Amerika økte med 15,1 prosent og importen fra Sør-Amerika økte med 7,9 prosent. importen fra Oceania økte med 23 prosent. Importen fra Kina falt med 3,9 prosent (0,1 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy økte med 1,4 milliarder kroner eller 37 prosent til 5,3 milliarder kroner i januar i år. Samlet hadde Norge i januar i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 25,0 milliarder kroner, opp 48 prosent fra januar 2016. Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser.

4 Gjennom de to siste årene er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, gitt ny økning de siste månedene. Store prisendringer De to figurene under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv) og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner, mens næringsmiddelindustrien har hatt jevn prisøkning. Produsentprisindekser 2000=100

5 Den andre tabellen viser også utviklingen for grupper innen verksted- og ferdigvareindustrien. Flere av disse har meldt om stek priskonkurranse. For verkstedindustri har prisene den siste tiden endret seg lite. For data og elektronikk har det ikke vært nevneverdig prisøkning siden 2000. Produsentprisindekser 2000=100 240 220 200 180 160 140 120 100 80 Metallvareindustri Data-, elektrisk utstyrsindustri Annen verkstedsindustri Møbel- og annen industri Maskinreparasjon og - installasjon Oljeraff., kjemisk farmas. Industri (i alt) Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 10 fylker hadde eksportøkning i januar 2017, sammenlignet med januar 2016. Størst prosentvis økning hadde Sogn og Fjordane (57%) og Vestfold (49%). Deretter fulgte Rogaland (33%), Sør-Trøndelag (32%), Finnmark (30%), Vest-Agder (13%), Oslo (10%), Nordland (10%), Oppland (9%) og Hedmark (6%). Det var 9 fylker som hadde lavere eksportverdi i januar i år. Disse var Buskerud(-1%), Troms (-2%), Møre og Romsdal (-3,5%), Telemark (-4%) Akershus (-8%), Nord-Trøndelag (-13%), Hordaland(-17%), Aust-Agder (-21%) og Østfold (-25%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, hadde Rogaland stor økning i januar i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter. For bearbeidede varer var det 0,3 prosent økning i januar i år mens det var 14 prosent nedgang i januar i fjor. For Hordaland er det motsatt. Det var i januar i år 43 prosent nedgang i eksportverdien for petroleumsprodukter (Mongstad), mens gruppen bearbeidede produkter har økning på 4,7 prosent, sammenlignet med januar 2016.

6 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer - januar 2017 Prosent endring fra året før Sogn og Fjordane Vestfold 48,8 57,0 Rogaland Sør-Trøndelag Finnmark 32,9 32,3 29,8 Vest-Agder Oslo Nordland Oppland Hedmark 12,9 10,3 10,3 9,0 6,3 Buskerud Troms Møre og Romsdal Telemark Akershus Nord-Trøndelag Hordaland Aust-Agder Østfold -1,0-2,4-3,5-3,9-8,4-12,9-17,4-20,8-25,1-50 0 50

7 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar 2016 og januar 2017 NOK Millioner Hordaland Rogaland Møre og Romsdal 3170 3083 3694 Vest-Agder Nordland Telemark Vestfold Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Østfold Buskerud Oslo Finnmark Troms Oppland Akershus Nord-Trøndelag Hedmark Aust-Agder 2374 2086 1767 1727 1492 1322 1168 1163 768 618 564 531 524 386 306 297 2016 2017 0 2000 4000 6000

8 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i januar 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar 2016 til januar 2017, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en nedgang på 1,0 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2016M01 2017M01 Endring 0 Hele landet Varer i alt 30818 31867 3,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 7093 7986 12,6 % Fisk 6548 7409 13,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1307 1445 10,6 % Brenselsstoffer 3729 3937 5,6 % tobakk 18689 18499-1,0 % 01 Østfold Varer i alt 1559 1168-25,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 101 102 1,0 % Fisk 4 15 275,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 162 223 37,7 % Brenselsstoffer 1 2 tobakk 1294 841-35,0 % 02 Akershus Varer i alt 572 524-8,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 75 31-58,7 % Fisk 2 5 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 11 15 36,4 % Brenselsstoffer 1 0 tobakk 485 478-1,4 % 03 Oslo Varer i alt 696 768 10,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 41 34-17,1 % Fisk 1 1 0,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 79 66-16,5 % tobakk 576 667 15,8 % 04 Hedmark Varer i alt 288 306 6,3 %

9 Matvarer, drikkevarer, tobakk 14 8-42,9 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 100 116 16,0 % tobakk 174 182 4,6 % 05 Oppland Varer i alt 487 531 9,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 5 3-40,0 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 9 11 22,2 % Brenselsstoffer 1 0 tobakk 473 516 9,1 % 06 Buskerud Varer i alt 1175 1163-1,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1 5 400,0 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 32 38 18,8 % tobakk 1142 1120-1,9 % 07 Vestfold Varer i alt 1161 1727 48,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 39 68 74,4 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 60 77 28,3 % Brenselsstoffer 359 808 125,1 % tobakk 703 775 10,2 % 08 Telemark Varer i alt 1839 1767-3,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 8 15 87,5 % Fisk 1 6 500,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 46 37-19,6 % Brenselsstoffer 26 10-61,5 % tobakk 1759 1705-3,1 % 09 Aust-Agder Varer i alt 375 297-20,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 32 32 0,0 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 16 15-6,3 % tobakk 328 250-23,8 %

10 10 Vest-Agder Varer i alt 2102 2374 12,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 15 17 13,3 % Fisk 15 16 6,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 52 56 7,7 % tobakk 2035 2302 13,1 % 11 Rogaland Varer i alt 2386 3170 32,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 234 396 69,2 % Fisk 170 290 70,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 130 171 31,5 % Brenselsstoffer 889 1468 65,1 % tobakk 1133 1136 0,3 % 12 Hordaland Varer i alt 4472 3694-17,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1308 1264-3,4 % Fisk 1286 1243-3,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 40 58 45,0 % Brenselsstoffer 1882 1072-43,0 % tobakk 1242 1300 4,7 % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt 842 1322 57,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 330 647 96,1 % Fisk 329 646 96,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 31 19-38,7 % tobakk 481 656 36,4 % 15 Møre og Romsdal Varer i alt 3195 3083-3,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1532 1344-12,3 % Fisk 1499 1289-14,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 108 94-13,0 % Brenselsstoffer 0 1 #DIV/0! tobakk 1555 1643 5,7 % 16 Sør-Trøndelag Varer i alt 1128 1492 32,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 719 1147 59,5 % Fisk 705 1127 59,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 20 16-20,0 % tobakk 389 330-15,2 %

11 17 Nord-Trøndelag Varer i alt 443 386-12,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 186 171-8,1 % Fisk 184 168-8,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 46 46 0,0 % tobakk 211 169-19,9 % 18 Nordland Varer i alt 1892 2086 10,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 985 1030 4,6 % Fisk 982 1027 4,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 66 45-31,8 % tobakk 841 1010 20,1 % 19 Troms Romsa Varer i alt 578 564-2,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 512 506-1,2 % Fisk 511 493-3,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 8 10 25,0 % tobakk 58 48-17,2 % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt 476 618 29,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 438 503 14,8 % Fisk 438 503 14,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 36 48 33,3 % Brenselsstoffer 0 61 tobakk 3 8 166,7 %