Utviklingsseksjonen Vannforskriften i Melhus kommune vegen ble til hvis vi gikk «Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare» Pippi Langstrømpe Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver Melhus kommune
Vilje til å bruke juridiske og økonomiske virkemidler = politisk forankring, prioritering, penger og folk
MELHUS KOMMUNE Areal: 700 km2 Innbyggere: 14 176 (01.01.2006) 15 679 (01.01.2013 Tettsteder: Melhus, Kvål, Ler, Lundamo, Hovin, Korsvegen, Gåsbakken 10 % dyrka mark 45 % produktiv skog E6 Gaula
Nedbørsfelt Lokalt ansvar for regional satsing Stort nedbørsfelt i kommunen Mange sidevassdrag Flom i bratte vassdrag Vigda Gaula Nidelva Orkla/ Skolda
Hvor var vi? Erkjennelse av Gaula som viktig lakseelv hvordan ta vare på denne for framtiden? Fokus på hovedstrengen og dens omgivelser Engasjerte rettighetshavere og brukere Men det er mer.
Hvor var vi? Rykter om vanndirektivet 2005 Hva betyr det for oss? Ønske om å undersøke dette nærmere Skjønnsmidler fra FM.2006 Til kommunen og til interkommunalt samarbeid
Motivasjon for vanndirektivjobbing underlag i planlegging pbl..(oversikt og detalj).og enkeltsaker (byggesak, utslippssøknader, kommunehelseloven) grunnlag for temaplaner og budsjett (eks. vannog avløpsplan, friluftsplan, landbruksplan,... ) synliggjøring av problemstillinger kommunen må/bør ta stilling til mer effektiv saksbehandling og ønske om rent vann
Ok status og dagsorden Fokus en periode på miljømål og tiltak i Vigdavassdraget - områdefokus Vet litt om økologisk tilstand, men ikke nok.. Egen forvaltningsplan for Gaula som ble videreført i egen kommunedelplan Kommunedelplan LNF Forvaltningsplan for vann Interkommunalt samarbeid Hovedplan vann og avløp Opprydding spredt avløp Lokal avløpsforskrift MetroVann
Kunnskap om økologisk status? FMs grovkarakterisering Spredte vannundersøkelser og undersøkelser på fisk
Overflatevann i Melhus FM har utført Rød= vann i risiko Rosa= mulig risiko Grønt = utenfor risiko
Grunnvannsressursene
Forvaltningsplan Gaula
Kommunedelplan Gaula En smal sak 150 km strekker elva seg gjennom Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus kommuner. Melhus med egen kommunedelplan - ca 45 km lang, Norges lengste?
Kommunedelplan Gaula Byggeområder med plankrav og rekkefølgebestemmelser LNF-områder m/forbud mot uttak og deponi, melde- og søknadsplikt for all bebyggelse, naturverdier som dominerende verdi på markerte områder, likeså friluftsverdier Båndlagte områder vist Områder for bruk og vern av sjø og vassdrag Viktig ledd i kommunikasjonssystemet Generelle bestemmelser
Kommunedelplan LNF
Kommunedelplan LNF Ved regulering skal 7.1 i retningslinjene legges til grunn, eks: Tiltak for å forbedre vannkvalitet ved regulering og utbygging skal vurderes Lokal vann- og avløpsplan godkjennes samtidig som reguleringsplan vedtas
Onstjønna HENSYNSSONE: 110 NEDSLAGSFELT DRIKKVANN Bestemmelser i hht 11-8 a, jf 12-6 1. Tiltak jfr. 1-6 er ikke tillatt 2. De til enhver tid gjeldende klausuleringer for drikkevannskildene gjelder. 3. I det øyeblikket nedslagfeltet utgår som hovedvannskilde og/eller reservevannskilde inngår nedslagfeltet ikke i hensynssonen og bestemmelsene frafaller. Damtjønna Grevsjøene Retningslinjer Fasadeendringer, jfr 1-6, kan gjennomføres v/søknad dersom dette ikke har konsekvenser for drikkevannskilden Riving, jfr. 1-6, av konstruksjoner og bygg tillates som ledd i å sikre drikkevannskilden Organiserte friluftsaktiviteter i området bør ikke tillates Benna Til planbeskrivelsen? Pr i dag er det fem godkjenningspliktige vannverk som forsynes med drikkevann fra overflatevannressurser i Melhus, jfr fig. Tre av disse er/ skal bli reservevannskilder da flere av vannverkene går over til grunnvann som vannforsyning (Eid/Korsvegen vannverk, Krogstad vassverk og..). Ett vassverk (Nordgrenda vassverk) ønsker kommunal vannforsyning og det arbeides pr i dag med dette. Når Nordgrenda forsynes med kommunalt vann forventes det at dagens drikkevannskilde tas helt ut av bruk. Ett vannverk; Benna kommunale vannverk er hovedrikkevannskilden for Melhus og det arbeides med at kilden skal bli både hovedvann- og reservevann for Trondheim kommune. For å bidra til god drikkevannskvalitet er det viktig at aktivitet i nedbørsfelt til drikkevannskildene reguleres og det foreslås derfor bestemmelser som har til hensikt å ivareta ressursenes drikkevannskvaliteter. Samme bestemmelser foreslås både for hoveddrikkevannskilder og reservevannskilder. Kvernvatnet
Vanndirektivet hos oss Statlig og regionale data Grovkarakterisering Kommunale/lokale data Sjekk grovkarakterisering Problemstillinger m/ analyse Forslag til tiltak Prioritering og vedtak av kommunal forvaltningsplan
Forvaltningsplan FORVALTNINGSPLAN FOR VANN Spredt avløp Landbruk Olje- og dieseltanker Drikkevann og miljømål Ekstern referansegruppe: Forsøksringen, Eid og Korsvegen vasslag, Kontaktutvalget for skog, Fremo grunneiervasslag, Oppsynet, Bygdeutviklingskomiteen på Hølonda
Kommunale data Septik Ca 2000 stk 50% godkjent Hvor mye avrenning disse representerer vet vi ikke
Spredt avløp Skaff oversikt Reduser forurensning ved: Oppgradering av dårlige enkeltanlegg Etablere fellesanlegg Tilkobling kommunalt nett Lokal avløpsforskrift for håndtering av nye søknader
Spredt avløp Brubakkbekken/ Langbekken (122 anlegg)
Landbruk Erosjonsrisiko Nedre Melhus
Vårpløying05 Erosjonsrisiko og areal med utsatt høstpløying 2005 Hvordan utnytte potensialet i virkemidlene?
Kommunale data Erosjonsrisiko, private avløpsanlegg og vannkvalitet 31 % dyrka mark har stor/meget stor erosjonsrisiko
Landbruk Arealforvaltning Hvorfor utnyttes ikke potensialet? Holdningsskapende arbeid Prioritering av tiltak og midler dit hvor problemet er størst
Olje- og dieseltanker Ca 400 nedgravde olje- og dieseltanker under 3200 liter i Melhus Potensielle punktutslipp
Drikkevann og miljømål Nedbørsfelt drikkevann Eid og Korsvegen Vannverk Fremo Vannverk Gaua Vannverk Gimse Vannverk Gyllråa Vannverk Gåsbakken Vannverk Jåren Vannverk Krogstad Vasslag Kvål Vasslag Ler Vasslag Benna Nordgrenda Vasslag Tømmesdalen grendahus + gårdsbruk med egen vannforsyning og ikke godkjenningspliktige vannverk mangler oversikt
Drikkevann og miljømål Reservevannsprosjektet Lekkasjer fra kommunalt nett Kapasitetsbegrensninger på kommunale renseanlegg Avrenning forurenset grunn Ingen miljømål for elver og bekker
Forvaltningsplan for vann
Forvaltningsplan for vann Fire tiltaksprogrammer Spredt avløp Landbruk Olje- og dieseltanker Drikkevann og miljømål ++ 21 tiltak prioritert i perioden 08-09 Kostnader: ca 1,9 mill + samme kapasitet Med utgangspunkt i kjente påvirkningsfaktorer og utfordringer i vannforvaltningen
Interkommunalt samarbeid Behov for samme forvaltningspraksis i regionen Hvordan beskrive vanntilstanden, definere miljømål og velge miljøindikatorer? Mulig å finne fram til felles verktøy?
Interkommunalt samarbeid Hva gjorde vi: Vannundersøkelser i 32 vassdrag og over 40 målestasjoner Vannkjemi, biologi og hydromorfologi Sammenstilling av resultater Erfaringene inngår i ei håndbok til kommunene i Trøndelag Metodeutvikling
Interkommunalt samarbeid Håndbok smakebit av våre erfaringer: Avklar arbeidsomfanget en får ikke gjort alt samtidig. Avgrens vannforekomstene Beskriv belastninger for den enkelte vannforekomst Velg økologisk indikator Velg støtteindikator ut fra belastning Undersøk vassdraget mtp indikatorene Beskriv økologisk tilstand ut fra undersøkelsene
Fisk, bunndyr og vannkvalitet Ustabil og dårlig vannkvalitet. Høye næringssaltnivåer og bakterieverdier i flere bekker; nivåtopper reduserer mangfoldet av bunndyrarter. Ekstreme nivåtopper reduserer fiskebestanden i bekken, eller slår den helt ut. Ødelagte vandringsveier og meget redusert produktivt areal i svært viktige bekker for laksefisk (sjøørret). Problematikk rundt tidligere års grusuttak fra Gaula og senking av elveløpet..hvordan påvirker dette oppgangsmulighetene for fisk? Skjult fare: Flere bekker med naturlig marginal helårsavrenning; drenering av nedbørfelt tar vekk livsgrunnlaget for fisk. Morten Andre Bergan
Regional prosess og aktører
Interkommunalt samarbeid Eksempel avgrensning
Hovedplan vann og avløp Miljømål i hht vannforvaltningsforskrift
Hovedplan vann og avløp Miljømål iht Klif s egnethetskriterier Egnet til badevann og drikkevann Overvåkingsprogram Drikkevann Renset avløpsvann Overvann Vassdrag Grunnvann Badevann
Lokal avløpsforskrift Følsom sone - risiko (gult) - drikkevann (rødt)
Lokal avløpsforskrift Hvordan håndtere grunnvannsressursene våre? Rødt = drikkevannsbrønner / oppkommer Blått = viktige grunnvannsressurser
Ambisjonen.. Enklere å behandle utslippssøknader etter forurensningslov og kommunehelselov At planen legger grunnlag for å rydde opp i septikproblematikk Kan bli et nyttig verktøy for landbruket Tilgjengeliggjøring av vannrelaterte data for saksbehandlere Bedre beslutningsgrunnlag i arbeidet med overordnete planer Gir anbefaling om arealbruk med basis i resipientens tåleevne
Et skritt nærmere