29.11.2010 UTKAST TIL STRATEGISK PLAN 2010-2020 FOR ILN Som morsmålsinstitutt har ILN spisskompetanse innenfor norsk og nordisk språk og litteratur og har et spesielt ansvar for å forske, undervise og formidle på dette feltet. Det er et hovedmål for perioden å være ledende innenfor våre kjerneområder, både nasjonalt og internasjonalt. Vi vil også legge vekt på å være ettertraktet som studiested, arbeidssted og som samarbeidspartner. Våre kjerneverdier er høy troverdighet og godt omdømme, noe som krever kvalitet i alle ledd i organisasjonen. Ifølge Stortingsmelding nr 35, Mål og meining, har universitetene et ansvar for å bevare norsk språk som et komplett, samfunnsbærende nasjonalspråk, noe som bl.a. betyr utvikling av norsk fagterminologi og vitenskapelig publisering på norsk. Dette ansvaret er også pålagt oss gjennom Universitets- og høgskoleloven 1-7 der det fremgår at universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk. Det er også i tråd med Universitetets nylig vedtatte språkpolitiske plattform. ILNs kompetanse på dette området bør føre til at instituttet kan fungere som en viktig premissleverandør for de neste tiårenes språkpolitikk. Det er også et mål å bevare og utvikle norsk kulturarv innenfor de områdene ILN har ansvar for, samtidig som det legges til rette for kommunikasjon mellom det norske og andre kulturer, så vel innenfor Norges grenser som internasjonalt. Det er ingen motsetning mellom det å ta vare på det nasjonale, det hjemlige, og det å fungere som en global aktør, snarere tvert imot. Det er nødvendig med en solid basis i egen kultur for å kommunisere fruktbart med andre kulturer. På det litterære området er det i tillegg til forskning, undervisning og formidling innenfor eldre og nyere nordisk litteratur en viktig oppgave å ivareta edisjonsfilologien på det norrøne og norske litteraturområdet og kvalitetssikre nye tekstutgaver av eldre tekster. Det er også viktig å bidra med ekspertise i den norske litterære offentligheten. ILN ser på det nordiske samarbeidet som svært viktig, fordi Norden utgjør et språk- og kulturfellesskap, der man lett kan samarbeide og styrke hverandre gjensidig, bl.a. i form av felles publikasjonskanaler. Instituttet ønsker å bidra til å sørge for at det nordiske kulturområdet blir en sterk og selvstendig arena for språklig og litterær produksjon og utveksling. De nordiske kontaktene kan også være første trinn i en internasjonal nettverksbygging, og deler av et bredere internasjonalt nettverk, for eksempel når det gjelder søknader om forskningsmidler fra EU. Instituttet har et sterkt språkteknologisk miljø, som både utfører egen forskning og egne prosjekter og støttefunksjoner for andre fagmiljøer på instituttet og HF-fakultetet. Det er et mål i tiåret som kommer å videre utvikle dette miljøet og skape en språkteknologi spesielt tilpasset nasjonale behov.vellykkede resultater er avhengig av et godt arbeidsmiljø og en god økonomistyring, og vi vil ha et spesielt fokus på dette.
Et grensesprengende universitet Mål: ILN skal være nasjonalt og internasjonalt ledende når det gjelder forskning, utdanning og formidling innenfor nordisk språk og litteratur. På instituttets øvrige fagområder skal ILN være nasjonalt ledende og ha et godt omdømme internasjonalt, To nøkkelord for det grensesprengende universitet er tverrfaglighet og internasjonalisering. Når det gjelder internasjonalisering, har ILN en sterk nordisk profil både når det gjelder forskning, utdanning og formidling. Frem mot 2020 vil instituttet sette i gang tiltak som bidrar til å videreutvikle det nordiske samarbeidet og bruke det aktivt som en bro inn i det europeiske og internasjonale forskningsområdet. Dette henger sammen med målet om å oppnå sentre for fremragende forskning og en bedre konkurranseevne om EU-midler. Ved å oppmuntre til nettverksbygging på forsker- og institusjonsnivå vil man forhåpentligvis skape nye og dynamiske forskningsmiljøer. Når det gjelder å hente internasjonale forskningsmidler, er det viktig å være med på å gi premissene for virksomhet og bedømmelseskriterier. Da må man også bidra aktivt i internasjonale fora, ikke bare som de som skal bedømmes, men som de som legger rammene for bedømmelsen At tverrfaglighet vektlegges står ikke i motsetning til en videreutvikling av fagkompetanse og tilrettelegging for grunnforsking. Gode enkeltforskere er en forutsetning for et godt tverrfaglig samarbeid, og ILNs vitenskapelig ansatte skal stimuleres til å forske og til å publisere, på norsk og andre språk i tellende kanaler. Når det gjelder rekruttering av vitenskapelig ansatte, er målet å rekruttere de beste kandidatene, nasjonalt og internasjonalt. På utdanningsområdet skal et utstrakt samarbeid med særlig relevante universiteter i Norden og Europa stimulere til utveksling over landegrensene og sikre tilgang til mer spesialisert og komplementær fagkompetanse i de ulike land. I den sammenhengen skal vi også tydeliggjøre overfor utenlandske undervisningsmiljøer hvor vi har unike og relevante utdanningstilbud og stimulere til utenlandsopphold for våre egne studenter og lærere. Alle studieretningene skal i sine planer tydeliggjøre for studentene når det er anbefalt å ta et studieopphold i utlandet og anbefale enkelte særskilt relevante tilbud. ILN skal også arbeide for å få flere og bedre kvalifiserte innreisende studenter på ILNs engelskspråklige programmer og enkeltemner. ILN har et UiO-ansvar for alle utenlandske studenters opplæring i norsk språk og kultur. Instituttet arbeider videre for å sikre et fortsatt kvalitativt godt og ettertraktet tilbud og vil søke å legge til rette for undervisning på tvers av tradisjonelle faglige skillelinjer..
ILNs strategier: ILN vil 1. øke sin deltakelse og gjennomslagskraft på det nordiske og internasjonale forskningsområdet. Dette krever tiltak som synliggjør våre forskergrupper og gjør dem etterspurt som europeiske og internasjonale samarbeidspartnere. 2. styre publikasjoner fra ikke-tellende til tellende kanaler, og stimulere til nordisk og internasjonal publisering på nivå 2 3. legge til rette for mer sammenhengende tid til forskning og prioritere særlig produktive forskere 4. bruke publiseringsanalysene og arbeidstidsregnskapet som styringsredskap i forhold til stimulering 5. arbeide for å redusere gjennomsnittlig gjennomføringstid for instituttets ph.d.- kandidater gjennom å styrke veilederrollen og inkludere stipendiatene i fagmiljøene 6. arbeide for å styrke og utvikle norsk fagspråk og fagterminologi. 7. i høyere grad enn i dag rekruttere gjennom internasjonal konkurranse for å finne de best kvalifiserte søkerne 8. Gjennom god informasjon og tilrettelegging stimulere til utenlandsopphold for ILNs lærere og studenter. Arbeide for å få flere og bedre kvalifiserte studenter på ILNs engelskspråklige programmer og enkeltemner. 9. ILN skal arbeide videre for å utvikle tverrfaglige utdanninger innenfor UiO. ILN skal også arbeide for å utvikle fellesgrader i Norden og andre former for undervisningssamarbeide i Europa, for eksempel via Erasmus Intensive Programmes.
Læringsuniversitet Mål: ILN skal tilby forskningsbasert utdanning på linje med de fremste internasjonale lærestedene, og et godt læringsmiljø ILN ønsker å bidra til at studentene føler de har gjort et riktig valg, gjennom å etterstrebe profesjonalitet i alle ledd, fra den første kontakten med studentene. Vi skal fremstå som et troverdig institutt, som gjennom en forskningsbasert, pedagogisk tilfredsstillende undervisning og en rask, profesjonell og vennlig service fra administrasjonen viser våre studenter at de kan ha tillit til oss. ILN har mange unike studietilbud, noen av disse er vi alene om å tilby nasjonalt, andre er studietilbud som tilbyr det bredeste fagtilbudet nasjonalt. Det er derfor viktig at vi sikrer kvaliteten på disse tilbudene. Kandidatundersøkelser viser at både studenter og framtidige arbeidsgivere anerkjenner kompetansen studentene får ved ILN, og vi vil derfor fortsette arbeidet med å bedre kontakten med arbeidslivet og gjøre utdanningsløpene mer arbeidsrelevante ved bl.a. å legge til rette for praksisplasser. ILN vil forebygge frafall på sine programmer ved tettere oppfølging, styrking av det fagligsosiale miljøet og stimulering til økt studentengasjement. En sterkere følelse av tilhørighet til instituttet vil øke studentengasjementet og forhåpentlig være rekrutterende for videre studier, både master og ph.d. Oppbygging og struktur i studieprogrammene skal sikre studentene forutsigbarhet ved å tilby en fast rullering av emner. Bachelor skal ha felles studieløp første år og master skal tilby sine obligatoriske emner første semester i størst mulig grad, slik at studentene kan velge emner og fordypning i andre semester, eller reise ut som utvekslingsstudenter. Det er en forutsetning at fagmiljøene skal delta aktivt i utformingen av studienes innhold og forløp. ILNs strategier: 1. Tydelige, forutsigbare og arbeidslivs- og forskningsrelevante studieløp ved ILN. 2. Gjennomføringstiden for ILNs master- og bachelorstudenter skal reduseres og gjennomføringsgraden øke. I 2013 vil første kull av både BA- og MA-studenter uteksamineres fra ILNs nye program. Gjennomføringstid og -grad undersøkes annenhvert år fra 2013.
3. ILN skal videreutvikle programporteføljen på tvers av etablerte faggrenser, og skal ha godt kvalifiserte søknader til ordningen med senter for fremragende utdanning. 4. ILN skal bedre samarbeidet med arbeidslivet ved å sikre flere studenter praksis på relevante arbeidsplasser. Vi skal tydeliggjøre studentenes kompetanse overfor samarbeidspartnere i arbeidslivet og bidra med aktuell kompetanse som kan videreutvikles i møtet med arbeidslivet.
Et samfunnsengasjert universitet Mål: ILN skal inngå i en aktiv dialog og samarbeid med nasjonale og internasjonale samfunnsaktører, og bruke sine innsikter og kunnskaper til beste for fellesskapet Universitetets samfunnsansvar kan forstås som både samfunnsnytte og som samfunnsrelevans. I det første tilfellet kan universitetet levere resultater som brukes av ulike samfunnsaktører, i det andre tilfellet kan det dreie seg om grunnforskning som ikke har umiddelbar anvendelse, men som har stor betydning på ulike felter. Ett viktig moment for å tiltrekke seg studenter, er studienes arbeidslivsrelevans, på alle nivåer, fra BA til Ph.d. ILN vil legge vekt på de ulike karrieremulighetene våre fag gir. Forpliktende samarbeid med aktører fra samfunns- og arbeidsliv vil bli høyere prioritert i strategiperioden, både når det gjelder undervisning og forskning. Etablering av praksisplasser for masterstudenter ved ILN vil være en høyt prioritert oppgave. Instituttets læringsmiljøer skal sikres tilgang til all relevant teknologi og nye digitale læringsmidler. Ekstern finansiering kommer til å bli stadig mer nødvendig, og stikkordene blir rasjonalisering, profesjonalisering og samarbeid. Det synes å være nødvendig å inngå samarbeidsavtaler med dertil egnede samfunnspartnere, med tanke på å oppnå faglig og økonomisk merverdi.. Med økte eksterne ressurser vil ILN kunne skaffe seg et større økonomisk handlingsrom, som igjen er nødvendig for faglig forsvarlig virksomhet. Etter- og videreutdanning er en mulig kilde til økte inntekter i tillegg til at det er en naturlig del av universitetets samfunnsansvar. Det er viktig å etablere et apparat som kan se på hvilke fag og programmer som vil gi inntjening, og hvilke områder man bør overlate til andre instanser. Det er også et behov for økt formidlingskompetanse hos ILNs ansatte. Strategier her kan være formidlingsopplæring på master og ph.d.-nivå, samt kompetanseheving for vitenskapelig ansatte og administrativt ansatte med formidling som arbeidsfelt. Stadig mer av kunnskapsstoffet finnes i digital form, og det kreves stadig mer av den enkelte når det gjelder å beherske elektronisk verktøy. Det er viktig å sørge for at ILN har tilstrekkelige IT-ressurser. Mye av kulturarven er avhengig av data for å kunne bevares, fra gamle fotografier til innsamlede navn og dialektord. Moderne ordbøker kan ikke tenkes uten gode og funksjonelle databaser. IT-miljøene sørger for å bevare fortiden og legge til rette for fremtiden, samtidig som de tjener samtiden. Også når det gjelder den såkalte samfunnskontrakten er dette området av stor betydning. Det er viktig å utvikle IT-redskaper som er tilpasset norsk språk og norske forhold. Brukergrensesnittet må være slik at det brede publikum kan tilegne seg den kunnskapen som formidles fra forskerne. Å få til et samarbeid mellom de ulike IT-miljøene innenfor UiO vil høyst sannsynlig gi en nyttig synergieffekt.
Som spesialister på norsk språk, skal de ansatte ved ILN bidra til bevissthet om god språkbruk i offentligheten, samt bidra til språklig forståelse i forhold til det flerkulturelle Norge. ILNs strategier: 1. ILN skal være en aktiv formidler av forskningsbasert kunnskap både i tradisjonelle og nye kanaler. ILNs ansatte og studenter skal bidra til å sette samfunnsproblemer under debatt og bidra med analyser, nyanser og kritikk. 2. ILN skal inngå et forpliktende samarbeid med arbeidslivet for å sikre gode praksisplasser for studentene. 3. Opplæring i ny teknologi i undervisningsøyemed er et instituttfokus. 4. ILN skal utvikle en IKT-strategi 5. ILN skal etablere arenaer for dialog mellom kulturer og mellom samfunnsaktører 6. ILN skal høyne bevisstheten om norsk språk i samfunnet generelt og bidra til god språkbruk i offentligheten
Et handlekraftig universitet Mål: ILN skal utnytte sine ressurser så hensiktsmessig som mulig ut fra kjernevirksomhetens behov. Faglig kvalitet skal være en rettesnor for virksomheten ved ILN, enten det gjelder å bygge videre på sterke fagmiljøer eller vurdere fortsatt virksomhet ved miljøer med utfordringer, som det står i UiOs strategiske plan.. Tverrfaglighet og satsningsområder kan komme til å stå i veien for en optimal utvikling av kvalitativt gode forskningsfag. ILN vil derfor arbeide for å finne en balanse mellom effektive organisasjonsformer og forskningsfagenes utviklingsmuligheter Sammenhengende tid til forskning er en forutsetning for svært mange andre mål og bør være en eksplisitt strategi. ILN vil understreke det som står i UiO2020: Det skal sikres mer sammenhengende tid til forskning gjennom større konsentrasjon av undervisningen og bedre støttefunksjoner.. Det er også viktig å understreke at både instituttet og de ansatte bør ha evne til fornyelse og vilje til omstilling. Vi bør ha endringspotensial, ikke for å tekkes ytre instanser, men for å få til en utvikling og en fornyelse innenfra som er det eneste som kan sikre god faglig kvalitet i det lange løp. Kvalitet og riktig kompetanse i administrasjonen er et mål, både med hensyn til ressursforvaltning og andre støttefunksjoner. Dette krever løpende vurdering av hvilke støttefunksjoner det er behov for. Økt økonomisk handlingsrom er nødvendig for at ILN skal kunne realisere sine mål. Vi må se på økonomi, undervisning og forskning under ett for å sikre gode studieløp, forskningsnær undervisning på masternivå og sammenhengende tid til forskning. ILNs strategier: 1. Legge til rette for sammenhengende forskningstid. 2. For å sikre strategisk handlingsrom og driftsmidler til forskning og utdanning bør andelen av instituttbudsjettet som er bundet i fastlønn ikke overstige 85 %. 3. ILN skal fortsette å fordele ressurser på grunnlag av kvalitet i forskning og undervisning og bruke stillingsplaner som virkemiddel i dimensjonering av fagmiljøene. 4. ILN skal legge vekt på kompetanseutvikling hos det administrative personalet
5. Instituttet skal ta aktiv del i nasjonale og nordiske prosesser for økt samarbeid og arbeidsdeling mellom fagmiljøer. 6. Instituttet skal arbeide for økte eksterne midler, fra EU og fra andre offenlige og private aktører Det gode universitet Mål: ILN skal kjennetegnes av profesjonalitet og høy kompetanse, evne til fornyelse, gjensidig lojalitet, raushet og tydelighet/transparens. Et godt arbeidsmiljø fremmer gode resultater, og i den forbindelse er alle grupper ansatte og studentene like viktige. Det er viktig med god ledelse, men det er også viktig med god kvalitet på alle de andre som arbeider ved instituttet. I tillegg til lederutvikling må vi sørge for kompetanseutvikling for både administrativt ansatte og for fagpersonalet. Ikke alle yter det samme på de samme feltene, så arbeidet bør organiseres på en differensiert måte. Det bør stimuleres til samarbeid mellom fagmiljøene, både innenfor undervisning og forskning, og til samarbeid mellom administrativt og vitenskapelig ansatte. Interninformasjon/kommunikasjon bidrar i stor grad til et godt arbeidsmiljø, både som et faglig-sosialt lim og som kunnskapsformidling. Ledelsen bør gi bakgrunn for vedtak og handlinger, være tydelig på premisser og grenser, være tydelig på beslutningsprosesser og være tydelig på egne synspunkter. Det faglig-sosiale er forøvrig viktig for både studenter og ansatte, fordi det styrker instituttidentiteten og selvfølelsen. Vi vil bygge merkevaren ILN. ILN har en god balanse mellom de to kjønn, og denne likestillingen skal opprettholdes. Både menn og kvinner skal oppmuntres til faglig utvikling. Det er viktig å sørge for et godt fysisk arbeidsmiljø, med hensiktsmessige lokaler og tjenlige arbeidsredskaper. Det er et ønske fra ILNs ledelse at alle ansatte på instituttet skal delta i universitetsdemokratiet. Enhver skal trygt kunne gi uttrykk for sin oppfatning og dermed medvirke til den best mulige beslutning. Når beslutningen er tatt, forventes at den følges opp lojalt, selv om man ikke har fått gjennomslag for sin mening Det er en forutsetning for et godt arbeidsmiljø at man viser tillit til kollegers kompetanse og stoler på at ting blir gjort i beste mening. Man bør respektere andres funksjoner og roller og arbeide sammen for felles beste. ILNs strategier: 1. ILN har som mål å få til en god internkommunikasjon, med bred informasjon og medvirkning.
2. ILN vil sørge for kompetanseutvikling for ledelse, administrativt personale og faglig personale. 3. ILN vil stimulere til samarbeid mellom fagmiljøene og mellom vitenskapelig og administrativt ansatte. 4. ILN vil oppmuntre til deltakelse i universitetsdemokratiet. 5. ILN vil sørge for et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø