Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Brita Fosser Olsen Sykehuset Øsold, Kalnes Intensivsykepleier og s<pendiat
Intensivpasienter og smerte Mange intensivpasienter opplever smerte Fink, 05; Alasad 05; Demir 0; Choi, 0; Choiniere, 0; Baumbach, 06; BaLle, 0 Smertevurdering av intensivpasienter er uordrende Shannon, 00; Gerber, 05 Smerte bør kartlegges regelmessig og systema<sk Barr, 0; Pun<llo, 0; Chanques, 05 Smertekartleggingsverktøy anbefales Barr, 0; Gelinas, 0; Payen, 009; Gèlinas, 0; Arbour, 0; Topolovec-Vranic, 00
Hensikt Evaluere effekten av å innføre regelmessig smertekartlegging av intensivpasienter
SYKEPLEIER SMERTEVURDERER ALLE INTENSIVPASIENTER >8 ÅR BÅDE I RO OG UNDER SNUING PÅ BEGYNNELSEN AV HVER VAKT Dagvakt mellom 08 og 0, aftenvakt mellom 5 og 7 og nattevakt mellom og Ja Smertevurder med NRS Pasienten velger et tall som beskriver smerten Kan pasienten beskrive smerten selv? Pasienten kan angi et tall, peke, nikke eller vise rett antall fingre på en skala fra 0-0 Nei Har pasienten lammelser i armene, mottar pasientene nevromuskulær blokkade eller muskelparalyserende medikamenter? Nei Respiratorbehandles pasienten? Smertevurder med BPS Observer pasienten, skår alle tre områdene og legg sammen poengene Ja Nei Ja Smertekartleggingsverktøy kan ikke brukes Smertevurder med BPS-NI Observer pasienten, skår alle tre områdene og legg sammen poengene 0 5 6 7 8 9 0 Ingen smerte Verst tenkelige smerte Observasjon Beskrivelse Poeng Ansiktsuttrykk Bevegelser i overekstremitetene Avslappet Delvis anspent (senker øyebryn) Veldig anspent (kniper øyne) Gjør grimaser (folder kinn) Ingen bevegelser Delvis bøyd Veldig bøyd med bøyde fingre Inndratt, eller motsetter seg pleie Observasjon Beskrivelse Poeng Ansiktsuttrykk Bevegelser i overekstremitetene Avslappet Delvis anspent (senker øyebryn) Veldig anspent (kniper øyne) Gjør grimaser (folder kinn) Ingen bevegelser Delvis bøyd Veldig bøyd med bøyde fingre Inndratt, eller motsetter seg pleie Samarbeid med respirator Tolererer respiratoren Hoster, men tolererer respiratoren det meste av tiden Kjemper mot respiratoren, men ventilering mulig innimellom Ute av stand til å samarbeide med respiratoren Stemmebruk Uttrykker ikke smerte ved hjelp av stemmen Sjelden (= pr min) og ikke langvarig (= sek) jamring Hyppig (> pr min) eller langvarig (> sek) jamring Hyling eller verbale klager inkludert «Oh!» «Au!» eller holding av pust Er NRS 0- eller BPS/ BPS-NI -5? Ja Kan smertelindrende tiltak reduseres? Nei Ja Nei Vurder å redusere tiltak Vurder å fortsette tiltak Vurder å øke tiltak Ny smertevurdering 5 minutter etter intravenøse tiltak eller 0 minutter etter andre tiltak Ny smertevurdering neste vakt evt. tidligere ved mistanke om endret smerteskår Ny smertevurdering 5 minutter etter intravenøse tiltak eller 0 minutter etter andre tiltak Olsen BF, Rustøen T, Sandvik L, Miaskowski C, Jacobsen M, Valeberg BT. Development of a pain management algorithm for intensive care units. Heart Lung; 05;:5-7
Metode Pre - post test design Lineær regresjonsanalyse Outcomes Respirator<d Ligge<d Medisinbruk Sedasjonsnivå Dokumentasjon av smerte
Resultater p-verdi êrespirator<d.0 êligge<d på intensiv.0 êagitasjonsepisoder.0 Sedasjonsnivå (MAAS, RASS) Medikamenter (analgesi, sedasjon) Ligge<d på sykehuset n.s. n.s. n.s. Flere dokumenterte smertevurderinger fra 7.% <l 7.6% Olsen BF, Rustøen T, Sandvik L, Jacobsen M, Valeberg BT. Results of implementing a pain management algorithm in intensive care unit patients: The impact on pain assessment, length of stay and duration of ventilation. Journal of Critical Care; 06; http://dx.doi.org/0.06/j.jcrc.06.07.0
Resultater Pasienter som ble smertevurdert med algoritmen hadde signifikant kortere respirator<d og ligge<d, dessuten ble pasientene smertevurdert odere sammenliknet med pasienter som ikke ble smertevurdert med algoritmen
Konklusjon Flere variabler ble signifikant forbedret eler innføringen av regelmessig smertekartlegging av intensivpasienter
Implementering Smertekartleggingsverktøyene er enkle å bruke og er lite <dkrevende. Dessuten kan innføringen av regelmessig smertekartlegging kan ha posi<ve effekter for intensivpasienter
Takk for oppmerksomheten! Brita.Fosser.Olsen@so-hf.no