Grunnregler for å snakke og tenke sammen

Like dokumenter
De magiske tallboksene å øve på grunnreglene

gruppearbeid Tilpasset fra Thinking Together resources:

Snakk om det å snakke

Å finne ut ved å snakke sammen

Å forberede elevene til utforskende samtaler

Samtaler i grupper. Tilpasset fra Thinking Together resources:

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Klassesamtaler og undervisning

Tilpasset fra Thinking Together resources: Oversatt og bearbeidet av forskere i DiDiAC prosjektet.

Innføring i personvern

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sunne forhold på nettet

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE

Vi tar vare på hverandre og gjør hyggelige ting sammen. Jeg hilser på alle på skolen på en hyggelig måte. Uke 34

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

Hva betyr det å lære sammen?

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

START. En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn.

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

Undervisningsopplegg trinn

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Læringsstiler. Hvordan lærer jeg best?

Del 3 Handlingskompetanse

#talesomted - Introduksjon

Kundesamtale teste hypoteser

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Sosiale medier og deling

ENIG DELVIS ENIG UENIG

ESERO AKTIVITET HVORFOR ER MARS RØD? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

INGEN UTENFOR RESSURSARK

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

Barn som pårørende fra lov til praksis

AKTIVITET: SFO MARKEDSFØRING I BUTIKK

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE

Tidsbruk: 60 minutter

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x

Skjema for egenvurdering

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Framgangsmåte i mobbesaker 1

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Kjenn deg selv! Tilhørende oppgaver: Ha orden!

HELLIG OVERBEVIST. En KRL-CAP om: Tro og trossamfunn. Utrolige fenomener

Telle med 0,3 fra 0,3

Telle med 120 fra 120

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger

Olweusprogrammet Samtalegruppene og klassemøtet Øvelser og situasjonsspill

Vi anbefaler en gruppestørrelse på 3-4 elever, men det er fordelaktig og mer hensiktsmessig med større grupper, heller enn mange grupper.

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Forskjellige perspektiver

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Selvinnsikt. Verdier personlige

Mal for vurderingsbidrag

Organisering av FIRST LEGO League ved Strønstad skole

Tverlandet skole. Foreldremøter et samarbeid mellom skolen og foreldrekontakten

Har du barn på sosiale medier? Dette trenger du å vite

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole

en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning

ÅRSHJUL PALS

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Velkommen *l Impulsuken - Oslo!

Spørreskjema Bokmål

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

Forslag til kreative øvelser

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Tren deg til: Jobbintervju

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

Du kan se filmene om manuell måling av blodtrykk og puls og elektronisk måling av blodtrykk og puls på Aschehoug Undervisnings Youtube-kanal.

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte

Har oversikt og er god til å samarbeide!

Hvordan kan tradisjonelle medier påvirke deg?

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.

NUMICON-intensivopplæring I utarbeidet av Tone Dalvang og Gjermund Torkildsen, Statped sørøst

Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk

Medvirkning med virkning. Catrine Torbjørnsen Halås

Modul 13. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. 16 Lokalisasjon: Synsvinkel

IKKE KAST SØPPEL I NATUREN!

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

Hvordan velge rett lisens for forskningsdata

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

God fortsettelse i 5. klasse

Dimensjoner i sosial kompetanse

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Transkript:

Grunnregler for å snakke og tenke sammen Disse aktivitetene kan brukes til å introdusere begrepet grunnregler, dele idéer om hvilke ord som kan være viktige i samtaler og sammen komme frem til et sett grunnregler for klassen. Tilpasset fra Thinking Together resources: http://thinkingtogether.educ.cam.ac.uk/ Oversatt og bearbeidet av forskere i DiDiAC prosjektet. Vær vennlig å oppgi kilde ved all videre bruk. 23.11.2016 Side 1 av 8 digitaledialoger.no / samtavla.no / digitaliseddialogues.co.uk

Grunnregler for å snakke og tenke sammen Tilpasset fra Thinking Together-ressursene (Dawes, 2016) RESSURSER Ordbøker, synonymordbøker, fargeark og fargetusjer. 3a: Er dette nyttige regler? 3b: Grunnregler for samtaler (én til hver gruppe) MÅL Å introdusere idéen om grunnregler Å dele idéer om relevant vokabular Å sammen komme frem til et sett grunnregler for samtaler i klassen HEL KLASSE 1 Oppstartsaktivitet: Introduser kort begrepet grunnregler. Grunnregler er reglene vi følger i samhandling med andre mennesker, ofte uten å gjøre dem eksplisitte. Folk kan bruke samme sett av grunnregler uten noen gang å ha snakket om det. Av og til kan folk bryte spillereglene bevisst eller ubevisst hvis de har et annet sett med regler i tankene. Problemer kan oppstå når grunnregler er ulike eller oppfattes forskjellig. Spør klassen om eksempler på grunnregler som fungerer, for eksempel stå i kø, vente for å betale i butikken, velge hvor du skal sitte i et klasserom, snakke med kontaktlærer. Forklar deretter at i noen sosiale aktiviteter kan folk tenke og resonnere bedre hvis de diskuterer sammen. Når vi snakker bruker vi grunnreglene for å organisere blant annet hvem sin tur det er til å dele informasjon, ta avgjørelser, og så videre. Problemer oppstår når folk ikke bruker de samme grunnreglene. Dette skjer ganske ofte fordi reglene for samtaler svært sjeldent er diskutert og bestemt. Formålet med denne undervisningsøkta er å sjekke at alle i klassen er enige om hvilke regler for samtaler vi bruker når vi arbeider i gruppe. Dette for å fremme utforskende samtaler i klasserommet. Fordelene med grunnregler for samtaler er: Det blir mulig å finne ut hva andre folk tenker Gruppen kan gjøre det bedre fordi de kan spille på alles idéer Enkeltpersoner kan gjøre bedre fordi de lærer en ny måte å tenke på, samt en ny måte å snakke på.

Forklar gruppearbeidet. GRUPPEARBEID Del ut en kopi av 3a til hver gruppe. Er disse reglene nyttige? Be gruppene diskutere i hvilken grad hver av disse reglene vil oppfordre til effektiv diskusjon. Viktig! Vennligst samle inn 3a når denne aktiviteten er gjennomført, slik at klassen kan lage egne regler senere. Samle inn 3a. Del ut en kopi av 3b til hver gruppe: Våre grunnregler for samtaler. Oppsummer kort noen nyttige ord, for eksempel: utfordring, mening, diskusjon, grunnlag, forhandle, argument, kompromiss, overtale. Be gruppene lage og bestemme sine egne grunnregler for samtaler. Ranger disse i rekkefølge ut i fra hvor viktige de er fra A til F. Påminn gruppene om at hensikten med samtaler i grupper er å utforske hverandres tanker gjennom diskusjon. Oppfordre alle til å vurdere og begrunne forslagene sine. HEL KLASSE 2 Be gruppene bidra med en regel hver etter tur, slik at alle starter med sin 'A'-regel. (Alternativ: be gruppene klippe ut grunnreglene sine. Ha seks ark med farget papir merket med A til F. Be gruppene om å lime reglene sine på det aktuelle arket. Les først alle A- reglene og spør klassen om de er enige i at disse er de viktigste. Er det noe som mangler? Er det noe som bør legges til fra B-reglene? etc.). Gjennomfør en diskusjon i klassen om regler og begrunnelse for valg av disse. Hjelp elevene med å velge ut en liste med seks eller syv hovedregler. Disse skal beholde sin opprinnelige ordlyd, og det kan være viktige tilleggsregler som gruppene har bidratt med. Oppfordre klassen til å være enige om å bruke disse som sine egne grunnregler for samtaler ved gruppearbeid. Be klassen om å fortelle om fordelene ved å ha felles grunnregler. Fortell igjen om undervisningstimens mål og diskuter om elevene føler at disse har blitt oppnådd. Lag en utskrift av de utvalgte reglene til framvisning eller deling: a) lag en veggplakat og be alle om å signere på den

b) gi alle et eksemplar hver og la klassen bruke ti minutter på å samle inn alles signatur på deres eget eksemplar. EKSTRAAKTIVITETER a) Elevene i klassen får med seg en kopi av reglene med hjem for å diskutere disse videre med foreldrene sine b) Be elevene om å tenke over eller notere ned hvilke grunnregler for samtaler de tror blir fulgt i andre snakke- og lyttesituasjoner: Venner som snakker sammen I forsamlinger På kino I klassen når lærer introduserer et nytt emne I arbeid med matte- eller naturfagsoppgaver I lek utendørs I gangene på skolen Ved mobiltelefonbruk I samtale med besøkende på skolen Hva er forskjellene mellom disse reglene og klassens grunnregler for samtaler? Elevene kan få mulighet til å vurdere hvor rettferdige klassereglene er, som en måte å dele informasjon, idéer og meninger på, og som en måte å prøve å finne ut og forstå andres begrunnelser for deres innspill. c) Be elevene om å finne et eksempel på grunnregler for samtaler i praksis i løpet av en uke. De kan skrive ned sammenhengene og hva som ble sagt, eller bare prøve å huske situasjonene. De kan for eksempel prøve å finne: bruk av ordet "fordi" et eksempel på noen som gir en god begrunnelse, eller en svak begrunnelse et eksempel på at noen spør noen andre hva de tror et eksempel på at noen blir overbevist om å endre sine meninger på bakgrunn av gode argumenter bevis på at folk tenker og bestemmer noe sammen

3a: GRUPPEARBEID ER DETTE NYTTIGE REGLER FOR SAMTALER? Regler Ja, nei, vet ikke (begrunn) 1. Den som er best til å lese bør bestemme 2. Spør alle etter tur om meningen deres 3. Be om begrunnelser 4. Å snakke tar for lang tid. Skriv ned den første idéen du får 5. Vær kritisk til idéer, men ikke personen bak idéen 6. Hvis noen utfordrer idéene dine, kan du prøve å begrunne dem 7. Velg så fort du kan, slik at du kan bli ferdig 8. Diskuter alle alternativer før dere tar en beslutning 9. Hvis feil beslutning blir tatt finn den skyldige 10. Hvis du får en god begrunnelse, kan du endre mening 11. Hvis du vet noe som er viktig, bør du holde det for deg selv, ellers kan folk jukse 12. Hvis du vil bli hørt, gjelder det å snakke høyt eller rope 13. Putt fingrene i øra. Du vet best selv! 14. Sørg for at gruppen er enig etter å ha diskutert noe 15. Gjør deg opp en mening med én gang og hold deg til den 16. Respekter andres meninger 17. Gruppen må prøve å komme til enighet før avgjørelser blir tatt 18. Den som er naturlig mest pratsom i gruppa, bør også få prate mest 19. Gruppa bør prøve å holde seg til temaet

20. Den eldste i gruppa bør lede samtalen 21. Det burde være en leder i hver gruppe som alle hører på 22. Du burde alltid være enig med vennene dine 23. All relevant informasjon deles i gruppa 24. Bygg gjerne videre på det noen andre har sagt 25. Vær forberedt på å endre mening underveis. Det viser at du har lyttet og akseptert gode begrunnelser 26. Se på og lytt til den personen som snakker 27. Sørg for at de personene du ikke liker ikke blir hørt 28. Når alt kommer til alt, spiller det ingen rolle hva som blir bestemt. Alt funker. 29. Hvis noen gir begrunnelser du synes er dårlige, bør du stille spørsmålstegn ved det.

3b: GRUPPEARBEID VÅRE GRUNNREGLER FOR UTFORSKENDE SAMTALER GRUPPENAVN: Snakk sammen for å komme fram til et forslag til grunnregler for samtaler. Tenk nøye gjennom hvordan dere på best mulig vis kan skrive ned reglene. Når listen er klar, kan dere sammen avgjøre hvilke regler som er viktigst ved å sette bokstavene A til F i tredje kolonne. Grunnregler for samtaler Prioritert rekkefølge (hvor A er viktigst) 1 2 3 4 5 6 Diskuter og besvar spørsmålene under Var måten gruppemedlemmene snakket sammen på: Vellykket? Et godt eksempel på elever som fulgte reglene over? Har dere noe forslag til hvordan gruppesamtalen kunne vært gjennomført på en bedre måte? Dette arbeidet er lisensiert av Creative Commons Attribution-Non Commercial 4.0 License (se http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).

Du er velkommen til å dele, kopiere og distribuere dette dokumentet, så lenge du oppgir denne kilden, og ikke profiterer kommersielt på materialet. Du kan også tilpasse og bruke deler av denne ressursen, så lenge du ikke profiterer kommersielt og husker å kreditere forfatterne. Forskningprosjektet Digitalised Dialogues Across the Curriculum (DiDiAC) er finansiert av Forskningsrådet (FINNUT/Prosjektnr. 254761).