Høringsnotat om utkast til forskrift om kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-godkjente forsknings- og utviklingsprosjekt for inntektsårene 2002, 2003 og 2004 Bakgrunn Moderniseringsdepartementet sender med dette på høring utkast til forskrift om kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-godkjente forsknings- og utviklingsprosjekter i inntektsårene 2002, 2003 og 2004. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 vedtok Stortinget å be Regjeringen utrede og legge frem forslag om å utvide Skattefunn-ordningen (skattefradrag for kostnader til FoU-prosjekter) til også å gjelde ulønnet arbeidsinnsats. Regjeringen ble videre bedt om å vurdere om ordningen skulle gis tilbakevirkende kraft. Stortinget vedtok en total ramme på 70 mill. kroner for å inkludere ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn. I St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 ble det fremmet forslag om å etablere to ordninger for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn. Den ene var "Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats" (kap. 928 post 71) med en ramme på 60 mill. kroner under Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Den andre var "Kompensasjonsordning for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn" med en ramme på 10 mill. kroner (kap. 1500 ny post 73) under Moderniseringsdepartementet (MOD). Rammen skal også dekke administrative kostnader i tilknytning til kompensasjonsordningen. Ordningen under MOD ble foreslått å omfatte kompensasjon for næringsdrivende som fremmet krav om skattefradrag for ulønnet arbeidsinnsats i tilknytning til FoU-prosjekter ved ligningen i 2002 og 2003, og hvor ligningskontoret ved ordinær ligning eller ved etterfølgende kontroll avkortet skattefradraget for den ulønnede arbeidsinnsatsen. Regjeringens forslag til kompensasjonsordning for ulønnet egeninnsats ble vedtatt i Stortinget 17. juni 2005, jf. Innst.S.nr.240 (2004-2005) avsnitt 16.2.4 Post 73 om "Kompensasjonsordning for ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN". I komiteens omtale av tilskuddsordningen 1 for ulønnet egeninnsats 2 vises det til merknader gitt i Innst.O.nr.125 (2004-2005), kapittel 15 om Støtte for ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN-prosjekt. Disse merknadene omhandler også kompensasjonsordningen. "Komiteen viser til at det foreslås en begrenset tilbakevirkende støtteordning for ulønnet arbeidsinnsats på prosjekter utført i inntektsårene 2002 og 2003. Komiteen understreker at støtteordningen må utformes slik at det sikres likebehandling. Komiteen viser videre til at det ikke framkommer av omtalen i St.prp.nr.65 (2004-2005) om den foreslåtte tilskuddordningen skal omfatte ulønnet forskningsinnsats i 2004. Komiteen legger til grunn at også 2004 skal omfattes av ordningen." 1 Tilskuddsordningen skal forvaltes av NHD og er foreslått å gjelde kompensasjon for ulønnet egeninnsats fra 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA. 2 Innst.S.nr.240 (2004-2005) 11.8.1 Post 71 om "Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats, kan overføres",
Det fremgår at vedlagte utkast til forskrift at kompensasjonsordningen også skal gjelde for 2004. Reglenes innhold Anvendelsesområde og definisjoner Forskriften vil, jf. 1, omfatte skattytere som ikke er innvilget fradrag i skatt for kostnader for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-godkjent forsknings- og utviklingsprosjekt i årene 2002, 2003 og 2004. Uttrykket "ikke er innvilget" er ikke helt presist fordi reglene som gjaldt fra 2002 og fremover aldri har etablerte noen rett til å få et slikt skattefradrag. Bestemmelsen er imidlertid ment å avgrense mot dem som allerede har fått dekket kostnader for ulønnet arbeidsinnsats til tross for at regelverket ikke har åpnet for dette. Ettersom kompensasjonsordningen er nært knyttet opp til SkatteFUNN vil uttrykkene "Forskning- og utviklingsprosjekt", "Forskningsinstitusjon" og "Små og mellomstore bedrifter" forstås på samme måte som i forskrift om utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven 26. mars 1999 nr. 14 16-40-2, 16-40-3 og 16-40-5. Se 2 Definisjoner om dette. Departementet har selv definert uttrykket "ulønnet arbeidsinnsats" slik det blir brukt i forskriften. Definisjonen omfatter to typetilfeller: a) Timer benyttet til forskningsinnsats det ikke har blitt krevd lønn for og b) Arbeidsinnsats som er utgiftsført og gjeldsført uten å ha kommet til betaling i inntektsåret. Tidsfrist for å kreve kompensasjon Ettersom kompensasjonsordningen er avgrenset i anvendelsesområde, mener departementet det er mest hensiktsmessig at den også er begrenset i tid. Det betyr at søknader om kompensasjon senest skal fremsettes innen seks uker etter kunngjøringen, se 3. Søknader som fremsettes etter denne dato blir ikke behandlet. Departementet skal bestrebe seg på å kunngjøre kompensasjonsordningen bredt slik at alle potensielle søkere av kompensasjon får behandlet sine søknader. Vilkår for rett til kompensasjon Grunnvilkåret for å få rett til kompensasjon er at prosjektet er godkjent av Norges forskningsråd som SkatteFUNN-prosjekt for det året kompensasjonskravet refererer seg til, se 4 (1). Det er ikke tilstrekkelig at prosjektet kunne blitt godkjent for dette året. For årene 2002 og 2003 er det også et vilkår om at skattyter har krevd skattefradrag for den ulønnede arbeidsinnsatsen i tilknytning til prosjektet i vedlegg til selvangivelsen for det aktuelle inntektsåret. Det er ikke tilstrekkelig at prosjektet kunne ha krevd fradrag for slik innsats. Dette er i tråd med Regjeringens forslag til ordning som ble vedtatt av Stortinget. Dokumentasjonskravene er omtalt senere. Kompensasjonsordningen gjelder også for 2004, og det følger dermed indirekte av 4 (2) at det ikke må ha vært krevd skattefradrag for den ulønnede arbeidsinnsatsen i tilknytning til prosjektet i vedlegg til selvangivelsen for dette året. For 2004 er det dermed tilstrekkelig å ha et godkjent SkatteFUNN-prosjekt og kunne dokumentere ulønnet arbeidsinnsats for det
aktuelle året. Begrunnelsen for dette er at den usikkerhet som var knyttet til spørsmålet om ulønnet arbeid i 2002 og 2003 ikke var til stede i samme grad i 2004. Bedriftene hadde følgelig heller ikke samme foranledning til å kreve fradrag for ulønnet arbeid i selvangivelsen fra dette året. Når Stortinget har lagt til grunn at også 2004 skal omfattes av ordningen, mener departementet på bakgrunn av ovennevnte at det ikke er naturlig å forutsette at det har vært krevd fradrag i selvangivelsen for dette året. Departementet legger i forskriften opp til at kompensasjonsordningen for 2004 skal gjelde både for prosjekter som er videreført fra 2002/2003 og for nye prosjekter i 2004. Departementet mener dette opplegget vil være mest i tråd med merknadene under stortingsbehandlingen, som er referert ovenfor. Om kompensasjonsgrunnlaget Det er skattyter som selv har bevisbyrden og skal dokumentere det antall timer ulønnet arbeidsinnsats som kreves kompensert, jf. 5. Dokumentasjonskravene er nærmere bestemt i 9, og vil bli behandlet der. Ulønnet arbeidsinnsats som ikke kan dokumenteres i henhold til reglene i 9, vil ikke være omfattet av grunnlaget for kompensasjonen. Når det gjelder kostnader til ulønnet arbeidsinnsats som ble pådratt før godkjennelse av prosjektet, vil disse være kompensasjonsberettiget når de er pådratt i det inntektsåret godkjennelse ble gitt. Dette følger de alminnelig reglene i SkatteFUNN. Beregning av kompensasjonen hovedregel og unntak Hovedregel Departementet legger til grunn en fast timesats for ulønnet arbeidsinnsats på 500 kroner. Denne satsen fremstår som rimelig, og det er arbeidsbesparende både for kompensasjonsorganet og søkeren å skulle forholde seg til en fast sats. I tillegg vil den tidligere omtalte tilskuddsordningen til Nærings- og handelsdepartementet sannsynligvis legge samme timesats til grunn. Det er ingen åpning i regelverket for å justere satsen. På lik linje med SkatteFUNN for øvrig vil kompensasjonen for ulønnet arbeidsinnsats utgjøre 18% av kostnadene for store bedrifter og 20% for små og mellomstore bedrifter. Som tidligere omtalt følger definisjonen av små og mellomstore bedrifter de alminnelige reglene i forskrift om utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven 26. mars 1999 nr. 14 16-40-5. Dersom et lite foretak eksempelvis har utført 100 timer ulønnet arbeidsinnsats i 2004, vil den kunne få 100 timer x 500 kroner = 50.000 kroner x 20% = 10.000 kroner i kompensasjon. Begrensninger som følge av SkatteFUNN Kompensasjonssummen er begrenset av to faktorer. For det første gjelder fortsatt taket som følger av SkatteFUNNs alminnelige regler, nemlig et støttetak på henholdsvis fire millioner kroner (selvutført forsknings- og utviklingsprosjekt) og åtte millioner (FoU-prosjekt som er utført av en forskningsinstitusjon). Se nærmere om begrensningene i 7. EØS-reglene om bagatellmessig støtte En annen viktig begrensning følger av at kompensasjonen gis som såkalt bagatellmessig støtte i EØS-avtalens forstand. Statsstøtteregelverket tillater at et samlet støttebeløp til et foretak på inntil 100 000 Euro over tre år kan gis fritt uten ESAs godkjennelse, jf. Kommisjonsforordning (EF) nr. 69/2001 av 12. januar 2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 på bagatellmessig støtte. Kompensasjonsordningen er derfor ikke forhåndsgodkjent av ESA.
Det følger av forskriften 8 (b) om kompensasjonsordningen at skattyter som ikke kan motta bagatellmessig støtte ikke har krav på kompensasjon etter forskriften. Dette vil gjelde følgende sektorer: a) transportsektoren og virksomhet knyttet til produksjon, bearbeiding og markedsføring av produkter angitt i vedlegg I til traktaten, 3 b) støtte til eksportrelatert virksomhet, det vil si støtte som er direkte knyttet til eksportvolum, opprettelse og drift av distribusjonsnett eller til andre løpende utgifter knyttet til eksportvirksomhet, c) støtte som forutsetter at det brukes innenlandske framfor importerte produkter. Reglene om bagatellmessig støtte er i praksis et unntak fra hovedregelen i EØS-avtalens artikkel 61 (1) om at all offentlig støtte til næringsvirksomhet som vrir eller truer med å vri konkurransen og påvirker samhandelen mellom EØS-landene, er uforenlig med avtalen. Støtteordninger som oppfyller vilkårene for bagatellmessig støtte skal anses som ikke å oppfylle alle kriterier i traktatens artikkel 61 (1) og er derfor ikke omfattet av meldeplikten. Samlet bagatellmessig støtte som gis til et foretak, skal imidlertid ikke overstige 100.000 euro over en treårsperiode. Denne øvre grense gjelder uavhengig av støttens form og formål. Det øvre støttetaket skal ikke beregnes med utgangspunkt i hver enkelt støttegiver, men for hver støttemottaker. Det vil si at enhver støttegiver som skal gi bagatellmessig støtte er pliktig til å undersøke om støttemottakeren har mottatt bagatellmessig støtte tidligere, og at støtten til sammen ikke vil overstige det øvre taket. Når det søkes om kompensasjon må søkeren derfor gi fullstendige opplysninger om annen bagatellmessig støtte som er mottatt i løpet av de tre foregående årene, se dokumentasjonskravet i 9 om dette. Det er viktig å merke seg at enhver økonomisk understøttelse som foretaket har mottatt fra det offentlige potensielt kan være bagatellmessig støtte, og at både statlige, fylkeskommunale, kommunale og uavhengige offentlige instanser/foretak er mulige støttegivere. Merk særlig at fribeløpsordningen for differensiert arbeidsgiveravgift regnes som bagatellmessig støtte. Enkelte bedrifter kan gjennom denne ordningen allerede ha fylt opp kvoten med tillatt bagatellstøtte. Dersom det er tvil om mottatt støtte er bagatellmessig eller ikke, bør søkeren kontakte støttegiveren og undersøke om støtten er bagatellmessig i henhold til EØSregelverket. De fleste store og etablerte støtteordninger til næringsvirksomhet er forhåndsgodkjent av ESA. Slik godkjent støtte skal ikke være med i beregningen av bagatellmessig støtte. Eksempler på støtte som ikke skal tas med i beregningen av bagatellmessig støtte er tilskudd fra Innovasjon Norge og transportstøtte. Dersom foretaket mottar ulovlig støtte, det vil si at kompensasjonen ikke gis i samsvar med reglene om bagatellmessig støtte, kan den ulovlige støtten kreves tilbakebetalt av mottakeren. 3 Unntaket for transportsektoren er foreslått endret av EU-Kommisjonen, men denne endringen er ennå ikke vedtatt.
Dokumentasjonsplikt overfor forvaltningsmyndighetene For å sikre at søkere av kompensasjon oppfyller de tidligere nevnte vilkår er det i utkastet til forskrift angitt krav til dokumentasjon som skal følge søknaden. Søknaden skal i utgangspunktet inneholde all dokumentasjonen. For søknader om støtte for året 2004 er revisorgodkjent prosjektregnskap helt nødvendig for å kunne tilkjennes kompensasjon. Kompetanseforhold og klageadgang Vedtaket om å gi kompensasjon for ubetalt arbeidsinnsats vil være et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, jf. forvl. 2 (b) jf. (a). Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak vil derfor komme til anvendelse. Også reglene om klage vil gjelde så langt de passer, men kompensasjonsordningen skal avpasses med Norges forskningsråds særregler om klager.