FAGPLAN FOR BACHELOR I SYKEPLEIE 2012 2013 FOR 3. ÅRS STUDENTER MED OPPSTART HØST 2012 1
www.haraldsplass.no epost; hdh@haraldsplass.no 2
FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE... 1 Formål og mål med bachelor utdanning i sykepleie... 1 MÅLSETTING FOR BACHELOR I SYKEPLEIE... 5 ORGANISERING AV UTDANNINGEN... 6 Innhold og struktur... 6 MODULOVERSIKT... 7 OVERSIKT OVER STUDIETS 3. ÅR... 8 ARBEIDS- OG STUDIEFORMER... 9 PRAKSISSTUDIER... 9 Mål for praksisstudiene.... 9 OVERSIKT OVER PRAKSISSTUDIER I LØPET AV UTDANNINGEN... 12 Studiekrav... 13 Vurderingsordninger... 13 Vurderingsutrykk... 13 MODULBESKRIVELSER... 14 MODUL 8 - Sykepleierens ansvar og funksjonsområde i hjemmesykepleie og psykisk helsevern... 14 MODUL 9 - Samfunnsvitenskapelige emner... 19 MODUL 10 - Bacheloroppgave... 25 MODUL 11 - Forberedelse til yrkeslivet... 28 KRITERIER FOR VURDERING AV STUDIEKRAV... 30
FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE Fagplanen bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25.januar 2008 Formål og mål med bachelor utdanning i sykepleie Formål Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose. Sykepleierne skal også ha kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal fremme en yrkesetisk holdning og en flerkulturell forståelse av helse og sykdom. Fullført studium gir graden bachelor i sykepleie og gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell. Mål Sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. Utdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv der både yrkesutøver og arbeidsgiver har ansvar. Samfunnets behov for sykepleiere i alle deler av helsetjenesten krever variert grad av spesialisering innen disiplinens fagområder og kvalifiserte sykepleiere innen ledelse, undervisning, veiledning og fagutvikling. Rammeplanen benytter begrepene handlingskompetanse og handlingsberedskap for å beskrive at arbeidsgivers forventning til den nyutdannedes funksjonsdyktighet vil avhenge av hvilke sykepleieoppgaver/-områder det er tale om. Handlingskompetanse knyttes til områder der utdanningen har ansvar for å bidra til at yrkesutøveren skal kunne fungere selvstendig. Den nyutdannede sykepleier skal ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve oppgaver som er sentrale i yrkesfunksjonen. Kompetansen er hovedsakelig rettet mot pasienter og pårørende og mot ivaretakelse av grunnleggende funksjoner i sykepleie. Handlingsberedskap knyttes til områder der utdanningen bidrar til at nyutdannede sykepleiere har kunnskaper om feltet, men mangler nødvendig erfaring og mer spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Først etter at arbeidsgiver har lagt til rette for opplæring og etterog videreutdanning, kan nyutdannede sykepleiere forventes å ta selvstendig ansvar for å ivareta områder som utdanningen gir handlingsberedskap til. Kompetansen etter endt utdanning består både av handlingskompetanse og av handlingsberedskap og er avgjørende for studentenes forutsetninger for å møte befolkningens behov for sykepleie. Målgrupper er friske og marginaliserte grupper i befolkningen, mennesker som berøres av sykdom og skade, eller mennesker som er i siste fase av livet. Studentene utdannes også til å møte pårørendes behov for støtte, undervisning og veiledning. 1
Helsefremming og forebygging Sykepleie omfatter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom hos friske og utsatte grupper i befolkningen. Det kreves kunnskap om sammenhenger mellom helse og sykdom i et individ- og samfunnsperspektiv. Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å: Forstå risikofaktorer av individuell og/eller miljømessig karakter og ha innsikt i tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom Delta i helsefremmende arbeid og fokusere på å styrke positive faktorer hos individet og i miljøet Anvende kunnskap om sykdommer og menneskets ulike reaksjoner på sykdom i helsefremmende og forebyggende arbeid Studentene skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å: Kunne delta i tverrfaglig og tverretatlig planarbeid og bidra til å gjennomføre helsefremmende og forebyggende tiltak i kommuner og lokalmiljøer Pleie, omsorg og behandling Faglig forsvarlig sykepleie krever kunnskap om hvordan sykdom innvirker på mennesket og sykdommens betydning for livskvalitet, velvære, håp og mestring. Kontinuitet i pleien og observasjon av pasienten er sentralt i sykepleieutøvelsen. Evnen til å observere bygger på teoretisk kunnskap, klinisk erfaring og sansing. Dette oppøves i møte med pasientene og danner grunnlag for sykepleiehandlinger som pleie, omsorg, behandling, lindring, forebygging, rehabilitering/habilitering og hjelp til en verdig død. Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å: Møte den enkelte pasient og pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet Utføre sykepleie som er tilpasset menneskers ulike etniske, religiøse og kulturelle bakgrunn Ivareta pasientens grunnleggende behov Observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende Iverksette og følge opp forordnet behandling og undersøkelser Forhindre at komplikasjoner og tilleggslidelser oppstår Håndtere legemidler forsvarlig Betjene og kvalitetssikre vanlig medisinsk teknisk utstyr Ivareta hygieniske prinsipper og bidra til å skape et helsefremmende miljø Lindre lidelse og hjelpe pasienten til en verdig død Utøve godt og riktig håndlag Studentene skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å: Ta del i arbeidsstedets særegne og spesialiserte behandlingsoppgaver, prosedyrer og bruk av medisinsk teknisk utstyr Forholde seg til alternative behandlings- og lindringsmodeller Undervisning og veiledning Sykepleiere har ansvar for å informere, undervise og veilede pasienter og pårørende. Undervisningsansvaret omfatter også medarbeidere og studenter. En nyutdannet sykepleier vil ha behov for kunnskaper og erfaringer om praksisstedets egenart for å inneha tilfredsstillende handlingskompetanse innen undervisning og veiledning. 2
Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å: Informere, undervise og veilede pasienter og pårørende om problemer og behov som oppstår ved sykdom, lidelse og død Drive helseopplysning og forebyggende arbeid Undervise og veilede medarbeidere og studenter Studentene skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å: Ta del i arbeidsstedets særegne og spesialiserte undervisnings- og veiledningsoppgaver Yrkesetisk holdning og handling Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å: Ivareta den enkelte pasients integritet, herunder retten til en helhetlig omsorg, retten til medbestemmelse og retten til ikke å bli krenket Vise respekt og omsorg for pårørende Erkjenne og vedkjenne seg et faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger, og opptre på en måte som styrker pasientens og samfunnets tillit til profesjonen og respekten for sykepleietjenesten Utøve sykepleie i tråd med nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer Studentene skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å: Være oppmerksom på sitt profesjonelle og etiske ansvar i samfunnet Være til støtte i vanskelige faglige eller personlige situasjoner overfor kollegaer Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Systematisk arbeid med fag- og kvalitetsutvikling bidrar til klinisk utviklingsarbeid og klinisk forskning. Arbeidsgivers ønske og behov for en sykepleietjeneste i utvikling er grunnlaget for at sykepleieren utvikler kliniske prosjekter i tråd med endringer i samfunnet. Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å: Anvende relevante forskningsresultater Dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen sykepleieutøvelse Kjenne grenser for egen kompetanse Etterspørre og delta i nødvendig opplæring på arbeidsstedet for å kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie Studentene skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å: Arbeide systematisk med fag- og kvalitetsutvikling og bidra til å videreutvikle egen yrkesrolle, delta i klinisk forskning og formidle resultater Definere standard for kvalitet og bidra til å utvikle kvalitetsindikatorer Initiere fagutvikling og delta i planlegging og utvikling av framtidig helsetjeneste Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk Sykepleiere har ansvar for å organisere og lede sykepleietjenesten på ulike nivåer innenfor egen virksomhet og på tvers av ulike helsetjenestetilbud. Faglig forsvarlig utøvelse forutsetter forståelse for helsetjenestens oppbygging og oppgaver og kjennskap til lover, regler og øvrige rammebetingelser som styrer virksomheten. 3
Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å: Lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor enkeltpasienter og deres pårørende Kunne samarbeide på alle nivå i organisasjonen og utvikle vilje til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Utvise en kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten Studentene skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å: Lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor grupper av pasienter og medarbeidere Utøve saksbehandling både tverrfaglig og tverretatlig Bidra til at faglige normer legges til grunn når sosial- og helsepolitiske beslutninger fattes Medvirke til et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø 4
MÅLSETTING FOR BACHELOR I SYKEPLEIE ved Haraldsplass diakonale høgskole Sykepleieren vurderer og handler ut fra et kristent/helhetlig menneskesyn overfor enkeltmennesker og i samfunnsspørsmål, ved å vise respekt og forståelse i det de tar andre menneskers situasjon og opplevelser av den alvorlig. Sykepleieren har kunnskap om sykepleiens historie og den diakonale tradisjon, og ser verdien av å videreutvikle denne i dagens sykepleie. Sykepleieren viser selvstendighet og ansvarlighet i sykepleiefunksjonen: Ved å ta selvstendige beslutninger i løsning av sykepleieproblemer ut fra pasientens livssituasjon og tilgjengelige ressurser Ved å ta i bruk sykepleiemetoder og ferdigheter som samsvarer med pasientens og friske/utsatte gruppers aktuelle behov Ved å hjelpe den kronisk syke pasient til å mestre sin situasjon Ved å hjelpe pasienten til en verdig død Ved å vise solidaritet med omsorgstrengende pasientgrupper i det de går inn i direkte omsorgsarbeid og arbeider for større rettferdighet Sykepleieren anvender erfarings-, teoretisk- og forskningsbasert kunnskap og kritisk vurderingsevne i sykepleie: I egen praksis og faglige utvikling I medvirkning av sykepleiefagets utvikling Sykepleieren ivaretar lederskap-, samarbeids- og undervisningsansvar: Ved å undervise og gi faglig veiledning til medarbeidere, studenter og elever Ved å koordinere pleie- og behandlingsopplegget og samarbeide helsepersonell i løsning av helseproblem Ved å bidra til et arbeidsmiljø som stimulerer til utvikling av medarbeidernes ressurser, viser omsorg og har tillit til medarbeidere, studenter og elever Sykepleieren har en kritisk og reflekterende holdning: I samfunnsspørsmål som har betydning for helse og velvære I sin medvirkning av helsetjenestens utforming og utvikling for å møte samfunnets behov 5
ORGANISERING AV UTDANNINGEN Innhold og struktur Bachelor i sykepleie ved Haraldsplass diakonale høgskole utgjør 180 studiepoeng (sp), 60 studiepoeng per studieår. Et studieår er på 40 effektive (eventuelt 41) uker med 18 ukers høstsemester og 22 (23) ukers vårsemester. Studiet er fordelt på fire hovedemner og inkluderer praksisstudier i et omfang på 90 studiepoeng. 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 33 studiepoeng Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk 9 sp Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie 9 sp Vitenskapsteori og forskningsmetode 6 sp Etikk 9 sp 2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 72 studiepoeng Sykepleierens funksjon i spesialisthelsetjenesten 36 sp Sykepleierens funksjon i kommunehelsetjenesten 36 sp 3 Medisinske og naturvitenskapelige emner 45 studiepoeng Anatomi, fysiologi og biokjemi 12 sp Generell patologi, sykdomslære og farmakologi 24 sp Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene 9 sp 4 Samfunnsvitenskapelige emner 30 studiepoeng Psykologi og pedagogikk 9 sp Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 6 sp Sosiologi og sosialantropologi 6 sp Stats- og kommunalkunnskap, helse- og Sosialpolitikk 9 sp 6
MODULOVERSIKT Studiet er inndelt i 11 moduler. Til hver modul er det studiekrav som må være godkjent før studenten kan gå videre til neste modul. Studiekravene er beskrevet nærmere under den enkelte modul. Modulene må likevel ses i sammenheng og bygger i stor grad på hverandre. Modul Navn Studiepoeng Antall uker Plassering i studiet Modul 1 Kroppens oppbygning, funksjon og grunnleggende behov 11 7 1. semester Modul 2 Vitenskapsteori, etikk og generell sykepleie, del 1 19 11 1. semester Modul 3 Sykepleieteori, forskningsmetode 16 13 2. semester og generell sykepleie del 2 Modul 4 Sykdomsprosesser, somatiske 14 10 2. semester sykdommer og behandling Modul 5 Sykepleierens ansvar og funksjonsområde i somatisk 18 del I 18 del II 11 13 3. semester 4. semester sykehus, del 1 og II. Modul 6 Psykologi, pedagogikk og 12 7 3. semester relasjonskunnskap, helse- og sosialpolitikk. Modul 7 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag. Forskning, fagutvikling og profesjonsetikk. 12 10 4. semester Modul 8 Sykepleierens ansvar og funksjonsområde i hjemmesykepleie og psykisk helsevern. 15 15 20 totalt 5. semester 6. semester Modul 9 Samfunnsvitenskapelige emner 15 8 5. semester Modul 10 Bacheloroppgave 13 9 6. semester Modul 11 Forberedelse til yrkeslivet 2 4 6. semester 7
OVERSIKT OVER STUDIETS 3. ÅR Haraldsplass diakonale høgskole Høsten 2012 3. studieår 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 Modul 8 Modul 8 Sykepleierens ansvar og funksjonsområde knyttet til hjemmebaserte tjenester og psykisk helsevern Modul 9 Samfunnsvitenskapelige emner J U L Modul 9 Samfunnsvitenskapelige emner Modul 8 Sykepleierens ansvar og funksjonsområde knyttet til hjemmebaserte tjenester og psykisk helsevern Våren 2013 3. studieår 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 M8 Studie uke + eksam en M 10 Modul 10 Bacheloroppgave Modul 8 Sykepleierens ansvar og funksjonsområde knyttet til hjemmebaserte tjenester og psykisk helsevern M8 M10 P Å S K E Modul 8 Sykepleierens ansvar og funksjonsområde knyttet til hjemmebaserte tjenester og psykisk helsevern Modul 10 Bacheloroppgave Modul 11 Forberedelse til yrkeslivet 8
ARBEIDS- OG STUDIEFORMER Haraldsplass diakonale høgskole ønsker å utdanne sykepleiere som er kvalifisert til å møte ulike menneskers behov for sykepleie ut fra en forståelse av sykepleie som et omsorgsyrke. Utdanningsprogrammet tar utgangspunkt i diakonal tenkning, der diakoni forstås både som eget fag og som et perspektiv for sykepleiefaget. Utdanningen skal stimulere til faglig og personlig utvikling og medvirke til at studentene blir selvstendige og ansvarsbevisste sykepleiere. Høgskolen ønsker å tilrettelegge for et engasjerende og aktivt læringsmiljø som preges av en fagkritisk holdning og refleksjon. Det legges vekt på studentaktive læringsformer, hvor studentene også tar ansvar for å vurdere hverandres arbeider. Studenten skal lære å arbeide kunnskapsbasert. Høgskolens undervisningstilbud er basert på oversiktsforelesninger, ulike former for gruppearbeid, seminar, prosjektarbeid, prosedyretrening og praksisstudier. Fordi sykepleieren arbeider i en kontekst med sammensatte situasjoner og problemer kreves det at studenten arbeider med ulike kunnskapsformer. Forskning er en sentral kilde for kvalitetssikret fagutøvelse. Erfaringskunnskap og brukerkunnskap inngår også som en viktig del av kunnskapstilfanget. Forskningsbasert kunnskap inngår således som del av kunnskapsbasert praksis. Høgskolen benytter It s learning som e-læringsplattform. Studentene er forpliktet til å bruke dette. I tillegg er det krav om at studentene benytter prosedyreprogrammet PPS i egen læring og forberedelse. Det er krav om obligatorisk deltagelse til deler av undervisningen. Dette vil være knyttet til prosessorientert undervisning, gruppearbeid, ulike framlegg og seminar. All praksisforberedende undervisning og alle praksisstudier er obligatoriske. Krav om studiedeltaking er nærmere beskrevet under den enkelte modul. PRAKSISSTUDIER Mål for praksisstudiene. Formålet med praksisstudier er at studenten skal: Studere, lære og praktisere sykepleie i medisinske og kirurgiske avdelinger, innen psykisk helsevern, sykehjem og hjemmesykepleie. Studenten skal også få erfaringer fra forebyggende helsearbeid og i svangerskaps- og barselomsorg. Studenten skal i praksisstudiene: Studere, erfare og utvikle sykepleiefaglig kompetanse ved ulike sykdomstilstander og i ulike pasientsituasjoner både i spesialist- og kommunehelsetjenesten Under veiledning praktisere, reflektere over og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper Utvikle sykepleiefaglig kompetanse i samarbeid med erfarne yrkesutøvere, lære å se egne begrensninger og andres kvalifikasjoner Reflektere over og diskutere etikk, omsorg og sykepleieutøvelse 9
Utvikle kompetanse og vilje til å samarbeide med ulike yrkesgrupper Undervise og veilede pasienter og pårørende Oppøve kompetanse i å kommunisere med ulike pasientgrupper og deres pårørende Vurdere og innhente erfaring med helse- og sosialtjenestens oppbygging og organisering Samle erfaringer som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring Alle praksisstudier og ferdighetstrening på øvelsespost er obligatorisk. Praksisstudiene henter kunnskapstilfang fra alle moduler og fagområder i fagplanen. Praksisstudiene utgjør 90 studiepoeng fordelt over 60 uker. Praksisstudiene skal utgjøre gjennomsnittlig 30 timer per uke. Hvert studieår har ulikt sykepleiefokus. Første studieår: Innføring i sykepleie og sykepleiens grunnlag I det første studieåret vil studenten få en teoretisk og praktisk innføring i sykepleiefaget, for å bli kjent med og få en forståelse for sykepleie som yrkesutøvelse. Disse studiene er knyttet til 8 ukers praksis i sykehjem i kommunehelsetjenesten. I tillegg er det i første studieår 4 uker ferdighetstrening og forberedelse til praksisstudiene på høgskolen. Andre studieår: Sykepleierens funksjon i somatisk sykehus Andre studieår er knyttet til spesialisthelsetjenesten, der fokus er sykepleie til ulike pasientgrupper i somatisk sykehus. Studiene skal i tillegg til å gi kunnskaper og erfaringer fra pleie og behandling av akutte og kritisk syke mennesker, bidra til at studenten kan vurdere og forstå hvordan sykehusmiljø påvirker pasientens opplevelse av situasjonen. Studiene skal også gi kunnskap og forståelse for betydningen av samarbeid med andre yrkesgrupper. I andre studieår er det 3 uker ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon knyttet til praksisstudiene på høgskolen. Praksisstudiene er ved medisinske og kirurgiske sykehusavdelinger, samt ulike spesialavdelinger og poliklinikker. Til sammen 20 uker. Den siste praksisuken i vårsemesteret deltar alle studentene i et samarbeidsprosjekt med Haraldsplass Diakonale Sykehus med overtakelse av medisinske og kirurgiske sengeposter i to døgn. Tredje studieår: Sykepleierens funksjon overfor mennesker med sammensatte sykdomsbilder og sykdomsreaksjoner Tredje studieårs fokus er sykepleie til pasienter med sammensatte sykdomsbilder i hjemmesykepleien og innen psykisk helsevern. Sykepleierens funksjoner i tilknytning til forebyggende og helsefremmende helsearbeid og svangerskap/fødsel er også tema i dette studieåret. I tilknytning til veil. praksis perioder er det 3 uker forberedelse til - og refleksjon over praksis. 10
Praksisstudiene er til sammen 16 uker ved institusjoner innen psykisk helsevern, rusomsorg og hjemmesykepleie. I tillegg er det 2 ukers praksis knyttet til forebyggende helsearbeid, og evt. praksis i utlandet. 11
OVERSIKT OVER PRAKSISSTUDIER I LØPET AV UTDANNINGEN Praksisstudier utgjør 90 studiepoeng av utdanningens totalt 180. Dette tilsvarer 60 ukers studium. Av disse er 10 uker lagt til høgskolen, og benevnes som praksisrelatert ferdighetstrening. Hensikten med denne undervisningen er at studenten forbereder seg til - og bearbeider erfaringer fra den direkte pasientrettede praksis. Ferdigheter, forberedelse og refleksjon over praksis Uker Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende Uker Studiepoeng Studiepoeng 1. STUDIEÅR Praksisstudier innen kommunehelsetjenesten Ferdighetstrening og 4 uker 6 Praksisstudier i grunnleggende 8 uker 12 forberedelse til praksisstudier sykepleie 4 uker 6 8 uker 12 2. STUDIEÅR Praksisstudier innen spesialisthelsetjenesten Ferdighetstrening, forberedelse 3 uker 4,5 og refleksjon knyttet til Medisinsk og kirurgisk praksis 16 uker 24 medisinsk og kirurgisk praksis Praksis ved spesialavdelinger 4 uker 6 og poliklinikker 3 uker 4,5 20 uker 30 3. STUDIEÅR Praksisstudier innen kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Refleksjon i tilknytning til praksisstudier, 2 uker 3 Praksis innen psykisk helsevern 8 uker 12 brukerperspektiv Fokus på yrkesidentitet og tverrfaglig samarbeid 1 uke 1,5 Praksis innen hjemmebaserte 8 uker 12 tjenester Forebyggende og helsefremmende arbeid 6 uker 9 inkludert svangerskap og barselomsorg* 3 uker 4,5 22 uker 33 TOTALT 10 uker 15 sp. TOTALT 50 uker 75 sp. *Denne praksisperioden vil være en kombinasjon av praksisstudier og prosjektarbeid i tilknytning til disse. 12
Studiekrav Studiekrav er arbeidskrav som skal sikre at studenten har nådd de læringsmål som er satt i utdanningen. Studiekravene kan være tilstedeværelse ved seminarer og oversiktsforelesninger, gjennomføring av praktiske prøver, individuelle og gruppebaserte arbeider, framføringer, arbeidskrav i praksis og skriftlige eksamener. Studiekravene spesifiseres nærmere under hver enkelt modul og i Plan for praksisstudier. Studiekravene må innleveres innen gitte frister for å få modulen godkjent. Vurderingsordninger Vurderingsordningene skal Sikre at studenten har tilegnet seg de nødvendige kunnskaper og kvalifikasjoner for yrkesutøvelse Vise at studenten gjennom studiet holder et tilfredsstillende faglig nivå og stimulere til best mulig læring og utvikling videre i studiet Bidra til at studenten deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters lære- og utviklingsprosess og gjennom det oppøve sin vurderingsevne med sikte på framtidig yrkesutøvelse Være i samsvar med utdanningens undervisningsformer Fagplanen legger opp til varierte arbeids- og undervisningsformer, og studenten vil i løpet av studiet ved høgskolen bli vurdert både individuelt og i grupper. Hver av de 11 modulene har studiekrav som må være godkjent for å kunne fortsette normert studieprogresjon. Vurderingsformene er beskrevet for den enkelte modul, og omfatter også eksamener og forprøver. Ikke godkjent modul medfører at studenten ikke får anledning til å følge neste modul. I praksisstudiene er vurdering en kontinuerlig prosess. For hver veiledet praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til målene i modulen. Vurderingsutrykk Alle eksamener vurderes med gradert bokstavkarakter A - F. Det kreves karakteren E for at eksamen skal være bestått. Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Alle forprøver og praksisstudier vurderes til bestått / ikke bestått. 13
MODULBESKRIVELSER MODUL 8 - Sykepleierens ansvar og funksjonsområde i hjemmesykepleie og psykisk helsevern Modul 8 anvender kunnskaper fra alle fire hovedemnene i Rammeplanen relatert til praksisstudier i hjemmesykepleie, psykisk helsevern og rusomsorg i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Modulen går over to semestre. Den inneholder 4 uker teoristudier, 16 uker veiledet praksis fordelt på 8 uker i psykisk helsevern/rusomsorg og 8 uker i hjemmebaserte tjenester. Modulen prøves ved en skriftlig eksamen i vårsemesteret. Modulen knyttes opp mot plan for praksisstudier 3. studieår, og bygger på handlingskompetanse tilegnet i modul 5. Plassering: 5. og 6. semester Studiepoeng: Totalt 30 Varighet : 20 uker, hvorav 16 ukers praksisstudier Modulansvarlig psykisk helsevern og rusomsorg: Jarle Blindheim Modulansvarlig hjemmesykepleie: Jane Molvik OVERORDNET FORMÅL OG MÅL Formål og mål må ses i forhold til at modulen går over to semestre. Den innebærer en utvikling av handlingskompetanse ved å utøve faglig forsvarlig sykepleie til pasienter i hjemmesykepleie og psykisk helsevern i og utenfor institusjon. For å nå forventet progresjon må studenten ha med seg et nødvendig teoretisk grunnlag, aktivt oppsøke læresituasjoner, kunne vurdere egen kompetanse og utvikling på bakgrunn av modulens fagfelt og innhold. Allerede ved starten i kliniske studier skal studenten kunne ta ansvar for sykepleiefaglige vurderinger og handlinger basert på kunnskapsbasert praksis. Som et felles fundament ligger yrkesetikk og teori knyttet til nasjonale og internasjonale standarder med hjemmel i aktuell helselovgivning og yrkesetiske retningslinjer. I forhold til psykisk helsevern skal studenten ha kunnskap i sykdomslære og sykepleie til personer med akutt og langvarig psykisk lidelse og / eller rusproblematikk. I forhold til hjemmesykepleie skal studenten ha kunnskap i sykdomslære og sykepleie til pasienter med sammensatt sykdomsbilde. Studenten skal ha kunnskap om, og kunne anvende aktuelle sykepleieteorier i praksis. Studenten skal arbeide kunnskapsbasert, noe som innebærer å kunne finne relevant forskning i forhold til aktuelle problemstillinger på praksisstedet. FORMÅL OG MÅL PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG Studenten skal aktivt tilegne seg kunnskaper om diagnoser, sykdomsuttrykk og behandlingsformer, oppnå kompetanse i tverrfaglig samarbeid og få kjennskap til behandlingskulturen innen psykisk helsevern. Dette innbefatter å vite hvordan tjenesten er organisert og ha kunnskap om aktuell lovgivning. I første halvdel av praksisperioden legges det spesielt vekt på at studenten viser evne og vilje til å bli kjent med praksisfellesskapets arbeidsmåter og til å møte pasienten/ klienten og familien. Det forventes at studenten etablerer kontakt med pasienter/klienter/brukere og pårørende. Det å være bevisst egne holdninger og væremåte i møte med ulike pasientsituasjoner og å vise vilje til eventuelt å endre adferd, ses som vesentlig. Studentene 14
skal kunne uttrykke seg, både muntlig og skriftlig. Det forventes at studenten deler sine refleksjoner med veileder før og etter møter med pasienter, samt aktivt søke veiledning. Ved avsluttet praksisperiode skal studenten ha vist samhandlingskompetanse i møte med pasientens/klientens/brukerens ulike sykdomsuttrykk. Med utgangspunkt i en fagkritisk tilnærming i forhold til egne og praksisfellesskapets handlinger skal studenten kunne begrunne sine valg i forhold til å involvere seg i ulike pasientsituasjoner. Det legges også vekt på innsikt i og erfaring med administrasjon, ledelse og ikke minst samarbeid med pasienten og hans/hennes familie. Videre skal studenten kunne dokumentere sykepleien i tråd med gjeldende retningslinjer. INNHOLD RELATERT TIL PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG Psykiatri og psykofarmaka Rusavhengighet Akutt og langvarig psykisk lidelse Dobbeltdiagnoser Selvmordsproblematikk Autonomi og paternalisme og etiske dilemmaer i praksis Respekt for pasienten /klientens egne valg Grensesetting og skjerming Etiske prinsipper i møte med mennesker innen psykisk helsevern og rusomsorg Nærhet og avstand i møte med mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer Bevissthet om eget verdigrunnlag og livssyn Sykepleierens egne livskilder og egne grenser Sykepleieperspektiv på eksistensielle begrep som tro, mening, håp, lidelse, skyld og tilgivelse i møte med mennesker med psykiske lidelser og rusproblem Pasientens mulighet/evne til sosialt samvær og tilrettelegging av miljø i og utenfor institusjon inklusiv motivering og aktivisering Arbeid med dagsplaner/ukeplaner og individuelle planer for pasient/bruker Samarbeid med familien og nettverket rundt pasienten/bruker Lov om etablering og opprettholdelse av psykisk helsevern Lov om sosiale tjeneste Velferdsstat, velferdssamfunn og sosialpolitikken en innføring Kommunal sosialpolitikk Brukerperspektiv på velferdsstatens tjenester Helse- og sosialpolitiske veivalg - beslutningsprosesser og prioriteringer Kommunehelsetjenesteloven, folketrygdloven og arbeidsmiljøloven Kjenne til rutiner for kvalitetssikring, herunder også avviksmeldinger Ettervern Etiske utfordringer og problem knyttet til tvangsbehandling Sykepleieteorier representert ved Kari Martinsen & Katie Eriksson FORMÅL OG MÅL HJEMMESYKEPLEIEN Studenten skal aktivt tilegne seg kunnskap om pasientens helsetilstand og hans/hennes situasjon og vise forståelse for og ta hensyn til pasientens/brukerens ressurser og begrensninger. Balanse mellom autonomi og paternalisme både i møte med pasienter og pårørende står sentralt. Herunder kommer behov for sykepleiefaglig, medisinsk og annen 15
behandling og oppfølging. Studenten skal aktivt bruke PPS som oppslagsverk for å kvalitetssikre prosedyrer i praksisperioden. Det forventes at studenten presenterer egne meninger i faglige sammenhenger og kan argumentere for disse. Det forventes også at studenten er bevisst sitt eget verdigrunnlag og livssyn som utøvende sykepleier, og der det er behov for det, kunne identifisere åndelige behov og hjelpe pasienten/brukeren til å praktisere sin religion. Det å være bevisst egne holdninger og væremåte i møte med ulike pasientsituasjoner og å vise vilje til eventuelt å endre adferd, ses som vesentlig. Ved endt praksisperiode skal studenten vise innsikt og ha ferdigheter i forhold til å observere, vurdere, sette i verk og evaluere nødvendige sykepleietiltak i møte med den hjemmeboende pasienten. Likeledes skal studenten ha oppnådd kompetanse i dokumentasjon og innsikt i administrasjon, organisasjon, ledelse samt tverrfaglig samarbeid i kommunehelsetjenesten og kjenne til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. INNHOLD RELATERT TIL HJEMMESYKEPLEIE Geriatri og nevrologi Pasienten med langvarig funksjonssvikt og /eller sammensatt sykdomsbilde utenfor institusjon Beslutningsprosessen i møte med den hjemmeboende pasienten Etiske prinsipper i møte med mennesker i hjemmebaserte tjenester Etiske og politiske dilemma ved fordeling og prioritering i helsevesenet Møte med pasient og bruker i eget hjem Ulike pasientgrupper med sammensatte problemer Ulike behov m.h.t. diagnoser, medikamenter, funksjonsbegrensning og helseproblem Problemløsninger og beslutninger i møte med problemfylte pasientsituasjoner Bruk av PPS ved aktuelle prosedyrer Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Sykepleiedokumentasjon Ulike deler av kommunehelsetjenesten i bydelen/kommunen Velferdsstat, velferdssamfunn og sosialpolitikken en innføring Kommunal sosialpolitikk Brukerperspektiv på velferdsstatens tjenester Helse- og sosialpolitiske veivalg - beslutningsprosesser og prioriteringer Kommunehelsetjenesteloven, folketrygdloven og arbeidsmiljøloven Kjenne til rutiner for kvalitetssikring, herunder også avviksmeldinger Sykepleieteorier representert ved Kari Martinsen & Katie Eriksson ARBEIDSMÅTER OG VURDERINGSFORMER Teoristudiene er basert på oversiktsforelesninger, gruppebaserte arbeider, selvstudium og seminarer. I vårsemesteret er det en skriftlig 5 timers eksamen som prøver kunnskap fra alle fire hovedemner i Rammeplanen relatert til innhold og tema i Modul 8. Eksamen vurderes med gradert karakter A F. Det er krav om obligatorisk deltagelse på seminarer og gruppebaserte arbeider. 16
For praksisstudiene er arbeidsmåter og studiekrav inklusive kriterier for bestått/ikke bestått praksisstudier beskrevet i plan for praksisstudier tredje studieår. For å sikre at studenten behersker medikamentregning skal studenten gjennomføre en nettbasert medikamentregningstest på It`s learning i 6. semester. Alle spørsmålene skal være rett besvart for at testen skal godkjennes. Studenten får et ubegrenset antall forsøk. Testen skal være bestått før modul 11 starter. Alle praksisstudier er obligatoriske. STUDIEKRAV Deltakelse på minimum 90% av praksisstudiene Deltakelse på minimum 90% av obligatoriske seminarer og gruppebaserte arbeider Bestått 8 ukers veiledete praksisstudier i psykisk helsevern og / eller rusomsorg 12 sp Bestått 8 ukers veiledete praksisstudier i hjemmesykepleie 12 sp Bestått skriftlig 5 timers eksamen 6 sp Bestått nettbasert medikamenregningstest. PENSUM modul 8 2012 Alvsvåg, H. (2010) På sporet av et dannet helsevesen : om nære pårørende og pasienters møte med helsevesenet. Oslo, Akribe Austrem, L. M. red. (2006) Hør, jeg har noe å fortelle! : om psykisk helsevern. Oslo, Gyldendal akademisk. Del 1 og 3. Blesvik, S., Diseth, R., Husum, T. L., Kogstad, R., Orefellen, H. J. & Thune, G. H. (2006) Menneskerettigheter også for psykiatriske pasienter i Norge? Tidsskr Nor Legeforening, 126 (12), s. 1616-1618. Giske, T. & Cone, P. H. (2012) Opening up to learning spiritual care of patients: a grounded theory study of nursing students. Journal of clinical nursing. Epub. Helse- og omsorgstjenesteloven. 2011) Lov om kommunale helse- og omsorgs-tjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) av 24.juni 2011 nr 30. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-030.html Hummelvoll, J. K. (2004) Helt - ikke stykkevis og delt : psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. 6. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap.1-8, 10-12, 14, 18, 19 og 21. Kirkevold, M. (1998) Sykepleieteorier : analyse og evaluering. 2. utg. Oslo, Ad notam Gyldendal. Kap. 9 og 10. Langeland, E. (2012) Salutogenese som forståelsesramme i psykisk helsearbeid. I: Gammersvik, Å. & Larsen, T. red. Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen, Fagbokforl. 17
Lossius, K. red. (2011) Håndbok i rusbehandling: til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet. Oslo, Gyldendal akademisk. Lystrup, L. S., Lillesveen, B., Nygard, A. M. & Engedal, K. (2006) Omsorgstilbud til hjemmeboende personer med demens. Tidsskr Nor Legeforening, 126 (15), s. 1917-1920. Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo, Akribe. s. 23-166. Norsk sykepleierforbund. (2011) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere : ICNs etiske regler [Rev. utg.]. Tilgjengelig fra: https://www.sykepleierforbundet.no/ikbviewer/content/785285/nsf-263428-v1- YER-hefte_pdf.pdf *Nygaard, H. A. & Bondevik, M. red. (2006) Tverrfaglig geriatri : en innføring. 2. utg. Bergen, Fagbokforl. Kap 6, 7, 11, 16, 20, 23 og 24. Psykisk helsevernloven.(1999) Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) av 2.juli 1999 nr. 62 : med endringer, sist ved lov av 19.desember 2008 nr. 109. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-062.html Snoek, J. E. & Engedal, K. (2008) Psykiatri : kunnskap, forståelse, utfordringer. 3. utg. [Oslo], Akribe. Solheim, M. & Aarheim, K. A. red. (2004) Kan eg komme inn? : verdiar og val i heimesjukepleie. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-10, 13-20. Stamsø, M. A. (2009) Velferdsstaten i endring : norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 2, 3, 6, 7 og 12. Strand, L. (1990) Fra kaos mot samling, mestring og helhet : psykiatrisk sykepleie til psykotiske pasienter. [Oslo], Gyldendal. s. 74-129. Taylor, E. J. (2003) Prayer's clinical issues and implications. Holistic Nursing Practice, 17 (4), s. 179-188. Ulvestad, A. K., & al.], e. (red.). (2007) Klienten - den glemte terapeut : brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1, 3, 8, 13 og 16. Wyller, V. B., Brodal, P. & Toverud, K. C. (2009) Det friske og det syke mennesket. 2. utg. Oslo, Akribe. Bind IV. Kap. 13. * For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 18
MODUL 9 - Samfunnsvitenskapelige emner er knyttet opp mot hovedemne 4 i Rammeplanen. I modulen fokuseres det på folkehelsearbeid og sykepleie i et nasjonalt og globalt perspektiv med blant annet fokus på svangerskap, fødsel og barseltid. I modulen får studenten også innføring i forhold til internasjonale og nasjonale helsepolitiske føringer, sosialpolitikk, sosiologi og helselovgivning. Plassering: Studiepoeng: Varighet: Modulansvarlig: 5. semester 15 studiepoeng 8 uker hvorav 2 ukers praksisstudier alternativt 4 uker praksisstudier i utlandet Åse Gammersvik FORMÅL OG MÅL I modulen legges hovedvekt på folkehelsearbeid i nasjonal og global sammenheng. En innføring i sentrale emner innenfor global helse og transkulturell sykepleie utgjør en del av modulen også kan foregå på engelsk. Studenten skal se sammenheng mellom fattigdom, sosial ulikhet, sykdomsrisiko, sykdomsutvikling, helsefremming og forebygging i individ og samfunnsperspektiv. Dette innebærer å se sykepleierens ansvar i helsefremming og forebygging av sykdom. Studenten skal ha kunnskap om sammenhengen mellom helse, samfunn, velferd og levekår. Studenten skal kjenne til samfunnsfaglige forskningsmetoder og kunne vurdere forskningsresultater knyttet til modulens fagfelt. Det forventes også at studenten skal kjenne til ulike helsesystemers oppbygging og sentrale trender i internasjonal helse politikk. I tillegg skal studenten ha grunnleggende kunnskap innenfor feltet menneskerettigheter og helse. Studenten skal også ha kjennskap til hvordan den norske kommunale sosialtjenesten er organisert, og hvordan tilbudet realiseres. I forhold til svangerskap, fødsel og barselomsorg, skal studenten ha innsikt i det normale forløp og eventuelle komplikasjoner som kan oppstå. I denne sammenhengen vil studenten bli kjent med jordmors og helsesøsters ansvars- og funksjonsområder. Studenten får en innføring i sosiologifaget, med vekt på medisinsk sosiologi. Målet er at studenten kan anvende sosiologiske begreper på fenomen som han/hun møter i helsevesenet. Innføring i transkulturell sykepleie innebærer også en innføring i sosialantropologi. INNHOLD Global public health and transcultural nursing Introduction to global public health Concepts of health Health determinants, measurements and trends. Introduction to health promotion Health policy Health and human rights Women s health Introduction to central concepts in medical anthropology (culture, ethnocentrism, cultural relativism) Culture, health and communication Introduction to transcultural nursing 19
Helsefremming og forebygging nasjonalt Folkehelsearbeid i Norge Historikk og helsefaglige utfordringer Etiske problemstillinger Sykepleiers rolle og oppgaver i det sykdomsforebyggende- og helsefremmende arbeidet Innsatsområder og arenaer for forebyggende helsearbeid Diakoni som forebyggende virksomhet Innføring i epidemiologi og epidemiologisk forskning Svangerskap-, fødsel- og barselomsorg Det normale svangerskap og fødsel Komplikasjoner i svangerskapet Barsel og stell av det nyfødte barnet Sosiologi og sosialantropologi Tradisjoner og skoleretninger i sosiologi Sosiologiske begreper som er relevante for helse og sosialsektoren Medisinsk sosiologi Sosiale systemer, sosial kontroll, makt, sosialisering og pasientrolle Profesjoner og profesjonalisering med vekt på sykepleieprofesjonen Sosiologiske teorier om helse, sykdom, medisin og helsevesen ARBEIDSMÅTER OG VURDERINGSFORMER Studentkullet er todelt i modulen. Undervisningen er primært basert på oversiktsforelesninger, individuelle og gruppebaserte arbeider som inkluderer fremlegg. Praksisstudiene i modulen kan gjennomføres både i Norge og i utlandet. Modulen får ulikt forløp i forhold til disse praksisvalgene. Studenter med praksisstudier i Norge har 2 ukers observasjonspraksis. Alternative praksissteder er helsestasjonstjeneste, skolehelsetjeneste, barsel/fødeavdelinger og Kirkens Bymisjon. I tillegg har de en dags hospiteringspraksis ved en institusjon der helsefremmende sykepleie er tema. Denne praksisdagen danner grunnlaget for det individuelle faglige refleksjonsnotatet. Studenter som har fått innvilget praksisstudier i utlandet har enten 4 ukers praksis knyttet til folkehelse eller 3 måneders praksisstudier som består av folkehelse og hjemmesykepleie. 3. måneders praksis følger delvis ordinær fagplan, men tilpasses gjeldende utenlandsstudiers spesifikke plan/program. 20
I de tre første ukene i modulen har en felles undervisning i folkehelse nasjonalt og globalt, praktiske eksempel på helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid på ulike arenaer, innføring i epidemiologi og bruk at epidemiologisk forskning, innføring i transkulturell sykepleie og innføring i sosiologifaget. Temaene arbeides med gjennom gruppearbeid med fremlegg i plenum i global nursing og i folkehelse/sosoiologi/sosialantropologi. I tillegg skrives et individuelt faglig refleksjonsnotat om helsefremming på individnivå. De skriftlige arbeidene tar utgangspunkt i praksisstudiene. Følgende arbeider er studiekrav i modulen: 1. Framlegg av gruppearbeid i Global nursing Studentene vil gruppevis arbeide med temaer om global helse. Hensikten er å få større innsikt i andre lands utfordringer knyttet til helsedeterminanter. Gruppearbeidet munner ut i gruppevise fremlegg for medstudenter. Fremlegget skal godkjennes av lærer etter kriterier vedlagt oppgaven. Ved ikke godkjent fremlegg leverer gruppen et notat på maksimum 4 sider, som beskriver kunnskap i de delene av fremlegget som ikke tilfredsstiller kravene. Notatet leveres etter nærmere avtale. Det gis ytterligere en mulighet til innlevering. 2. Individuelt faglig refleksjonsnotat om helsefremming på individnivå Studenter med praksisstudier i Norge knytter refleksjonsnotatet til en dags hospitering i et praksisfelt der helsefremming tematiseres. Studenter som har praksis i utlandet knytter refleksjonsnotatet til utenlandspraksis. Notatet skal være på 750 ord og skal inneholde en teoretisk beskrivelse av tenkningen og arbeidsmåter i helsefremming på individnivå og en kort beskrivelse av en situasjon dere har opplevt i praksisstudiene. Deretter reflekteres det over situasjonen i lys av teorien dere har beskrevet, og over mulige alternative handlingsmåter når helse er målet, og konsekvenser for sykpleieutøvelsen. Det faglige refleksjonsnotatet legges fram for videre refleksjon for medstudenter og lærer. Refleksjonsnotatet vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent gis mulighet for ny innlevering innen en uke, men ytterligere en ny mulighet til innlevering. 3. Gruppebasert faglig oppgave i folkehelse//sosiologi Gruppen velger ett tema/utfordring/problemstilling innenfor folkehelse med epidemiologisk tilnærming innenfor et lokalt, nasjonal eller globalt perspektiv. Problemstilling drøftes i lys av relevant forskning, litteratur og erfaringskunnskap om helseutfordringen, og relevans for sykepleie skal løftes fram. Den drøftes også i forhold til ett av følgende samfunnsvitenskapelige begreper 1) profesjon og makt 2) kultur og omsorg 3) velferd og helse eller 4) makt og sosial kontroll Besvarelsen skal ha en logisk oppbygning. Det skal kort redegjøres for metodisk fremgangsmåte; det vil si hvordan dere har gått fram for å svare på oppgaven og hvilke kilder som er brukt. Oppgaven skal være fag- og forskningsbasert, og skal følge oppgavetekniske retningslinjer(se Søk&Skriv). Erfaring fra praksisstudier trekkes inn i drøftingene. Arbeidet skal munne ut i en oppgave på ca 4000 ord. Det gis en felles innføring i oppgaven før utreise, og tema skal godkjennes av lærer. Oppgaven arbeides med både i forkant, underveis og i etterkant av praksisstudiene. Oppgaven legges fram på studentseminar og leveres på its learning før framlegg for studenter med praksis i Norge og etter fremlegg for studenter med praksis i utland, og godkjennes etter 21
utleverte kriterier. Ved ikke godkjent gis det mulighet for ny innlevering, med ytterligere en mulighet til innlevering. Leveringsfrist PRAKSISSTUDIER Hensikten med praksisstudier er at studenten får kjennskap til deler av helsetjenesten i det aktuelle land med spesiell vekt på folkehelsearbeidet. Dette innebærer mål og virkemidler, ulike profesjoners arbeidsområder, kulturell forståelse av helse og sykdom, levekår og helse, og spesielle helseutfordringer. Det er laget plan for praksis som beskriver praksisstudiene nærmere. Praksisstudier i utlandet Praksisstudier i utlandet innvilges etter individuell søknad. Før utreise stilles det krav om å delta i forberedende undervisningsopplegg spesielt tilrettelagt for studenter som har praksis i utland. Det er krav om deltagelse ved felles innledende teoriuker i modulen, og oppsummeringsuke med fremlegg av oppgaver siste uke i modulen. Det er også krav om deltakelse på internasjonal kveld i påfølgende vårsemester, der studentene bidrar med muntlig presentasjon av erfaringer fra praksisstudier som oppsummeres i en skriftlig rapport som leveres på it s learning. Dette i samarbeid med internasjonalt utvalg. Studiekravene i modulen gjelder også for studenter som reiser til utlandet. Disse tilpasses utenlandsstudentenes studiesituasjon. Dersom det er praktisk mulig, vil studenten få veiledning via it s learning under utenlandsoppholdet. Søknadsprosedyre for studier i utlandet er nærmere beskrevet på its learning. STUDIEKRAV Tilstedeværelse på minimum 90% av obligatorisk undervisning Tilstedeværelse minimum 90% av praksisstudier Praksisstudier i Norge eller utland 4 sp Godkjent fremlegg av gruppeoppgave i global nursing 2sp Godkjent faglig refleksjonsnotat i helsefremmende arbeid 2sp Godkjent gruppebasert oppgave i folkehelse 4sp Godkjent oppgave i sosiologi og sosialantropologi 3 sp PENSUM modul 9 2012 Claus, I. B. & Viken, B. (2004) Sykepleie og kulturell trygghet. Tidsskriftet Sykepleien, 92 (7), s. 40-43. Eckersley, R. (2006) Is modern Western culture a health hazard? International Journal of Epidemiology 35 (2), s. 252-258. Førland, O. (2007) Hvem tar seg av restene? I: Alvsvåg, H. & Førland, O. red. Engasjement og læring: fagkritiske perspektiver på sykepleie. Oslo, Akribe. s. 291-313. Gammersvik, Å. (2012) Helsefremmende arbeid i sykepleie. I: Gammersvik, Å. & Larsen, T. red. Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen, Fagbokforlaget. s. 99-116. 22
Gammersvik, Å. (2012) Å fremme helse sett fra et helsepsykologisk perspektiv. I: Gammersvik, Å. & Larsen, T. red. Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen, Fagbokforlaget. s. 141-157. Glavin, K. & Kvarme, L. G. (2003) Helsesøstertjenesten : fra menighetssykepleie til folkehelsevitenskap. Oslo, Akribe. Kap. 3 og 4. Harris, A. & Ursin, H. (2012) Stress og mestring i et helsefremmende perspektiv I: Gammersvik, Å. & Larsen, T. red. Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen, Fagbokforlaget. s. 159-170. Heinrich, C. (2012) Health literacy: the sixth vital sign. Journal of the American Academy of Nurse Practitioners, 24(4), s. 218-223. Henriksen, S. G. (2012) Samhandlingsreformen og dens konsekvenser for sykepleie. I: Gammersvik, Å. & Larsen, T. red. Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen, Fagbokforlaget. s. 57-74. Holan, S. & Hagtvedt, M. L. (2010) Det Nye livet : svangerskap, fødsel og barseltid. 2. utg. Bergen, Fagbokforl. Kap. 3, 4, 7, 11-16. Jacobsen, F. F. (2010) Omsorgens kroppslige og arkitektoniske vilkår: et fokus på kontinuitet framfor endring i omsorgsarbeid i norske sykehjem. Michael Quarterly, 7 (2), s. 198-217. Klepp, K.-I. & Aarø, L. E. red. (2009) Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. 3.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 2, 9-12. Leininger, M. M. & McFarland, M. R. (2006) Culture care diversity and universality : a worldwide nursing theory. 2. utg. Sudbury, Mass., Jones and Bartlett. s. 4-63. Magelssen, R. (2008) Kultursensitivitet : om å finne likhetene i forskjellene. 2. utg. Oslo, Akribe. Kap. 2, 3, 4, 8, 9. Magnus, P. & Bakketeig, L. S. (2003) Epidemiologi. 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-8. Mittelmark, M. B. et. al. (2012) Helsefremmende arbeid - ideologier og begreper. I: Gammersvik, Å. & Larsen, T. red. Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen, Fagbokforlaget. s. 23-43. Molven, O. (2009) Sykepleie og jus. 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 4, 7-9. Myskja, A. (2008). På vei mot en integrert medisin: en innføring i komplementær og alternativ behandling. Bergen: Fagbokforl. Kap. 2-4. 23
Rugkåsa, M. & Brodtkorb, E. red. (2009) Mellom mennesker og samfunn : sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-5, 7-8. Skolnik, R. (2008) Essentials of global health. Boston, Jones and Bartlett. Kap. 1-5, 9, 15. Svensson, R. (1998) Samfunn, medisin, sykepleie. En introduksjon til medisinsk sosiologi. Oslo, Ad notam Gyldendal. Kap. 2. Tilgjengelig fra: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=urn:nbn:nonb_digibok_2008080604087#&struct=div22 Torsvik, M. & Hedlund, M. (2008) Cultural encounters in reflective dialogue about nursing care: a qualitative study. Journal of Advanced Nursing, 63 (4), s. 389-396. World Health Organization (1986) Ottawa Charter for Health Promotion. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/healthpromotion/conferences/previous/ottawa/en/index.html World Health Organization (2007) New health threat in the 21st century. The world health report. Chapter 3. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/whr/2007/07_chap3_en.pdf World Health Organization (2008) The challange of a changing world. The world health report. Chapter 1. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/whr/2008/chapter1/en/index.html Alternative lover og forskrifter: Folkehelseloven. (2012) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) m.v. av 24. juni 2011 nr. 29. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html 24