Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp og bedre miljø. Energi forsvinner ikke, men omdannes ved bruk til nye former. Elektrisitet kan benyttes til mange formål, lys, varme og mekanisk arbeid. Når en energiform har liten anvendelighet sier vi at den har lav kvalitet. Elektrisitet er den energibæreren som har høyest kvalitet fordi den kan anvendes til så mye. Ulike energibrukere setter ulike krav til energikvalitet. Lys ogdrift av mange maskiner krever elektrisitet. Oppvarming kan vi få til ved å benytte energiformer med lavere kvalitet, f.eks: Solvarme ved arkitektur, bygningsteknikk, solceller Overskuddsvarme fra kontormaskiner, belysning og lignende Vannbåren varme er fleksibel i forhold til energibruk, biobrensel, varmepumper o.a. Transportsektoren benytter for det meste fossil energi i form av bensin og diesel. Forbrenning av fossilt drivstoff er årsak til ca 2/3 av klimautslippene i vår region. Økt bruk av kollektiv transport, overgang til mer energieffektive kjøretøyer og økt bruk av fornybare energiformer vil være helt nødvendig for å gjøre transportsektoren mer klimavennlig. Byer er nå hjem for halvparten av verdens befolkning. Byene er allerede de desidert største forbrukerne av energi og står for 80% av alle utslipp av drivhusgasser i verden. I Norge bor opp mot 80 % av befolkningen i byer og tettsteder. Byer som klarer å redusere sine utslipp og legge til rette for byutvikling med lavt og miljøvennlig energiforbruk vil gjøre en stor forskjell, dessuten er miljøvennlige byer gode byer. Kommuneplan og Miljøplan for Sandnes 2007-2020 Kommuneplanen og Miljøplanen beskriver mål og strategier bl.a. for: Barn, unge og eldre Fysisk aktivitet Naturressurser og biologisk mangfold Miljøkvalitet i jord, vann og luft Opplevelse og rekreasjon Sandnes bystyre vedtok som en del av Miljøplan for Sandnes en egen energi og klimastrategi for kommunen. Der fremgår det at kommunen skal ta i bruk tilgjengelige styringsverktøy for å stimulere til energieffektivisering, energiomlegging og redusert klimautslipp. Energi- og klimastrategien følger som vedlegg. Følgende 2 resultatmål er fastsatt for strategien: 1. Resultatmål utslipp CO2: Utslippene fra Sandnes skal i løpet av perioden 2008-2012 ikke overskride utslippsmengdene i 1990 + 1%. Nasjonal overoppfyllelse med 10% vil skje ved tiltak i u-land (Jf. St.meld. 34 (2006-2007)). Tiltak i evt. samarbeidsby som Sandnes måtte ha i et u-land (Madagaskar) kan evt. regnes inn for Sandnes. 2. Resultatmål energibruk: Sandnes kommune skal redusere bruken av ikke fornybare energikilder, og ta i bruk fornybare energikilder i samsvar med nasjonale målsettinger. (Jf. Bl.a. St.meld. 34 (2006-2007)). 1
Framtidens byer Framtidens byer byer med lavest mulig klimautslipp og godt bymiljø er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene for å ta klimautfordringene på alvor. Det er inngått intensjonsavtaler mellom staten og byene, og byene har vedtatt egne handlingsprogrammer for videre oppfølging. Arbeidet er rettet inn mot fire hovedområder: 1. Areal og transport 2. Stasjonær energi i bygg 3. Forbruksmønster og avfall 4. Klimatilpassing Godt bymiljø er en del av målsettingen for Framtidens byer. De gode framtidsrettede energiog klimavennlige løsningene skal også føre til høy livskvalitet i nærmiljøene. Kommuneplan for Sandnes og Miljøplan for Sandnes har bl.a. følgende målsettinger: Sandnes vil være et bærekraftig samfunn Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Målsettingene for Sandnes sin deltakelse i Framtidens byer er: 20% reduksjon av klimautslipp innen 2020 (referanseår 1991) I arbeidet med utvikling Sandnes øst skal mål, strategier og tiltak for gode og likeverdige livsvilkår, og tilsvarende for god og bærekraftig miljøforvaltning, leggs til grunn. Areal og transport Masterplan Sandnes øst skal gi retningslinjer for hvordan utbyggingen skal gjennomføres, bl.a. når det gjelder avbalanseringen mellom boligbygging, næring, jordbruk og friluftsliv. Store deler av utbyggingsområdene ligger i betydelig avstand fra eksisterende byområder. Utvikling av disse områdene på en fremtids- rettet og miljømessig god måte vil være særlig utfordrende i forhold til transportløsninger, men blant annet også for å finne gode løsninger for stasjonær energibruk i utbyggingsområdene. Utbygging og tilrettelegging for kollektivtransport og annen miljøvennlig persontransport som sykling og gange, vil være hovedelementer i dette arbeidet. Bilbaserte handelskonsepter må unngås og kommunen må iverksette restriksjoner for å stimulere til mer miljøvennlig transport. For å oppnå gode resultater på dette området er et godt regionalt samarbeid nødvendig. 2
Omfattende og god tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange har stor betydning som helsefremmende arbeid. Barn og unges muligheter til å ferdes til fots eller på sykkel i sitt nærmiljø til venner og til skole fremmer fysisk aktivitet og aktiv livsstil. Gode muligheter for voksne til å sykle, gå eller benytte kollektivtransport til arbeid, fritidsaktiviteter, butikk og lignende fremmer fysisk aktivitet og er godt for miljøet ved at bruken av privatbil blir mindre (mindre utslipp, mindre støy, færre ulykker). Energi i bygg Energi- og klimastrategien i Miljøplanen omfatter egne resultatmål, strategier og tiltak for utslipp av CO2 og for energibruk. Det er det beskrevet delmål og tiltak for følgende områder: Kommunens egen bygningsmasse Nye bygg og utbyggingsområder Klimautslipp fra kommunens virksomhet Utbyggere, næringslivet og innbyggere Arealplanlegging, transport og byutvikling Ny plan- og bygningslov gir kommunene nye muligheter til å stille krav til energi- og klimavennlige løsninger for bygg og utbyggingsområder. Dette gjelder bl.a. krav om vannbåren varme, rekkefølgekrav som forutsetter at energiforsyningen skal være løst før utbygging kan skje o.a. Disse bestemmelsene vil være av særlig betydning i arbeidet med planlegging/utbygging av Sandnes øst der det vil være avgjørende å få etablert de langsiktige løsningene allerede når utbyggingen startes opp. Bygg med svært lavt energibehov til oppvarming og bruk av tekniske løsninger som er fleksible i forhold til ulike energiformer er de viktigste virkemidlene. Kommunen bør stille krav til passivhus, vannbåren varme og fornybar energi for alle nye bygg i Sandnes øst. Dette vil være nødvendig for at Sandnes skal kunne nå målsettingene i Miljøplanen og etter forpliktelsene knyttet til Framtidens byer. Forbruk og avfall I vår region har det gjennom lang tid vært et godt samarbeid for god avfallsbehandling. Kommunene på Nord-Jæren er blant landets fremste når det gjelder gjenbruksprosent og miljøvennlig behandling av restavfall. Moderne systemer for sortering og oppbevaring av avfall er tatt i bruk og bygges stadig ut. Det ligger godt til rette for at Sandnes sammen 3
med andre kommuner i regionen fortsatt kan være blant de fremste på dette området. Det vil være viktig å legge til rette ordninger som stimulerer brukerne, beboerne, næringslivet og offentlige institusjoner til redusert forbruk og høy grad av materialgjenvinning. Kommunen skal arbeide for at flest mulig kommunale og private virksomheter kan bli miljøsertifisert. Miljøsertifisering er et positivt virkemiddel som fremmer miljøvennlig forbruksmønster på flere måter. Først og fremst gjennom miljøvennlig innkjøpspolitikk, men også gjennom bevisst energibruk, lavt vannforbruk og lite avløp, og gjennom miljøbevisst transport. Klimatilpasninger I vår del av landet antas klimaendringer å føre til bl.a. følgende; Høyere vannstand (0,75 1 m i løpet av dette hundreåret) Mildere vintrer med mer nedbør Høyere temperatur og lengre tørkeperioder i sommerhalvåret Mer ekstremvær i form av sterk vind og høy nedbørsintensitet Kommunen må kartlegge hva dette kan få av betydning for helse, sikkerhet, næringsvirksomhet, først og fremst landbruk, og natur. På grunnlag av kartleggingen må det utarbeides førevarstrategier som må legges til grunn for planlegging og utbygging av Sandnes øst. Ekstremvær kan medføre økt risiko for flom i vassdrag, først og fremst Ims-Lutsivassdraget, med fare for skade på infrastruktur, bygninger, landbruk og natur. Videre kan avløpsanlegg bli overbelastet med flom i tettbygde områder. I planleggingen av nye utbyggingsområder vil det være viktig å benytte naturens egne mekanismer for flomdemping ved bl.a. å ta vare på eksisternde myrer og våtmarksområder. Områdene omkring Grunningen og våtmarksområdene omkring Svilandselva er eksempler på naturlige flomsikringsanlegg. Kapittelet om kommunal infrastruktur har mer omtale av alternative metoder for god ocvervannshåndtering. Klimaendringene vil få store konsekvenser for helse. Selv noen få grader høyere gjennomsnittstemperatur vil kunne føre til flere syke og døde. Særlig eldre vil få helseproblemer som følge av hetebølger. Boliger arbeidsplasser og institusjoner må kunne tåle flere og lengre varmeperioder uten at dette skal få helsekonsekvenser for beboerne eller brukerne. Sandnes kommune vedtok våren 2009 Handlingsplan for Framtidens byer. Mål, strategier og tiltak for energi og klima som formuleres i Masterplan for Sandnes øst skal være i samsvar med tilsvarende mål, strategier og tiltak i Handlingsplan for Framtidens byer. 4
Energi og klima situasjonsbeskrivelse Figuren illustrerer fordelingen av stasjonær energibruk i Sandnes i perioden 1994 til 2004 og tilsvarende forventet energibruk i perioden fra 2004 til 2014. Tallene er hentet fra Lyse sin energiutredning for 2006. Energiforbruk i Sandnes kommune 1000 900 Energiforbruk i GWh 800 700 600 500 400 300 200 Andre forbrukere Annen industri Offentlig og privat tjenesteyting Private husholdninger Kraftkrevende industri 100 0 elektrisitet olje/parafin gass biobrensel annet elektrisitet olje/parafin gass biobrensel annet elektrisitet olje/parafin gass biobrensel annet 1994 1999 2004 I Sandnes fordeler klimautslippene seg på følgende måte: %-vis CO2 utslipp Utslipp i tonn Areal og transport 65% 136 500 tonn Stasjonær 25% 52 500 tonn energibruk Forbruk og avfall 10% 21 000 tonn Totalt 100 % 210 000 tonn Utslipp av CO2, må, reduksjonsbehov i Sandnes pr. innbygger: Utslipp 1991: 4,5 tonn CO2-ekvivalenter Utslipp 2007: 3,5 tonn CO2-ekvivalenter Mål 2030 (Framtidens byer): 1,7 tonn CO2-ekvivalenter Behov for reduksjon ift. 2007: 1,8 tonn CO2-ekvivalenter 5
Nedenstående figurer illustrerer hvordan nedbørmengdene har økt i Norge i perioden fra 1900 til 2007: Figuren er utarbeidet av Bjerknessenteret. Framtidens byer Miljøverndepartementet inviterte våren 2008 de 13 største kommunene i Norge til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Klimatrusselen er vår tids største utfordring. En stor del av klimagassutslippene skapes i Utfordringene vi står overfor tilsier at arbeidet organiseres i følgende innsatsområder: 1. Arealbruk og transport 2. Stasjonær energibruk i bygg 3. Forbruksmønster og avfall 4. Tilpasning til klimaendringer Den største utfordringen er utslipp fra veitransporten som stadig øker og er den klart største utslippskilden i flere av byområdene. Mål og retningslinjer for planleggingen av Sandnes øst Formuleringene nedenfor er basert på gjeldende energi- og klimastrategi for Sandnes og Handlingsplan for Framtidens byer. 1. Hovedmål energi: Sandnes kommune skal redusere bruken av ikke fornybare energikilder, og ta i bruk fornybare energikilder i samsvar med nasjonale målsettinger. (Jf. Bl.a. St.meld. 34 (2006-2007)). Innen 2020 skal 2. Hovedmål klima: Utslippene fra Sandnes skal i løpet av perioden 2008-2012 ikke overskride utslippsmengdene i 1990 + 1%. (Innen 2020 skal utslippene reduseres med 20% ift 1990). Nasjonal overoppfyllelse med 10% vil skje ved tiltak i u-land (Jf. St.meld. 34 (2006-2007)). Tiltak i evt. samarbeidsby som Sandnes måtte ha i et u-land (Madagaskar) kan evt. Regnes inn for Sandnes. Innen 2020 skal utslippene av klimagasser fra Sandnes reduseres med 20% i forhold til 2007. 6
Delmål 1 : Areal og transport Sandnes øst skal være en bydel som preges helse, miljø og trivsel. Bydelen skal utvikles slik at fysisk aktivitet og aktiv livsstil fremmes for alle. Sandnes øst skal være en bydel som kjennetegnes av miljøvennlig transport, dvs. høy grad av kollektivtransport, sykkel og gange. Se kap. om transport. Sandnes øst skal defineres som en grønne bydeler/boområder, som skal være fyrtårn for bærekraftig byutvikling og benyttes som referanseprosjekter for andre bydeler/utbyggingsområder. Retningslinjer for videre planlegging 1. Sandnes vil utnytte lokale topografiske og klimatiske forhold ved planlegging av byggeområdene i Sandnes øst for å redusere energibehovet i boliger og bygg for næring, offentlige tjenester, kultur, fritid og idrett. 2. Sandnes vil planlegge boligområder, næringsområder og bygg/anlegg for offentlige tjenester, kultur, fritid og idrett slik at innbyrdes transportbehov og transportbehovet til andre deler av Sandnes eller regionen blir minst mulig. Kollektivtransport, sykling og gange skal ha prioritet. Delmål 2 : Bygg Sandnes vil at alle bygg i Sandnes øst skal være passivbygg og kunne benytte fornybare energikilder. Retningslinjer for videre planlegging 1. Sandnes vil legge til rette for etablering av fjernvarmeanlegg basert på fornybare/klimanøytrale energikilder i Sandnes øst. 2. Sandnes vil etablere effektive styringssystemer som inneholder et energioppfyllingssystem i alle offentlige bygg i Sandnes øst. Systemene skal kunne samkjøres mellom byggene. Delmål 3 : Forbruk og avfall Sandnes vil at Sandnes øst skal være en bydel med lavt forbruk, lite avfall, og høy grad av gjenbruk.. Retningslinjer for videre planlegging 1. Sandnes vil arbeide for etablering av bærekraftige ordninger for innsamling og behandling av plastavfall og næringsavfall i Sandnes øst. 2. Sandnes vil at alle nye bygg for offentlige tjenester og næringsvirksomhet i Sandnes øst skal miljøsertfiseres. 3. Sandnes vil legge til rette for høy miljøbevissthet i boområdene i Sandnes øst gjennom samarbeid med velforeninger og interesseorganisasjoner, som for eksempel Grønn hverdag, og gjennom oppmuntring til deltakelse i kampanjer, som for eksempel Klimaklubben. 7
Delmål 4 : Klimatilpasninger Sandnes vil at klimaendringer skal medføre minst mulig skade på helse og miljø i Sandnes øst. Retningslinjer for klimatilpasninger 1. Sandnes vil til en hver tid planlegge og tilrettelegge Sandnes øst basert på mest mulig oppdatert kunnskap om klimendringer og konsekvenser av disse. Temperatur i forhold til innemiljø og helse. Nedbør i forhold til avrenning og risiko for flom, skred o.l. Ekstremvær i forhold til samfunnssikkerhet. 2. Institusjoner for eldre skal ha inneklima som hindrer helseskade som følge av klimaendringer, bl.a. hetebølger. 8