HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

Like dokumenter
Å sette mennesket i sentrum: en introduksjon til hvordan man kan bygge gode lokalsamfunn

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

BÆREKRAFTIG & BRUKERDREVET STEDSUTVIKLING

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Samfunnsmål og strategier

Urbant friluftsliv i Kristiansand SMS-prosjektet: Stedsutvikling-Medvirkning-Sosiale møteplasser

Kvalitet i bygde omgivelser

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

KMD 21. og 22. november Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare Prosjektleder Tina Aksnes

Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Fysisk utforming som premissleverandør for god folkehelse i stedsutviklingen. Eksempler på hvordan planlegging kan bidra til bedre folkehelse.

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

LEVEKRAFTIGE BYER BIANCA HERMANSEN hvordan bygge en levekraftig by? & PERFORMATIVE BYROM. BIANCA HERMANSEN Arkitekt, PhD Direktør CITITEK

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging

Stjørdal Venstres Program for perioden

Hvordan sikre sosialt bærekraftig by- og tettstedutvikling? Gode prosesser for helsefremmende stedsutvikling

Foto: Marco Verch Folkehelse og den kompakte byen

Kan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Prosjekter med fokus på folkehelse og planlegging: Prosjekt nærmiljø og VITAL CITIES. Elin Anne Gunleiksrud, folkehelseseksjonen, VFK

Vitalisering av sentrum

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?

Å PLANLEGGE FOR MENNESKER

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Helsefremmende sted. Helsefremmende sted er en kartleggingsmetode som legger vekt på å forstå samspillet mellom omgivelser og menneskelig atferd.

Groruddalssatsingen : Viktige innsikter i håndbok-format v/ Elisabeth Sem Christensen, Byrådsavd. for byutvikling, Oslo kommune NIBR - Oslo

Det kommunale helhetsperspektivet

En arena for grønn kunnskap og utvikling. Prosjektskisse

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

BYUTVIKLING - demokratisering, interaksjon og digitalisering. Tor Inge Hjemdal, konst adm dir

Engasjement og deltagelse i nærmiljøet. Erfaringer fra Helsefremmende nærmiljøutvikling i Akershuskommuner

Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST

Byutvikling med kvalitet -

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

Handlingsprogram

BYROM EN IDEHÅNDBOK. Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder. Plankonferansen Bodø

Tett, levende og grønn utvikling, sikring og tilrettelegging av grønnstruktur i Stavanger

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Nordlandsmodellen og Regional plan for by og regionsentre

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 22. oktober 2018

Fagdag Husbanken - Bergen. Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare

Frisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei

NSH Helsetjenester til eldre 2009

HABITAT + MOBILITET HVEM BYGGER VI BYEN TIL? BIANCA HERMANSEN Arkitekt, PhD Direktør CITITEK

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Politikerstemmen «partiene» Samfunnsplan «Nye Steinkjer» ? Fagstemmen «etatene/stab»

BOKVALITET FOR SMÅBARNSFAMILIER I BERGEN

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Hvordan skape trivelige og klimavennlige steder

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form

Hvordan skape meir folkehelse?

FRIVILLIGHET en verdi i seg selv! Nasjonalforeningen Hedmark/Oppland april 2015/koht

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

God folkehelse, livskvalitet og trivsel for barn og unge i helsefremmende barnehager, skoler og lokalsamfunn i Oppland

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

KUNNSKAPSGRUNNLAG. AP 2.6 Kultur-, idretts- og fritidspolitikk Politisk arbeidsverksted, 24. Mai 2018

Barn, unge og eldre i byplanlegging

Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden

Arealstrategi for Vågsøy kommune

byvekst bykvalitet byplanlegging

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Lier kommune. Lierbyen Strategiplan. Versjon: 001 Dato:

BYEN det menneskelige habitat

Bodø etter ny flyplass En grønn kommune- hvordan kan det påvirke folkehelsen? Gøran Raade- Andersen Folkehelsekoordinator

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet?

FOLKEHELSE EIDSVOLL 9. APRIL 2019

BERGEN KOMMUNE. Bymiljøetaten - Forenkle, forbedre og fornye med brukeren i sentrum! Tove Bech

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni

Hva kan dette bli? Levanger kommune. Tove Nordgaard Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL. Berit Hakkebo Rådgiver, Rådmannens stab

Bydel Grünerløkka - Strategisk plan BYDELENS BUDSJETT

UNG I OPPLAND. Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid. Ungdomsstrategi side 1

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Sunn byutvikling og fortetting. Aasne Haug Asplan Viak as NFBiB jubileumsseminar

VOSS HERAD Bygd for alle

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Transkript:

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

Hvem er jeg? Hilde Finess Evensmo Samfunnsgeograf MSc, Københavns Universitet Prosjektleder og konsulent: Helsedirektoratets prosjekt Nærmiljø som fremmer folkehelse (Buskerud, Vestfold, Møre og Romsdal fylkeskommune) Eldreomsorg Kristiansand 2041 (COWI Kristiansand) Kultur- og fritidstilbuds påvirkning på trivsel og bosetningsmønstre (Vestfold fylkeskommune) Prinsipper for helsefremmende stedsutvikling (Tønsberg kommune)

Hvem er COurban? København-basert design- og forskningskollektiv Koblinger mellom folkehelse, kultur og stedsutvikling Tverrfaglig tilnærming Demokratisk byutvikling gjennom innbyggermedvirkning og samskapelse

Det urbane miljø består av: Hardware fysisk design infrastruktur bygde miljøer Software kultur vaner og adferd liv og aktiviteter

Samspillet mellom fysiske og sosiale komponenter

Folkehelse + byutvikling Felles opphav to separate disipliner Nye utfordringer i urbane områder felles innsats Når helsetjenesten kun kan gjøre noe med 10% av folkets helseproblemer, må de resterende 90% påvirkes av de fysiske rammer for hvor og hvordan vi lever Michael Fuller-Gee

Forklarer hvorfor noen steder kan oppleves som øde og forlatt..

Mens andre steder oppfattes som inkluderende, inspirerende, trygge og fulle av liv

Tilrettelegging gjennom byplanlegging Forbedringer av det fysiske miljøet bør betraktes som langsiktige investeringer i folkehelse

1. Fremme aktiv transport Bilkjøring og biltrafikk er store utfordringer Fordeler ved aktiv transport: fysisk, psykisk og sosial helse, økonomisk lønnsomt og miljøvennlig Sykkelbyen Sandefjord/Oslo/Alta/Bergen/Egersund/Kongsberg/Lillestrøm osv.

Infrastruktur + erfaring + vaner + motivasjon = endring Hvorfor sykler københavnere? Raskt, enkelt, beleilig 56% Mosjon 21% Billig 12% Miljøvennlig 1% Kilde: Bicycle Account

Politisk beslutning og oppslutning er avgjørende Vi er nødt til å ha politisk vilje for å få gjennomslag Det gjelder ikke bare finansiering, men også lovgivning og regulering Sykkelbyen København ble ikke bygget på en dag! Foto: Nørrebro lokaludvalg

2. Tilgang til fysisk aktivitet og rekreasjonsområder Nærhet er avgjørende for bruk, spesielt for mindre mobile grupper Bør planlegges etter variert bruk og variert brukergruppe Må planlegges som lavterskeltilbud for alle

Grøntområder Fremmer fysisk aktivitet og virker positivt på vår mentale helse Tilgang til parker, turstier og vill natur er viktig Parker er spesielt viktige for mindre mobile grupper Større parker, men også mindre grønne lunger Foto: Bianca M. Hermansen

Skolegården som nærmiljøanlegg Skolegården sentrale plassering i lokalsamfunnet gjør den til en viktig arena for fysisk og sosial aktivitet Skolegården kan ha et liv også etter skoletid Eierskap og tilhørighet er viktig for bruk hvem har retten til skolegården? Skolegården øker i viktighet i takt med fortetting

3. Funksjonstetthet og funksjonsnærhet Fortetting er et viktig samfunnsmål, også i mindre kommuner Fortetting kan ha positiv innvirkning på både miljøet og folkehelsen Stille nye krav til fortettingen bokvalitet i byen Funksjonstetthet og funksjonsnærhet

Krav til helsefremmende fortetting

Samlokalisering av tilbud Hvor lokaliserer vi tilbud? Gunstig samlokalisering kan gi helsegevinster Bidrar til å skape områder der generasjoner og mennesker kan møtes Krever samarbeid på tvers av kommunale avdelinger Bråta Tysværtunet

4. Trygghet Opplevd utrygghet hemmer fysisk aktivitet Fysiske element: belysning, oversikt, lokalisering av tjenester Sosiale element: sosiale relasjoner, tillit, demografi Belysning Oversikt Sosiale relasjoner

Badeparken, Sandefjord Parken brukes til både fysisk og sosial aktivitet Men lever ikke opp til sitt potensiale Parken oppleves som utrygg (spesielt blant eldre og barnefamilier) Krever både fysiske og sosiale tiltak

5. Legge til rette for sosialisering Sosial interaksjon like viktig for folkehelsen som fysisk aktivitet Ensomhet er en stor utfordring i Norge Vi må tilrettelegge for både planlagte og spontane møter mellom mennesker Byrom som felles oppholdsrom Må gjerne tilby oss noe for at vi skal ta dem i bruk

Sandefjord bibliotek Mer enn bare et bibliotek - en viktig sosial møteplass Fremmer livskvalitet blant brukere Nærhet er viktig for hovedandelen av brukerne (barn og eldre)

Arrangement en grunn til å oppsøke torget Kulturaktiviteter kan øke et områdes attraktivitet og bruk Fremme nye bekjentskap Endre folks oppfatning - se stedet med nye øyne

6. Stedsutvikling som fremmer mangfold Vår bruk av det offentlige rom bestemmes av vår bakgrunn Viktig å planlegge for mangfold i bruk og brukergrupper Lavterskel tilbud for alle Universell utforming fjerne fysiske og sosiale barrierer En plass i byen er en plass i samfunnet.. Vår plass i byrommet er identitetsskapende; en følelse av stedlig tilhørighet kan både bekrefte og avkrefte vår egen verdi Tone Huse

7. Innbyggermedvirkning Handler om å trekke på ulike aktørers ressurser, erfaringer og kompetanser Nye og bedre løsninger Kommuner hensiktsmessig Innbyggere demokratiserende Samfunnet avgjørende

Utfordringen er ofte Forpliktelse følger bare det lovpålagte Forløp for sen inkludering Format - noen snakker på vegne av alle Behov for nye tilnærminger og metoder

CO-urbans tilnærming Desirelines Dotmaps Counting How many/how long Intervju Fokusgrupper

Ørsta kommune Barn og unges bevegelsesmønstre i og bruk av Ørsta sentrum Bevegelsesmønstre, snarveier og opplevd trafikksikkerhet Aktiviteter og sosiale møteplasser i sentrum Funn: Relativt trygg skolevei, men enkelte utfordringer Lite aktivitet i sentrum, behov for at sentrum tilbyr flere aktiviteter for gruppen Ønsker om flere kulturaktiviteter og bedre sammenkobling av sentrum

Den gode medvirkningsprosess 1. Kartlegge innbyggernes ønsker, behov og visjoner 2. La innbyggerne delta i utformingen av konkrete tiltak 3. Brukerne tester ut mulige løsninger og kommer med innspill til endelige løsninger 4. Lokalsamfunnet og innbyggerne høster fruktene av medvirkningsprosjektet

Forbedring av det fysiske miljø, ER langsiktig investering i folkehelse!

Takk for meg! hilde.courban@gmail.com +45 50 19 82 86 www.courban.co

Ditt lokalsamfunn? Helsehemmende lokalsamfunn (forurensende, sykdomsfremkallende, sosialt ekskluderende) Helsenøytrale lokalsamfunn Helsefremmende lokalsamfunn (sykkel- og fotgjengervennlige, grønne, sosialt inkluderende)