Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 10.06.2009 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Merk ny møtedato.
Saksliste Utvalgssaksnr PS 36/09 Innhold Lukket Arkiv- Saksnr Saker til behandling Referatsaker RS 12/09 Kommunalt næringsfond 2009 - Dyrøy kommune - utbetaling 2007/386 RS 13/09 Kjøp av piano - Nordavindshagen 2009/107 RS 14/09 Info fra Fylkesmannen og kommuneprposisjon 2001 og Revidert nasjonalbudsjett 2009 RNB 2007/35 RS 15/09 Fast arbeidsavtale X 2007/604 Saker til behandling PS 37/09 Søknad om startlån - Bård Tore Christiansen X 2009/175 PS 38/09 Søknad om byggetilskudd - Bård Tore Christiansen 2007/364 PS 39/09 ENOVA Tiltakspakke: Gjennomføring av energiutbedringstiltak 2009/213 PS 40/09 Regnskap 2008 2009/61 PS 41/09 Årsberetning 2008 2009/61 PS 42/09 Økonomirapport 1-2009 2009/216 PS 43/09 Søkand om kommunal garanti 2009/19 PS 44/09 Søknad om investeringstilskudd - Dyrøy Camping 2009/221 PS 45/09 Søknad om skjenkebevilling - Dyrøy 2017 2008/150 PS 46/09 Uttalelse til handlingsplan for fylkesvegene i Troms 2007/352 PS 47/09 Søknad om tilskudd fra kommunens næringsfond - Dyrøymat AS X 2007/607 Rolf Espenes ordfører
Saker til behandling
PS 36/09 Referatsaker
TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Næringsetaten Dyrøy kommune 9311 BRØSTADBOTN Vår ref.: Saksbehandler: 05/1508-174 Randi Holm Naimak Løpenr.: Tlf. dir. innvalg: 10325/09 77 78 81 77 Arkiv: 242 SAKSARKIV Deres ref.: Dato: 05.05.2009 KOMMUNALT NÆRINGSFOND 2009 - DYRØY KOMMUNE - UTBETALING Fylkesrådet i Troms har i møte 05.05.2009 vedtatt å bevilge Dyrøy kommune kr. 900 000,- til kommunalt næringsfond. Bevilgningen blir overført til deres konto nr: 4796.07.00003 om ca 14. dager. Vennligst gi beskjed dersom konto nr. ikke er rett. Årets tildeling til kommunalt næringsfond på kr 20.760.000,- er fordelt på fylkets 25 kommuner ut fra følgende modell, som er den samme som ble brukt i 2008, bortsett at det maksimale tildelingsbeløp er økt fra kr 850.000,- til 900.000,-: 70 % av totalfondet fordeles som grunntilskudd jevnt til alle 25 kommuner, med unntak av kommuner som har kraftkonsesjonsinntekter i 2008 større enn kr. 300.000,- som tildeles halvt grunntilskudd. Dette gjelder kommunene Skånland, Bardu, Målselv, Storfjord, Gaivuotna - Kåfjord og Kvænangen. 15 % av totalfondet fordeles til de 10 kommuner med størst prosentvis befolkningsnedgang de siste 10 år. Dette gjelder kommunene Kvæfj ord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg og Kvænangen som har en nedgang i folketallet mellom 8,1 % og 21,7 %. 10 % av totalfondet fordeles til de 8 kommuner med størst prosentvis arbeidsledige ved utgangen av 2008. Dette gjelder kommunene Ibestad, Dyrøy, Torsken, Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa, som har en ledighet fra 2,3 % til 7,1 %. 5 % av totalfondet tildeles med likt beløp til de 8 kommunene med regionfunksjoner i henhold til Fylkesplanen. Dette gjelder kommunene Bardu, Harstad, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Salangen, Skjervøy og Tromsø. Ingen kommune tildeles høyere beløp enn kr. 900.000,- Det avsettes kr 500.000 for bruk i premiepott for "Årets næringskommune(r)" for 2009. Tildeling i tråd med punktene over gir følgende fordeling av tilskudd til kommunale næringsfond for 2009: Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandvn. 13 77 78 80 00 77 78 80 01 4700 04 00064 NO 864 870 732 Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 Tromsø troms@tromsfylke.no www.tromsfylke.no
2 Kommune Tildeling 2009 Balsfjord kr 900 000 Bardu kr 530 000 Berg kr 900 000 Bjarkøy kr 900 000 Dyrøy kr 900 000 Gratan gen kr 900 000 Harstad kr 790 000 Ibestad kr 900 000 Karlsøy kr. 900 000 Kvæfjord kr 900 000 Kvaanan gen kr 840000 Gaivuotna -Kåfjord kr 820 000 Lavangen kr 670 000 Lenvik kr 850 000 Lyn gen kr 850 000 Målselv kr 530 000 Nordreisa kr 900 000 Salan gen kr 820 000 Skjervøy kr 900 000 Skånland kr 840 000 Storfjord kr 460 000 Sørreisa kr 670 000 Torsken kr 900 000 Tranøy kr 900 000 Tromsø kr 790 000 Vi presiserer at det ikke er anledning til å finansiere følgende med midler fra kommunalt næringsfond; Lønn til personell ansatt i kommunen; Utgifter som har karakter av årlig driftsstøtte eller kostnadsandel i samarbeid som kommunen er fast deltaker i, slik som regionråd, destinasjonsselskap eller andre samarbeidsselskap; Innskudd av aksjekapital, lån eller driftstilskudd til selskap som kommunen er medeier i eller eneeier av. Tilskudd til bedrifter fra fondet må gis som bagatellmessig støtte etter statsreglementet. Dette må fremgå av tilsagnsbrevet. Alle kommuner forutsettes å ha tatt i bruk rapporteringssystemet Rapp 13.50, og bruke dette ved saksbehandling og rapportering. Vi minner om at rapportering for 2009 skal skje innen 01.02.2010. Informasjon om kommunalt næringsfond og link til Rapp 13.50 samt retningslinjer finnes på vvwvv trumsl\,lkc.inoo. næring, lån/tilskudd. Med vennlig hilsen andi ^I^ H llm ^ N iml Kopi: Kristin Næstvold Figenschou, her
Dyrøy formannskap Ordfører Rådmann Kjøp av piano i Nordavindshagen Brøstadbotn, 14.05.09 15 HAI 20, ^ /_p, /'-'Z 0,i S ^^. 2 Jeg vil med dette rette en hjertelig takk til formannskapet som gjorde det mulig å gå til innkjøp av piano i Nordavindshagen! Det var offisiell innvielse av pianoet 6. mai av jazzpianisten Børge Ytterstad. Dette skjedde under åpning og presentasjon av Dyrøy Nærmiljøsentral med påfølgende god, gammeldags jazzkonsert med Dr. Ytterstads Kvartett. Pianoet, som er et Yamaha U1, er en meget godt piano. Det kan brukes ved alle anledninger som f.eks. klassiske konserter, akkompagnering, jazz, allsangkvelder m.m. Dette innebærer et enda større og bredere kulturtilbud i Nordavindshagen. Så ønsker jeg dere velkommen til konsert i Nordavindshagen ved en senere anledning. Med vennlig hilsen ssel Sto and^ørgenssenkoordinator ordavindshagen / kultu
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 18.05.2009 2009/2614-1 Bård Magne Pedersen 77 64 20 20 Deres dato Deres ref. Til kommunene i Troms Økonomiinfo nr. 1-2009: Kommuneproposisjon 2010 og revidert nasjonalbudsjett 2009(RNB). Regjeringen la den 15. mai i år fram St.prp. nr. 68 (2009-2009) Kommuneproposisjonen 2010, samt revidert nasjonalbudsjett for 2009. Fylkesmannen gir her en oversikt over de viktigste momentene vedr. kommunenes økonomi som framkommer i disse dokumentene, for at kommunene skal kunne bruke disse i arbeidet med rullering av økonomiplan og neste års budsjett. For mer detaljerte opplysninger henvises til St.prp. nr 68 (2008-2009). 1. Økonomisk utvikling til nå. Innledningsvis gis en kort oversikt over økonomisk utvikling og status i Troms-kommunene samlet og sammenlignet med landsgjennomsnitt, målt med sentrale KOSTRA nøkkeltall. (Gjennomsnitt for Troms teller 21 av 25 kommuner) Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 6,0 4,0 3,9 2,0 2,2 5,4 3,1 2,2 0,0 0,1-0,5-2,0-0,9 2005 2006 2007 2008 Troms Landet u/oslo Utviklingen viser en klar forverring av driftsresultat etter 2006 og i 2008 er både gjennomsnitt for Troms og landet negativt. Det svake driftsresultatet i 2008 kan forklares slik: 2008 var et spesielt år. Kostnadsveksten gjennom året ble høyere enn forventet, og mange kommuner har hatt store fall i verdien på finansplasseringene, noe som slår direkte inn i kommuneregnskapene. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 www.fylkesmannen.no/troms
Kommunene bygde ut velferdstjenestene i høyt tempo, noe som betyr flere og bedre tjenester til innbyggerne. Sysselsettingen (utførte timeverk) økte eksempelvis med rundt 3½ prosent, noe som er meget høyt. Høsten 2007 ble kostnadsveksten for 2008 anslått til å bli 4,2 prosent, mens resultatet ble 6,4 prosent. Spesielle omstendigheter i finansmarkedet gjør at mange kommuner hadde store fall i verdien på finansplasseringene, noe som slår direkte inn i kommuneregnskapene. KS har tidligere anslått at tap på aksjeplasseringene i 2008 utgjorde i størrelsesorden 2-2,5 mrd. kr. Realutvikling i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger Realutvikling i frie inntekter pr innbygger i perioden 2005-2008 35 000 30 00029 352 26 232 25 000 31 811 30 196 29 249 28 078 27 390 27 034 20 000 2005 2006 2007 2008 Troms Landet u/oslo Utviklingen fra 2005 til 2006 var svært positiv både for Troms og for landet som helhet, men fra 2006-2008 har utviklingen vært negativ. Det er først og fremst i de øremerkede overføringene til barnehage m.v. at veksten har vært tilstede og dette har medført at det samlet sett har vært realvekst i de statlige overføringene. Troms-kommunene fikk i 2008 reelt sett 103 kroner mindre i frie midler pr innbygger enn i 2005, mens det på landsbasis utenom Oslo var en realvekst på 802 kroner pr innbygger. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Netto lånegjeld i kroner pr innbygger 60 000 40 000 20 000 42 182 47 474 51 163 28 454 30 384 32 826 37 636 30 294 0 2005 2006 2007 2008 Troms Landet u/oslo 2
2008 tallene for Troms bygger på den foreløpige KOSTRA rapporteringen pr 15. mars og er åpenbart feil, basert på foreløpig innrapportering. Den mest sannsynlige utviklingen er at lånegjelda er øket ytterlig fra 2007 til 2008. Tendensen er at lånegjelda er økende. Samlet viser denne korte oversikten en forverring av økonomien for Troms-kommunene, sett under ett. 2. Revidert nasjonalbudsjett 2009 I RNB er anslaget for kommunesektorens inntekter for 2009 vurdert på nytt. Regjeringen fremmer forslag om økt rammetilskudd til kommunene på 1 mrd. k roner for å motvirke innstramminger som kan ramme sysselsettingen og svekke tjenestetilbudet. Økningen glæres slik: Innbyggertilskuddet økes med 960 mill. kr. Dette bidrar til at kommunene slipper å foreta budsjettilpasninger i 2009, gir styrking av sektorens finansielle stilling og en konsolidering av kommuneøkonomien. Økningen fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Skjønnstilskuddet økes med 40 mill. kr. Enkeltkommuner kan ha spesielle utfordringer knyttet til finanskrisen, naturkatastrofer m.m. Skatteinntektene oppjusteres med ca 300 mill. kroner. (Det foreligger ikke fordeling mellom kommuner og fylkeskommuner). Øremerkede overføringer reduseres med 0,5 mrd. kroner. Red. i øremerkede overføringer er knyttet til lavere rentenivå, og dermed lavere bevilgninger under de ulike rentekompensasjonsordningene. Motstykket til dette er lavere renteutgifter for sektoren. (Veksten i sektorens samlede inntekter i 2009 anslås nå til 9,5 mrd. kr., 1 mrd. kr. mer enn lagt til grunn i tiltakspakken. (Dette tilsvarer en realvekst på 3,3 pst. mot et anslag på 3,0 pst. i tiltakspakken). De frie inntektene anslås å øke med om lag 4,9 mrd. kr. (1.3 mrd. kr. mer enn lagt til grunn i tiltakspakken). ) Tiltakspakken Den finanspolitiske tiltakspakken som Stortinget vedtok 13. februar 2009 innebar en betydelig satsing på kommunene, særlig kommunal infrastruktur (både vedlikehold, oppgradering og utbygging). Kommunesektorens frie inntekter ble økt med 1,2 milliarder kroner. Dersom vedlikeholdstilskuddet og de økte investeringsrammene (1,4 mrd. på rentekompensasjonsordningene og 1500 nye sykehjemsplasser/omsorgsboliger) benyttes fullt ut, vil det kunne gi kommunesektoren økte frie inntekter fra momskompensasjon på til sammen 0,8 milliarder kroner. (Den samlede inntektsveksten i 2009 ble anslått til 8,5 milliarder kroner, hvorav en reell vekst i de frie inntektene på 3,6 milliarder kroner. I disse vekstanslagene ble det tatt hensyn til at regnskapstall viser at skatteinntektene for kommunesektoren i 2008 samlet sett ble om lag 1 milliarder kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2009). Regjeringen varslet i forbindelse med utarbeidelsen av tiltakspakka 3
at sektoren vil bli kompensert for lavere skatteinntekter i 2009 enn det som er lagt til grunn i statsbudsjettet. 3. Kommuneopplegget 2010 Figuren under illustrerer veksten fra 2009 til 2010 i de frie inntektene for kommunesektoren samlet, når tiltakspakken fra februar i år medregnes. Vekst i frie inntekter 2009 til 2010 Niv å RNB 2009 Niv å tilta kspakken Niv å saldert 2009 4 mrd. kr 1 mrd. kr 0,3 mrd. kr 1,2 mrd. kr 4 mrd. k r 2,5 mrd. kr 6,5 mrd. kr 2009 2010 6 Kommunal- og regionaldepartem entet Regnet fra nivået på de frie inntektene i saldert statsbudsjett 2009 har kommunesektorens inntekter i 2009 økt med 2,5 milliarder kroner. Dette inkluderer: 1,2 milliarder kroner i økte frie inntekter i forbindelse med tiltakspakken 1,3 milliarder kroner som er: anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 er oppjustert med 0,3 milliarder kroner RNB 2009. 1 milliard kroner i vekst i kommunenes frie inntekter i RNB 2009 Veksten i frie inntekter med 4 mrd. kroner i 2010 kommer i tillegg til en samlet styrking av de frie inntektene i 2009 på 2,5 milliarder kroner sammenliknet med nivået i saldert budsjett for 2009. Siden denne styrkingen videreføres til 2010 innebærer regjeringens forslag en vekst i de frie inntektene på 6,5 milliarder kroner i 2010, sammenliknet med nivået i saldert statsbudsjett for 2009. Fordeling av veksten på 6,5 mrd. kroner Fra nivået på de frie inntektene i opprinnelig vedtatt budsjett for 2009 høsten 2008 har de frie inntektene økt med 6,5 milliarder kroner. Dette er fordelt på kommuner og fylkeskommuner med følgende fordeling: Kommunene samlet knapt 4,5 milliarder kroner av veksten på 6,5 mrd. kr fra opprinnelig vedtatt budsjett i 2009. Av dette utgjør 4
- tiltakspakken 960 mrd. kr - revidert budsjett 1 mrd. kr - kommuneopplegget 2010 2,5 mrd. kr Fylkeskommuner samlet 1,7 milliarder kroner av veksten på 6,5 mrd. kr fra opprinnelig vedtatt budsjett i 2009. - Tiltakspakka 0,240 mill. kr - kommuneopplegget 2010 1,5 mrd. kr I tillegg kommer oppjusterte skatteinntekter på 300 mill. kr i 2009 som her ikke er fordelt på kommuner og fylkeskommuner. Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2010 viser at det fortsatt satses på kommunesektoren. I Kommuneproposisjonen for 2010 varsles det en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5-6 mrd. kr og veksten i de frie inntektene er anslått til 4 mrd. kroner Veksten i de frie inntektene i 2010 gir rom for en økning i midlene til øvrige riksveier som blir fylkesveier fra 1. januar 2010 på 1 milliard kroner (fylkeskommunene) skoletilbudet og det kommunale barnevernet, og en oppfølging av Omsorgsplan 2015. Veksten i frie inntekter i 2010 kommer i tillegg til en samlet styrking av de frie inntektene i 2009 på 2,5 milliarder kroner sammenliknet med nivået i saldert budsjett for 2009. Samlet vekst i de frie inntektene for 2010 i forhold til saldert budsjett for 2009 er altså 6,5 milliarder kroner. Hva er det rom for i 2010? Teknisk beregningsutvalg (TBU) har beregnet økte kostnader knyttet til demografiske endringer i 2010 til 1,5 mrd kr (fylkeskommunene om lag 120 mrd. kroner). Økte midler til øvrige riksveier som blir fylkesveier fra 1. januar 2010 (fylkeskommunene) Styrking av skoletilbudet og kommunalt barnevern Oppfølging av Omsorgsplan 2015 (behov for 12 000 nye årsverk innen 2015) Pensjonskostnadene vil øke med anslagsvis 600 millioner kroner i 2010. Inntektsveksten er beskrevet med reelle tall, og veksten viser hva kommunesektoren reelt sett får i økte rammer fra 2009 til 2010. Veksten angir altså hva det er rom for etter at det er tatt hensyn til den forventede kostnadsveksten fra 2009 til 2010. Anslag på deflatoren for 2010 presenteres i statsbudsjettet til høsten. Det korrigeres både for lønnsvekst (her ligger også pensjonskostnader inne, men det er forutsatt at pensjonskostnadene vokser i takt med lønnen) og prisvekst på varer og tjenester, inkl. investeringer. 5
4. Andre moment Skole forsterket opplæring Utfordring: Internasjonale undersøkelser har vist at elevenes læringsutbytte ikke er godt nok. Det er behov for å heve kvaliteten. Forsterket opplæring/tidlig innsats inngår derfor som en del av en rekke endringer i opplæringsloven som ble foreslått i Ot.prp. nr. 55 for å bøte på dette. Ot.prp. nr. 55 ble lagt frem den 3.april 2009. Det tas sikte på at lovendringene skal tre i kraft 1.august 2009. I 2009 finansieres tiltaket gjennom videreføring av midler lagt inn i inntektssystemet til utskifting av lærebøker i forbindelse med Kunnskapsløftet. Utskiftingen skal være gjennomført i 2008. Konsekvensjusteringen for 2010 på 602 mill. kroner kommer i tillegg til øvrig vekst i frie inntekter. Ny bostøtte Det er forholdet mellom inntekt og boutgifter som vil være avgjørende, ikke om man har trygd eller ikke. Inntektsgrensen blir hevet for alle. Kravene til boligen blir endret og kravet om husbankfinansiering blir fjernet. På sikt vil omleggingen av bostøtten ha en årlig kostnad på 1 mrd. kr ut over nivået i 2008. Det etableres en overgangsordning for at ingen skal tape på omleggingen. Unntatt er mottakere som har hatt vesentlig økning i inntekten. Overgangsordningen innebærer at det første virkeår gis full kompensasjon. Deretter trappes ordningen jevnt ned over 5 år, dvs. med 20 pst. hvert år. Overgangsordningen vil omfatte rundt 54 000 av de vel 100 000 nåværende mottakerne av bostøtte. Gjennomsnittlig merytelse pr. husstand vil være 2 900 kr første året, sammenliknet med dagens regler. Bevilgningen til bostøtten økes med 66 mill. kr i RNB 2009. Husbanken har høy beredskap i forhold til informasjonsvirksomhet, kurs og opplæring om den nye bostøtten. Øremerkede tilskudd. Reversering av innlemming av storbytilskudd til psykiatri: Opptrappingsplanene for psykisk helse ble avsluttet ved utgangen av 2008. Det øremerkende tilskuddet til psykisk helsearbeid (om lag 3,5 mrd. kroner.) ble innlemmet i 2009 og fordelt etter inntekstsystemets kriterier. Det øremerkede tilskuddet til særskilte storbytiltak var en egen satsing på storbyene gjennom opptrappingsplanen. Innlemmingen av disse midlene førte til en omfordeling fra de fire største byene til de øvrige kommunene. Det foreslås at innlemmingen av storbymidlene til psykisk helse (56,1 mill. kr.) reverseres fra 2010. Skjønnsrammen i 2010 6
Skjønnsrammen for 2010 er satt til 2 091 millioner kroner, en nedgang på 435 millioner kroner i forhold til 2009. Skjønnsrammen fordeler seg på 1 686 millioner kroner til kommunene og 405 millioner kroner til fylkeskommunene. Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift: 356 millioner kroner til kommunene og 64 millioner kroner til fylkeskommunene. Den store nedgangen i skjønnsrammen skyldes at man kutter basisrammen for fylkeskommunene med 468 millioner kroner (112 kr. per innbygger) og legger over på innbyggertilskuddet. Dette får ingen omfordelingsvirkninger. (Uttrekk av momskompensasjon gjør at den reelle nedgangen for fylkeskommunene blir på 485 millioner kroner). Skjønnsrammen for kommunene øker med 50 millioner kroner, og dette skyldes bl.a. at kompensasjon for DAA er oppjustert med forventet lønnsvekst, og en økning på prosjektskjønnet. Forøvrig er basisrammen for kommunene uendret. Som i 2009, er 100 millioner kroner satt av til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. KRD vil sette fylkesrammene, mens fylkesmennene fordeler rammene på enkeltkommuner. Tilskuddet skal gå til kommuner med lavt nivå på de frie inntektene som ikke mottar distriktspolitiske tilskudd. Det foreligger ikke signaler om hvorvidt fylkesmennene fortsatt skal kunne avsette deler av skjønnspotten til fornyingsprosjekt i kommunen. Her må man avvente retningslinjene for skjønnsmidler i 2010, som sendes ut i august i år. Kvalitetskommuneprogrammet. 138 kommuner deltar i Kvalitetskommuneprogrammet med ulike prosjekt for kvalitetsøkning og reduksjon av sykefravær, innenfor pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren. NIBRs evaluering av programmet viser at lokalt samarbeid mellom partene (administrativ-, politiske ledelse, ansattes representanter) en forutsetning økt kvalitet og programmet har bidratt til å styrke den lokale samarbeidskulturen. Sykefraværet har økt fra 9,5 % til 9,8 % i kommunesektoren som helhet (PAI). I kvalitetskommunene er det stabilt, med nedgang i noen av kommunene. Kvalitetskommuneprogrammet er inne i sitt siste år i 2009. Departementet vil støtte fortsatt satsning på kvalitet i kommunesektoren. En ordning med demonstrasjonskommuner fra 2010 vurderes, etter modell av demonstrasjonskoler. Kommunen som samfunnsutvikler En kartlegging (NORUT) av kommunens rolle som samfunnsutvikler blant rådmenn og ordførere i et utvalg av landets kommuner viser at kommunene prioriterer lokal samfunnsutvikling og inngår i samarbeid og nettverk med andre kommuner, fylkeskommuner og lokale og regionale aktører innenfor næring og frivillig sektor. 7
at innsatsen er størst innenfor tradisjonelle områder som kommuneplan og næringsrettet utviklingsarbeid, samt omdømmebygging, stedsutvikling og tiltak for å skape tilhørighet. tiltak for å stimulere til demokratisk deltakelse, inkludering av nye innbyggere, mv prioritereres i mindre grad. Departementet vil i 2010 ta initiativ til en flerårig satsning for å øke kapasitet og kompetanse i kommunene for å styrke lokalt utviklingsarbeid. Satsingen er omtalt i St. meld. nr. 25 Lokal vekstkraft og framtidstru. Tillitskapende forvaltning Kommunal- og forvaltningskomiteen har gitt sin tilslutning til forslagene. Bl.a. skal etikk løftes inn i formålsbestemmelsen i kommuneloven, kommunene må heretter rapportere i årsberetningen om planlagte og gjennomførte tiltak for å sikre høy etisk standard og avgjørelser om habilitet og lukking av møter skal kunne lovlighetskontrolleres av FM. KRD ønsker å skjerpe habilitetsreglene for ledere og medlemmer av styre og bedriftsforsamling i offentlig heleide selskaper. Det skal gjelde de samme habilitetsregler for folkevalgtes og tjenestemenns engasjement i offentlig heleide selskaper som i privateide selskaper. KRD har nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak og veiledningsmateriell som kan styrke arbeidet i kontrollutvalgene, revisjonene og administrasjonssjefenes internkontroll. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen utgangen av 2009. KRD vil fortsette sitt arbeid med å sette fokus på nødvendigheten av at den kommunale virksomheten holder en høy etisk standard. KRD må ta ansvar for regelverket, men det viktigste arbeidet for å skape tillit til kommunene må finne sted i den enkelte kommune. Jeg vil derfor invitere folkevalgte til årlige etikksamlinger for å diskutere aktuelle etikkspørsmål. KRD tar sikte på å etablere en nettportal for kompetanseoppbygging og erfaringsdeling i samarbeid med KS. Målet er å gjøre det enklere å få en rask og presis oversikt over tilgjengelig informasjon, slik at folkevalgte, ansatte og innbyggere ser om kommunen fyller sine ulike funksjoner. Endringer i inntektssystemet Som tidligere varslet skal nivået på den symmetriske inntektsutjevningen for kommunene økes til 60 prosent over tre år. I 2010 øker inntektsutjevningen fra 57 til 59 prosent. 8
Oversikt over beregnede konsekvenser i mill. kroner av RNB 2009 og Kommuneproposisjon 2010, for kommunene i Troms Fordeling av ekstra bevilgning til frie inntekter i RNB 2009, samlet 1 mrd. Kroner Mill. kr Anslag på realvekst i frie inntekter i 2010 Mill. kr 1901 Harstad 4,5 10,8 1902 Tromsø 11,4 28,0 1911 Kvæfjord 0,8 1,9 1913 Skånland 0,7 1,8 1915 Bjarkøy 0,2 0,5 1917 Ibestad 0,5 1,1 1919 Gratangen 0,3 0,9 1920 Lavangen 0,3 0,8 1922 Bardu 0,8 2,1 1923 Salangen 0,5 1,3 1924 Målselv 1,4 3,5 1925 Sørreisa 0,7 1,8 1926 Dyrøy 0,4 0,9 1927 Tranøy 0,5 1,1 1928 Torsken 0,3 0,7 1929 Berg 0,3 0,7 1931 Lenvik 2,5 6,1 1933 Balsfjord 1,3 3,3 1936 Karlsøy 0,6 1,6 1938 Lyngen 0,9 2,1 1939 Storfjord 0,5 1,2 1940 Kåfjord 0,6 1,4 1941 Skjervøy 0,7 1,7 1942 Nordreisa 1,1 2,7 1943 Kvænangen 0,4 1,0 Sum Troms 32,2 79,0 Sum hele landet 1 000* 2 500 * Inkluderer 40 mill i ekstra skjønnstilskudd Med vennlig hilsen Svein Ludvigsen fylkesmann Bård Magne Pedersen ass. fylkesmann 9
10
Page 1 of 1 Fra: Pedersen Bård Magne[Bard.Pedersen@fmtr.no] Mottatt: 18.05.2009 14:12:17 Til: _Alle kommunene i Troms Kopi: Andreassen Jan-Peder; Cathrine Henaug; Elvestad Per; Hanssen Geir Håvard; Hernes Ingrid; Nergård- Nyre Berit; Olsborg Caroline; Seljevold Ethel; svein ludvigsen Tittel: Info fra Fylkesmannen og kommuneprp 2001 og RNB Med vennlig hilsen Bård M. Pedersen Ass. fylkesmann Fylkesmannen i Troms/Romssa Fylkkamánni Ledelsen Besøksadresse: Fylkeshuset, Strandvegen 13, Tromsø Postadresse: Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: 77 64 20 20 Telefax: 77 64 20 39 Mobil: 91 69 23 60 e-post: bmp@fmtr.no web: www.fylkesmannen.no/troms file://\\aspweb008\dyrdok$\prod\2009\05\27\19551.html 27.05.2009
Saker til behandling
Saker til behandling
Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 223 Saksmappe: 2007/364 Saksbehandler: Håkon Einar Haug Dato: 14.05.2009 Saksframlegg Søknad om byggetilskudd - Bård Tore Christiansen Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 38/09 10.06.2009 Saksopplysninger Bård Tore Christiansen søker i skriv av 24.04.09 om kr 100.000,- i byggetilskudd i forbindelse med at han skal bygge ny bolig på gnr 43, bnr 7 i Dyrøy. Følgende retningslinjer gjelder for tildeling av byggetilskudd: 1. Dyrøy kommunestyre viderefører ordningen for fastboende med tilskott kr 60.000,- eller det kommunestyret til enhver tid fastsetter til dem som bygger nytt bolighus i Dyrøy- 2. Retningslinjer gitt av kommunestyret sak 80/97 står ved lag 3. Formannskapet kan i særlige tilfeller der restaurering/ombyggingsarbeider skjer sammenhengende og er så omfattende at det tilnærmet svarer til nybyggingspris og huset fremstår som nytt, innvilge inntil 50 % av gjeldende nybyggingstilskott. 4. I forbindelse med gjennoppbygging i Dyrøy kommune etter brann eller lignende kan kommunen gi et byggetilskott tilsvarende 1/3 av helt tilskott. 5. Formannskapet bemyndiges til å avgjøre enkeltsøknader om flyttetilskott for delvis dekning av flytteutgifter til familier som flytter til kommunen. 6. Reglene skal gjelde fra 01.01.06 I formannskapssak 4/98 ble følgende vedtatt: Innvilget tilskott utbetales etter følgende regler: - Fullfinansiering bekreftes - 50% utbetales når mur står byggeferdig og vei, vann og kloakk er tilført. - 50% ved ferdigstillelse av boligen. Byggetilskuddet er i 2009 økt til kr 100.000,-. Administrasjonens vurdering Søknaden fra Bård Tore Christiansen faller inn under retningslinjene pkt 1. Rådmannens forslag til vedtak: Bård Tore Christensen innvilges kr 100.000,- i byggetilskudd i forbindelse med bygging av ny bolig på gnr 43, bnr 7 i Dyrøy.
Innvilget tilskott utbetales etter følgende regler: - Fullfinansiering bekreftes - 50% utbetales når mur står byggeferdig og vei, vann og kloakk er tilført. - 50% ved ferdigstillelse av boligen. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann
Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: S02 Saksmappe: 2009/213 Saksbehandler: Geir Fjellberg Dato: 02.06.2009 Saksframlegg ENOVA Tiltakspakke: Gjennomføring av energiutbedringstiltak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 39/09 10.06.2009 Saksopplysninger Dyrøy kommune har fremmet søknad til Enova om tilskudd til gjennomføring av en rekke energiutbedringstiltak i den kommunale eiendomsmassen. I følge Enova sin foreløpige oversikt over tilsagn, ser det ut til at Dyrøy kommune kan regne med å motta kr. 4 848 080 i direkte tilskudd. Vår søknad var på kr. 5 423 130 hvorav utleiebygg I og II lå inne med henholdsvis kr. 396 400,- og kr. 84 000,- ( kr. 480 400,-). Enova har ikke gitt tilskudd til tiltak i disse utleiebyggene. I hovedsak omfattes tiltakene av bygningsmessige utbedringer ss etterisolering, utbedring og reparasjon av varmetekniske anlegg, styringssystemer osv. Tiltakene gjelder Elvetun skole, adm.bygg, utleieboliger/eldreboliger/omsorgsboliger, vannverk, barnehage, Nordavindshagen, Dyrøyhallen, helsebadet og veilys. Administrasjonens vurdering Gjennomføringen av tiltakene som det er gitt tilskudd til, er omfattende og kommer i tillegg til den ordinære drifts- og investeringsaktiviteten i kommunen. Rådmannen foreslår derfor at arbeidene organiseres i prosjekt og at det etableres en styringsgruppe og tilsettes prosjektmedarbeider i engasjement. Det må være et hovedmål å få mest mulig ut av tilskuddet som er bevilget, og det krever god planlegging og god styring med gjennomføringen. Prosjektet forutsettes inndelt i delprosjekter og innarbeidet i kommunens investeringsbudsjett for 2009 og 2010. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å etablere styringsgruppe og tilsette prosjektleder/prosjektmedarbeider i engasjement for gjennomføring av ENØK-tiltak. Finansieres av bevilgede prosjektmidler. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak
Rolf Espenes ordfører Øystein Rørslett rådmann
Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 212 Saksmappe: 2009/61 Saksbehandler: Viktor K. Olsen Dato: 02.06.2009 Saksframlegg Regnskap 2008 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 40/09 10.06.2009 Kommunestyret 16/09 22.06.2009 Vedlegg til saken: - Regnskapsdokumenter med noter (se eget vedlegg, evt. tilsendt FS 10.06.09) - Revisjonsberetning av 28.05.2009. - Kontrollutvalgets behandling i møte 8.juni 09, sak 05/09. Administrasjonens vurdering Det vises for øvrig til rådmannens årsberetning. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Dyrøy kommunestyre fastsetter det reviderte årsregnskapet som kommunens regnskap for 2008. 2. Kommunestyret viser til revisjonsberetningen og kontrollutvalgets merknader som forutsettes fulgt opp. 3. Årets regnskapsmessige overskudd avsettes til disposisjonsfond. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag. Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann
INNHOLDSFORTEGNELSE DYRØY KOMMUNES REGNSKAP 2008 Innledning.. 2 Side Forskriftsrapporter/noter til regnskapet: Regnskapsskjema 1 A.. 3 Regnskapsskjema 2 A.. 4 Økonomisk oversikt driftsegnskapet. 5-6 Økonomisk oversikt investeringsegnskapet... 7 KOSTRA-oversikt balansen.. 8 Noter til regnskapet: Note 1 - Endring i arbeidskapital. 9 Note 2 - Kommunens garantiansvar 10 Note 3 - Fordringer/gjeld til kommunale foretak KF, interkommunale selskap IKS, interkommunale samarbeid. 11 Note 4 - Avsetninger/bruk av fond. 12 Note 5 - Investeringer nybygg og nyanlegg. 13 Note 6 - Om pensjon - KLP og SPK. 14-16 Note 7 - Askjer.. 17 Note 8 - Likviditetsreserve - avsetninger og forbruk.. 18 Note 9 - Udisponert overskudd drift. 18 Note 10 - Dekningsgrad vann, avløp og renovasjon (VAR-området) 19-20 Note 11 - Kapitalkonto.. 21 Oversikt over avskrivninger og aktiveringer 22-36 Investeringsregnskapet på vedtaksnivå - detaljert 37-40 Driftsregnskapet på vedtaksnivå - netto pr. hovedansvarsområde.. 41 Vedlegg: Driftsregnskapet detaljert (utskrift uten funksjon).. 42-67 Balansen detaljert.. 68-75
Innledning: Fraring i regnskapet for 2008 ble avsluttet 14. mai 2009. Regnskapet inneholder obligatoriske regnskapsopplysninger og noteopplysninger. Regnskapsoversiktene er pi tilsvarende nivi som budsjett for 2008. Driftsregnskapet viser totalt kr 56.670.468, og et regnskapsmessig mindreforbruk pi kr 2.200 905. Investeringsregnskapet viser et totalt finansieringbehov pi kr 27.307.100. Av dette er kr 9.076.91 8 frart i regnskapet som udekket i investeringsregnkapet. Dette skyldes i hovedsak overskridelser pi "Bredbindsprosjektet". IJNDKRSKRIFTER: Brrastadbotn, 14.05.2009 3 1.12.2008 h d k Hogne Eidissen Ridlnann fk@ln Viktor K Ols Enhetsleder rakonomi
Dyrøy kommune Årsregnskap 2008 REGNSKAPSKJEMA 1 A - DRIFTSREGNSKAPET Regnskap 2008 Reg. budsj. 2008 Oppr. budsj. 2008 Regnskap 2007 LN01 Skatt på inntekt og formue (16 558 815,01) (16 700 000) (16 700 000) (16 291 973,84) LN02 Ordinært rammetilskudd (46 899 594,00) (46 175 000) (46 175 000) (44 868 586,00) LN05 Andre generelle statstilskudd (880 150,00) (1 170 000) (1 270 000) (509 105,00) LN06 SUM FRIE DISPONIBLE INNT. (64 338 559,01) (64 045 000) (64 145 000) (61 669 664,84) LN07 Renteinntekter og utbytte (1 098 206,02) (608 000) (608 000) (750 458,70) LN08 Renteutg., prov. og andre finansutg. 4 722 587,71 4 818 000 4 818 000 3 365 097,24 LN09 Avdrag på lån 2 864 717,00 2 970 000 2 970 000 2 587 432,00 LN10 NETTO FINANSINNT./-UTG. 6 489 098,69 7 180 000 7 180 000 5 202 070,54 LN12 Til ubundne avsetninger 3 258 999,57 750 000 750 000 3 594 963,37 LN13 Til bundne avsetninger 1 331 898,62 305 000 192 000 997 124,10 LN14 Bruk av tidligere års mindreforbr. (1 524 243,73) 0 0 (2 249 963,37) LN15 Bruk av ubundne avsetninger (2 327 483,75) (84 000) (84 000) (344 019,04) LN16 Bruk av bundne avsetninger (193 768,42) (2 424 000) 0 (602 243,00) LN17 NETTO AVSETNINGER 545 402,29 (1 453 000) 858 000 LN18 Overført til investeringsbudsj. 2 834 495,05 0 0 1 970 240,00 LN19 TIL FORDELING DRIFT (54 469 562,98) (58 318 000) (56 107 000) (53 101 492,24) LN 20 SUM FORDELT TIL DRIFT 52 268 657,93 58 318 000 53 663 000 51 577 248,51 LN21 MERFORBR./MINDREFORBR. 2 200 905,05 0 0 1 524 243,73
REGNSKAPSSKJEMA 2 A - INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap 2008 2008 2008 2007 LN01 Investeringer i anleggsmidler 19 864 350,72 9 175 000 9 175 000 10 500 119,28 LN02 Utlån og forskutteringer 992 143,00 500 000 500 000 1 033 691,10 LN03 Avdrag på lån 6 174 208,00 617 000 617 000 502 015,15 LN04 Avsetninger 276 397,86 - - 2 693 308,02 LN05 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 27 307 099,58 10 292 000 10 292 000 14 729 133,55 LN07 Bruk av lånemidler (14 087 858,00) (5 575 000) (5 575 000) (8 900 382,00) LN08 Inntekter fra salg av anleggsmidl. (100 000,00) - - (172 530,00) LN09 Tilskudd til investeringer (407 441,00) (4 000 000) (4 000 000) (1 471 400,00) LN10 Mottatte avdrag på utlån og ref. (700 387,36) (617 000) (617 000) (1 611 631,02) LN12 SUM EKSTERN FINANSIERING (15 295 686,36) (10 192 000) (10 192 000) (12 155 943,02) LN13 Overført fra driftsbudsjettet (2 834 495,05) - - (1 970 240,00) LN14 Bruk av avsetninger (100 000,00) (100 000) (100 000) (602 950,53) LN15 SUM FINANSIERING (18 230 181,41) (10 292 000) (10 292 000) (14 729 133,55) LN16 UDEKKET/UDISPONERT (9 076 918,17) - - -
Dyrøy kommune Årsregnskap 2008 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTSREGNSKAPET 2008 Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap 2008 2 008 2 008 2007 LN03 Brukerbetalinger (4 867 256,77) (4 491 000) (4 291 000) (4 391 660,05) LN04 Andre salgs- og leieinntekter (7 315 373,13) (7 057 000) (7 057 000) (6 604 552,43) LN05 Overføringer med krav til motytelse (23 816 787,39) (12 799 000) (11 414 000) (17 597 777,90) LN06 Rammetilskudd (46 899 594,00) (46 175 000) (46 175 000) (44 868 586,00) LN07 Andre statlige overføringer (880 150,00) (1 170 000) (1 270 000) (509 105,00) LN08 Andre overføringer (64 053,85) (7 000) (7 000) (15 070,00) LN09 Skatt på inntekt og formue (16 558 815,01) (16 700 000) (16 700 000) (16 291 973,84) LN12 SUM DRIFTSINNTEKTER (B) (100 402 030,15) (88 399 000) (86 914 000) (90 278 725,22) LN14 Lønnsutgifter 50 305 428,05 47 294 000 44 438 000 46 466 617,63 LN15 Sosiale utgifter 8 822 339,67 9 184 000 8 779 000 7 940 627,70 LN16 Kjøp som inngår i kommunal prod. 16 981 907,82 15 491 000 13 682 000 14 582 775,78 LN17 Kjøp som erstatter egen tjenesteprod. 5 426 693,39 4 838 000 4 758 000 4 542 319,25 LN18 Overføringer 6 779 289,26 5 865 000 7 219 000 6 686 058,31 LN19 Avskrivninger 4 618 180,00 - - 4 268 129,00 LN20 Fordelte utgifter - - - - LN21 SUM DRIFTSUTGIFTER (C) 92 933 838,19 82 672 000 78 876 000 84 486 527,67 LN23 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (B-C) (7 468 191,96) (5 727 000) (8 038 000) (5 792 197,55) LN25 Renteinntekter, utbytte og eieruttak (1 098 206,02) (608 000) (608 000) (750 458,70) LN26 Mottatte avdrag på lån (70 617,12) (75 000) (75 000) (101 349,78) LN27 SUM EKSTERNE FINANSINNT. (E) (1 168 823,14) (683 000) (683 000) (851 808,48) LN29 Renteutg., prov. og andre finansutg. 4 722 587,71 4 818 000 4 818 000 3 365 097,24 LN30 Avdragsutgifter 2 864 717,00 2 970 000 2 970 000 2 587 432,00 LN31 Utlån 87 088,00 75 000 75 000 69 260,00 LN32 SUM EKSTERNE FINANSUTG. (F) 7 674 392,71 7 863 000 7 863 000 6 021 789,24 LN34 EKSTERNE FINANS.TRANS. (E-F) 6 505 569,57 7 180 000 7 180 000 5 169 980,76 LN35 Motpost avskrivninger (4 618 180,00) - - (4 268 129,00) LN36 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) (5 580 802,39) 1 453 000 (858 000) (4 890 345,79) LN38 Bruk av tidligere års mindreforbruk (1 524 243,73) - - (2 249 963,37) LN39 Bruk av disposisjonsfond (2 327 483,75) (2 424 000) - (602 243,00) LN40 Bruk av bundne fond (193 768,42) (84 000) (84 000) (344 019,04) LN42 SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) (4 045 495,90) (2 508 000) (84 000) (3 196 225,41) Side 1 av 2
Dyrøy kommune Årsregnskap 2008 Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap 2008 2008 2008 2007 LN44 Overført til investeringsregnskapet 2 834 495,05 - - 1 970 240,00 LN45 Dekning av tidligere års merforbruk - - - - LN46 Avsetninger disposisjonsfond 2 380 999,57 600 000,00 600 000 3 444 963,37 LN47 Avsetninger til bundne fond 1 331 898,62 305 000,00 192 000 997 124,10 LN48 Avsetninger til likviditetsreserven 878 000,00 150 000,00 150 000 150 000,00 LN49 SUM AVSETNINGER (K) 7 425 393,24 1 055 000,00 942 000 6 562 327,47 LN51 MERFORBR./MINDREFORBR. (I+J-K) (2 200 905,05) - - (1 524 243,73) Side 2 av 2
Dyrøy kommune Årsregnskap 2008 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap 2008 2008 2008 2007 LN05 Overføringer med krav til motytelse (407 441,00) (4 000 000) (4 000 000) (1 643 930,47) LN07 Andre overføringer - - - - LN09 SUM INNTEKTER (L) (407 441,00) (4 000 000) (4 000 000) (1 643 930,47) LN11 Lønnsutgifter 402 238,11 - - 329 496,71 LN13 Varer og tj. som inngår i egen tj.prod. 99 445,29 - - 8 248 320,07 LN14 Tjenester som erstatter egen tj,prod. 16 528 172,27 9 175 000 9 175 000 2 062,50 LN15 Overføringer - - - 1 920 240,00 LN16 Renteutg., prov. og andre finansutg. 2 834 495,05 - - - LN18 SUM UTGIFTER (M) 19 864 350,72 9 175 000 9 175 000 10 500 119,28 LN20 Avdragsutgifter 6 174 208,00 617 000 617 000 502 015,15 LN21 Utlån 740 000,00 500 000 500 000 670 000,00 LN22 Kjøp av aksjer og andeler 252 143,00 - - 363 691,10 LN24 Avsetninger til bundne fond 276 397,86 - - 1 187 448,02 LN25 Avsetninger til likviditetsreserve - - - 1 505 860,00 LN26 SUM FINANSIERINGSTRANS. (N) 7 442 748,86 1 117 000 1 117 000 4 229 014,27 LN27 FINANSIERINGSBEHOV (0=M+N-L) 26 899 658,58 6 292 000 6 292 000 13 085 203,08 LN29 Bruk av lån (14 087 858,00) (5 575 000) (5 575 000) (8 900 382,00) LN30 Mottatte avdrag på utlån (700 387,36) (617 000) (617 000) (1 611 631,02) LN31 Salg av aksjer og andeler (100 000,00) - - - LN32 Overføringer fra driftsregnskapet (2 834 495,05) - - (1 970 240,00) LN33 Bruk av disposisjonsfond (100 000,00) (100 000) (100 000) (99 210,00) LN36 Bruk av likviditetsreserve - - - (503 740,53) LN37 SUM FINANSIERING (R) (17 822 740,41) (6 292 000) (6 292 000) (13 085 203,55) LN38 UDEKKET/UDISPONERT (S=O-R) (9 076 918,17) - - -
Dyrøy kommune Årsregnskap 2008 KOSTRA - OVERSIKT BALANSEN Regnskap 2008 Regnskap 2007 LN01 SUM ANLEGGSMIDLER (A) 269 379 893,22 242 590 186,98 LN02 Faste eiendommer og anlegg 128 877 448,00 126 393 451,00 LN03 Utstyr, maskiner og transportmidler 16 349 921,00 3 520 921,00 LN04 Utlån 9 642 792,22 9 865 744,98 LN05 Aksjer og andeler 3 851 119,00 4 121 282,00 LN051 Pensjonsmidler 110 658 613,00 98 688 788,00 LN06 SUM OMLØPSMIDLER (B) 15 552 571,63 26 509 561,81 LN07 Kortsiktige fordringer 6 608 249,42 7 457 280,31 LN071 Premieavvik 5 820 735,00 3 547 923,00 LN11 Kasse, postgiro, bankinnskudd 3 123 587,21 15 504 358,50 LN12 SUM EIENDELER (A + B) 284 932 464,85 269 099 748,79 LN13 EGENKAPITAL (C) (70 007 147,79) (64 986 875,52) LN14 Disposisjonsfond (4 414 003,27) (4 460 487,45) LN15 Bundne driftsfond (2 658 783,37) (1 520 653,17) LN16 Ubundne investeringsfond (962,14) (962,14) LN17 Bundne investeringsfond (4 489 047,96) (4 212 650,10) LN18 Regnskapsmessig mindreforbruk (2 200 905,05) (1 524 243,73) LN19 Udekket i investeringsregnskapet 9 076 918,17 - LN20 Likviditetsreserve 3 600 043,19 4 478 043,19 LN21 Kapitalkonto (68 920 407,36) (57 745 922,12) LN22 SUM LANGSIKTIG GJELD (D) (204 948 730,00) (192 249 367,00) LN221 Pensjonsforpliktelse (121 904 033,00) (111 337 745,00) LN25 Andre lån (83 044 697,00) (80 911 622,00) LN26 SUM KORTSIKTIG GJELD (E) (9 976 587,06) (11 863 506,27) LN28 Annen kortsiktig gjeld (9 976 587,06) (11 863 506,27) LN29 SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C +D+E) (284 932 464,85) (269 099 748,79) LN30 SUM MEMORIAKONTO - - LN31 Ubrukte lånemidler 4 488 532,00 7 404 390,00 LN32 Andre memoriakonti 2 661 790,53 2 811 790,53 LN33 Motkonto for memoriakontiene (7 150 322,53) (10 216 180,53)
NOTE 1 - ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN Del 1: Endring i arbeidskapitalen driftsregnskapet. Anskaffelse av midler. Konto 2008 2007 Inntekter driftsdel Sum(600:670;700:780;800:895) (100 402 030,15) (90 278 725,22) Inntekter investeringsdel Sum(600:670;700:780;800:895) (407 441,00) (1 643 930,47) Innbet. ved eksterne finanstrans. (16 057 068,50) (11 363 821,50) Sum anskaffelse av midler U (116 866 539,65) (103 286 477,19) Anvendelse av midler. Utgifter driftsdel Sum(010:285;300:480)-690 88 315 658,19 80 218 398,67 Utgifter investeringsdel Sum(010:285;300:480)-690 19 864 350,72 10 500 119,28 Utbetaling ved eksterne finanstrans. Sum(500:529) 14 840 743,71 7 557 495,49 Sum anvendelse av midler W 123 020 752,62 98 276 013,44 ANSKAFF. - ANVEND. AV MIDLER U-W 6 154 212,97 (5 010 463,75) Endring i ubrukte lånemidler Bal:2.91(Rt)-2.91(Rt-1) 2 915 858,00 (3 289 618,00) Endring i arbeidskapital drift V 9 070 070,97 (8 300 081,75) Del 2: Endring i arbeidskapitalen balansen. Endring i omløpsmidler. Endring betalingsmidler 2.10 (12 380 771,29) 7 358 247,84 Endring i kortsiktige fordringer 2.13-2.17 (849 030,89) 1 366 402,55 Endring i premieavvik 2.19 2 272 812,00 159 976,00 Endring i omløpsmidler 2.1 (10 956 990,18) 8 884 626,39 Endring annen kortsiktig gjeld 2.32-2.33 1 886 919,21 (1 443 867,11) Endring i premieavvik 2.39-859 322,00 Endring i arbeidskapital balansen (9 070 070,97) 8 300 081,28
NOTE 2 - OM KOMMUNENS GARANTIANSVAR. Garantiansv. Garantien Lånetaker: Lånegiver: pr. 31.12.08 utløper Dyrøyhallen AL Sparebank1 NordNorge 245 281 2016 Dyrøy Boligstiftelse Husbanken (15953073) 1 209 520 2023 Dyrøy Boligstiftelse Husbanken (15912965) 1 357 800 2023 Dyrøy Boligstiftelse Husbanken (15308297) 1 331 019 2023 Dyrøy Boligstiftelse Kommunalbanken 1 700 000 2046 Dyrøy Vekst AS Kommunalbanken 2 392 201 2044 Dyrøy Menighet Sparebank1 NordNorge 180 000 2017 Proratarisk ansvar for gjeld Senja Avfallselskap IKS - 5,3% av lånegjelden: Kommunekreditt (9198) 1 688 682 2017 Kommunekreditt (9637) 161 650 2024 Kommunekreditt (10119) 3 180 000 2027 Sum SA IKS 5 030 332 Sum kommunens garantiansvar 13 446 153 En økning i garantiansvaret fra forrige år på kr 2 350 549
NOTE 3 - FORDRINGER GJELD TIL KOMMUNALE FORETAK OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID. Pr. 31.12.08 Pr. 31.12.07 Samlede kortsiktige fordringer 6 608 249,42 7 457 280,31 Herav fordring på: Dyrøysaminarsenteret KF 686 744,39 1 975 514,59 Dyrøy Vekst AS 723 513,00 705 837,00 Sørreisa kommune 85 226,80 252 882,00 Dyrøy Boligstiftelse 1 723 552,00 Samlet kortsiktig gjeld 9 976 587,06 11 863 506,27 Herav gjeld til: *Sørreisa kommune 120 000,00 120 000,00 *Salangen kommune 125 000,00 100 000,00
NOTE 4 - AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER. Del 1: Sum alle fond. KOSTRA-art 2008 2007 Avsetninger til fond Sum(530:560)+580 3 989 296,05 5 629 535,49 Bruk av avsetninger Sum(930:960) 2 627 252,17 1 045 472,04 Netto avsetninger 1 362 043,88 4 584 063,45 Del 2: Disposisjonsfond - avsetninger og bruk. KOSTRA-art 2008 2007 IB 01.01 2.56 4 460 487,45 1 716 977,08 Avsetninger i driften 540 2 380 999,57 3 444 963,37 Bruk i driften 940 2 327 483,75 602 243,00 Bruk til investeringer 940 100 000,00 99 210,00 UB 31.12 4 414 003,27 4 460 487,45 Del 3: Bundne driftsfond - avsetninger og bruk. KOSTRA-art 2008 2007 IB 01.01 2.51 1 520 653,17 867 548,11 Avsetninger 550 1 331 898,62 997 124,10 Bruk 950 199 768,42 344 019,04 UB 31.12 2.51 2 658 783,37 1 520 653,17 Del 4: Bundne investeringsfond - avsetninger og bruk. KOSTRA-art 2008 2007 IB 01.01 2.55 4 212 650,10 3 025 202,08 Avsetninger 550 276 397,86 1 187 448,02 Bruk 950 0 0 UB 31.12 2.55 4 489 047,96 4 212 650,10
NOTE 5 - INVESTERINGER I NYBYGG OG NYANLEGG. Regnskap Reg. budsj. Oppr. 2008 2008 Avvik budsj. Investeringer 27 307 099,58 10 292 000,00 17 015 099,58 10 292 000,00 Finansiering: Lån (14 087 858,00) (5 575 000,00) -8 512 858,00 (5 575 000,00) Salg av anleggsmidler (100 000,00) 0-100 000,00 0 Avdrag på utlån (700 387,36) (617 000,00) -83 387,36 (617 000,00) Andre tilskudd (407 441,00) -4 000 000,00 3 592 559,00-4 000 000,00 Ek overført fra drift (2 834 495,05) 0-2 834 495,05 0 Ek fra fond (100 000,00) (100 000,00) 0,00 (100 000,00) Udekket i investeringsregnskapet (9 076 918,17) 0-9 076 918,17 0 Sum finansiering (27 307 099,58) (10 292 000,00) -17 015 099,58 (10 292 000,00) Avvik investering/finansiering 0 0 0 0
NOTE 6 - OM PENSJON
NOTE 6 - OM PENSJON
NOTE 6 - OM PENSJON VEDLEGG: OPPSTILLING AV PENSJONSKOSTNADER OG NØKKELTALL DYRØY KOMMUNE Amortisering : 15 Ar Budsjett PENSJONSKOSTNADER 2007 2008 2009 Henvisning fra forskrift Årets opptjening 873 686 912 970 953 099 Rentekostnad 802 433 1 016 863 975 371 Brutto pensjonskostnad 1 676 119 1 929 833 1 928 470 Forventet avkastning -610 317-768 623-761 575 Netto pensjonskostnad 1 065 802 1 161 210 1 166895 13-1 nr. c og 13-3 nr. a Sum amortisert premieavvik 25 274 17 800 4 949 Administrasjonskostnad 22 090 22 484 26 394 Samlet kostnad (inkl. adm) 1113166 1 201 494 1 198 238 PREMIEAVVIK Forfalt premie (inkl. adm) 975 783 990 930 1 119 000 Administrasjonskostnad -22 090-22484 -26394 Netto pensjonskostnad -1 065 802-1 161 210-1 166 895 Premieavvik -112 109-192 764-74 289 13-1 nr. dog 13-4 nr. a (evt b) Beregnet premieavvik året før -11 542-112 109-192 764 Amort. av fjorårets premieavvik -769-7 474-12 851 Amort. av premieavvik fra tidligere år 26 043 25 274 17 800 Sum amortisert premieavvik til føring 25 274 17 800 4 949 13-1 nr. e og 13-4 nr. c,d,e PENSJONSFORPLIKTELSE 31.12.2007 31.12.2008 Brutto påløpt forpliktelse 17 675 816 19 341 441 13-1 nr. a og e og 13-2 nr. c Pensjonsmidler -15096759-16 386 146 13-1 nr. a og e og 13-2 nr. d Netto forpliktelse før arb.avg. 2 579 058 2 955 296 Statens Pensjonskasse - Regnskapsåret 2008 - Budsjett 2009-14.01.2009 3
NOTE 7 - AKSJER Balanse- Bokført verdi Bokført verdi konto Aksje 31.12.2008 01.01.2008 22170001 Hurtigruten Group ASA (7581) 580 000 580 000 22170003 Ibestadforbindelsen (4) 1 000 1 000 22170009 Forsvarslev.Nord AS (1) 5 000 5 000 22170010 INKO AS (5) 1 250 1 250 22170011 Dyrøy Utleiebygg AS 50 000 50 000 22170014 Radio Midt-Troms AS (40) 0 20 000 22170016 Berg Industriselskap (20) 0 5 000 22170019 Troms Adventure AS 21 000 21 000 22170021 Kveøyforbindelsen AS (4) 1 000 1 000 22170051 Biblioteksentralen AS (2) 600 600 22170052 Andelsbevis Galvand (2) 0 206 22170053 Samisk Avis AL (2) 0 100 22170054 Øverbygd Hestesenter (5) 0 500 22170055 Utv.senter Midt-Troms (3) 15 000 15 000 22170056 Senja Avfallsselskap 146 600 146 600 22170057 Dyrøy Boligstiftelse 50 000 50 000 22170059 Troms Treforedling (10) 0 5 000 22170060 Nord-Norsk Helsesenter(3) 1 500 1 500 22170061 Dyrøyhallen (60) 6 000 6 000 22170062 Bjarkøyforbindelsen (20) 5 000 5 000 22170063 Arvid Hansens Minnest 35 000 35 000 22170064 Egenkapitalinnskudd-KLP 1 591 051 1 338 908 22170065 Dyrøy Energi AS 518 000 518 000 22170067 Dyrøy Mat A/S (80) 580 000 580 000 22170069 NORSTAT AS - Dyrøy 0 79 000 22170070 Sør-Troms Kommunerev. IKS 70 000 70 000 22170071 SALT - I - NOR AS 0 412 500 22170072 Dyrøy Vekst AS 100 000 100 000 22170073 Studiesenteret Finnsnes AS 6 909 6 909 22170074 BBFT AS (16000) 16 000 16 000 22170076 Senja Næringshage AS 50 209 50 209 3 851 119 4 121 282
NOTE 8 - LIKVIDITETSRESERVE - AVSETNINGER OG FORBRUK KOSTRA-art/bal. 2008 2007 IB 01.01 25980 4 478 043,19 5 630 162,66 Herav likviditetsres. drift 25980001 (885 089,39) (885 089,39) Herav likviditetsres. invest. 25980002 2 817 064,50 3 969 183,97 Feriepenger 1992 25980003 2 546 068,08 2 546 068,08 Avsetninger i driften 560 150 000,00 150 000,00 Avsetninger i invest. 560 1 505 860,00 Bruk i driften 960 0 0 Bruk i invest. 960 503 740,53 UB 31.12 25980 1 388 133,27 4 478 043,19 Herav likviditetsres. drift 25980001 (1 274 448,23) (885 089,39) Herav likviditetsres. invest. 25980002 2 662 581,50 2 817 064,50 Feriepenger 1992 25980003 0 2 546 068,08 UB viser saldo for samlet likviditetsreserve. Likviditetsreserve drift kan disponeres til drifts- og investeringsformål. Likviditetsreserve investering kan bare benyttes til investeringsformål. NOTE 9 - REGNSKAPSMESSIG UDISPONERT OVERSKUDD DRIFT Budsjett Regnskap 2008 2008 Tidl. år Tidligere opparbeidet 0 Årets disponering 0 2 200 905,05 Sum udipnonert overskudd 2 200 905,05 0 Det står kommunestyret fritt å disponere overskuddet til drifts- og/eller investeringsformål, avsetninger.
NOTE 10 - SELVKOSTOMRÅDER Retningslinjer H-2140 - Kommunal- og regionaldepartementet Kommunal regnskapsstandard, pkt 3.2.2 Vann: Direkte kostnader fra regnskapet 2008: Ansvar Tekst Regnskap 2008 432 Vannanlegg 232 608,49 Inndir. driftsutgifter - 2% av funksjon 120 og 130 135 000,00 Kalkulatoriske rentekostnader - internrentesats Norske statsobligasjoner 531 000,00 Kalkulatoriske avskrivninger ansvar 940 535 000,00 Gebyrgrunnlag 1 433 608,49 Gebyrinntekter vann 1 096 255,66 Dekningsgrad: 76,47 % Avløp: Direkte kostnader fra regnskapet 2008: Ansvar Tekst Regnskap 2008 433 Avløpsanlegg 183 197,10 Inndir. driftsutgifter - 2% av funksjon 120 og 130 135 000,00 Kalkulatoriske rentekostnader - internrentesats Norske statsobligasjoner 119 000,00 Kalkulatoriske avskrivninger ansvar 940 155 000,00 Gebyrgrunnlag 592 197,10 Gebyrinntekter avløp 484 761,54 Dekningsgrad: 81,86 % Direkte kostnader fra regnskapet 2008: Ansvar Tekst Regnskap 2008 434 Slambehandling 289 987,85 Inndir. driftsutgifter - 25% av direkte kostnader 72 496,96 Kalkulatoriske rentekostnader - internrentesats Norske statsobligasjoner 0,00 Kalkulatoriske avskrivninger ansvar 940 0,00 Gebyrgrunnlag 362 484,81 Gebyrinntekter slambehandling 371 449,64 Dekningsgrad: 102,47 %