KOMMUNAL 8/2011 TEKNIKK Bygg og eiendom Universell utforming i praksis Statens byggeskikkpris 2011 Går foran med IK-Bygg Fjerner oljesøl til halve prisen Akerselva etter klorutslippet Miljøkalkulator på vei www.kommunalteknikk.no HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING
NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING NKF - KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN KOMMUNAL 8/2011 TEKNIKK 104. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P. b. 1905 Vika, 0124 Oslo Tlf.: 22 04 81 40 Fax: 22 04 81 49 E-post: nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 550, for 10 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: 22 04 81 40 astrid.oygard@ kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Tlf: 22 04 81 40 Journalist/redaktør (vikar): Birgitte Gauslaa Kirkholm Tlf: 45 42 04 47 ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: HA Grafisk Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf.: 23 19 40 60 Fax: 23 19 40 61 Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x MILJØMERKET 241 577 Leder Klimatikk, våte forhold til besvær eller glede? Kjære medlem! Av Anne Karén Birkeland, hovedstyremedlem i NKF Daglig leder/ingeniør Møvik byggetjenester De fleste av oss har lagt bak oss en sommer, noe tørt og noe vått vær har det vært. I skrivende stund er det godt over 20 grader og høy luftfuktighet, våte elementer har gjort sine ødeleggelser i flere deler av landet det siste halvåret. Vi kommunalteknikere har mye å gjøre uansett om det er vått eller tørt i været! Det er alltid en utfordring å bryne seg på, er din kommune godt nok forberedt på ekstremvær og tørkeperioder? Klimatilpasninger blir noe som må følges opp om man er i privat virksomhet, i kommunens byggesaksavdeling, planbehandler, ingeniørvesen, parkvesen og helseetat, ja de fleste fagenheter i kommunen blir på en eller annen måte involvert i framtidens klimatikk, et nytt ord som omfatter alle fagområder. I Norges vidstrakte land har vi glede av av overflatevannet, men til tider er mengdene litt for store. Også våtrommene fikk mye spalteplass i pressen på nyåret. Ikke nok med at det ble innført søknadsplikt på alle tiltakene fra juli i fjor, men også da byggesaksgebyrene med dokumentasjonsutgifter oversteg tålegrensen så ble det liv i våre politikere som styrer her til lands. Antall våtromsskader må fortsatt ned! Da er det fint med nye og flere dokumenter til søknaden, men blir badet ditt og mitt noe bedre enn hva den dårligste håndverkeren utfører? Neppe. Hvordan sikrer vi at entreprenøren eller håndverkeren ikke gjør feil, eller at ikke det blir snekret eller skrudd i rør og membraner? Innføring av FDV-dokumentasjon og erklæringer på jobben som er gjort er kommet for å bli og dokumentasjonen skal hjelpe til at skader reduseres. Er det tilstrekkelig? Fokus på gode løsninger og godt arbeid er viktig. Som en bedriftsleder sa til sine ansatte: Jeg er her kun for at dere skal bli gode og trives på jobb. Det er min jobb å få dere til å yte maksimalt, være fornøyd på jobben og være stolt over det arbeid som utføres. Vi håper at prosjekterende og utførende rundt i det ganske land har gode arbeidsvilkår slik at utfordringene får de beste løsninger. Er vi lei av å høre på dårlig våtromsarbeid, dårlig håndverk og alle feil som begås i bransjene? Vi kan ved å fokusere på det beste i hver enkelt aktør få bedre produkter, løsninger og utførelser og derav mindre skader. i rørbransjen så vel som i kommuner og andre bedrifter! Det gir et godt klima på alle områder. Mye hjelp kan fås via medlemsskap i NKF, så håper dere alle utnytter mulighetene. Og NKF vil gjøre sitt til at kompetanse og godt utført arbeid blir resultatet i alle ledd NKF kunnskapsdeling for et bedre samfunn! Trykksak Forsidefoto: Atkomst med varsling og løse skinner er både diskriminerende og farlig. Løsningen aksepteres ikke av Likestillings- og diskrimineringsombudet. Foto: Kristian Lian/NHF Trøndelag Har du tips til tidsskriftet? Hva skjer der du jobber? Kanskje noe nytt? Har dere noe å dele med alle leserne våre rundt i Norge? Har dere høstet erfaringer som andre kan dra nytte av? Vi er interessert i små og store artikler. Jobber du i en kommune/region som vil presentere seg i en spesialutgave av tidsskriftet? Ta kontakt! - din trygghet Kontakt oss på telefon 22 73 67 00 www.axflow.no - from the best in the world Doseringspumper fra ProMinent 3
Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 28. 29. september, Rica Nidelven Hotel, Trondheim NKF bygg og eiendom og vertskommunen Trondheim ønsker velkommen til en spennende konferanse l Miljø l NS-INSTA 800 l Energisparing l Marvin Wiseth l Doktorgrad om renhold l Privatiseringsspøkelset l Krav til dagens driftsleder Omtale: NKF bygg og eiendoms årlige konferanse for Drifts- og renholdsledere har gått i land. Etter en årrekke med fast tilhold på båt til København, har programkomiteen besluttet å prøve noe nytt. Valget falt på trivelige Trøndelag, og Trondheim kommune er vertskap for årets konferanse. Årets program er både variert og innholdsrikt, og det er vårt håp at både nye og tidligere deltagere finner veien til denne unike møtearenaen disse to septemberdagene. 4 For mer informasjon: www.kommunalteknikk.no www.htr.no Kommunalteknikk nr. 05 2011
Innhold Aktuelt... 6 Universell utforming Universell utforming i praksis råd til kommunene...10 Vann - avløp - miljø Fjerner oljesøl til halve prisen...14 Har utviklet en miljøkalkulator...16 Akerselva etter klorutslippet...18 Plansak Kolsåsbanen - stort omfang og tunge prosesser...22 Belysning med LED - sjekkliste for kommunene...25 Bygg og eiendom Statens byggeskikkpris 2011 God byggeskikk er mer enn bare god arkitektur...28 Ny tilsynsveileder for avfallsplaner og miljøsanering...34 Internasjonal konferanse om universell utforming...36 Aurskog-Høland kommune bruker IK-Bygg...38 Nytt temahefte om vedlikeholdsplanlegging...41 Den kommunale eiendomsforvaltningen er på banen...42 Andre saker Nytt fra NKF...44 Bransjenyheter...45 Leverandørguide...46 Messer & Konferanser...55 10 14 16 28 36 OSLO INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Akkreditert prøvetaking mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring 69 20 60 70 5
Aktuelt Utvikler nye Doffin Doffin er et veletablert nasjonalt kontaktpunkt mellom kjøpere og leverandører, og bidrar til enklere og sikrere offentlige anskaffelser. På en normal arbeidsdag er mellom 7000 og 8000 besøkende innom Database for offentlige innkjøp (Doffin). Nå er Difi i gang med å få på plass en ny og bedre Doffin. Etter planen skal den være på plass 1. januar 2013. Doffin er det viktigste digitale møtepunktet vi har for utveksling av varer og tjenester mellom offentlig sektor og næringslivet. Vi er derfor opptatt av å bevare de gode løsningene vi har bygd opp og samtidig lytte til forslag om hvordan tjenesten kan bli bedre, sier direktør Hans Christian Holte i (Difi). Rapport om mobiler, master og stråling Høsten 2010 ble det nedsatt en ekspertgruppe ledet av Folkehelseinstituttet. Gruppa består av personer fra elleve ulike fagmiljøer. De utreder mulige helseskader ved stråling fra mobiltelefoner, basestasjoner og trådløse nettverk. Ekspertgruppa gjennomgår store mengder forskningsmateriale. Deres endelige rapport skal være ferdig høsten 2011, i følge www.folkehelseinstituttet.no Gruppa ser blant annet på regelverk og plassering av mobilmaster, basestasjoner, trådløse nettverk med mer. Deres sluttvurdering skal svare på spørsmålene: Er norsk forvaltningspraksis rimelig? Er det grunn til å forandre praksis? Er det grunnlag for å anbefale bruk av førevar - prinsippet? Har gruppen i tilfelle forslag til endringer? Eierskapslov til behandling i Stortinget 24. juni behandlet Regjeringen en lovproposisjon som skal sikre dagens offentlige eierskap til vann- og avløps anlegg. Den er oversendt til Stortinget for behandling i høst. -Med denne loven sikrer vi offentlig eierskap av en viktig fellesskapsressurs. Velfungerende vann- og avløpstjenester er en forutsetning for innbyggernes liv og helse og en viktig faktor for et godt samfunn, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i en pressemelding fra www.regjeringen.no Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling FutureBuilt 2011 er høstens store konferanse om klimaeffektiv arkitektur og byutvikling. Den arrangeres i Drammen 11-12.oktober. Femti foredragsholdere fra Sveits, Tyskland, England, Sverige og Norge vil vise hvordan det er mulig å utvikle klimanøytrale bygg og byområder med høy kvalitet. Aktuelle temaer vil være: arkitektur, byutvikling, energi, energiforsyning, materialbruk, transport og medvirkningsprosesser, opplyser www.futurebuilt.no. For dårlig forberedt Riksrevisjonen mener norske kommuner er for dårlig forberedt på flom. Kommunene får kritikk for å vite for lite om hvordan en oversvømmelse vil ramme innbyggerne. Det er kommunene som har ansvaret for å sjekke at flomsikkerheten er god nok. Men flere kjenner ikke til hvilke områder som statlige eksperter har pekt ut som flomutsatte. Kommunene får kritikk for ikke å passe på at folk blir stoppet fra å bygge i farlige flomområder, i følge NTB. Riksrevisjonen vil ikke si hvilke kommuner som svikter, men mener statlige myndigheter generelt må bli flinkere til å veilede norske kommuner. Stor interesse for bolystsatsinga Tidligere i år ble det utlyst 47 millioner kroner til å utvikle attraktive lokalsamfunn i norske distriktskommuner. Dette er midler til Den nasjonale bolystsatsinga, som er en del av Regjeringens distriktspolitiske løft. Det ble innsendt 165 nye prosjekter. Fylkeskommunene har gjort en stor jobb med å prioritere søknader fra sine fylker. Den endelige avgjørelsen om hvem som vil bli tildelt midler blir offentliggjort i august, opplyser www.regjeringen.no 6
7
Høstens kurs og konferanser Tid/Sted 23. august Hamar 29. august Alta 29. august Alta 16. september Kristiansand 20-21. september Trondheim 28-29. september Trondheim 4-5. oktober Bergen 18-19. oktober Oslo 20. oktober Lillestrøm 25-26. oktober Oslo 27-28. oktober Trondheim 28. oktober Bergen 2-3. november Trondheim 7-9. november DFDS Seaways 8-9. november Kristiansand 10. november Gardermoen 22-23. november Trondheim 29-30. november Oslo 2. desember Fredrikstad Aktivitet Kurs: Plan og- bygningsloven med SAK og TEK For ansvarlige foretak og kommunene. Arrangeres av NKF byggesak Kurs: Arealplanlegging etter ny plan- og bygningslov For plansaksbehandlere, reguleringsplanleggere, arkitekter, private planleggere og folkevalgte. Arrangeres av NKF plansak Kurs: Plan og- bygningsloven med SAK og TEK For ansvarlige foretak og kommunene. Arrangeres av NKF byggesak Kurs: Plan og- bygningsloven med SAK og TEK For ansvarlige foretak og kommunene. Arrangeres av NKF byggesak Den nasjonale skoleanleggskonferansen Arrangeres av NKF bygg og eiendom/utdanningsdirektoratet/rådgivingstjenesten Drifts- og renholdslederkonferansen Arrangeres av NKF bygg og eiendom med Trondheim som vertskommune Kurs: Enøk og energiledelse i praksis Arrangeres av NKF bygg og eiendom Kurs: Kostnads-, fremdrifts-, og kvalitetsstyring av byggeprosjekter Arrangeres av NKF bygg og eiendom Bygg-, anleggs- og eiendomskonferansen "Smartere innkjøp gir bedre bygg" Arrangeres av NKF bygg og eiendom/samarbeidspartnere Kurs: Enøk og energiledelse i praksis Arrangeres av NKF bygg og eiendom Servicekonferansen 2011: Samarbeid for profesjonell service Arrangeres av Forum for offentlig service i samarbeid med NKF. Program og påmelding på www.offentligservice.no Kurs: Plan og- bygningsloven med SAK og TEK For ansvarlige foretak og kommunene. Arrangeres av NKF byggesak Kurs: Kostnads-, fremdrifts-, og kvalitetsstyring av byggeprosjekter Arrangeres av NKF bygg og eiendom Fagkonferanse plan- og byggesak Holdes ombord på DFDS Seaways Oslo-København-Oslo Arrangeres av NKF plansak/nkf byggesak Kurs: Enøk og energiledelse i praksis Arrangeres av NKF bygg og eiendom IK-Bygg konferansen Arrangeres av NKF bygg og eiendom Kurs: Enøk og energiledelse i praksis Arrangeres av NKF bygg og eiendom Valg av gjennomføringsmodell for bygge- og anleggsprosjekter Arrangeres av NKF bygg og eiendom Kurs: Plan og- bygningsloven med SAK og TEK For ansvarlige foretak og kommunene. Arrangeres av NKF byggesak Følg med på www.kommunalteknikk.no Her vil det fortløpende bli lagt ut program, nærmere informasjon og påmeldingsskjema 8 NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING NKF - Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no
TWM Reklamebyrå april-2010 Geosyntia er totalleverandør av geosynteter og rørprodukter Geosyntia leverte Weholite overvannsledning fra KWH Pipe til prosjekt Dusavika i Stavanger. Et komplett prefabrikkert rørsystem. Utførende entreprenør var Birken & Co AS www.geosyntia.no Kommunalteknikk nr. 04 08 2011 9
Bygg og eiendom Universell utforming i praksis flere skjær i sjøen Norges Handikapforbund får jevnlig henvendelser fra kommuner og utbyggere om gode råd. Universell utforming er i ferd med å bli et allment begrep og fokuset rundt de gode løsningene er mye større enn før. Selv om universell utforming nå er blitt lovpålagt, opplever NHF flere skjær i sjøen. Av Kristian Lian Norges Handikapforbund Av Guri Henriksen Norges Handikapforbund Usynliggjøring av funksjonshemmede Universell utforming innebærer fysiske løsninger som er bra for alle. Skal kvaliteten på løsninger sikres er det nødvendig å være bevisst hvorfor universell utforming har kommet høyt på den politiske dagsorden og hvem som ekskluderes fra å delta i samfunnet. Er det mannen med barnevogn eller er det personer med funksjonsnedsettelser? Manneråkutvalgets utredning Fra bruker til borger (NOU 2001:22) dokumenterte at mennesker med funksjonsnedsettelser møter barrierer og diskrimineres i omfattende grad. Utredningen utfordret samfunnsplanleggingen til å inkludere alle borgere. Følger ikke lovverket Grunntanken bak universell utforming er at alle skal kunne bruke de samme løsninger på en likeverdig måte. I byggeprosesser er det mange ønsker som skal oppfylles og ofte blir det en diskusjon om hva som er godt nok. Mange mener at dersom de aller fleste kan bruke løsningen må det være godt nok. Men som oftest er det de samme personene som utgjør mindretallet og som dermed alltid blir ekskludert. Svært viktig Når myndighetene legger kravet om universell utforming inn i formålsparagrafen til plan- og bygningsloven er det nettopp for å inkludere de som ikke blir inkludert i dag. NHF mener det er svært viktig at kommunene sørger for at byggeforskriftens minimumskrav overholdes. Ethvert kompromiss vil alltid ekskludere noen og det betyr i praksis at diskrimineringen fortsetter. Medvirkning Kommunene plikter å legge til rette for medvirkning i planarbeidet. Kommunene plikter også å innhente synspunkter fra det kommunale rådet for likestilling av funksjonshemmede. Kommunene må derfor involvere rådene tidlig i prosessen, legge fram gode sakspapirer som gjør det mulig å ta stilling, og sørge for at uttalelser fra rådet følger saken fram til vedtak i kommunen. Politisk satsingsområde Universell utforming ble løftet fram som strategi og politisk satsingsområde. Det samme ble medvirkning fra funksjonshemmedes organisasjoner, både som demokratisk rett fra en underrepresentert og lite synlig gruppe, og for å kvalitetssikre løsninger. Vi mener det er viktig at fagfolk har en forståelse av hvem som stenges ute, hva som skal til for at alle kan delta i samfunnet samt betydningen av å samarbeide med funksjonshemmedes organisasjoner. Kanter over 2,5 cm er hindringer som mange ofte ikke tenker over. Foto: Kristian Lian/NHF Trøndelag 10
Noen råd til kommunene Plan, penger og framdrift Sett klare mål på politisk nivå i kommunen om universell utforming av nye og eksisterende bygg og omgivelser, og la universell utforming være gjennomgående tema i hele plan- og byggesaksbehandlingen. Lag status over tilgjengeligheten i kommunen. Involvér funksjonshemmedes organisasjoner. Lag handlingsplan med tidsfrister og økonomi til å gjennomføre tiltakene og følg opp i praksis. Både bygg som kommunen eier og leier må inngå i planen. Gi føringer for både kommunale og private utbyggere i reguleringsplanen. Likestilte løsninger Vær tydelig på at universell utforming betyr at alle skal kunne bruke hovedløsningen. Ved nivåforskjeller kan for eksempel et par billass med fyllmasse og litt asfalt gi trinnfri hovedinngang for alle, i stedet for å tilrettelegge med rampe som ekstraløsning. Godt synlig inngangsparti. Trinnfritt. Foto: Kristian Lian/NHF Trøndelag Tilsyn Knapt 15 prosent av kommunene utførte tilsyn med universell utforming i byggesaker i 2009. Til sammen ble det utført 343 tilsyn i 61 kommuner, ifølge kommunenes egenrapportering til Statistisk sentralbyrås Kostra-base. Befaringer utført av NHF viser at det ofte er avvik fra tegninger og beskrivelser til faktisk resultat. Høye dørstokker, trange og tunge dører, feil utført toalett og feilplasserte eller for små parkeringsplasser er gjengangere. Kommunen må ikke ukritisk stole på utbygger, men gjennomføre tilsyn før ferdigattest utstedes. Også mindre tiltak må følges opp Mange av de hindringene man møter i bygg skyldes små endringer ved ominnredning når nye virksomheter tar over. Trappetrinn opprettes, toalett Egne møbleringssoner og bevisst valg av gatebelegg gjør gangbanen lett å ferdes i for alle. Foto: Kristian Lian/NHF Trøndelag flyttes og lettvegger settes opp. Dette skjer uten at det byggemeldes fordi det regnes som "små tiltak". Dette skaper stadig problemer og kommunen bør være oppmerksom på dette. Involvér organisasjonene NHF har klagerett på enkeltvedtak i forbindelse med brukbarhet i byggesaker. I Trondheim vedtok formann- 11
Bygg og eiendom skapet i 2005 at det ble innarbeidet rutiner for varsling av interesseorganisasjoner som vurderes å ha rettslig klageinteresse i henhold til brudd/ dispensasjoner fra teknisk forskrift. Dette medfører at det blir vanskeligere for både utbygger og kommune å bryte byggereglene, og den direkte medvirkningen bidrar til å sikre et godt resultat. Ved at de kommunale rådene for likestilling av funksjonshemmede fungerer ulikt, kan det ofte være nyttig å innhente kunnskap på enkeltprosjekter hos organisasjonene regionalt eller sentralt dersom kunnskapen ikke finnes i egen kommune. Kompetanseheving Kommunens ansatte og politikere bør ha samme forståelse av hva universell utforming er og hva det innebærer, og et samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner vil være nødvendig for å fremme denne forståelsen. Sett opplæring på dagsorden og bruk veiledningsmateriell fra både organisasjoner og det offentlige. Et eksempel er temaheftet Universell utforming for de kommunaltekniske områdene utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening. Oversikt over materiell finner du på www. universell-utforming.miljo.no. Se også Statens bygningstekniske etats kurs på http://uukurs.be.no/ Heftet Tilgjengelige bygg og uteområder i ny versjon Norges Handikapforbund har laget en ny og oppdatert versjon av heftet Tilgjengelige bygg og uteområder, etter at ny plan- og bygningslov med tekniske forskrifter trådte i kraft i 2010. Her finner du kravene til uteområder, publikums- og arbeidsbygg og boligbygg. I heftet finner du også en oversikt over kravene til universell utforming i annet relevant lovverk, som blant annet diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Gjennom tekst, bilder og illustrasjoner formidler heftet hvordan byggverk kan utformes etter prinsippene om universell utforming. Heftet viser tydelig hva som står i NHFs hefte Tilgjengelige bygg og uteområder lovverket og hvilke krav Norges Handikapforbund stiller. Heftet er gratis og kan bestilles fra NHF på telefon 24 10 24 00 eller nhf@nhf.no Det kan også lastes ned eller bestilles fra NHF sin nettside www.nhf.no Konsekvensanalyser For å øke bevisstheten til både planleggere og politikere bør det være egne kapitler i plandokument som beskriver konsekvenser for personer med funksjonsnedsettelser. Dette vil også gjøre det lettere for organisasjonene og andre interesserte å fange opp problematikken og gi innspill. Evaluering Kommunen har en aktivitets- og rapporteringsplikt for å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Mange av kommunens ulike prosjekter evalueres. Dersom man også tar med om Brostein i gangarealer er ikke universell utforming. Foto: Kristian Lian/NHF Trøndelag prosjektet har ført til bedre inkludering gjennom universell utforming, vil man enklere finne totalbildet på slutten av året. På denne måten vil man tydeliggjøre om kommunen går i riktig retning eller står på stedet hvil. 12
Brødrene Dahl skal fremstå som ledende innen miljøarbeid og tilbud av miljøvennlige produkter innen vår bransje som grossist. Nye og oppdaterte VA-Konsept finner du på: www.dahl.no/va-konsept PE- rør og deler Betong Duktile rør og deler ekanaler Kabelvern UV-filter Plastkummer Renseløsninger Trykk og test Vann under trykk Vannkraft Vei og bane Overvannshåndtering Radonsystem Snøproduksjon Nedstigningskummer Strekkfaste duktile rør Park & Hage Kommunalteknikk nr. 08 05 2011 www.dahl.no 13
Avfall, renovasjon og gjenvinning Ufarlige bakterier Fjerner oljesøl til halve prisen Sigevannet pumpes via oljeutskiller og tilsettes de forurensede massene i Bodø oppstrøms. Foto: COWI AS Da Forsvarsbygg Skifte Eiendom sto overfor 4 800 kubikkmeter forurenset jord var det opplagt at dette kunne bli dyrt. Løsningen ble lufting av jordmasser og biologisk rensing. Det halverte prisen på miljøsanering. Av Arne Eriksen Sivilagronom Prosjektleder, Forsvarsbygg Skifte Eiendom Inne på Bodø Hovedflystasjon har jagerfly hatt base siden 1950-tallet. Like lenge har et av tankanleggene for flydrivstoff vært i bruk. Gjennom femti år har de to tankene hver på 100 000 liter sørget for at Luftforsvaret kom seg på vingene. Krav Bodø Hovedflystasjon grenser mot sjøen. I dette prosjektet har vi ansvaret for at avrenningen fra området er i overensstemmelse med akseptkriteriene for resipienten og at jordmassene tilfredsstiller tilstandsklasse 3 i henhold til Klifs helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. (Klif = Klima- og forurensningsdirektoratet) Grundig Gjennom femti år skjer det gjerne uhell og lekkasjer. Forsvarsbygg Skifte Eiendom har ansvaret for å rive, sikre, miljøsanere og/eller selge alt Forsvaret ikke har bruk for lenger. De siste årene har en rekke gamle tankanlegg blitt tatt ut av bruk over hele landet. Vi vet at vi må gå grundig til verks for å sikre at miljøet forlates i god stand. Parafin Tankanlegget for flydrivstoff i Bodø ble fysisk revet i 2008. Etter at tankene og infrastrukturen for øvrig var fjernet kunne vi komme til med en grundig miljøkartlegging. Den viste at de femti årene dette var i bruk hadde satt sine spor. 4 800 kubikkmeter jord var forurenset først og fremst av flydrivstoff. Dette betegnes i Forsvaret som F-34 og består av 97 % parafin og 3 % diesel. Analysene viste verdier over normverdi i jord (forurensnings- FAKTA Forsvarsbygg forvalter 4,4 millioner kvadratmeter bygningsmasse og er Norges største eiendomsforvalter. Skifte Eiendom er et forretningsområde i Forsvarsbygg som har ansvaret for salg, riving, miljøsanering og annen avhending av eiendommer Forsvaret ikke lenger har behov for. Forsvarsbygg Skifte Eiendom har avhendet 2,3 millioner kvadratmeter siden 2002. 14
forskriften) og analyseresultatene av grunnvann viste overskridelse av grenseverdier i drikkevannsforskriften. Deponi Den tradisjonelle måten å løse en slik miljøutfordring på er å fjerne de forurensede massene. De transporteres til et deponi som er godkjent for slikt avfall og deretter tilføres området nye masser. Men da vi fikk inn tilbud på dette oppdraget så vi at det kom til å bli dyrt. Laveste tilbud var nesten 10 millioner kroner. Vi måtte vurdere andre løsninger, og avlyste konkurransen. Flyktig Parafin har i motsetning til for eksempel motorolje korte karbon kjeder. Det gjør væsken flyktig og til et av de enkleste oljeproduktene å dekomponere biologisk. I samarbeid med rådgivere i COWI som hadde erfaring fra et tilsvarende prosjekt i Farsund i 2007 startet vi et forsøk i Bodø høsten 2009. Lufting av jordmasser og biologisk behandling på stedet var stikkord for å fjerne forurensingen. Ranker Først forsøkte vi bare med lufting av masser. Vi la opp to ranker med forurenset jord, hver på 1x2x15 meter. Så ble sigevannet fra disse samlet opp i en oljeutskiller og oljen levert godkjent mottak. Etter to uker ble massene vendt for å gi enda bedre lufting. Vi tok prøver ved oppstart og etter 36 dager med lufting. Resultatene var lovende. Tyngre Men prøvene dokumenterte også et visst innhold av olje som ikke var like lett å håndtere som parafin. Trolig var det rester av motorolje, som har en lengre karbonkjede og er betydelig mindre flyktig. Denne fraksjonen er imidlertid godt egnet for biologisk rensing, og det kan gjøres på stedet. For å få dette best mulig til bør det sikres god tilgang på næringsstoffer til bakteriene som finnes naturlig i grunnen. Viktige næringsstoffer er nitrogen, fosfor, oksygen og vann. Detalj fra kum da jordrensing etter samme metode ble gjennomført i Lundevågen i Farsund. Foto: COWI AS Bakterier Oljenedbrytende bakterier har tidligere vist positive resultater i sammenlignbare prosjekter. I dette tilfellet ble forekomsten av bakterier som allerede var i grunnen stimulert med næringsstoffer. For å sikre at bakterie kulturen infiltreres godt i hele den forurensede sonen dreneres massene og sigevannet går via en oljeutskiller før det pumpes inn i massene igjen ovenfra. Slik sikres samtidig tilgang på oksygenrikt vann. På steder med dårligere naturlig forekomst av bakterier kan disse kjøpes inn og tilføres vannet. Metoden egner seg best der det er sand- og grusmasser som slipper vannet relativt lett igjennom. Leirholdige masser egner seg dårlig. Halv pris Forsvarsbygg Skifte Eiendom lyste ut ny konkurranse om oppdraget i 2010 og fikk inn tre tilbud basert på denne metoden. Det laveste tilbudet var nå 3,9 millioner kroner. Det vil si at om vi lykkes med å rense jordmassene som planlagt er jobben gjort til under halve prisen. Bodø kommune er som forurensingsmyndighet informert om hvordan vi har lagt dette opp, og vi vil selvfølgelig dokumentere miljøsituasjonen grundig når prosjektet fullføres etter sommersesongen i år. Ansvar Vi har flere tankanlegg som skal saneres i tiden som kommer, blant annet fem i Trøndelag, og vi forlater ikke et prosjekt uten å være sikre på at miljøsituasjonen er god. Forsvarsbygg er som Norges største eiendomsforvalter opptatt av å ta ansvar også for å utvikle nye metoder, selv om det tidvis kan innebære en viss risiko for å mislykkes. I dette prosjektet håper vi å kunne dokumentere gode resultater med god lønnsomhet som kan være til nytte også for andre som har ansvaret for å rydde opp i oljeforurenset grunn. FAKTA 4 800 kubikkmeter forurenset jord skal renses. Forurensingen er først og fremst parafin (flybensin). Jordmassene luftes og tilsettes næring som stimulerer naturlig forekommende oljenedbrytende bakterier. Alternativet ville være bortkjøring til godkjent deponi. Lufting og biologisk rensing har mer enn halvert prisen på miljøsaneringen. Egner seg best der det er jord som slipper vannet lett igjennom. COWI AS er rådgiver for Forsvarsbygg Skifte Eiendom i prosjektet. 15
Vann og avløp Ledningsfornyelse = Kroner + Miljø + Arealbehov Har utviklet en NoDig-kalkulator Utblokking og innføring av nytt PE-rør minimerer gravebehovet i en av Oslos travle gater. Foto: Sandum AS Endelig nærmer det seg publisering av en NoDig-kalkulator som er utviklet av Asplan Viak. Den vil bli lagt ut på firmaets nettsider til fri bruk. Av Arve Hansen, Ellen Margrethe Jahren, Geir Henning Hansen Asplan Viak as I 2009 bevilget stiftelsen Asplan Viak 200.000 kroner til internutvikling av en kalkulator. Den skal brukes til å beregne kostnader, CO 2 - utslipp, beslagleggelse av areal, massehåndtering og transportbehov ved forskjellige metoder for ledningsfornyelse. Finjusteres Kalkulatorens egenskaper ble først presentert under en nordisk konferanse i regi av Scandinavian Society For Trenchless Technology, (SSTT). Den ble arrangert i Bergen forsommeren 2010 med 230 deltagere. Programmering, testing og finjustering av kalkulatoren er i sluttfasen. Kalkulatoren vil bli lagt ut på Asplan Viaks nettsider i løpet av 2011, til fri bruk. Vi håper kalkulatoren vil komme til nytte for de som planlegger ledningsfornyelse, slik at NoDig-metoder i enda sterkere grad blir vurdert. Store besparelser Det er enormt mye å spare både økonomisk og miljømessig ved fornyelse av vann- og avløpsnettet, dersom man kan ta i bruk NoDig-metoder. Men da må de rette metodene benyttes der de egner seg best. Asplan Viak, avdeling Drammen, har vært pådrivere for å utvikle den nye kalkulatoren, hvor man har lastet inn erfaringstall fra en rekke prosjekter med både NoDig-teknikk og konvensjonell graving. NoDig-kalkulatoren NoDig-kalkulatoren skal bli et brukervennlig, nettbasert verktøy for beregning av kostnader, CO 2 -utslipp, beslagleggelse av areal, massehåndtering og transportbehov, viktige miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av ulike metoder for fornyelse av vannog avløpsledninger. Hensikten er å kunne sammenligne og vurdere NoDig-metoder 16
som et reelt alternativ til konvensjonell graving og åpen grøft. Foreløpig er følgende metoder innarbeidet i kalkulatoren: Konvensjonell graving / åpen grøft Utblokking / PE-innføring Strømperenovering Flere NoDig-metoder planlegges innarbeidet på et senere tidspunkt. Grunnlaget er basert på liknende amerikanske kalkulatorer, men det har vært nødvendig å tilpasse dette til nordiske forhold. Deler av grunnlaget er innarbeidet i en Asplan Viakrapport utarbeidet for Porsgrunn kommune. Rapporten har beregninger av NoDig-utførelse i sammenligning med konvensjonell graving (rapporten kan lastes ned på www. asplanviak.no). Miljømessige konsekvenser Det er viktig at vi realiserer dette prosjektet. I Lov om offentlige anskaffelser ( 6) står det blant annet at oppdragsgiver skal ta hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det skal i framtida handle like mye om miljø som om pris. Nå får vi en mulighet til å bevise de miljømessige og økonomiske gevinstene ved NoDig-metoder fremfor åpen grøft. Man kan gjennom denne kalkulatoren blant annet få ut verdi for mengde klimautslipp i form av CO 2 - ekvivalenter, basert på kjent mengde klimautslipp per liter drivstoff. Erfaringer viser nå at man generelt kan forvente følgende CO 2 -utslipp (Referanseverdier utenfor tettbebyggelse): NoDig: 10-20 kg/m Graving: 100-150 kg/m Graving er alltid et alternativ ved ledningsfornyelse. Foto: Vann- og Avløpsteknikk AS Ledelsen i Asplan Viak har vært pådrivere for å fremme miljøtanken i hele konsernet, og nå får vi forhåpentligvis et instrument som kan gi oss konkrete svar på en rekke spørsmål nettopp omkring vår miljøsatsing. Strømperenovering, den mest benyttede metoden for avløpsrenovering i Norge. Foto: Kristian Olimb AS 17
Vann og avløp Tiltak for å bedre Akerselva etter klorutslippet Akerselva. Foto: Tone Spieler, VAV Etter klorutslipp fra Oset vannbehandlingsanlegg ble det nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe for å planlegge tiltak som kan rehabilitere Akerselva raskest mulig. Av Anna-Lena Beschorner Avdelingsingeniør, Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Pålegg fra Fylkesmannen Fylkesmannen har gitt Oslo kommune pålegg om å undersøke effektene av utslippet på hele økosystemet i elva. Etter en minikonkurranse ble dette oppdraget gitt til Norsk institutt for vannforskning (NIVA). I denne undersøkelsen inngår bunndyr, fisk, kreps, amfibier, fugler, alger og høyere planter. Undersøkelsen vil pågå fortløpende utover i 2011. Programmet vil være styrt av når det er gunstigst å undersøke de ulike biologiske gruppene. Fylkesmannen har også gitt pålegg om undersøkelser av effekten av utslippet på det marine miljøet i utløpet av Akerselva. Havforskningsinstituttet har i den sammenheng gjennomført en utredning. De konkluderte med at effekten av utslippet på det marine miljøet er neglisjerbar til ikke-eksisterende. Forslag til biotiske tiltak For å rehabilitere Akerselva raskest mulig ble det nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe for å planlegge tiltak. I denne gruppen er Oslomarkas fiskeadministrasjon (OFA), NIVA, Oslo Elveforum, Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten (VAV) og Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS) representert. Bakgrunn I begynnelsen av mars 2011 hadde Oset vannbehandlingsanlegg et klorutslipp. 6000 liter natriumhypokloritt (15 %) rant ut i Akerselva. Det ble umiddelbart satt i gang undersøkelser for å dokumentere effekten av utslippet på bunndyr og fisk. Undersøkelsene viste at bunndyrbestanden var kraftig redusert, men at enkelte arter hadde tålt utslippet bedre enn andre. Det ble kun påvist to levende ørekyt. Alle andre fisk som ble funnet var døde. 18
Finn Paulsen (f. v.) og Jan Sigurd Eliassen rydder i Akerselva. Vann- og avløpsetaten har laget en mer systematisk ordning for søppelrydding. Det er et estetisk tiltak, som også kan være viktig for fisken og fiskepleien i elva. Foto: Tone Spieler, VAV Siden utslippspunktet ligger helt øverst i Akerselva finnes det ikke noe intakt økosystem ovenfor utslippspunktet som kan bidra til rask reetablering av biologien i elva. På det første møtet ble det diskutert flere tiltak for å gjenskape liv i Akerselva. Gjenskape liv Som ett strakstiltak slipper man nå nesten hele vannføringen gjennom bunnluka i Maridalsdammen. Dette medfører at mere bunndyr, fisk og kreps forflytter seg fra Maridalsvannet til Akerselva. Før utslippet ble hele vannføringen sluppet over luka. Det ble også diskutert poding av bunndyr fra tilløpsbekker til Maridalsvannet til Akerselva for å reetablere bunndyrfaunaen i elva. I tillegg kan det være aktuelt å flytte kreps fra Maridals vannet til Akerselva. Disse tiltakene krever imidlertid godkjenning fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og OFA har sendt inn søknader om å få de nødvendige tillatelser. Viktig næring for yngel OFA har stamfisket i Akerselva høsten 2010 og det ble også diskutert hvor laks- og sjøørretyngelen fra dette stamfisket skal settes ut. Det er ikke muligheter for foring av yngel i klekkeriet. De første undersøkelsene av bunndyrfaunaen etter utslippet viste at særlig døgnfluer ikke var registrert og at fjærmygglarver var sterk redusert. Disse er spesielt viktige som næring for yngel. Derfor ble det også sendt inn søknad om å sette ut yngelen i tilløpsbekkene til Maridalsvannet, noe Fylkes mannen har gitt avslag på. Nye undersøkelser av bunndyr faunaen etter påske viser en stor økning i antall fjærmygglarver og steinfluer. Imidlertid er døgnfluer (Baetis) fortsatt ikke registrert. Vannbehandling og vannforsyning Avfukting forhindrer fuktproblemer! Fuktighet som ikke holdes i sjakk forårsaker kondens, korrosjon, feilfunksjon på utstyr, maling som flasser osv. Med et avfuktingsaggregat fra Dantherm unngår du disse problemene, og utgifter til drift og vedlikehold reduseres tilsvarende. Dantherm har et komplett modellutvalg med både kondensasjon og adsorpsjon. Kombinert med over 30 års erfaring innen avfukting finner vi den beste løsningen. Lang erfaring - hurtig levering! Tlf: 33 35 16 00 www.dantherm-air-handling.no Vannbehandl_ann sept 2010 90x260mm.indd 1 21-09-10 09:15:34 19
Følges nøye Utviklingen følges nøye og det vil bli vurdert tiltak dersom nye undersøkelser senere på sommeren og høsten ikke viser at disse bunndyrartene kommer tilbake. På grunn av den styrkede bunndyrbestanden og mangel på alternativer har OFA nå satt ut laks- og sjøørretyngel i Akerselva. Utsettingen ble gjort ovenfor anadrom strekning. OFA har også søkt om å utvide kapasiteten ved sitt klekkeri ved Oset fra 50.000 rogn til 100.000 rogn. I tillegg har de søkt om å supplere stamfiskresultatet fra Akerselva med rogn fra Sandvikselva. Disse søknadene er fortsatt til behandling i hos de ansvarlige myndighetene. Laksetrapper og andre habitatsforbedrende tiltak En laksetrapp ved Nedre foss har lenge vært planlagt (av OFA). Vann- og avløpsetaten har nå sagt seg villig til å ta denne laksetrappen inn som en delentreprise i Midgardsormen-prosjektet* 1 som et kompensatorisk tiltak for klorutslippets konsekvenser. Midgardsormprosjektet vil medføre omfattende gravearbeider langs og i elva opp til Kuba. Når disse arbeidene utføres vil det også være gunstig å utføre andre habitatsforbedrende tiltak i denne nedre delen av elva. Eksempler kan være utlegging av gytegrus og store stein eller steingrupper for å skape variasjon og gode standplasser for fisken i elva. Disse tiltakene skal, etter at de er godkjent av myndighetene, gjennomføres i løpet av 2012 og 2013, Driftstiltak for å oppnå miljøforbedringer i elva For å ytterligere forbedre miljøet i Akerselva diskuteres det nå ulike driftstiltak. VAV har laget en hyppigere og mer systematisk søppelryddeordning. Annen hver uke skal søppel som ligger i elva ryddes. Dette er først og fremst et estetisk tiltak, men det kan også være viktig for fisken og fiskepleien i elva. Mye søppel i elva kan hindre fisken i å finne gode standplasser og gyteplassene. VAV skal dessuten iverksette flere tiltak på avløpsnettet, også ovenfor Kuba, for å hindre lekkasje og overløpsutslipp til elva. Rutiner for vannføring VAV er også i gang med å se på mer miljøvennlige reguleringsbestemmelser for lukene i Maridalsdammen. Det er viktig at vannføringen ikke settes ned for raskt, slik at fisk og andre organismer har muligheten til å tilpasse seg den nye vannføringen. Det blir derfor utarbeidet nye rutiner for hvordan vannføringen økes * Midgardsormenprosjektet: Midgardsormen er et av Oslo kommunes (ved Vann- og avløpsetaten) største VA-prosjekt i Norge. Avløpsprosjektet har en kostnadsramme på cirka 1,3 milliarder kroner og skal fullføres i løpet av første halvår i 2014. Midgardsormen er et viktig prosjekt for Oslo kommune for å modernisere avløpssystemet i indre by og betjene den nye bydelen Bjørvika med avløpsanlegg. og senkes trinnvis for å hindre at det får negative konsekvenser for biologien i elva. I tillegg blir praksisen for å gjøre unntak fra minstevannføringen innstrammet kraftig. Minstevannføring i Akerselva er 1500 l/s om sommeren og 1000 l/s om vinteren. Tidligere har vannføringen ofte blitt satt ned til 500 l/s når spesielle arbeider skal gjøres i elva (ved stamfiske og byggearbeid i og langs elva). Nå vil VAV ikke sette ned vannføringen på grunn av denne typen arbeider. I situasjoner hvor det blir lite vann i drikkevannsmagasinene må imidlertid vannføringen fortsatt settes ned under den normale minstevannføringen. Det er for å sikre drikkevannsforsyningen til Oslos innbyggere. HøgSKolen i gjøvik byggesakskolen Høstsemesteret 2011 Regnvannsoverløp Fordrøyningsmaskin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler WaStop Access Best tilgjengelig teknologi Hendel for løfting av tilbakeslagsventilen WaStop Del 1 - Byggesaken, oppstart 19.-20. sept. Del 2 - Byggeskikk, estetikk og stedsforming, oppstart 9. sept. (stipend via Husbanken). Byggesakskolen består av to deler som hver har to emner. Emnene Tilsyn og Universell utforming har oppstart våren 2012. Søknadsfrist 20. august 2011 Kontakt Studenttorget på tlf. 61 13 54 00, e-post: studenttorget@hig.no www.hig.no/studietilbud/teknologi/kurs MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby Enda tryggere tilbakeslagssikring Inspeksjon og rengjøring på bakkenivå www.mft.no post@mft.no tlf: 66 84 88 44 20
VA-renovering uten graving UTBLOKKING RØRPRESSING STYRT BORING SANDUM AS Apalveien 1 3360 Geithus Tlf. 32 77 85 50 post@sandum.no www.sandum.no Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder -vår teknologi er basert på naturens eget miljøverktøy Vi har gjennom en årrekke arbeidet med å utvikle kvalitet i alle prosesser for å håndtere og bryte ned organisk materiale. Dette er noevi finner i både plastog adipoceregraver. Det er lagt vekt på et nært samarbeide med norske myndigheter og forskningsmiljøer for å utvikle nye metoder og ny teknologi. Rehabiliteringen av gravlunder og kirkegårder er skånsom og setter ikke nevnerdige spor etter seg. Vi har høye krav til sikkerhet, både til vårt arbeidsmiljø og for omgivelsene, samt at vi har et lavt støynivå. Dette gjør metoden fordelaktig for kommuner rundt om i landet som ønsker å gjenbruke sine kirkegårder og gravlunder. En miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess Vi muliggjør gjenbruk Kontakt oss for mer informasjon Telefon: 99 51 01 10 post@nomias.no - www.nomias.no 21
Plansak Reguleringsplan for Kolsåsbanen Stort omfang og tunge prosesser Levretoppen på bru over Kolsåsbanen, sett mot øst. Illustrasjon: Aas-Jakobsen / ViaNova For fem år siden startet et omfattende plan- og reguleringsarbeid. Over 1000 naboer har blitt varslet i reguleringsplanprossen og cirka 500 merknader kom inn til planene. I august åpnet Kolsåsbanen til Bekkestua. Av Kari Sagbakken Senioringeniør, Bærum kommune, områdeutvikling Planprosess Da Kolsåsbanen i Bærum åpnet til Bekkestua 15. august i år var det 5 år etter at et omfattende plan- og reguleringsarbeid startet opp. Forut for dette var det flere år med konseptvalgutredninger som til sist munnet ut med vedtak i Bærum kommune og Akershus fylkeskommune våren 2006. Det ble vedtatt å legge metro- og kombidrift til grunn for planarbeidet. Reguleringsarbeidet startet straks opp og det ble vedtatt et planprogram 1. desember 2006. Bakgrunn Kolsåsbanen er en del av trikke- og T-banenettet i Oslo/Akershus. Banen ble bygget i 1924 fra Lilleakerbanen i Oslo til Haslum i Bærum og forlenget til Kolsås i 1930. Kolsåsbanen i Bærum omfatter en strekning på 8,5 km og har 12 stasjoner. Av hensyn til trafikkavvikling, sikkerhet og komfort er det nødvendig å oppgradere Kolsåsbanen. Banen var nedlagt vest for Bekkestua fra 1. juli 2003 21. november 2004. 1. juli 2006 ble banen stengt, fra Husebybakken stasjon. I desember 2010 åpnet den igjen til Jar stasjon. Transportstrømmene mellom Bærum og Oslo er store og økende. Vestkorridoren er den mest trafikkerte innfartskorridoren i landet. For å møte vekst i persontransporten i Osloområdet er det nødvendig å satse på utvikling av kollektivsystemet i regionen. Kolsåsbanen representerer et alternativ til E18- korridoren i vest. I tillegg til et nytt dobbeltspor på jernbanenettet vil en kapasitetssterk oppgradert Kolsåsbane gi en betydelig forbedring av kollektivtilbudet. 22
Kriterier som ble lagt til grunn for Kolsåsbanens oppgradering: Stasjoner for 6-vognstog til Kolsås. Stasjonene Jar og Bekkestua bygges for metro og trikk, øvrige stasjoner for metro. På strekningen mellom Jar og Bekkestua stasjoner skulle både metro og trikk trafikkere felles banesystem (Kombibane). Stasjonene skulle ha universell utforming. Dimensjonerende hastighet er 70 km/t Det var viktig å innpasse sykkelparkering og innfartsparkering i så stort omfang som mulig. Utvidelse av baneareal skulle gjøres i minst mulig grad. Alle plankryssinger erstattes av over-/underganger eventuelt stenges der dette ikke er mulig. Skinner, sviller og underbygning skulle skiftes ut. Trafikktall ti år frem i tid skulle legges til grunn for støyberegningene. Støytiltak skulle baseres på forskrift T-1442. Reguleringsplanprosessen Sju mindre planer Reguleringsplanen for Kolsåsbanen i Bærum ble delt i sju mindre planer. Dette gjorde man både av hensyn til framdrift og håndterbarheten av kart og annet materiale. Det har vært ønskelig å bygge etappene etter hvert som reguleringsplanene var ferdige. Byggeorganisasjonen i KTP as (Kollektiv-transportproduksjon - tidl. Oslo Sporveier) sto klar til å igangsette byggeplanlegging og gjennomføring straks etter vedtak av reguleringsplanene. Reguleringsplanene er basert på svært omfattende tekniske forprosjekt som ble utarbeidet av rådgivende ingeniør Aas-Jakobsen og ViaNova. Civitas utarbeidet konsekvensutredninger for hver plan. De tekniske planene ble visualisert av ViaNova i 3D-modell. Denne ble benyttet flittig i nabo- og politikermøter og var svært viktig som illustrajonsmateriale til reguleringsplanene. Tettbygd strøk Kolsåsbanen går i hovedsak gjennom tettbygde småhus- og villaområder i Bærum. Det er også flere steder med blokkbebyggelse nær banetraséen, slik som ved Bekkestua og Haslum. Brukere av banen ønsket oppgradert bane velkommen, men en del naboer fryktet økt støy, arealbeslag og nærføring til store betonganlegg. 500 merknader Over 1000 naboer har blitt varslet i reguleringsplanprossen og det kom inn cirka 500 merknader til planene. Det har blitt avholdt mange nabo- Eksempel på reguleringsplankart - v/anita Skeie, Bærum kommune 23
Plansak møter og temamøter. Politikerne i kommunen har blitt holdt løpende orientert om planene og naboinnspill. Mange nabogrupperinger kom med konstruktive innspill til planene og flere elementer i planene har blitt endret underveis. Av gjennomgående naboinnspill og utfordringer underveis kan dette nevnes: Tre stasjoner ble foreslått nedlagt på grunn av stasjonstetthet, krapp kurvatur eller lave passasjertall. Brukerne ønsket å opprettholde tidligere stasjonslokalisering/- tetthet. Tre stasjoner ble foreslått flyttet på grunn av krav til stasjonsetablering på rettstrekning. Nye stasjonsnaboer fryktet innsyn og stasjonsbråk. Frykt for inngrep i naturområdet Jarmyra som ligger tett inntil banen. Rødlisteregistrert sopp (Broddsoppsnyltekjuke) ga særskilte utfordringer. Boligprosjekter ved Jar og Bekkestua stasjoner måtte koordineres med planene for Kolsåsbanen da de omfattet lokk over bane traséen. Tiltakshaver ønsker å oppgradere gammelt trikkestallområde ved Avløs stasjon til moderne driftsog parkeringsbase for T-banemateriell. Planene møtte stor lokal motstand særlig på grunn av frykt for nattestøy fra baseaktivitet og trafikk til basen via boligveier. Høye murer og mye betong var ikke forenlig med omgivelsenes forventninger til nye stasjonsanlegg. Nødvendige midlertidige anleggsområder langs banetraséen ble regulert i planene. Dermed måtte også permanente formål for disse berørte eiendommene reguleres inn. Reguleringsplanene fikk et stort omfang. Store ressurser Administrasjonen i Bærum kommune fikk tidlig i prosessen signaler fra de folkevalgte om at planarbeidet med Kolsåsbanen skulle prioriteres høyt. Store ressurser har medgått til plan- og kartframstilling i tillegg til byggesaks-behandling og fagavdelingenes vurderinger omkring temaene støy, trafikk og kulturminnevern. Viktige erfaringer: Til tross for at kompleksiteten i denne samferdselsplanen ikke har vært særskilt omfattende, har reguleringsplanarbeidet vært preget av et relativt stort omfang og tunge prosesser. Oppdeling av planen i sju parseller gav derfor håndterbare planer som også var tilpasset tiltakshavers gjennomføringsmulighet. Framdriftskravet i prosessen var uttalt, og bemanningssituasjonen i planavdelingen i kommunen måtte i perioder forsterkes. To medarbeidere i planavdelingen var til enhver tid oppdatert på framstillingskravene for reguleringskart. De jobbet raskt og målrettet parallelt med øvrige saksprosesser i arbeidet. For å unngå ekstra tidsbruk til tilleggsutredninger og forlengelse av prosesser i påvente av alternativssøk, ble det gitt tidlig informasjon til: kommunale fagavdelinger, velforeninger og nabogrupperinger, statlige myndigheter og planpolitikerne i kommunen. Framdriften i planprosessen og gjennomføring har vært slik: I disse tidlige informasjonsrundene ble nye utrednings-/alternativskrav synliggjort og nye utredningsprosesser ble straks igangsatt. De nye utredningene kunne fremlegges til ordinært offentlig ettersyn uten at prosessene trakk ekstra mye ut i tid. Kommunens Planavdeling hadde åpen dialog med tiltakshaver og Aas- Jakobsens prosjekteringsteam i hele prosessen. Dette ga god informasjonstilgang og reguleringssakenes konsekvensutredningstema og dokumentasjon kunne skreddersys. Det ble avholdt mange møter med berørte naboer langs banetraséen. Til tross for at reguleringsplanen var stor, ble god dialog med berørte grunneiere prioritert. Alle naboer som ønsket møter med kommunens administrasjon og tiltakshaver fikk det. Kommunens planpolitikere har hatt en utfordrende rolle i denne prosessen. Det har vært framsatt sterke naboinnspill til de fleste stasjonsløsningene og politikerne har måttet gjøre vanskelige avveininger basert på store mengder saksmateriale og et stort antall merknader. nr Etappe navn 1. gangsbehandling vedtak Oppstart planforslag reguleringsplan byggearbeid Åpning 1 Oslo grense Jar Juni 2007 juni 2008 Juni 09 Åpnet 1. des. 2010 2 Tjernsrud-Bekkestua Desember 2007 juni 2008 Mars 2010 august 2011 3 Gjønnes Februar 2010 juni 2010 Mars 2011 høst 2012 4 Haslum Mai 2010 oktober 2010 vår 2012 Høst 2013 5 Avløs - Durud Desember 2010 Mai 2011 sommer 2012 vinter 2013-14 6 Valler - Gjettum Mars 2011 juni 2011 vår 2013 høst 2014 7 Hauger - Kolsås Juni 2011 desember 2011? Vår 2013 høst 2014 24
Belysning med LED og X-faktor I Asker kommune er det gjennomført en brukerevaluering med representanter fra flere grupper som unge, eldre og svaksynte. Sammen med fagfolk fra kommunen og konsulentbransjen har de utarbeidet en egen veilysnorm for kommunen. Denne danner igjen grunnlaget for de fremtidige utskiftinger av gamle 125W (målt til cirka 155W) armaturer til LED ned mot 20W effekt og like mye eller mer lys på bakken enn før. Bildet viser tydelig forskjell på 155W HQL per lyspunkt til venstre og Catenas 40W LED armaturer til høyre. Foto: Catena Kort sagt er det mye å ta hensyn til, som kan koste kommuner og anleggseiere mye penger. Mange driftstimer og mange lyspunkter krever god planlegging innen man hopper på første og beste alternativ. Ellers kan man risikere å påføre kommunen kostnader heller enn å redusere dem. Av Christian R. Torp ENØK-rådgiver og belysningsingeniør, ÅF Norge, Oslo Alle vil ha LED, noen vil ha LED for enhver pris. Har LED en annen X-faktor enn at det er i tiden? Belysning er dyrt Glødelamper forbys, sparepærer bugner av kvikksølv og strømprisene når stadig nye høyder. Etter ulykken på atomkraftverket i Fukushima har flere store kraftverk stengt for nødvendig vedlikehold, både i Tyskland og ikke minst i Sverige. Med strømpris over 11 kr/kwh var det mange fra Midt-Norge og videre nord som fikk føle dette i hverdagen, industri stengte ned for å unngå produksjon med tap, noen skrudde av lys og varme for å unngå de verste toppene. Likevel var vinteren 2011 den dyreste på lenge - den dyreste siden forrige år eller året før det igjen. Mørklagte hus og veier Enkelte kommuner velger å slukke gatelyset for å spare strøm, noen kjøper styringssystemer mens atter andre kjøper armaturer med LED, Light Emitting Diodes. Kan LED-armaturer redde både kommuneøkonomien så vel som den private økonomien? Kan større antall LED på Vestlandet bidra til at monstermastene i Hardanger forblir liggende på lager en stund til? Ny lyskildeteknologi kan i liten grad påvirke beslutninger tatt på høyeste hold, men det er ingen tvil om at driftsbudsjettet kan påvirkes positivt selv om investerings budsjettet lider noe. 25