Tilstandsrapport 2014 Demografi, økonomi, barnehage, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjenesten, barnevern, landbruk, miljø og arealforvaltning Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Reviderte KOSTRA-tall pr. 16.06.14
Fylkesmannen i Fylkesmannen i er statens fremste representant i fylket. Fylkesmannen utfører en rekke oppgaver for departementer og direktorater rettet mot enkeltpersoner, kommuner, bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Oppgavene består i hovedsak i å føre tilsyn, behandle klager, fatte vedtak og veilede / gi råd. Fylkesmannen skal fremme s interesser, og ta initiativ både lokalt og overfor nasjonale myndigheter. Sentrale oppgaver for Fylkesmannen er å sikre innbyggerne de rettigheter og tjenester de har krav på sørge for at nasjonal politikk blir gjennomført samordne offentlige virksomhet i fylket veilede og støtte kommunene bidra aktivt i plan- og utviklingsarbeidet være talerør for overfor sentrale myndigheter Fylkesmannsembetene er noe forskjellig organisert Fra fylke til fylke. I er embetet organisert med en embetsledelse, bestående av fylkesmannen og assisterende fylkesmann. Embete har seks avdelinger. Disse er helse- og omsorgsavdelingen samfunnsavdelingen utdanningsavdelingen landbruksavdelingen miljøvernavdelingen administrasjonsavdelingen Kompetanse og rettsikkerhet er vår visjon. Tilstandsrapport 2014 2
Innhold: Et mangfoldig oppdrag... 5 1. Demografi... 6 1.1. Antall innbyggere per 01.01.2012, 2013 og 2014... 6 1.2. Folketall per 01.01.2014, fordelt på aldersgrupper... 6 1.3. Alderssammensetning 01.01.2014... 7 2. Finansielle nøkkeltall, konsern... 8 2.1. Brutto driftsresultat... 8 2.2. Netto driftsresultat... 9 2.3. Regnskapsresultat og andel investeringsmoms... 9 2.4. Inntekts/utgiftsnivå i kroner pr innbygger, 2013... 10 2.5. Gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, 2013... 12 2.6. Eiendomsskatt, 2013... 13 2.7. Kommunal eiendomsforvaltning... 14 3. Barnehage, konsern... 16 3.1. Prioritering barnehage... 16 3.2. Dekningsgrader barnehage, 2013... 16 3.3. Produktivitet barnehage, 2013... 18 3.4. Kvalitet, barnehage... 18 4. Grunnskole, konsern... 19 4.1. Prioritering netto driftsutgifter til skole... 19 4.2. Dekningsgrader, skole... 20 4.3. Produktivitet, skole... 21 4.4. Kvalitet, skole, 2013... 23 5. Pleie- og omsorg, konsern... 24 5.1. Prioritering av pleie- og omsorgstjenester... 24 5.2. Prioritering ml. pleie- og omsorgstjenester, 2013... 25 5.3. Produktivitet pleie- og omsorgstjenester... 25 5.4. Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester... 26 5.5. Dekningsgrader/Kvalitetsindikatorer hjemmetjenester... 26 5.6. Prioritering institusjon... 27 5.7. Dekningsgrader i institusjon... 28 5.8. Produktivitet, institusjonsplasser... 29 5.9. Kvalitet, kompetansenivå innenfor pleie- og omsorg... 30 6. Kommunehelse, konsern... 31 6.1. Prioritering, driftsutgifter til kommunehelsetjenesten... 31 6.2. Dekningsgrader... 32 7. Sosialtjenesten, konsern... 34 7.1. Prioritering, utgifter til sosialtjenesten, konsern... 34 7.2. Dekningsgrader... 35 7.3. Produktivitet, sum driftsutgifter sosialtjenesten... 36 7.4. Kvalitet, årsverksinnsats i sosialtjenesten... 37 8. Barnevern... 38 8.1. Prioritering, barnevern... 38 Tilstandsrapport 2014 3
8.2. Dekningsgrader, andel barn med tiltak... 39 8.3. Kvalitetsindikatorer, barnevern... 39 9. Landbruk... 40 9.1. Landbrukseiendommer og produktivt skogareal... 40 9.2. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven... 40 9.3. Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling, konsern... 41 10. Miljø og arealforvaltning... 42 10.1. Prioritering fysisk planlegging, konsern... 42 10.2. Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø fordelt på funksjoner, konserntall 2013... 43 10.3. Utdypende indikatorer fysisk tilrettelegging, planlegging... 44 Tilstandsrapport 2014 4
Et mangfoldig oppdrag Regjeringen har satt i gang en kommunereform. Siktemålet er å slå sammen kommuner til større enheter der det er naturlig. Regjeringen ønsker kommuner som har økonomi og faglige ressurser til å levere gode tjenester til innbyggerne. Vi må forvente at kommunene gjennom framtidige reformer vil få nye og krevende oppgaver som stiller økte krav til kompetanse og kapasitet. Vi forventer fortsatt befolkningsvekst og fortsatt sentralisering. Dette gir utfordringer for areal- og transport-planleggingen i byområdene. Vi vet også at andelen eldre i befolkningen øker. Med det følger et økt behov for tjenester til denne delen av befolkningen, altså flere hender innen bl.a. pleieog omsorgssektoren. Det er altså både på grunnlag av de samfunnsendringer vi har gjennomgått de siste 50 år og med tanke på de endringer som vil komme framover, grunn til å se nærmere på om dagens kommuneinndeling er den optimale for å sikre innbyggerne gode tjenester og en riktig areal- og ressursbruk. Kommunene i har ulike utfordringer. Fra skattesterke kommuner til lavinntektskommuner med store sosiale utfordringer gir ulikt utgangspunkt for å kunne yte likeverdige tjenester. Ann-Kristin Olsen Fylkesmannen i Tilstandsrapporten er basert på kommunenes rapportering til SSB. KOSTRA gir oss muligheter til å beskrive og sammenligne kommunenes økonomiske situasjon og utvikling. Rapporten gir et riss av nåsituasjonen innenfor ulike tjenesteområder i kommunene i Vest- Agder. Vi anbefaler også å ta i bruk statistikk- og analyseportalen for Agder (http://www.regionplanagder.no/statistikkportal/) og folkehelseprofilene som Folkehelseinstituttet utarbeider, se http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler. Fylkesmannen har i oppdrag å løse flere oppgaver på vegne av nasjonale myndigheter. Mye av oppdraget som er gitt, innebærer tilsyn, kontroll, rådgivning og veiledning. For å løse oppgavene best mulig forutsettes det at Fylkesmannen har oversikt over den helhetlige situasjonen i den enkelte kommune. Tilstandsrapporten vil være et av flere utgangspunkt for styringsdialogen mellom fylkets kommuner og regional stat. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, hovedsakelig fra KOSTRA-databasen og Statistikkbanken. Når det gjelder KOSTRA-data er reviderte tall pr 16.6.2014 brukt. Det er benyttet konserntall (tall fra kommunale særbedrifter, kommunale foretak, IKS mv.). Tilstandsrapport 2014 5
1. Demografi 1.1. Antall innbyggere per 01.01.2012, 2013 og 2014 923 912 912 1690 1669 1665 1743 1728 1689 1831 1831 1816 2290 2292 2286 4853 4796 4753 5891 5899 5834 6303 6285 6165 8102 8011 7895 9013 9060 9046 9516 9441 9433 11005 10960 10855 13986 13756 13583 15349 15237 15149 85983 84476 83243 2014 2013 2012 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 90000 100000 1.2. Folketall per 01.01.2014, fordelt på aldersgrupper 0- åringer Antall 0-5 år Antall 0-16 år Antall 1-5 år Antall 6-15 år Antall 16-66 år Antall 67-79 år Antall 80 år+ Endring 13-14 Endring i % 1090 6763 18426 5673 10514 57955 7296 3455 1507 1,8 178 1126 3425 948 2084 9995 1434 710 112 0,7 91 647 2061 556 1274 6045 1083 467 75 0,8 99 647 1876 548 1100 5740 977 549-47 -0,5 192 1216 3239 1024 1823 9248 1147 552 230 1,7 88 553 1510 465 863 4161 525 201 18 0,3 129 859 2612 730 1583 7197 1018 348 45 0,4 22 181 526 159 311 1502 188 108-2 -0,1 Tilstandsrapport 2014 6
7 60 219 53 140 597 80 46 11 1,2 28 155 443 127 258 1087 165 78 15 0,9 55 394 1087 339 624 3092 520 223 57 1,2 114 679 2019 565 1219 5176 731 297 91 1,1 26 133 384 107 224 1086 179 68 21 1,3 62 468 1293 406 747 3790 619 267-8 -0,1 23 160 400 137 223 1160 186 102 0 0,0 2204 14041 39520 11837 22987 117831 16148 7471 2125 1,2 Landet u Oslo 49811 323867 939145 274056 555984 2962079 433820 198843 47284 1,07 1.3. Alderssammensetning 01.01.2014 Landet u Oslo 0,8 1,0 1,0 1,1 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 1,3 1,3 1,4 1,4 1,4 1,5 1,6 3,2 3,2 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 3,7 3,9 4,0 4,0 4,2 4,4 4,5 4,5 4,6 4,6 4,7 4,9 5,0 5,6 6,1 Andel 80+ i pst Andel 0 år i pst Tilstandsrapport 2014 7
2. Finansielle nøkkeltall, konsern 2.1. Brutto driftsresultat Landet u Oslo -11,4-8,7-7,7-3 -3,6-4,2-3,8-2,9-3,9-1,8-0,9-0,8 0,7 0,6 0,1 0,1 1,5 1,5 2,1 2,5 2,5 2,4 2,6 2,5 2,1 2,2 1,9 2,2 1,6 2,3 4,7 4,2 3,4 3,8-14 -12-10 -8-6 -4-2 0 2 4 6 2013 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2012 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Tilstandsrapport 2014 8
Landet uten Oslo 2.2. Netto driftsresultat Landet u Oslo 2,7 2,8 2,7 2,9 11,6 14,5 5,8 8 5,5 7 6,8 6,8 4,2 6,4 1,1 3,4 0,5 3,4 3,1 5 3 4,2 1,4 2,6 2,5 6,6 2 4,3 1,7 1,8 1,6 3,6-3,9-0,9-5 0 5 10 15 20 2013 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2012 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat fra eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. 2.3. Regnskapsresultat og andel investeringsmoms 2013 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 1,7 1,6 3,4 2,6 3,1 6,4 3 6,8 11,6 2,5 8 2-3,9 3,4 7 2,7 2,7 Akkumulert regnskapsresultat i % av brutto driftsinntekter 0,1 1-0,4 1,3 2,9 3,2 6,7 8,7 0,1 1,5 0,4-0,6 0,7 2,1 0,4 0,8 Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i % av brutto driftsinntekter 1,1 0,7 2,7 0,8 0,9 2 1,2 1 1,2 0,3 0,4 3,6 3,2 1,3 0,2 1,5 1,3 Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter 6,4 10,3 13,8 10,3 10,6 14,3 10,7 10,3 17,6 45,8 26,1 15,4 13,6 15,7 4,4 12,2 9,5 Tilstandsrapport 2014 9
Akkumulert regnskapsmessig resultat i prosent av driftsinntektene Indikatoren viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet. Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet Indikatoren viser mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter. Overføring fra driftsregnskapet i % av brutto investeringsutgifter Indikatoren viser overføringer fra driftsregnskapet i prosent av brutto investeringsutgifter. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som kan finansieres ved hjelp av overføringer fra driftsregnskapet. Regnskapsresultat og andel investeringsmoms i 1000 kroner 2013 Akkumulert regnskapsresultat, konsern 6677 10097-3089 11964 12863 21628 13240 12914 96 5517 2148-913 3877 6338 Mva-refusjon i investeringsregnskapet, Art 728 67585 7397 20732 5835 8463 8783 7828 1933 1777 423 1459 20813 4848 7094 548 Netto driftsresultat 101015 16345 26289 18206 28218 28545 20472 13433 17223 3699 29673 11507-5838 18286 21543 Overføring fra driftsregnskapet 56746 7120 17814 5066 7784 9238 5221 2875 3493 1389 4867 16707 3871 9238 502 2.4. Inntekts/utgiftsnivå i kroner pr innbygger, 2013 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 - Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Tilstandsrapport 2014 10
Brutto driftsinntekter Brutto driftsinntekter omfatter kommunens samlede driftsinntekter, og omfatter således alt av statlige overføringer som f.eks. rammetilskudd og andre driftstilskudd og overføringer, alle driftsinntekter fra innbyggerne og næringslivet, som f.eks. skatteinntekter og salgs- og leieinntekter, og alle driftsinntekter fra andre kommuner og fylkeskommuner. Begrepet er korrigert for dobbeltføringer som fordelte utgifter og interne overføringer, da disse blåser opp regnskapet. Finansinntekter, som f.eks. renteinntekter og utbytte fra selskaper omfattes ikke av definisjonen. Brutto driftsutgifter Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger. Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet og kan også være en produktivitetsindikator. Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Finansielle plasseringer 2013 Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter, konsern, 1000 kr 2011 2012 2013 10 470-17 545-31 940 2 335-841 -469 5 766-6 205-2 617 0 0 0-743 -11 384-13 217 3 063 0 0-2 760-9 051-11 061 751-3 195-4 063 3 002-5 011-6 927-1 666-3 741-4 474-1 287 844-220 0 0 0-253 -403-521 -893 101-492 3 431-119 -5 697 Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter Indikatoren viser netto tap (+)/gevinst (-) på finansielle instrumenter. Tap/gevinst på finansielle instrumenter er skilt ut fra renteutgifter/- inntekter f.o.m regnskapsåret 2009. Tap/gevinst på finansielle instrumenter omfatter plasseringer av aksjer etc. som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Tilstandsrapport 2014 11
2.5. Gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, 2013 300 Gjeld i % av brutto driftsinntekter Netto finans og avdrag 8 250 200 6 4 2 150 0 100 50-2 -4-6 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 0 Åse ral Kvi nes dal Hæ geb ost ad Ve nn esl a Au dn ed al Lin des nes Ma rna rda l Lyn gda l Søg ne Sir dal Far sun d 52,4 60,3 60,4 60,5 65,8 66,8 69,4 70,4 70,6 71,9 78,4 92,3 92,3 116,5 75,9 92,6 165,6 196,4 180,5 181,6 208,9 203,5 210,9 200 197,9 201,6 180,5 230,7 219,8 247,6 208 221,6 Ma nd al So ng dal en Kris tia nsa nd Fle kke fjor d -7,2 1,2-2,6 2,7-5 1,6-5,4 1,4 2,4-3,8 2,7 5,8 1,6 5,6 1,6 3,6 3,5 Lan det u Osl o Ves t- Ag der -8 Netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. I langsiktig gjeld inngår ikke pensjonsforpliktelser. I totale utlån inngår formidlings lån og ansvarlige lån. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. Tilstandsrapport 2014 12
2.6. Eiendomsskatt, 2013 Landet u Oslo 2,3 1,6 1,1 2,2 3,2 3 1,6 1,1 3,4 2,6 1,4 4 0,2 2,6 0,9 1,9 0,7 1,1 0,8 5,4 11,40 16,50 21,8 0 5 10 15 20 25 Eiendomsskatt på på annen eiendom i pst av brt. driftsinntekter Eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i pst av brt. driftsinntekter Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den gjelder for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Annen eiendom omfatter næringsbygg og annen fast eiendom, i tillegg til verk og bruk. 2013 Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer 266 705 65 771 200 934 - - - 30 715 20 269 10 446 19 484 6 215 13 269 41 289 27 154 14 135 7 798 3 062 4 736 19 508 1 628 17 880 7 898 7 898-24 338 24 338-1 204 1 204-32 046 11 880 20 166 - - - - - - 60 716 60 716-66 884 66 884 - Tilstandsrapport 2014 13
2.7. Kommunal eiendomsforvaltning Landet u Oslo 4041 4225 4138 4272 7713 6855 7606 6042 6998 5282 4644 3983 4424 4596 4251 4051 4040 2849 3895 3656 3889 3811 3701 2709 3565 3208 3526 2603 3167 8394 13329 15465 14090 13855 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000 2012 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 2013 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Nøkkeltalla som blir publisert om eiendomsforvaltning gir et bilde av kommunenes prioritering av vedlikehold av bygningsmasse. Diagrammet ovenfor viser konserntall for netto driftsutgifter per innbygger til eiendomsforvaltning. Rapportering fra interkommunale selskaper (IKS) og kommunale foretak (KF) er tatt med i disse tallene. Tilstandsrapport 2014 14
Landet u Oslo 0 902 879 891 908 887 1041 973 868 965 694 957 821 948 744 885 870 798 710 771 694 770 612 768 705 735 789 715 571 643 618 596 1159 1130 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 2012 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Diagrammet ovenfor viser kommunenes brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Store kommuner vil ofte ha en høyere utnyttelsesgrad av sin bygningsmasse, og kan dermed ofte forventes å ha høyere utgifter per kvadratmeter enn de minste kommunene. En forsvarlig eiendomsforvaltning tilsier at det er en viss størrelse på utgifter per kvadratmeter. Tilstandsrapport 2014 15
Landet uten Oslo 3. Barnehage, konsern 3.1. Prioritering barnehage Landet u Oslo 110 731 107 370 114 832 118 772 135 518 149 991 109 273 126 346 122 151 135 857 120 579 117 484 106 709 120 480 99 449 114 737 111 863 109 615 111 425 110 689 105 854 110 586 106 456 104 109 105 344 106 857 103 118 105 599 95 059 100 083 99 268 96 821 98 966 98 612-20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000 160 000 2012 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern 2013 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til barnehagesektoren (funksjonene 201 "Førskole", 211 "Styrket tilbud til førskolebarn" og 221 "Førskolelokaler og skyss") pr innbygger 1-5 år. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av barnehagetjenester. 3.2. Dekningsgrader barnehage, 2013 2013 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,1 89,9 85,6 87,6 87 78,5 87,3 93,1 83 81,1 85,8 89,2 78,5 84 84,7 90,8 87,7 Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år 1,7 5,1 2,2 1 3,6 1,1 4,7 4,5 0 0 3,6 2,6 3,8 1,6 0 3,5 2,4 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 76,6 77 72 72,1 72 59,3 73,8 80,3 72 59,6 67,2 68 58,8 65,6 60,8 80,8 73,4 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 97,1 97,5 93,7 97,1 97,5 90,3 95,2 101 92,9 96 98,5 101 96,4 96,3 98,8 97,1 96,9 Tilstandsrapport 2014 16
Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 36,6 23,6 29,1 58,6 35 96,7 47,5 100 100 100 52,4 64,6 100 100 100 50,4 45,7 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 2,9 12,8 15,5 8,3 17,1 6,5 10,2 15,4 31,1 41,7 24,5 20,5 17,6 27,5 10,3 4,6 9,5 Andel barn 1-5 år med barnehageplass (resultatindikator). Viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. Dekningsgraden er et mål for tilgjengelighet av barnehageplasser. Siden vi ikke har data på ventelister har vi ikke oversikt over dekningsgraden i forhold til etterspørsel. Det betyr at dekningsgrad som indikator vil være noe mangelfull. Landet u Oslo 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke Indikatorene viser andelen barn med avtalt oppholdstid mer eller mindre enn 33 timer per uke i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Tilstandsrapport 2014 17
3.3. Produktivitet barnehage, 2013 Kroner 14000 Timer 70 12000 60 10000 50 8000 40 6000 30 4000 20 2000 10 0 Fars und Åser al Søg ne Krist ians and Lind esne s Korr. opph. timer per årsverk i kom. bhg 9136 9662 9711 9882 10348103931067311227112691132111356115181191111955123831140911326 Korr.bto dr.utg. kom. bhg per korr. opph.time 63 66 66 61 62 62 53 55 56 55 53 52 55 56 57 54 56 Mar nard al Kvin esda l Flek kefj ord Hæg ebos tad Son gdal en Man dal Ven nesl a Lyng dal Sird al Aud ned al Land et uten Oslo Vest - Agd er 0 3.4. Kvalitet, barnehage Landet u Oslo 9,3 19 36,4 36,3 34,1 33,7 35,7 40 39 39,4 38,9 37,6 39,6 37,6 36,9 35,9 35,9 35,5 34,9 33,2 34,8 34,5 36,5 33,3 40,9 23,3 30,6 26,8 30,2 29,6 29 26,3 28 43,8 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 2012 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 2013 Andel ansatte med førskolelærerutdanning Tilstandsrapport 2014 18
4. Grunnskole, konsern Fylkesmennene i Aust-Agder og har utarbeidet opplæringsvinduet som er publisert på hjemmesiden (http://www.fylkesmannen.no/aust-agder/barnehage-ogopplaring/grunnskole-og-videregaende-opplaring/opplaringsvinduet/ ). Opplæringsvinduet er en årlig publikasjon med tall fra bl.a. barnehage og skole i kommunene i Agderfylkene. 4.1. Prioritering netto driftsutgifter til skole Landet u Oslo 77 445 79 285 76 918 79 203 128 152 125 479 95 509 100 415 96 910 97 923 84 614 92 578 91 991 92 023 83 194 88 128 82 654 87 682 81 318 83 838 78 070 82 141 77 549 80 739 75 267 77 282 72 145 73 961 68 535 72 007 67 044 64 682 124 373 144 870-20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000 160 000 2012 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern 2013 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av ren undervisning. Spesialskoler og elever ved spesialskoler er inkludert i tallet på ordinære grunnskoler. Tilstandsrapport 2014 19
Landet uten Oslo 3780 15720 1899 Landet u Oslo 3571 15829 1975 18073 13044 1784 30875 2240 25068 8495 20570 5586 14578 5233 3469 16867 2756 7975 10641 2386 3268 3548 1798 3394 3281 890 2652 14804 2638 16048 806 15487 2743 13781 1835 13036 2636 14411 2155 9753 3361 37936 6268 6199 3767 53009 5636 3543 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 2013 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konser 2013 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern 2013 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år, konsern Indikatorene over viser netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), skolelokaler i grunnskolen(222) og skoleskyss i grunnskolen (223) per innbygger i målgruppen 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra. 4.2. Dekningsgrader, skole 2013 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,1 6,4 9,5 8,6 12,1 11,4 8 9,1 8,6 7,4 7,3 10,7 3,8 6,6 5,3 8,4 8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn 4 3,1 6,4 4,6 7,4 5,8 5,1 5,6 8,7 4,1 2,1 8,6 3,4 3,2 3,7 5,5 4,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn 8,1 8,4 9,7 8,9 12,9 10 8,3 7,7 7,8 8,5 9,9 12,7 4,3 6,8 2,8 9,7 8,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn 10,1 8,7 12,5 13,8 16,9 19 11,7 14,9 9,3 8,9 11,5 11,6.. 10,8 9,6 10,8 11,5 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 17,3 12,3 20,2 17,6 18 21 17,9 15,5 24,7 17,4 13,8 18,1 7,9 8 17,4 17,8 16,9 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 54,2 46,2 38,5 71,2 45,9 48 37,9 44 44,4 23,2 31 46,2 45,5 43,8 62,2 61,8 49,6 Andel elever i kommunal SFO med 100% plass 54,9 38,7 7,7 8 26,7 25,4 20,6 9,1 5 21,7 4,1 17,7 5 10,5 9,8 55,2 37,6 Tilstandsrapport 2014 20
Andel elever som får spesialundervisning Elever som har mangelfullt utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning ( 5-1 i opplæringsloven). Spesialundervisning krever et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides individuell opplæringsplan. (Slik undervisning kan gis i vanlig klasse i vanlig skole, i egne skoler eller spesialklasser, eller i medisinske og sosiale institusjoner m.m. Indikatoren i tabellen over fanger opp spesialundervisning som gis i vanlige grunnskoler.) Timer spesialundervisning Indikatoren viser timer spesialundervisning i forhold til samlet antall lærertimer i grunnskolen, og sier noe om bruken av denne type styrkingstimer utenom grunnressursen til undervisning. Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent Indikatoren viser andelen elever i 1.-4. klasse (6-9 år) som har et skolefritidstilbud, uavhengig av om det skjer i kommunal eller privat regi. 4.3. Produktivitet, skole Landet u Oslo 80433 83637 80224 83128 119446 118738 97576 104853 95619 95219 92393 94756 86138 88536 84854 89551 83253 87336 79563 82837 78935 93143 78129 82018 77218 83419 76672 82946 71487 68047 65226 69211 119651 138647 0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000 160000 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per 13.06.14. 2012 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202) per elev 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202) per elev Fra og med 2011, er spesialskoler og elever ved spesialskoler inkludert i tallet på ordinære grunnskoler. Tilstandsrapport 2014 21
Landet uten Oslo Landet u Oslo 26395 16643 8042 25656 16496 8524 32869 51228 37333 36233 40752 12493 24686 9554 45114 12536 29422 20458 9637 38441 11193 5844 27880 17163 10270 17806 25712 9837 32229 14930 5395 25012 14542 7242 22559 17661 4901 23888 14003 7150 20545 13634 7084 17342 11480 8811 18771 16712 1763 8966 7182 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 90000 100000 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker, 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev, 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss, 2013 2013 Driftsutgifter til undervisningsmat eriell (202), per elev, konsern 1132 1178 2371 2114 1375 1752 1407 1604 1611 1044 1330 2268 2332 2621 3025 1379 1461 Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev, konsern 699 210 2632 1308 914 735 1351 2843 871 1804 1944 517 1068 1073 757 841 942 Elever per kommunal skole 266 305 248 182 227 192 273 103 140 109 153 213 79 126 114 210 223 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10. årstrinn 15,7 16,5 13,4 12,7 12,9 13,3 14 11,5 10,1 12,7 13,7 14,5 9,9 12,5 9,5 13,5 14,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 15,8 16,8 12,4 11,8 12 12,8 13,9 11,6 10,1 10,7 14,6 14 10,2 12,2 9,3 13,3 14,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 15,3 16,4 12,5 12,8 13,3 15,4 13,2 10,4 10,1 10,2 11,9 12,4 9,6 11,8 11,5 12,9 14 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 15,9 16,3 15,2 13,8 13,6 12,2 14,8 12,4 9,9 15,8 14,9 18.. 13,4 8,4 14,3 15 Tilstandsrapport 2014 22
Undervisningsmateriell Indikatoren viser driftsutgifter til undervisningsmateriell (202, art 105), per grunnskoleelev. Art 105 "undervisningsmateriell" inneholder bl.a: undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Gjennomsnittlig gruppestørrelse Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Utgangspunktet for indikatorene er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innen for den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. 4.4. Kvalitet, skole, 2013 45 Poeng Prosent 101 40 100 35 99 30 98 25 97 20 96 15 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per 16.06.14 Hæg ebo stad Lind esn es Flek kefj ord Mar Ven nard nesl al a Son Fars und gdal en Krist Åser Søg ians al ne and Man dal Kvin esda l Aud Lyng Sird ned dal al al Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 0 38,2 38,3 38,3 38,4 38,6 39 39,5 39,8 39,8 39,9 40,2 40,5 40,9 43,3 39,9 39,6 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Lan det u Oslo Vest - Agd er 100 98,4 99,2 96,7 98 98,5 95,7 100 98,5 99,4 97,6 100 99,1 96,7 100 98 98,5 95 Tilstandsrapport 2014 23
Gjennomsnittlige grunnskolepoeng (Resultatkvalitet) Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Hver tallkarakter får tilsvarende poengverdi. Poengsummen fremkommer ved å summere alle tallkarakterene og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10. De fleste av karakterene som ligger til grunn for grunnskolepoengene er satt av lærere ved skolen og ikke en ekstern sensor. Variasjoner mellom kommunene kan av den grunn også skyldes andre forhold enn elevenes prestasjoner. I mindre kommuner kan tilfeldig variasjon i elevsammensetting ha stor påvirkning på gjennomsnittlig grunnskolepoeng for et gitt skoleår. Overgang til videregående skole (Resultatkvalitet) Indikatoren er et uttrykk for hvor godt kommunens grunnskoler forbereder elevene til videregående opplæring. Indikatoren viser direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole. 5. Pleie- og omsorg, konsern 5.1. Prioritering av pleie- og omsorgstjenester Landet u Oslo 14133 14361 15268 15525 21073 23464 20609 21164 20624 20207 19573 19837 19819 19115 16765 17547 16439 17052 16753 15377 14771 14587 13037 13812 11797 12480 12101 12344 10855 10917 28771 29433 28770 27482 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 2012 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern 2013 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Tilstandsrapport 2014 24
5.2. Prioritering ml. pleie- og omsorgstjenester, 2013 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo Kvin esd al Lind esn es Son Lyn gdal gdal en Indikatoren over viser hvor stor andel av de frie inntektene brukt på pleie og omsorg som går til institusjoner, hjemmeboende og aktivisering, samt støttetjenester. Mar nar dal Ven Fars nesl und a Kris tian san d 5.3. Produktivitet pleie- og omsorgstjenester Flek kefj ord Søg ne Aud ned al Ma ndal Hæ geb Åse osta ral d Sird al Lan det u Osl o 4,8 4,8 5,9 4,3 10,3 6 8,2 6,9 6,1 4,8 2,7 6,3 11,3 5,2 3,8 5,2 6,4 Vest - Agd er 67,7 67,5 64 62,1 50,1 54,2 51,8 50 50,5 51,2 53,1 47,7 33,8 39,5 29,9 49,8 52,1 27,5 27,7 30,1 33,6 39,6 39,8 40 43,1 43,4 44 44,2 46 55 55,3 66,3 45 41,5 Landet u Oslo 0 359358 370072 543351 570974 425777 466244 481675 446736 426165 440025 410050 425183 435950 404012 357857 385802 355360 379611 427303 377986 325129 358241 391147 356400 330469 350656 285625 309236 281750 282085 251932 256036 0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 2012 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Tilstandsrapport 2014 25
Landet uten Oslo 5.4. Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Landet u Oslo 198962 217748 223081 214853 433057 464396 317882 337483 313093 331121 253031 299231 267844 287528 225911 245585 203727 221368 199080 220531 183742 198934 166226 197240 186625 187506 175397 197308 170497 168623 166391 165011 140173 151352 0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 400000 450000 500000 2012 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern 2013 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern 5.5. Dekningsgrader/Kvalitetsindikatorer hjemmetjenester 2013 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år 19 21 24 28 34 24 21 27 31 11 44 14 28 23 23 20 22 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år 73 48 70 67 85 67 46 37 163 61 85 90 112 111 91 72 72 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over 306 287 364 333 303 358 276 278 435 346 489 478 294 498 343 339 330 Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 5,3 4,2 5,1 7,2 6,9 5,4 6,3 12,1.. 11,3 3 6,5.. 3,4.. 6,6 5,4 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 9,3 14,3 11 7,3 10,6 20,6 21........ 24.. 20,8.. 12,5 12,7 System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten 1 1 1 0 1 1 0 1 1 1 1 1 0 1 1 256 12 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år 23,5 15,1 13,3 17,8 14,4 11,8 34,5........ 31,6.. 21,4.. 19,5 20,3 Tilstandsrapport 2014 26
Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år 11,3 10,1 9,2 15,4 12,4 28,6 14,9........ 19,7.. 17,4.. 13,2 12,9 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 8,2 15,7 11,8 4,4 9,6 16,7 24........ 26,1.. 22,6.. 12,1 12,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 9,2 4 9 14,1 7,3 12,7 6,9 15,9 3,4 2,8 8,7 11,9 6,2 4,1 2,1 8,5 8,7 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3,8 5 5,4 3,6 3,3 4,3 4,1 6,3 3,8 8,4 2,4 5,2 2 5,9 3,1 4,7 4,1 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 8,8 8,1 9,7 14,5 7,8 8,4 9 15,9 6,4 12 6,7 13,5 7 10,1 5,2 10,2 9,3 Andel aleneboende mottakere utenfor inst. med både hjemmetj. og støttetj. 38,5 26,6 33,3 19,6 37,6 36,2 36,7 36,4 44,2 48,9 34 48,2 58,1 32,8 36,7 37,7 36 5.6. Prioritering institusjon Landet u Oslo 0 18 18 31,8 34,2 31,2 31,2 23,6 24,8 22,9 25,3 19,4 21,2 18,6 18,4 17,4 18,4 17,8 19,1 17,7 17,2 16,1 15,7 12,3 13 12 12,3 10,4 10,3 8,9 8,5 7,3 7,7 0 5 10 15 20 25 30 35 40 2012 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2013 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Indikatoren viser plasser i institusjoner i prosent av alle mottakere av pleie- og omsorgstjenester ved utgangen av rapporteringsåret. Plasser i barneboliger og avlastningsinstitusjoner inngår i beregningene, og det er korrigert for utleie over kommunegrenser. Tilstandsrapport 2014 27
Landet uten Oslo 5.7. Dekningsgrader i institusjon 2013 Andel beboere på institusjon under 67 år 14,4 15,9 9,3 5,7 7,8.. 17,5................ 10,7 11,7 Andel beboere 80 år og over i institusjoner 67,3 67,5 67,4 78,2 75,6 72,2 66,7 85.. 93,3 76,9 76,9 75 59,3 86,7 71,2 69,8 Andel innbyggere 67-79 år som er beboere på institusjon 1,6 1,5 1,8 1,4 1,3.. 1................ 1,6 1,5 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 12,6 12 12,4 12,4 12,3 6,5 12,1 15,7.. 17,9 9 6,7 22,1 6 12,7 13,5 11,9 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 17,8 16,1 22,6 12 15,1 30,3 24,6 13,3 21,4 4,2 36,4 40 16,7 27,3 24,4 18,7 18,9 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 28,3 42,4 30,1 36 25,8 69,7 49,1 16,7 0 25 63,6 60 33,3 0 34,1 23,8 32,2 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 17,4 1,7 6,5 6 9,7 24,2 21,1 10.. 4,2 27,3 20 8,3 24,2 4,9 7,9 13,4 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,25 0,34 0,21 0,48 0,39 0,88 0,3 0,5 0,83 0,53 0,23 0,43 0,7 0,82 1,63 0,47 0,35 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,21 0,24 0,9 0,33 0,11 0,94 0,13 0,5 1,17 0,27 0,89 2,81 0,38 1,04 0,48 0,37 0,38 System for brukerundersøkelser i institusjon 1 1 1 0 1 1 0 1 0 1 1 1 0 1 1 246 11 Andel beboere/innbyggere på institusjon Gjelder sykehjem, aldershjem og boform m/ heldøgns omsorg. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Institusjoner: Inkluderer sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie hjemlet etter kommunehelsetj. loven 1-3 (annet ledd pkt. 3), eksklusiv aldershjem og andre inst. hjemlet etter sosialtjenesteloven 4-2 pkt. d, jf. 7-12 med forskrift 7-2. Legetimer: Avtalte timer pr uke i både kommunale og private sykehjem/boformer. Inkluderer også tid til journalføring, telefontid mm. Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Det er viktig å følge tilbudet om fysioterapi til sykehjemsbeboere da dette er en del av grunnlaget for å gi re-/habilitering til beboerne. Det er kun sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie som krever organisert fysioterapitjeneste. Det er antatt en sammenheng mellom innsats fra ulike faggrupper og kvaliteten på det totale tjenestetilbudet. Tilstandsrapport 2014 28
5.8. Produktivitet, institusjonsplasser Landet u Oslo 0 977884 955590 715067 845733 714600 766303 737833 771083 825102 820533 921917 931792 923510 951790 910479 954802 955317 989537 907206 977087 1007694 987582 1035522 1009221 1088000 1148857 1126081 1150943 1033885 1132808 1455600 1646833 0 200000 400000 600000 800000 1000000 1200000 1400000 1600000 1800000 2012 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Indikatoren viser driftsutgifter i kr, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal eier. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Tilstandsrapport 2014 29
5.9. Kvalitet, kompetansenivå innenfor pleie- og omsorg Landet u Oslo 79 79 74 75 88 89 88 89 86 87 82 85 82 83 81 81 81 84 79 82 79 79 72 79 78 78 76 76 75 76 74 75 73 72 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per 27.06.14. 2013 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 2012 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning NAVs Arbeidsgiver-Arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) er hovedkilden til statistikk over avtalte årsverk for personell i pleie- og omsorgssektoren f.o.m. 2003-årgangen. I de foreløpige tallene publisert 15.06 er alle avtalte årsverk pr. 01.10 for fjoråret med, også for vikarer, og inkludert fødselspermisjon. Korrekt fordeling på KOSTRA-funksjon er betinget av at den enkelte ansatte er oppført med korrekt virksomhet i Aa-registeret. Mange kommuners oppdatering av de registre som statistikken baserer seg på har vært mangelfull, og flere kommuner holder nå på med opprydding i Enhetsregisteret og Aa-registeret. Det at vi har får hevet kvaliteten på tallene vil på en annen side bety at endringstallene ikke vil gi et godt bilde for utviklingen siste år i de kommuner som har hatt store feil å rette opp. Tilstandsrapport 2014 30
6. Kommunehelse, konsern Vi har her hentet ut noen relevante nøkkeltall knyttet til kommunehelse. For mer informasjon om helsetilstanden i kommunen anbefaler vi å benytte folkehelseinstituttets kommunehelsa statistikkbank (http://khs.fhi.no/webview/) og folkehelseprofiler (http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler). 6.1. Prioritering, driftsutgifter til kommunehelsetjenesten Landet uten Oslo 1959 1875 2160 2089 2763 2763 2498 2346 2421 2307 2072 2032 2018 1879 1913 1776 1679 1769 1610 1763 1740 1706 1758 1695 1600 1620 1539 3497 4251 4156 5102 5392 6086 6784 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 2013 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern 2012 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per 16.06.14 Indikatoren viser netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner til kommunehelsetjenesten, konsern. Netto driftsutgifter til funksjonene 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste, 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial og 241 Diagnose, behandling, rehabilitering, omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene til kommunehelsetjenesten. Tilstandsrapport 2014 31
Landet uten Oslo 6.2. Dekningsgrader 2013 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 9,2 9,2 11,1 10,3 12,7 11,4 11,7 21,7 9,3 12,6 12,3 14,8 10,2 21,8 10,5 10,2 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,9 8,2 6,8 8,9 7,8 10,3 8 9,8 13,6 7,1 8,2 2,6 10,1 10,2 10,9 7,9 8,9 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 93 76 70 73 58 87 87 100 100 93 19 80 96 95 95 84 85 Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 92 102 113 96 85 89 97 105 140 114 94 96 96 113 110 95 99 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 91 96 94 99 89 65 96 94 120 106 110 107 95 95 103 93 94 Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere 13-20 år 0,1 1,2 1,7 24,2 0,9.. 1,1 0 0 9,5 3,9 0 0 0 5,3.... Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 57,7 58,6 46,4 61,4 48,1 47 41,3 99,4 166,7 36,1 43,1 26,5 135,3 57,7 0 54,1 59,6 Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte. Funksjon 232 43,4 67,8 54,3 0 52,4 0 41,3 0 1600 0 94,3 44,2 0 163,9 238,1 51,3 52 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,25 0,33 0,21 0,48 0,39 0,88 0,3 0,5 0,83 0,53 0,23 0,43 0,7 0,81 1,63 0,35 0,47 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere (khelse+plo) 5,3 5,2 6,2 4,4 6,3 5,4 5,1 8,7 11,3 6,7 6,2 1,9 0 3,4 12,9 5,3 4,5 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser legedekningen (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende) til 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering, 253 (pleie i institusjon)og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Hjemmebesøk er en forskriftsfestet oppgave ( 2-3 i forskrift nr. 450, 2003). I programmet for helsestasjonstjeneste for barn 0-5 år, som har status som retningslinje for tjenesten, anbefales at nyfødte får hjemmebesøk (i løpet av de to første leveuker). Hjemmebesøk er en innarbeidet og anerkjent metode for å etablere kontakt tidlig, sikre god informasjon mellom foreldre og helsestasjon gjeldende fødselsopplevelse, amming/ernæring, foreldrerollen, samspill og tilknytning, praktisk spedbarnsstell med mer innen trygge rammer i barnets hjem. Erfaringsmessig gir hjemmebesøk et godt grunnlag for videre oppfølging av barnet og videre samarbeid med familien. Tilstandsrapport 2014 32
Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Indikatoren viser hvor mange spedbarn som fullførte helseundersøkelse innen utgangen av 8. leveuke i prosent av antall fødte. På grunn av blant annet tidsforløpet mellom fødsel og helseundersøkelse kan tall på over 100 prosent forekomme i enkelte kommuner. Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer per uke Totalt antall timer per uke. Indikatoren viser summen av antall timer åpningstid per uke ved helsestasjon for ungdom. Dersom kommunen har flere helsestasjoner for ungdom vil dette f.o.m. 2010-tallene være et gjennomsnitt av timer per uke. En av flere faktorer som kan uttrykke tilgjengelighet til et lavterskel helsetilbud for ungdom i kommunen. Helsestasjon for ungdom: Helsetjeneste til ungdom der rådgivning, veiledning, undersøkelse og behandling er tilrettelagt for deres behov og på deres premisser. Tilbudet skal være et supplement til, og ikke en erstatning for, den obligatoriske skolehelsetjenesten. Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo) Indikatoren viser samlet antall årsverk av psykiatriske sykepleiere innen kommunehelsetjeneste og pleie- og omsorgstjenester, målt i forhold til antall innbyggere. Data er hentet fra NAVs Aa-register (stillingsdata) og Nasjonal Utdanningsbase (NUDB). Tilstandsrapport 2014 33
7. Sosialtjenesten, konsern 7.1. Prioritering, utgifter til sosialtjenesten, konsern -986 Landet uten Oslo 80 154 656 564 Indikatoren viser netto driftsutgifter til sosiale tjenester (242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer og 281 Økonomisk sosialhjelp) i kroner pr innbygger 20-66 år. 1091 2981 2485 2856 2881 3377 2899 3241 3183 3525 2745 3015 2881 2929 2039 2646 2084 2595 2093 2347 1974 2487 1838 1923 1816 1859 1405 1554-1500 -1000-500 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 2013 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år, konsern 2012 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år, konsern Tilstandsrapport 2014 34
Landet uten Oslo 7.2. Dekningsgrader Landet uten Oslo 0 1,2 1,4 1,9 2,4 2,4 2,1 2,2 2 3 2,9 2,9 3,2 3,3 3,3 3,3 3,4 3,8 3,6 4,6 3,9 4,5 4,2 4,4 4,4 4,1 4,3 3,9 3,8 3,6 3,7 4 3,9 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 2013 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 2012 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 2013 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år 4,1 2,9 3,1 4,4 4,8 2,5 3,8 1,2.. 2,7 4,7 3,1 6,3 2,8 1,2.... Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år 4,7 3,7 4,1 3,1 4,3 3 5,2 3,5 2,1 1,9 3,7 4,3 3 3,3 1,9.... Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 687 78 42 29 127 16 108 5.... 34 56 5 22.... 86 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 64,8 46,9 58,2 50,7 49,4 66,2 30,5 29,2 37,5 59,1 31,5 44,5 22,6 48,6 25.. 44,9 Andel med sosialhjelp som fast supplement samtidig med KVP 8,6................................ Andel med KVP og Husbankens bostøtte samtidig 48,6.. 70 50 50.. 23,5............ 58,3...... Tilstandsrapport 2014 35
7.3. Produktivitet, sum driftsutgifter sosialtjenesten Landet uten Oslo 0 83696 82716 100095 88172 99291 102778 93258 79764 56473 75318 85154 74890 76262 72321 74813 69408 69491 69091 69363 69000 59900 68896 67038 66765 74349 64576 76480 61984 52219 148263 180727 216062 0 50000 100000 150000 200000 250000 2013 Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner, konsern 2012 Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner, konsern Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene på funksjon 242, 243, 281, inkludert avskrivninger, korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Tilstandsrapport 2014 36
7.4. Kvalitet, årsverksinnsats i sosialtjenesten Landet uten Oslo 0,41 0,34 0,32 0,41 0,23 0,36 0,32 0,33 0,33 0,98 0,99 0,92 0,86 1,21 1,23 1,19 1,12 1,16 1,1 0,75 1,01 0,98 0,86 1 0,83 0,8 0,82 0,69 0,68 0,66 1 0,65 2,82 2,89 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 2013 Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger 2012 Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger Indikatoren viser antall årsverk knyttet til funksjon 242 (Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid) og funksjon 243 (Tilbud til personer med rusproblemer), per 1000 innbygger i kommunen. Antall årsverk inneholder heltidsansatte, deltidsansatte (omregnet til heltid). Prosjektstillinger og midlertidige stillinger ved kontoret er også inkludert. Tilstandsrapport 2014 37
8. Barnevern 8.1. Prioritering, barnevern Landet uten Oslo 5132 5087 4946 4242 3432 3814 7184 6798 6885 6298 11358 11790 10156 10600 9077 10488 7977 8615 8211 7079 7302 6042 6979 6300 6639 6193 6620 6597 6596 6544 6407 6515 6670 6084 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 2013 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern 2012 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Indikatoren viser driftsutgiftene til funksjonene 244 Barneverntjeneste, 251 Barneverntiltak i familien og 252 Barneverntiltak utenfor familien, inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Tilstandsrapport 2014 38
Landet uten Oslo 8.2. Dekningsgrader, andel barn med tiltak Landet uten Oslo 0 3 3,1 2,8 4,8 4,8 4,7 5,8 6,6 6 6,5 5,9 6,6 5,1 5,9 4,7 5,5 4,3 4,5 4,5 4,6 4,4 4,4 4,7 3,9 4 3,6 4,8 3,6 4,3 3,4 3,4 4,1 4,2 0 1 2 3 4 5 6 7 2013 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år, prosent 2012 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år, prosent 8.3. Kvalitetsindikatorer, barnevern 2013 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 10 7,9 15,6 11,9 9,3 11,1 16,7 33 0 30 21 11,3 0 11,5 40 12 27,3 Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan 69 82 85 88 78 83 85 73 100 69 84 91 100 97 90 77 78 Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år 3,5 3,5 3,7 3,6 3,9 3,4 2,8 3,9 3,4 4,3 3,5 2,8 4,9 3,4 2,8 3,5 3,9 System for brukerundersøkelser i barnevernstjenesten 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1.... Benyttet brukerundersøkelse siste år 0 1 1 1 1 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1.... Innført internkontroll i barnevernstjenesten 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1.... Tilstandsrapport 2014 39
Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder. Indikatorene forteller hvor mange av undersøkelsene som i statistikkåret hadde en behandlingstid på over de tre måneder som barnevernloven (BLV) setter, jf BVL 6-9. En høy andel forteller at kommunen har mange saker med behandlingstid utover fristen for behandling av undersøkelser i barnevernet. Det er imidlertid ikke nødvendigvis snakk om lovbrudd da, loven åpner for at "i særlige tilfeller kan fristen være seks måneder". Stillinger med fagutdanning Tall hentes fra KOSTRA-skjema 8 Personell og organisering av barneverntjenesten, antall sosionomer + barnevernspedagoger + annen høyskoleutdanning. Her ses personer med fagutdanning ift. antall barn 0-17 år i kommunen. 9. Landbruk 9.1. Landbrukseiendommer og produktivt skogareal 2013 Landbrukseiendommer, antall 463 636 879 688 419 298 361 440 209 317 706 705 336 853 329.. Produktivt skogareal, dekar 167392 142164 89787 198473 262718 157143 95788 280789 126258 163399 178965 172814 129705 236830 72000.. Jordbruksbedrifter, antall 48 82 145 89 69 50 41 78 52 49 85 84 84 113 80.. Jordbruksareal i drift, dekar 3885 9025 30520 13792 11410 9558 4469 12070 8818 9945 12636 11914 12500 20845 11618.. 9.2. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven 2013 Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter pbl, dekar 5 20 11 11 7 8 16 0 0 0 41 5 56 5 2.. Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven 1 2 6 7 5 0 1 0 0 0 4 2 18 3 1.. Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven innvilget helt eller delvis 1 2 6 5 1 0 1 0 0 0 3 2 18 3 1.. Antall søknader om deling av eiendom etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt 100 89,3 100 77,8 82 82 100 100 100 89 94,1 100.. 97 100.. Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per 16.06.14 Tilstandsrapport 2014 40
Kommunenes vedtak om omdisponering av landbruksarealer etter plan- og bygningsloven og jordloven, samt saksbehandling etter jord- og konsesjonslov, skal rapporteres via KOSTRA. Dette skal blant annet gi opplysninger om hvordan jordvernet praktiseres og brukes av regionale og sentrale myndigheter i arealpolitikken. 9.3. Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling, konsern 6 3 321 538 438 2718 2486 2556 2712 2363 2561 2247 1355 2091 1962 1559 1370 1552 1720 1274 1299 1048 1663 894 880 853 884 786 4100 4516 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000 2013 Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næring per innb, enhet 1000 kr 2012 Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næring per innb, enhet 1000 kr Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Figuren viser kommunens brutto driftsutgifter til Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling (KOSTRA funksjon 329), og omfatter utviklingsarbeid knyttet til det tradisjonelle landbruket, herunder skogbruk og økologisk landbruk. Saksbehandling etter jordlov, konsesjonslov, skogbrukslov og odelslov. Forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene i landbruket. Arbeid knyttet til landbruk og jordvern i kommuneplanen. Arbeid i forbindelse med nye næringer knyttet til landbruket, f.eks. grønne tjenester, utmarksbasert næringsliv, bioenergi, reiseliv og opplevelsesproduksjon. Forberedelse og innstilling av søknader til BU-midler. Arbeidet knyttet til sikring av en tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, herunder klinisk veterinærvakt. Godtgjøring veterinærvakt. Veiledning og rådgivning knyttet til samtlige av disse oppgavene. Tilstandsrapport 2014 41
10. Miljø og arealforvaltning 10.1. Prioritering fysisk planlegging, konsern Landet uten Oslo 1267 1370 1358 1177 957 1119 1086 976 860 732 668 707 750 661 757 565 646 489 672 335 204 334 424 196 267 744 736 546 553 2152 3046 2986 3179 4283 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 2013 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger, konsern 2012 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger, konsern Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Indikatoren dekker funksjonene 301 plansaksbehandling, 302 bygge- og delesaksbehandling og seksjonering, 303 kart og oppmåling, 335 rekreasjon i tettsted, 360 naturforvalting og friluftsliv og 365 kulturminnevern. Tilstandsrapport 2014 42
10.2. Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø fordelt på funksjoner, konserntall 2013 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0-500 Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger, (f 365) Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger, (f 360) Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger, (f 335) Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger, (f 303) Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger, (f 302) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger, (f 301) Lan det uten Oslo Vest - Agd er Lind esn es Son gdal en Lyng Man Fars dal dal und Søg ne Ven nesl a Krist ians and Flek kefj ord Mar nard al Aud ned al Kvin esda l Hæg Åser Sird ebo al al stad 12 10 1 0 1 0 0 5 0 14 0 0 0 2 0 317 0 74 144 111 49 120 81 162 8 180 124 63 83 365 205 22 2149 874 161 264 75 3 90 147 202 117 264 333 401 46 50 361 870 9 798 89 83 17-23 -76 65-32 108 58 78 245 195 571 84 631 63 648 15 28-42 75-83 39 44 126-16 0 14 297 148 255-30 272 98 195 216 34 230 282 157 189 296 221 184 252 498 42 463 660 177 628 Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Tilstandsrapport 2014 43
Landet uten Oslo 10.3. Utdypende indikatorer fysisk tilrettelegging, planlegging 2013 Alder for kommuneplanens arealdel 2 6 12 11 2 1 2 7 2 3 2 12 14 7 5 6 16 Alder for kommuneplanens samfunnsdel 2 6.. 13 2 1 2 7 2 3 6.. 0 3 7 4 30 Antall område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år 20 7 6 8 11 3 0 1 1 1 3 10.. 10 6 6 5 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 359 325 125 548 302 130 300 0 928 0 280 360.. 8 450.... Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) 43 16 40 10 14 14 25 47 28 45 70.. 21 15 10.... Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist (kalenderdager) 20 6 21 5 10 11 14 17 12 15 24 56 21 10 5.... Andel søkn. om tiltak der komm. har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid 3 1 0 1 2 6 3 0 1 0 5 3 11 0 0 2 5 Antall søknader om tiltak mottatt siste år per 10 000 årsinnbygger i kommunen 137 225 90 234 116 279 205 311 217 147 448 230 125 257 296 190 157 Rekr-. og friluftslivsomr. med kommunalt ansvar tilrettelagt med universell utforming 189 25 2.. 7.. 6 0 1 8 6.. 3 8 1 19 6 Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) 554 74 47.. 144 68 57 72 180 46 60.. 80 143 121 7 200 192 Antall innvilgede dispensasjoner knyttet til nye bygninger i strandsonen per 100 km kyststripe 3 1 3 1.... 4...... 1.... 0.. 2 1 Andel nye bygninger i 100m-beltet langs sjø (saltvann) innvilget v/disp. som er erstatningsbygg 45 125 91 0.... 18...... 67........ 56 31 Andel søknader om dispensasjon knyttet til nybygg i LNF-omr. innvilget 62 100 97 83 67 100 100 100 100.. 100.. 100 83...... Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget.. 100.. 100.... 100 100 96...... 97 100.. 98 96 Alder for kommuneplanens arealdel/samfunnsdel Nylig vedtatt plan betyr at planen er oppdatert, noe som er et kvalitetsaspekt i seg selv. Indikerer også i hvilken grad kommunen vedlikeholder planene. Lav verdi indikerer høyere kvalitet. Rekr-. og friluftslivsomr. med kommunalt ansvar tilrettelagt med universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser er sentralt.. Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Samlet lengde av turveier, turstier og løyper som er tilrettelagt for sommerbruk og skiløyper som ble planlagt maskinpreparert, gitt normale snøforhold (km). Tilstandsrapport 2014 44
Andel nye bygninger i 100m-beltet langs sjø (saltvann) innvilget v/disp. som er erstatningsbygg Nøkkeltallet angir hvor stor andel av nye bygninger i 100m-beltet langs sjø (saltvann) som er tillatt utbygd gjennom dispensasjon, og som er erstatningsbygg. Jo høyere tall (prosentandel), jo mindre andel av dispensasjonene bidrar til en netto nedbygging av strandsonen. Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Gjelder søknader om dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og den nasjonale forskriften. Nøkkeltallet er en indikator på praksis for innvilging av søknader om dispensasjon for kjøring i utmark, og angir hvor stor andel av alle søknader behandlet i rapporteringsåret som ble innvilget. Tilstandsrapport 2014 45
Fylkesmannen i Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post fmvapostmottak@fylkesmannen.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Nettside www.fylkesmannen.no Telefon 38 17 61 00 Org.nr. NO974 762 994 Tilstandsrapport 2014 46