HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Endelig utgave Februar 2017

Like dokumenter
HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Preliminær utgivelse April 2016

HÅNDHYGIENE Ny nasjonal veileder - utkast. Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Smitteverndagene, 5. april 2016

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen?

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Er dine beboere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

SMITTEVERN 23 NASJONAL VEILEDER. Håndhygiene ISSN

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven)

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Smittevern. Håndhygiene. Nasjonal veileder

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Aseptisk teknikk METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan

Avføringsprøve METODERAPPORT

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Desinfisering av hud - METODERAPPORT

Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger

Blodprøvetaking - METODERAPPORT

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen

Smittevern METODERAPPORT

Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier

Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT

Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis

Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven)

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT

Obstipasjon METODERAPPORT

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Administrering av klyster - METODERAPPORT

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Basale smittevernrutiner

Nasjonal markering av 5. mai

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

CPAP/ NIV - METODERAPPORT

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

Mating og servering av mat METODERAPPORT

Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Trykksår METODERAPPORT

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Samleskjema for artikler

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Noklus håper at dere vil bruker denne svarrapporten som grunnlag for kollegabaserte diskusjoner og til eventuelt å forbedre egen praksis.

RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA. Frambu

Oksygenbehandling METODERAPPORT

Hvordan kan helsepersonell ivareta forsvarlig bruk og stell av etablert arteriekateter hos voksne pasienter, og slik forebygge komplikasjoner?

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord

Høringsbrev. Omfang, avgrensning og målgrupper

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Prosjekt Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

RASK VESTFOLD 12. februar

Sammendrag. Innledning

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Implementering, veien videre og litt til Rådslag 02. juni 2014, Oslo

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

FAKTA OM Hånddesinfeksjons- midler

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer

Transkript:

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder Endelig utgave Februar 2017

Disposisjon Bakgrunn Formål og målgruppe Kunnskapsgrunnlag Innhold Hva er nytt?

Bakgrunn Nasjonal veileder for håndhygiene: 1990, 2004 Behov for oppdatering Oppstart februar 2015 Utarbeidet i tett samarbeid med landets fire kompetansesentre for smittevern og Nasjonal arbeidsgruppe for markering av håndhygienens dag 5. mai Åpen høring 1.- 17. april 2016 (www.fhi.no) Preliminær utgave publisert mai 2016 Høringsfrist til 1. august Endelig versjon publisert i elektronisk format februar 2016. Blir tilgjengelig som nedlastbar pdf-fil fra mars 2017

Endringer fra preliminær utgave Det er gjort få endringer fra den preliminære utgaven til den endelige versjonen. Endringene består i hovedsak av språklige justeringer og oppdatering av referanser. Det er gjort noen mindre justeringer i anbefalingene vedrørende: alkoholbasert hånddesinfeksjon preoperativ håndhygiene bruk av hansker Det er ikke gjennomført nye litteratursøk. Det er imidlertid satt inn ni nye referanser (nr. 60, 93, 95, 106, 109, 110, 111, 114 og 126) og enkelte referanser er erstattet med nyere versjoner av samme publikasjon (nr. 1,2, 31, 33, 34, 41, 107, 112, 123).

Formål og målgruppe Formål Formålet med veilederen er å legge til rette for god praksis ved å gi oppdatert kunnskap og anbefalinger om håndhygiene i helsetjenesten. Veilederen gir et faglig rammeverk for utforming, implementering og evaluering av interne håndhygieneprogram, retningslinjer og prosedyrer knyttet til håndhygiene.

Formål og målgruppe, forts. Målgruppe Anbefalingene i veilederen gjelder for alt klinisk helsepersonell og helsefaglige utdanningsinstitusjoner.

Kunnskapsgrunnlag Bygger på eksisterende kunnskapsbaserte retningslinjer Systematiske søk etter anbefalinger: hjemmesiden til kjente aktører EMBASE, OVIDE Medline, OVID Nursing, Cinahl, Cochrane (2009-2015) systematiske tilleggssøk på tema som er lite omtalt (pasienter/pårørende, flytende/gel/skum, skabb) Nøkkelreferanse: WHO 2009

Gradering Kategori Underkategori Kriterier benyttet i veilederen IA En sterk anbefaling støttet av forskningsbasert kunnskap av høy eller moderat kvalitet som indikerer netto kliniske fordeler eller ulemper. I Sterk anbefaling. Man har tillit til at ønskede eller gunstige effekter er større enn eventuelle uønskede/ugunstige. IB IC En sterk anbefaling støttet av forskningsbasert kunnskap av lav kvalitet som tyder på netto kliniske fordeler eller ulemper, alternativt en akseptert praksis som støttes av forskning av lav til svært lav kvalitet (f.eks. aseptisk teknikk) En sterk anbefaling forankret i statlige lovkrav II Betinget anbefaling* Ønskede eller gunstige effekter er trolig større enn uønskede/ugunstige, men man er usikker på denne balansen. II Betinget anbefaling. Støttet av kliniske eller epidemiologiske studier av høy, moderat eller lav kvalitet, eller av teoretisk rasjonale eller konsensus i faggruppen, som indikerer en mulig gunstig effekt

Innhold 1. Bakgrunn 2. Indikasjoner for håndhygiene 3. Anbefalinger for håndhygiene 4. Andre aspekter ved håndhygiene 5. Implementering av anbefalinger for håndhygiene 6. Veilederens kunnskapsgrunnlag Referanser Vedlegg

Innhold 1. Bakgrunn 1.1 Huden på hendene 1.2 Hendene som smittevei 1.3 Håndhygiene som smitteforebyggende tiltak 1.4 Etterlevelse av håndhygieniske retningslinjer

Innhold 2. Indikasjoner for håndhygiene 2.1 «My 5 moments» Verdens helseorganisasjons modell for håndhygiene 2.2 Andre situasjoner hvor håndhygiene er påkrevet

Innhold 3. Anbefalinger for håndhygiene 3.1 Håndhygienefasiliteter 3.2 Hånddesinfeksjon 3.3 Håndvask med såpe og vann 3.4 Preoperativ håndhygiene Foto: Folkehelseinstituttet

Innhold 4. Andre aspekter ved håndhygiene 4.1 Hansker 4.2 Hudreaksjoner og hudpleie 4.3 Negler 4.4 Fingerringer, armbåndsur og armbånd 4.5 Kortermet arbeidsantrekk 4.6 Håndhygiene blant pasienter og besøkende Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN

Innhold 5. Implementering av anbefalinger for håndhygiene 5.1 Trinnvis modell for implementering av anbefalinger for håndhygiene Foto: Colourbox

Innhold 6. Veilederens kunnskapsgrunnlag 6.1 Gradering av anbefalingene 6.2 Bruk av referanser 6.3 Bruk av skal, må og bør 6.4 Søk på hjemmesider til aktører innen smittevern 6.5 Søk i elektroniske databaser http://www.gradeworkinggroup.org/

Innhold - Vedlegg 1. My 5 moments - Håndhygiene til rett tid 2. Hånddesinfeksjon trinn for trinn 3. Håndvask trinn for trinn 4. Preoperativ hånddesinfeksjon 5. Hvordan ta på og av rene engangshansker 6. Hvordan ta på sterile hansker

Anbefalinger - hånddesinfeksjon Alkoholbasertbasert, 70-90 % v/v Fortrinnsvis flytende eller gel Følg produsentens anbefalinger for mengde og tid ( 20-30 sekunder)

Anbefalinger Noro, C.diff.,skabb Nakne virus (Noro): Når hansker er benyttet, håndvask og hånddesinfeksjon sidestilt Ved bruk av hånddesinfeksjon benytt produkt som er for virucid effekt mot nakne virus Økt vasketid/ desinfeksjonstid følg produsentens anbefalinger Foto: Colourbox

Anbefalinger Noro, C.diff.,skabb, forts. C.diff: Håndvask anbefalt metode etter kontakt med pasienter med kjent eller mistenkt kolonisering eller infeksjon med Clostridium difficile, uavhengig av om hansker er benyttet eller ikke Økt vasketid Foto: Colourbox

Anbefalinger Noro, C.diff.,skabb Skabb: forts. Hånddesinfeksjon ingen effekt Håndvask trolig effekt umiddelbart etter kontakt Hansker ved all pasientkontakt. Skabbmidden til høyre og skabbgang med egg til venstre. Foto: Reidar Mehl

Anbefalinger - Hansker Benytt lateks eller nitrilhansker med lang mansjett Vinylhansker ikke anbefalt ved pasientrettet arbeid Viktig med opplæring i indikasjoner for hanskebruk Reduserer etterlevelse av håndhygiene Benyttes ofte unødvendig Hudirritasjon Avfall

Hansker erstatter ikke håndhygiene

Anbefalinger - hudpleie Viktighet underkommunisert? Hånddesinfeksjon fremfor håndvask Ikke hånddesinfeksjon på våte hender Ikke hansker på våte hender Smør hendene (OBS tilgjengelighet) Lunkent (ikke varmt) vann Foto: Colourbox

Anbefalinger - håndsmykker Signifikant hyppigere forekomst av Enterobacteriaceae [odds ratio 2.71 (95% CI: 1.42 5.20), P = 0.003] (N= 465) Signifikant høyere total bakteriemengde (3.25, CI95 [1.73 6.07], p = 0.001) (N= 200)