Figur 19 Bildet til høyre viser Nordbytjern. Til venstre vises en del av myra. Det er et høyt jerninnhold som farger myra rød. 5.1.3 Vurdering av konflikt i trasealternativene Trasealternativ Potensial for funn Potensial for konflikt Flater med steinalderpotensial 1 Stort potensial for funn Stort 5 med stort, 5 med middels 2 Stort potensial for funn Stort 5 med stort, 5 med middels 3 Stort potensial for funn Stort 5 med stort, 5 med middels 4 Stort potensial for funn Stort 5 med stort, 5 med middels 5.1.4 Samlet vurdering av Nordby Områdene på Nordby som blir berørt er utmarksområder, og det vil være mindre behov for maskinell sjakting i dette området. Langs hele det berørte området på Nordby er det store muligheter for funn av steinalderboplasser, slikt de fem områdene beskrevet over viser. Ved en registrering vil man trolig kunne finne ca 10 slike flater med potensial for steinalderlokaliteter. Prøvestikking vil kunne påvise eventuelle slike lokaliteter. I tillegg må det også overflateregistreres her, med særlig fokus på området rundt Nordbytjern. 5.2 Hovland gnr 2005 Bruksnummer 63 på Hovland blir berørt av trasealternativene. Hovland grenser til Nordby i nordøst, og ligger dermed nordøst i området som blir berørt av trasealternativene. Hovland omfatter også den tidligere matrikkelgården Faret. Navnet viser til overfarten over Lågen. I sørøst grenser matrikkelgården til Lågen, og i sør til Frostvedt og bygrensa mot Larvik. I vest grenser gården til Nanset, Månejordet og Treschowskogen i Vestmarka. Flere tveit-gårder grenser opp mot Hovland, noe som kan tyde på at disse er 21
utskilt fra Hovland. Også navnet Nordby (gnr 2005) ( boplassen i nord ) indikerer at gården er navngitt i forhold til Hovland. Hovland kan derfor ha vært en storgård som strakte seg fra Lågen i øst til Farris i vest tidlig i jernalder. Fra slutten av 1800-tallet og fram til 1962 ble innmarka til Hovland skilt ut til bolig og industri, og det er derfor ingen innmark igjen på matrikkelgården. Trasealternativene berører Hovlands sørlige utmark like nord for grensen til innmarka. 5.2.1 Tidligere registrerte kulturminner På Hovland er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner under ØK-registreringene. Innberetninger i Topografisk arkiv viser det før 1960-tallet lå et 20-talls graver. Disse lå der det nå er bebyggelse sør for E18 i nærheten av tunet på Hovland. De fleste av disse er forsvunnet i forbindelse med boligutbygging på Hovland de siste 50 åra, og en del av gravene har ble gravd ut på slutten av 1800-tallet. Dateringer viser at de er fra eldre til yngre jernalder. På Hovland er det også gjort funn av steinaldergjenstander i åker. Ingen av områdene der det tidligere har blitt gjort oldsakfunn eller registrert kulturminner ligger innenfor det området som blir berørt av utbyggingen av E18. Figur 20 Flater med potensial på Hovland. Hulveien som ble funnet under befaring er også merket av. 5.2.2 Potensialet for nye funn på Hovland Det anses at det innenfor trasealternativene som går gjennom Hovland enkelte steder er potensial for funn, særlig fra steinalder. Som på Nordby går traseen gjennom et sørøstvendt landskap, noe som ville gitt ideelle solforhold hele dagen. Trasealternativene vil berøre den sørvestlige delen av et område som nå ligger mellom 65 og 80 meter over havet. Eventuelle 22
boplasser fra steinalder på denne strekningen vil dermed kunne dateres til ca 9-10 000 år før nå. Den delen av Hovland som blir berørt av trasealternativene er relativt flatt i den sørvestlige delen. Her ligger Breimyr, og dette området anses ikke å ha særlig potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Ved en havvannstand ca 65 meter høyere enn nå, har dette området ligget under vann som et grunt sjøområde mellom to øyer. Prøvestikking og overflateregistrering langs deler av det berørte området av Nordby vil likevel kunne påvise eventuelle automatisk fredete kulturminner. Det berørte området på Hovland ble befart i begynnelsen av mai 2006, og det ble funnet en flate med potensial for funn fra steinalder, samt noe som kan være en rest av en hulvei. Flate 6: Flaten er relativt stor og ligger sørøstvendt til mot E18. Den er avgrenset av stigende terreng i sørvest, nordøst og nordvest. Det skjærer en skogsvei fra nordøst til sørvest gjennom flaten, og denne har ødelagt undergrunnen noe på deler av flaten. Flaten ligger ca 65 meter over havet. Middelstil stort potensial for funn av steinalderboplass. Figur 21 Flate 6 sett mot sørøst. Like nord for Flate 6 går en skogsvei fra sørøst mot nordvest. Parallelt med skogsveien kan det ses en ca 10 meter lang u-formet forsenkning som kan tolkes som en rest av en hulvei. Den mulige hulveiresten er relativt tydelig i terrenget, er ca 1-1,5 meter bred og ca 40 centimeter dyp på det dypeste. Hulveien kan ha gått fra hovedhusene på Hovland i sør og ut mot utmarka tilhørende gården. Figur 22 Sekken står midt i hulveien som ble funnet under befaring. Resten av området på Hovland som blir berørt av trasealternativene er mindre lovende for funn av fortidsminner. Videre sørvest fra Flate 6 ligger Breimyr, der potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner må sies å være lite. 23
5.2.3 Vurdering av konflikt i trasealternativene Trasealternativ Potensial for funn Potensial for konflikt Flater med steinalderpotensial 1 Stort potensial for funn Stort 1 med stort, 2 med middels 2 Stort potensial for funn Stort 1 med stort, 2 med middels 3 Stort potensial for funn Stort 1 med stort, 2 med middels 4 Stort potensial for funn Stort 1 med stort, 2 med middels 5.2.4 Samlet vurdering av Hovland Ettersom områdene på Hovland som blir berørt er utmarksområder, vil det ikke være behov for maskinell sjakting i dette området. Det er flere steder der det bør foretas prøvestikking etter steinalder. Til sammen kan det dreie seg om ca 3 flater der potensialet for steinalderlokaliteter er stort Funnet av en mulig hulvei viser at det på Hovland kan finnes flere kulturminner tilknyttet bruken av utmarka på Hovland, og overflateregistrering må derfor foretas her. Figur 23 På Hovland består mye av landskapet av ei stor barbevokst slette som lå under vann da området rundt var aktuelt for bosetting. 24
Figur 24 Dagens E18 går parallelt med veien på kartet nord for denne. Den gamle veien ned til tunet på Torstvet 5.3 Torstvet gnr 2009 Bruksnumrene 2,4 og 232 på Torstvet blir berørt av trasealternativene. Torstvet strekker seg fra den gamle ferdselsveien på Faret i sørøst og nordvestover mot Fossene. I nordøst grenser den til Haga/Hovlandskogen, i sørøst til Hovland og i sørvest til Månejordet og Gopledal. Innmarka ligger i nærheten av gårdstunene til Torstvet og Torsvang sør for E18. Torstvet har mest sannsynlig blitt utskilt fra Hovland, men navnet, gravhauger og funn fra sein jernalder kan være en indikasjon på at gården har vært etablert en gang i slutten av jernalder. Den delen av Torstvet som blir berørt av trasealternativene består av utmark. Alternativ 1, 2 og 3 berører utmarkas sørvestlige del, mens Alternativ 4 går i tunnel gjennom utmarka og til Gopledal i nordvest. 5.3.1 Tidligere registrerte kulturminner På Torstvet er det tidligere registrert i underkant av fem gravhauger fra jernalder. Disse ligger sør for dagens E18 og tunet på Torstvet gård. Det har også vært gjort funn av flintgjenstander fra steinalder i det samme området. Ingen av områdene der det tidligere har blitt gjort løsfunn eller registrert kulturminner ligger innenfor det området som blir berørt av utbyggingen av E18. 25
5.3.2 Potensialet for nye funn på Torstvet Det anses at det innenfor trasealternativene som går gjennom Torstvet er potensial for funn, særlig fra steinalder. Trasealternativ 1, 2 og 3 vil berøre et område som ved en vannstand på 85 meter over dagens havoverflate vært flere mindre øyer øst for daværende fastland. Traseen går gjennom et sørøstvendt landskap, noe som ville gitt ideelle solforhold hele dagen. Eventuelle steinalderboplasser her vil kunne dateres til ca 9000 før nå. Grevskapskartet over Torstvet fra begynnelsen av 1800-tallet viser at det har gått en vei mellom tunet på Torstvet og nordover ut i utmarka, mest sannsynlig mot Dammen gård. Dagens E18 krysser denne gamle veien, og rester etter den vil mulig kunne finnes igjen i dag. Trasealternativ 4 vil gå i tunnel under Torstvets utmark, og vil derfor ikke berøre eventuelle automatisk fredete kulturminner på strekningen direkte. 5.3.3 Vurdering av konflikt i trasealternativene Trasealternativ Potensial for funn Potensial for konflikt Flater med steinalderpotensial 1 Stort potensial for funn Stort 3 med stort, 4 med middels 2 Stort potensial for funn Stort 3 med stort, 4 med middels 3 Stort potensial for funn Stort 3 med stort, 4 med middels 4 Lite potensial for funn Lite Ingen Figur 25 Kartet viser flater langs østbredden av Farris på Gopledal og Månejordet med potensial for funn av steinalderlokaliteter. 26
5.3.4 Samlet vurdering av Torstvet Ettersom områdene som blir berørt er utmarksområder, vil det ikke være behov for maskinell sjakting i dette området. Det bør foretas prøvestikking etter steinalder ettersom området ligger fint til for steinalderboplasser ca 85 meter over havet. Eventuelle funn fra steinalder i dette området vil representere et tidlig bruk av området øst for daværende fastland. Overflateregistrering i området vil kunne gi funn, ettersom gamle grevskapskart viser at veien nordover til utmarka fra tunet på Torstvet har gått gjennom området som berøres av trasealternativene. 5.4 Gopledal gnr 2013 Bruksnumrene 1 og 5 på Gopledal blir berørt av trasealternativene. Gården ligger ved Farris og grenser i nord mot Fossene, i øst mot Nordby- og Hovlandskogen og i sør mot Månejordet. Gården har lite innmark, og består for det meste av skog. Terrenget er kupert, og det lille som finnes av innmark ligger nord og øst for gårdstunet ved bredden av Farris, samt i Bjørndalen. Gopledal og Trettenes, som lå mellom Gopledalsbukta og Fossanebukta, nevnes i følge Krohn-Holm (1979) i kilder fra ca 1615. Gopledal og Trettenes hørte til Torstvet på 1600-tallet, men kan ha gjort dette også tidligere. Trasealternativ 4 skal gå i tunnel fra Breimyr på Torstvet, gjennom Gopledal nord for Bjørndalen, og utløpet på tunnelen blir liggende ca 150 meter sørøst for tunet på Gopledal. Figur 26 Utsikt over odden Guttebas som ligger på østsiden av Farris. Dette var tidligere badeplassen til 27
Figur 27 Gårdstunet på Gopledal sett fra Guttebas. 5.4.1 Tidligere registrerte kulturminner Det er tidligere ikke registrert automatisk fredete kulturminner på Gopledal. 5.4.2 Potensialet for nye funn på Gopledal Ettersom trasealternativ 4 går i tunnel gjennom det meste av Gopledal, er det bare området mellom gårdsveien til tunet på Gopledal og Farris som blir direkte berørt. Terrenget her preges av en dyp kløft som går fra øst til vest ned mot Farris, og flere flater ned mot vannet nord for denne. Kløfta har vært begynnelsen på et lite fjordsystem som har gått mot øst til Bjørndalen og sør til Månejordet. Området som blir berørt ligger mellom 25 og 55 meter over havet, og har ligget på østbredden av Farrisfjorden mellom ca 8000 år før nå og yngre steinalder. Fra gårdsveien og ned mot Guttebas ved bredden av Farris ligger det flere fine flater med stort potensial for funn av steinalderlokaliteter. Flatene ligger vestvendt til, og har sol hele dagen. Ved 55 meters høyere vannstand har området som blir berørt av alternativ 4 på Gopledal ligget på østbredden av Farrisfjorden som har strukket seg fra Telemark i nord og ned til Larviksfjorden i sør. Det berørte området på Gopledal ble befart i begynnelsen av mai 2006, og det ble identifisert 2 flater med stort potensial for funn fra steinalder. Videre registrering av området vil kunne gi ca 4-5 slike flater å prøvestikke på. 28
Flate 7: Flaten ligger ca 35 meter over havet, og er ca 20x15 meter stor. Flaten er avgrenset av bergknauser i øst og vest. Det går en sti gjennom flaten fra nord mot sør. Stort potensial for funn av steinalderboplasser. Figur 28 Flate 7 sett mot vest. Flate 8: Flaten ligger ca 45 meter over havet. Den er ca 40x30 meter, og er beskyttet av bergknauser i øst og vest. I nord stiger terrenget noe. I sør avgrenses flaten av ei dyp kløft som ved en vannstand på ca 45 meter over dagens har vært en liten vik der en elv har runnet ut i fjorden. Stort potensial for funn av steinalderboplasser. Figur 29 Flate 8 sett mot vest. 5.4.3 Vurdering av konflikt i trasealternativene Trasealternativ Potensial for funn Potensial for konflikt Flater med steinalderpotensial 1 Ingen potensial for funn Ingen Ingen 2 Ingen potensial for funn Ingen Ingen 3 Ingen potensial for funn Ingen Ingen 4 Stort potensial for funn Stort 3 med stort, 2 med middels 5.3.4 Samlet vurdering av Gopledal Ettersom områdene som blir berørt er utmarksområder, vil det ikke være behov for maskinell sjakting i dette området. Prøvestikking i området kan påvise eventuelle steinalderlokaliteter, og området ligger fint til for steinalderboplasser ved det som ved en vannstand over 25 meter høyere enn dagens nivå har vært et nord/sørgående fjordsystem. Overflateregistrering kan påvise andre utmarkskulturminner i området, men potensialet for funn av slike er usikkert. 29