Barns trivsel- voksnes ansvar Strategiplan mobbing i Saudabarnehagene 2013-2020
Strategiplanen planlegges å vurdere og evalueres i desember, hvert år, for å sikre et levende dokument i praksis. Ansvar: Styrere i Saudabarnehagene. Hva er mobbing: Mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en viss ubalanse i styrkeforholdet. Personen som blir utsatt for de negative handlingene har problemer med å forsvare seg, og er ofte hjelpesløs ovenfor de som plager han eller henne. Ulike typer mobbing: Fysisk mobbing: Fysisk mobbing er den formen for mobbing som er mest vanlig i barnehagealder og lettest for oss voksne å oppdage. Personalet kan observere hendelser som slag, spark, dytting, klyping, ødelagte klær og blåmerker. Psykisk mobbing: Den stille mobbingen er den vanligste formen for mobbing, generelt sett. Denne stille mobbingen kan være vanskelig å oppdage nettopp fordi den er mer eller mindre skjult. Eksempler: vi ser at et barn blir utestengt fra lek, blir ikke kommunisert med og i noen tilfeller kan barn oppleve å bli hermet etter, laget grimaser til osv. Verbal mobbing: Denne type mobbing kan være lettere å oppdage enn den psykiske. Ufine ting kan bli sagt, ofte bak de voksnes rygg. Hvisking, ryktespredning og grupperinger mot en person eller gruppe. Verbal mobbing innebærer å si ekle og ubehaglige ting, true og håne.
Voksenrollen i Saudabarnehagene er forpliktet til, og skal etterleve prinsippene i «Være sammen» Autoritativ voksne. Grunnleggende holdninger, kunnskaper som gir en væremåte preget av relasjonsbygging og inkludering der hvert barn er en betydningsfull deltaker i fellesskapet. God evne til kommunikasjon: Perspektivtaking Evne til å se og speile Løveloven: Jeg skal være meg og gi plass til andre. Bry meg om en annen og hjelp når jeg kan. Slik blir livet bedre for barn i alle land. Ser du en som plages, det er ikke bra. Alle må stå sammen om å si ifra Alle barn på jorden har den samme rett Til å være trygge og til å være sett. Autoritative perspektivet: Gir barnet mye omsorg og varme Er responsiv, men samtidig stiller krav: for eksempel; på den ene siden stiller relativt høye mål og markerer klare grenser for oppførsel, mens på den andre siden uttrykker både hensyn til barn og viser ekte interesse for dem. Ser, hører, trekker inn og lytter til barns synspunkter, diskuterer og trekker dem inn i beslutningsprosessen. Danning er livslang erfaring og livslang undring. Evne til å reflekter over egne handlinger og atferd. Håndtering og forståelse av utfordrende atferd. Sundt arbeidsmiljø som har høy grad av «Mindfullness» dvs Kvaliteten på relasjonen / kommunikasjonen er høy. Kompetanse og ferdigheter Motivasjon og energi Verdier som vises igjen praksis Når tryggheten, omsorg og tydelighet, involvering er høy, fører det til raushet, robusthet, fleksibilitet og rom for den enkelte og gruppen.
Mål: Barnehagen skal skape et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø som hindrer at uheldige mønstre utvikler eller fester seg over tid. Hvordan jobber vi for å nå målet? Være sammen Barns medvirkning Voksne som tilstedeværende og etiske rollemodeller Uformelle situasjoner Formelle virkemidler og situasjoner Forebyggende tiltak: Fokuset er å skape gode relasjoner mellom barn-barn, barn-voksen og voksen-voksen. Målet er å øke kompetansen og implementere autoritative holdninger hos de voksne, slik at en bedrer samhandlingen mellom barn og voksen. Bruke det pedagogiske verktøyet i lag med barna, med ansatte, med foreldre og nyansatte. Skal være en naturlig del av hverdagslivet i barnehagen Personalet i barnehagen tar barnas uttalelse, verbale og nonverbale, på alvor ut i fra deres alder og funksjonsnivå. Personalet skal: Møte barna med annerkjennelse for sine uttrykk og gi barna innflytelse i sitt liv i barnehagen. De voksne skal gi tid til at barna får fremme sine synspunkt og fremme barns uttalelser slik at barnet blir motivert til å påvirke egen hverdag i formelle- og uformelle situasjoner: Tema, prosjekter, aktiviteter, lek, frilek, måltid og uformelle situasjoner De ansattes væremåte overfor andre voksne og barn vil være med å prege barns oppfattelse av seg selv og andre. Personalet skal: Ha en autoritativ holdning i arbeid med barn, samt være gode rollemodeller i forhold til inkludering, samspill og konfliktløsing. Motivere til og delta i refleksjon sammen med barna over mestringsstrategier i samspill og lek. Være til stede der barna er i lek inne og utelek. Barn i barnehagealder er ofte spontane og impulsive. Personalet skal: daglig ta tak i situasjoner og samtaler med barnet hjelpe barna å setter ord på hva som skjer. bidra i konfliktløsning og hjelpe til å ta den andres parts perspektiv. Veilede barna slik at de lærer å ta «den andres» perspektiv. Barn utvikler sosial kompetanse først og fremst i det daglige, uformelle samspillet med andre i barnehagen. I tillegg til dette jobber barnehagene formelt og målrettet med sosial kompetanse i planlagte aktiviteter som: Litteratur
Samarbeid med hjemmet Vennskap Samlingsstunder Sanger, rim og regler Dramatisering og rollelek Formelle samtaler/ barnesamtaler. Et nært samarbeid med hjemmet er viktig for å støtte barnets utvikling Personalet har ansvar for å samarbeide med alle foreldre på en slik måte at de opplever seg sett, hørt og inkludert. Foreldre medvirker gjennom: Bringe- og hente situasjonene Minst 2 foreldresamtaler uti fra «Alle med» skjema Samarbeidsutvalg og eventuelt styret Foreldremøter Foreldreutvalg Brukerundersøkelser. Å etablere og opprettholde vennskap er en viktig faktor i sosialiseringsprosessen. Vennskap er viktig for å forebygge mot uheldig og negativ utviking. De voksne skal: Aktivt bidra gjennom formelle- og uformelle situasjoner/aktiviteter/opplevelser og innhold hjelpe direkte og indirekte til vennskap Aktiv deltaker med barnet og barna i relasjonsbygging. Observasjoner og systematisk kartlegging Kommunal plan: Plan overgang barnehage - skole Kompetansehevings tiltak hos personalet Alle barnehagene benytter «Alle med» skjema i forbindelser med foreldresamtaler. Mer spesifikke skjema ved behov. Sikre en trygg og god start for hver klasse, der alle barna har møttes til felles opplevelser, innhold og læring gjennom året. Sikre inkludering og bevare og utvikle nye vennskap. Førskolegrupper møtes klassevis 5 ganger i året på tvers av barnehagene. I disse gruppene møtes barna som skal gå i samme klasse til felles ek og læring. Haugalandsløftet: - Være sammen. - Rus i barnefamilier. - Minoritetsspråklige. - Tett på. Delekultur mellom barnehagene i Sauda.
Hvordan forbygge og oppdage mobbing i barnehagen(?) Voksne skal være tett på i ute- og innelek. Det skal alltid være en voksen tilstede på alle rom og områder der barna er. Gjennom deltagelse og observasjon i og av barns lek Samtale med barna i hverdagen Personal som er oppmerksomme for endring i oppførsel hos enkeltbarn. Det kan være at barn blir innesluttet, trett, sint, aggressiv, rastløs, urolig, problemer med spising og soving, gråter mer enn før, søker lite kontakt med andre barn. Barnehagen jobber for å utjevne sosiale forskjeller. Eksempler på dette er: - Bursdagskort: Skal barna dele ut bursdagskort i barnehagen er det en selvfølge at alle barna / jenter / gutter på den avdelingen i den gruppen blir invitert. Slik at alle opplever å bli inkudert. - Private leker: Barna skal ikke ha med seg private leker med i barnehagen. Dette kan brukes som forhandlingskort i leken, og kan i verste fall føre til ekskludering. Dette kan også bidra til kjøpepress. - Felles arrangement i barnehagen. Gjennom barnehageåret er det en del fellesarrangement for barn og foreldre i barnehagen. Dette er med å bidrar til god kontakt mellom de ulike aktørene, samt inkluderende for alle i barnehagemiljøet. Div. nettsteder: Barns trivsel voksnes ansvar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Tiltak når mobbing skjer / Handlingsplan ved mobbing: Tiltak Ansvar Gjennomført, dato og signatur: 1. Den som observerer mobbingen skal informere øvrige personal om hva som har skjedd og hva som ble gjort. Styrer blir informert. Den som oppdager mobbingen. 2. Lage mappe for saken. Denne skal inneholde all informasjon om saken. Referat fra møter, observasjoner osv. Mappen oppbevares som konfidensielt dokumentasjon. 3. Samtale med barna om hva som har skjedd. Ta barna med i prosessen. 4. Informer foresatte til de ulike partene. Informere hvordan vi jobber. 5. Møte med foresatte; iverksette tiltak. Referat sendes ut til foreldre i etterkant av møtet. Pedagogisk leder. Pedagogisk leder eller øvrige personal som har god kontakt med barnet. Pedagogisk leder. Pedagogisk leder. 6. Ukentlig evaluering. Foresatte og styrer blir informert. Pedagogisk leder sammen med øvrige ansatte. 7. Eventuelt videre tiltak Pedagogisk leder. 8. Oppfølgings samtale med foreldre Pedagogisk leder.