Sjukdommer på belgvekster

56 B. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (2) Sjukdommer på belgvekster Birgitte Henriksen / birgitte.henriksen.@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Innledning I økologiske dyrkingssystemer er belgvekster spesielt viktig på grunn av sin nitrogenfikserende evne. Også ved konvensjonell dyrkning i områder med husdyr har kløver hatt en viktig plass i enga. Belgvekstene er også en god forgrøde for mange vekster uansett system. I senere år er kløver også mer brukt som undervekst og til grønngjødsling, spesielt ved økologisk dyrkning. Dyrkning av kjernebelgvekster som erter og bønner har vært mer begrenset, men omfanget er økende ettersom det er ønskelig med større andel proteinrike vekster for produksjon av økologisk kraftfôr. Belgvekstene er helt essensielle for tilførsel av nitrogen i økologiske systemer uten husdyr. Belgvekster kan imidlertid angripes av en rekke sjukdommer, både jordboende og frøoverførte. Enkelte sjukdommer er velkjente, men økning i omfang av belgvekstdyrking kan ha gitt opphav til nye problemer og til økning i utbredelse av kjente sjukdommer eller mindre alvorlige sjukdommer. Noen sjukdommer angriper bare kløver, andre bare erter og bønner, mens flere også kan angripe samtlige belgvekster i større eller mindre grad. Nyere nordiske undersøkelser på sjukdommer i belgvekster Jordboende sjukdommer Ved hyppig dyrking av samme type vekster er det et kjent faktum at man kan oppformere sjukdommer som overlever i jord eller på planterester i jord. Flere jordboende sjukdommer kan også angripe ulike typer belgvekster, for eksempel erter, åkerbønner, kløver og luserne. Enkelte jordboende sjukdommer er kjent som alvorlige skadegjørere i belgvekster. Dette gjelder for eksempel visnesjuke (Aphanomyces euteiches) i erter, og kløverråte (Sclerotinia trifolii) i kløver (se mer utførlig beskrivelse senere i teksten). Ved kraftige angrep av jordboende sjukdommer oppformeres smittestoff i jorda i stort monn. Angrep av visnesjuke i erter kan medføre oppformering av hvilesporer (oosporer) i jorda i en slik mengde at ertedyrking vanskeliggjøres i en periode på 15-20 år etterpå. På grunn av økt omfang av belgvekst-dyrking, er også andre sjukdomsfremkallende sopper blitt observert i økende omfang. I Sverige pågår et forskningsprogram som nettopp tar for seg sjukdommer på belgvekster i belgveks-

B. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (2) 57 trike dyrkingssystemer. Resultatene viser at jo mer belgvekster man har i et vekstfølge (uavhengig om det er konvensjonelt eller økologisk) desto flere sjukdommer kan komme til uttrykk, også av svakere sjukdomsfremkallende sopper (Levenfors et al. 2001). Spesielt er det flere Fusarium-arter som har vist seg å være svakt patogene (sjukdomsfremkallende) både på bønner, erter og kløver. En av disse, Fusarium avenaceum, er også vanlig å finne blant annet på korn i Norge. Fusarium som årsak til kløverråte er ikke et nytt fenomen. Sundheim (1970) undersøkte skadde kløverrøtter sent på 1960-tallet, og fant at nesten halvpartene av kløverrøttene hadde skade på røttene av ulik årsak allerede i første engår. Han isolerte en rekke sopper, deriblant Fusarium avenaceum fra røtter med nekroser eller råte. Også i senere tid er denne arten blitt isolert fra kløverrøtter på syke eller svekkede rødkløver-planter i eng. Det er imidlertid ikke gjort noen nyere undersøkelser i Norge på hvorvidt et omløp med mye kløver betyr oppformering av patogener med eventuelt økte problemer på andre belgvekster i vekstskiftet. I Danmark er jordboende sjukdommer et stort problem, spesielt i erter (Persson et al. 1997). Her har man også undersøkt hvordan dyrking med påfølgende nedmolding av andre vekster (bl.a. flere kornarter og korsblomstra vekster) kan virke reduserende på forekomst eller angrep av visnesjuke (ærterodråde) i påfølgende år med ertedyrking (Bødker & Thorup-Kristensen 1999). I begge årene i undersøkelsen registrerte man signifikant lavere angrep av visnesjuke der man hadde moldet ned enten korn eller korsblomstra vekster sammenlignet med der man ikke hadde blandet en forgrøde i jorda. Man fant imidlertid motstridende resultater etter innblanding med oljereddik. Dette hadde ikke noen åpenbar forklaring, men det antas at forskjeller mellom nedbør og tidspunkt for omsetning av det organiske materialet i de to årene kan ha betydd noe for resultatene. Det er også vist tidligere i andre undersøkelser at korsblomstra vekster kan ha sjukdomshemmende effekter på visnesjuke i ert (Muelchen et al. 1990). Kløvertretthet Problemer med etablering av kløver, flekkvis eller i hele åkeren, kalles ofte kløvertretthet. Det har vært usikkerhet rundt årsakene til dette problemet. I Danmark, ved Forskningscenter for Økologisk Jordbruk, ble det i 2004 arbeidet med å finne ut av årsakene til fenomenet. Det ble dyrket hvitkløver i jord innsamlet fra 14 ulike dyrkere der hvitkløver var dyrket i 5-7 år sammenhengende. Til sammenligning hadde man referansejord der kløver ikke var dyrket på 20 år. Kløver spirte bra uansett jord, noe som viser at det ikke er sjukdom eller problemer i selve spiringsfasen som er årsaken. Først etter 5-7 uker så man tegn på kløvertretthet ved at veksten stoppet opp og plantene døde. De overlevende plantene hadde redusert vekst (Møller & Søegaard, 2004).

58 B. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (2) Det viste seg at kløvercystenematode var den mest sannsynlige årsaken til problemene, selv om denne antagelig ikke er årsak alene. Angrepet av nematoder var tydelig mer massivt og cystene var kommet lengre i utvikling i jord med kløvertretthet sammenlignet med jord uten kløvertretthet. Likevel var ikke mengden nematoder i jorda overveldende, og det spekuleres i om årsaken kan bestå av et kompleks der nematodene spiller en del av rollen. Det ble også undersøkt hvorvidt patogene sopper kunne være involvert. Det ble særlig funnet Fusarium-arter og Cylindrocarpon-arter (begge slekter kjent som årsak til rotråte i erter og kløver), men det var liten forskjell i funn av disse mellom frisk jord og jord der plantene viste tegn på kløvertretthet. I følge denne nylig påbegynte danske undersøkelsen, ser kløvercystenematoden så langt ut til å være hovedårsaken til kløvertretthet. Trolig finnes det noe som vekker de forholdsvis få cystene i jorda, slik at de setter inn ett angrep tidlig på små kimplanter. Antagelig inngår nematodene i et samspill med jordboende sopp som så forverrer problemet. Undersøkelsen fortsetter i 2005. Det er usikkert hvor mange år som må til med annen vekst før man igjen kan dyrke kløver problemfritt på jord der man tidligere har hatt kløvertretthet (Møller & Søegaard, 2004). Sjukdommer i belgvekster oversikt og beskrivelser I Tabell 1 (øverst neste side) følger en kort oversikt over de viktigste soppsjukdommene i belgvekster. Enkelte av sjukdommene er også mer utførlig beskrevet i teksten videre. En del andre soppsjukdommer gjør vanligvis mindre skade, eller forekommer sjeldnere. Blant disse finner vi; kløverskorpe (Polytrinchium trifolii), kløverbrann (Kabatiella caulivora), kløverbladskimmel (Peronospora trifoliorum), kløvermjøldogg, Ertemjøldogg (Erysiphe trifolii, E. pisi.), Antraknose i erter (Colletotrichum pisi), pepperflekk i kløver (Leptosphaerulina trifolii), m.fl. Bakterier og virus kan også angripe belgvekster. Virussjukdommene anses stort sett å gjøre liten skade. Bakteriesjukdommer anses mer alvorlige og kan forårsakes av Pseudomonas syringae pv. pisi og P. syringae pv. phaseolicola. Disse er imidlertid ikke registrert i Norge i de senere år.

B. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (2) 59 Tabell 1. Oversikt over de viktigste soppsjukdommene i belgvekster Sjukdom Skadegjører Belgvekst Visnesjuke Rotråte Fusarium-visnesjuke Aphanomyces euteiches Phoma medicaginis var. pinodella Fusarium oxysporum f.sp.pisi Rotbrann Spireskade Kløverråte Sjokoladeflekksjuke Phytium spp. Rhizoctonia solani, Fusarium spp. Sclerotinia trifoliorum Botrytis cinerea og Botrytis fabae Kløver, erter, bønner» Rødkløver Åkerbønne Rotråte Erteflekk og Ertefotsjuke Gråskimmel Hestebønnebladflekk Fusarium spp., Cylindrocarpon sp. Ascochyta pisi, Phoma medicaginis var. pinodella, Mycosphaerella pinodes (Ascochyta-komplekset) Botrytis cinerea Ascochyta fabae, åkerbønner, rødkløver, hvitkløver m.fl. Hestebønne Ertebladskimmel Kløverskålsopp Kransskimmel Rotsvartsopp Peronospora visiae f.sp. pisi Pseudopeziza trifolii Verticillium albo-atrum Thielaviopsis basicola Kløver m.fl. Lucerne Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av noen utvalgte, til dels betydningsfulle sjukdommer i enkelte belgvekster. Visnesjuke Sverige: Ærtrodråde Danmark: Ärtrotröta Latinsk navn: Aphanomyces euteiches Visnesjuke er den mest alvorlige rotsjukdommen på erter i Norden. I enkelte sterkt smittede felt kan soppen gi total utgang av planter. Soppen trenger vann for å spres. Når erteplantene vokser, spirer sporene og angriper plantene. Først misfarges rotsystemet og ser gulaktig ut. Senere blir fargen mørkere. Angrepet, eller råten kan gå et par centimeter over bakken. Det skadede rotsystemet gjør at ledningsvevet ikke fungerer og planten får ikke nok vann og næring. Visning av plantene er resultatet. De nederste bladene gulner først, og ved sterke angrep kan hele planten gulne og visne. Symptomene kan

60 B. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (2) først opptre flekkvis men kan senere utvikles i store deler av åkeren. Soppens hvilesporer kan leve i jorden i opp til 15 år. Det er hovedsakelig erter som blir angrepet av denne soppen, men undersøkelser har vist at den har flere vertsplanter. I USA er det vist at den kan være patogen på rødkløver (Malvick et al.1998). Jordarten har også betydning for oppformering av soppen (Persson, 1998). Fusarium-visnesjuke Sverige: Äkta vissnesjuka Danmark: Visnesyge (St. Hanssyge) Latinsk navn: Fusarium oxysporum f.sp. pisi Navnet visnejuke på de andre nordiske språk (Fusarium-wilt på engelsk) kan lett skape forvirring siden vi på norsk kaller angrep av Aphanomyces euteiches for visnesjuke. Fusarium-visnesjuke, eller ekte visnesjuke er av mindre betydning i Norden enn andre steder i verden. Angripne planter visner plutselig nedenfra og oppover og bladene ruller innover. Visningen skjer flekkvis i åkeren. Ledningsvevet i røttene er delvis rødfarget. F. oxysporum f. sp. pisi overlever lang tid i jorda i form av hvilesporer (i visse tilfeller mer enn 10 år). Soppen oppformeres hovedsakelig ved gjentatt ertedyrking, men såfrø er også en smittekilde. Erteflekk og ertefotsjuke (Ascochyta komplekset) Danmark: Ærtesyge-komplekset Sverige: Ascochyta-komplekset Latinske navn: Ascochyta pisi, Phoma medicaginis var. pinodella, Mycosphaerella pinodes Tre vanlige og viktige sopparter fra tre ulike slekter er årsak til ganske like symptomer i ert, men på litt ulike deler av planten. Symptomer kan oppstå på alle over- og underjordiske plantedeler. På blader og skolmer utvikles lysebrune til brune, runde flekker opptil 1 cm i diameter. På stenglene kan flekkene synes mer avlange. I fuktig vær vil sjukdommen kunne utvikle seg raskt og plantene blir misfarget. Det dannes etter hvert ofte konsentriske ringer i flekkene (vekslende i brunt og grått). Når flekkene blir eldre vil soppen utvikle pyknider (en type sporehus) som kan ses som brunsvarte prikker i flekkene. Frøene som smittes kan også få brune flekker i skallet, samt virke skrumpne i varierende grad, men frø kan også være infisert uten synlige symptomer. Soppene overlever og smitter via frø, men kan også overvintre og spres fra planterester i jorda. Symptomer kan sees utover sommeren avhengig av værforhold. Fuktig og relativt varmt vær er ideelt for sjukdomsutviklinga. Sporene spres ved hjelp av vannsprut.

B. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (2) 61 Kløverråte Sverige: Klöverröta Danmark: Kløverknoldbægersvamp Latinsk navn: Sclerotinia trifoliorum Denne soppen er en viktig årsak til utgang eller utvintring av kløver i enga. Soppen angriper alle kløverarter samt luserne. Symptomer på denne sjukdommen kan ses som soppmycel på stengler og blad om høsten. I frodig kløverbestand kan soppen under varme og fuktige forhold spre seg raskt og forårsake visning av plantene i løpet av noen dager. Soppen spres fra blader og stengler ned i rota som etter hvert blir brun og råtner. Angrepet på rota forårsaker visning av plantene. Ofte vil syke planter dø ut i løpet av vinteren og det er om våren man lettest kan se skaden av kløverråte. Om våren kan man også finne sklerotier (hvileknoller) omkring hovedrota på planter som er dødd ut. Sporer spres med vind fra spirende sklerotier utpå høsten. Fuktig høst og mild vinter fremmer utvikling av soppen. Sklerotier kan også følge med såfrø, og rent eller sertifisert såfrø er derfor viktig. Mottakelige arter bør ikke dyrkes for ofte. Bekjempelse Vekstskifte er antakelig det viktigste tiltaket mot alvorlige, jordboende sjukdommer i belgvekster. For flere av de jordboende sjukdommene i erter anbefales at man ikke dyrker erter hyppigere enn hvert 5-6 år. Dersom man har fått problemer med en jordboende sjukdom kan det være nødvendig å vente enda lenger (sporer av visnesjuke kan leve i jorda i opp til 15 år). Hvor stor betydning dyrking av andre belgvekster har for oppformering av enkelte sjukdommer, som for eksempel ulike Fusarium-arter, er enda usikkert. På bakgrunn av nyere undersøkelser kan det imidlertid være grunn til å være oppmerksom på mulighetene for at en oppformering kan skje. God pløying er viktig for sjukdommer som overlever på planterester i jord. Rent eller sertifisert såfrø er et godt utgangspunkt for å oppnå god oppspiring og ikke minst etablere et sunt plantedekke. I en åker der det tidligere ikke har vært dyrket for eksempel erter, vil rent såfrø kunne forhindre angrep av flere sjukdommer. Rent såfrø kan være spesielt viktig ved økologisk dyrking. I kjernebelgvekster har ikke utvikling av alternative behandlingsmetoder mot frøoverførte sjukdommer kommet like langt som for såkorn. Planteforsk, Plantevernet vil bl.a. arbeide med denne problematikken i et prosjekt som starter i 2005. Referanser Bødker, L. & Thorup-Kristensen, K. 1999. Effekt af efterafgrøder på angrep af ærtrodråd og kolonisation af mykorrhizasvampe i ærterødder. 16. Danske Plantevernkonference 1999. Plantebeskyttelse i økologisk jordbruk/sykdomme og skadedyr. DJF rapport nr. 10(1999): 65-70.

62 B. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (2) Hagedorn, D. J. 1984. Compendium of pea diseases, The American Phytopathological Society, Minnesota. Levenfors, J., Lager, J. & Gerhardson, B. 2001. Svamsjukdomar i baljväxtrika växtföljder. FAKTA Jordbruk (2001) Nr. 1. Malvick, D. K., Grau, C. R. & Percich, J. A. 1998. Characterization of Aphanomyces euteiches strands based on pathogenicity tests and random amplified polymorphic DNA analyses. Mycol. Res. 102 (4): 465-475. Muelchen, A. M., Rand, R. E. & Parke, J. L.1990. Evaluation of crucifer green manures for controlling Aphanomyces root rot of peas. Plant Disease 74: 651-654. Møller, K & Søegaard, K. 2004. Kløvertretthet er koblet til tidlig nematodeangrep. Nyhetsbrev fra Forskningscenter for Økologisk Jordbruk, Desember 2004, nr. 6. Nielsen, G. C. & Jensen, J. P. 1989. Markens sykdomme og skadedyr. Det kgl. Danske Landhusholdningsselskab 1989.199 s. Persson, L. 1998. Soil suppressiveness to Aphanomyces root rot of pea. Acta Universitatis Agriculturae Sueciae Agraria 131. SLU. Persson, L., Bødker, L. & Larsson-Wikstrom, M. 1997. Prevalenceand pathogenicity of foot and root rot pathogens of pea in southern scandinavia. Plant Disease 81: 171-174. Sundheim, L. 1970. Pathogenicity of Fusarium species on red clover roots. Ann. Acad. Sci. Fenn. A IV, Biologica 168: 63-65. Sundheim, L. 1982 Sjukdomar på korn og engvekster. Landbruksbokhandelen, Ås-NLH 1982. 132 s.