UTREDNING SANDVIKA VEL JURIDISK VURDERING AV FURUTRESAKEN ENDELIG VERSJON UTARBEIDET AV

Like dokumenter
Naborettslige problemstillinger. Advokat Elisabeth Aas Nilsen, NBBL Boligjus, Trondheim 14. februar 2017

Trær, busk og hekk til sjenanse for nabo

Advokater nabotvister

NABOFORHOLD. En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold

Trærnes juridiske stilling i Norge. Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist»

Trefelling på kommunale arealer

Naborett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch Begrepet eiendomsrett (1878):

Juridiske spørsmålstillinger knyttet til hule eiker. Eikeseminar Sandefjord, juni 2017

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen

Søknader om felling/trimming av trær og busker, 2015

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

Hule eiker i villahager

AGDER LAGMANNSRETT ASD-ALAG. Ankende part Marina Sergeevna Enoksen Haakon Edvard Enoksen

Svar på klage fra Baldersheim

AUST-AGDER TINGRETT -----DOM Avsagt: 25. juni Saksnr.: TVI-AUAG. Dommer: Dommerfullmektig Camilla Brekke etter spesiell fullmakt

Fram Ingeniørkontor AS

Forespørsler/søknader om trefellinger høsten Styrets beslutninger i møte 2. mai Øvre Sogn Borettslag /tg

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: PLNID Saksbehandler: Reidar Andre Olsen KLAGE PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR BOSSEKOP BRYGGE

Bonitas Eiendomsforvaltning AS Naboforhold. Den generelle regel


BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Protest etter nabovarsel for nybygg i Sandakerveien 52 i Oslo

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for utvidelse av sjøbu/ båtgarasje på GB 37/20 - Tømmervigodden 8

Fram Ingeniørkontor AS

Oslo kommune Friluftsetaten. Offentlige trær i retten Noen eksempler fra Oslo

GANGSTI ØYJORDSLIEN - LØVEN

Sollistrandsveien 12, 126/480 og del av 126/104,399 - mindre endring av bebyggelsesplan - saksfremstilling

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for utvidelse av terrasse og oppføring av levegg på GB 2/52

Grøntområder i Åsedalen

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Vegetasjon langs offentlig veg metoder for gjennomføring av tiltak v/rita Regbo, Skien kommune

TRÆR TIL BESVÆR. En undersøkelse av hvordan grannelova 2 og 3 blir anvendt i rettspraksis ved konflikter om trær. Håkon Grepperud

Vår ref.: KB Dato: Vedr.: Grimstadvn., Gnr 33/ Bnr 175 enebolig, nybygg merknader til klage på rammetillatelse.

Vedlegg 2. Støyberegningsdetaljer Joa og Kristensberget. Tegnforklaring og merknader: 2 m. Beregningsområde: 21.september kl.

Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Vegard Abrahamsen Vatle / Dir. tlf.:

Vedtak i klagesak - Oslo kommune - Solveien 22 - gnr. 197 bnr Klage på tillatelse til felling av et bjørketre og avslag på felling av et furutre

Svein Rotnes Barøyhaugen, Åfjord 7. mai 2017

Ketil Lillevik Jomfru Winthers vei Vestby 15. oktober 2018

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

1 Lysehagan Borettslag

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for støttemur - GB 23/909 - Hølleveien 176

Trepleie Vedtak

FRILUFTSKONFERANSEN I SANDEFJORD 13 juni HØYESTERETTSDOMMER OM ALLEMANNSRETTEN I OSLOFJORDOMRÅDET

Fram Ingeniørkontor AS

Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Postboks BERGEN Minde 18. mars 2013

Saksframlegg. Dispensasjon for sykkelbod samt garasje/carport/ bod for hageredskaper - GB 20/528 - Gamle Årosvei 56

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Saksbehandler: Katarzyna Komorek Arkivsaksnr.:10/ Arkiv: REG 0501

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

OMRÅDESIKRING MOT SKRENT AVKLARES PLASSERING/BEHOV, SETTES INNENFOR GRENSE. Støttemur, rekkverk på topp av mur Høyde varierer

Vurdering av hul eik

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

Ellingsrud Boligsameie. Forvaltningsplan for skogsområder og solitær trær

116/110 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KRAV OM BYGGING AV UNDERETASJE. Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap.

Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold»

Vår dato Vår ref Arkivkode Saksnr.: 13/496-1 REG REGULERINGSPLAN GRANNESBAKKEN ØST - MINDRE ENDRING

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Benedicte Waterloo Arkiv GBR 193/138 Arkivsaksnr. 17/2669. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet

SAKSFREMLEGG GNR 41 BNR 11 - RAMMEVEIEN 74 - KLAGE PÅ VILKÅR GITT I VEDTAK - PORT

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Borgarting lagmannsrett

Gjerder i beiteområder

Det tas sikte på å lage formingsrettleder for hvert delfelt. 2. FELLES BESTEMMELSER FOR PLANOMRÅDET

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Lysehagan Borettslag

Berørte naboer i Tors vei 7600 Levanger

Den lille håndboka om HULE EIKER

Saksframlegg. Dispensasjonsbehandling: Tilbygg til garasje - GB 24/95 - Amfenesveien 150

NABORETT. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

BEHANDLING AV KLAGE PÅ ENDRING AV TILLATELSE

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget /10 EKBAS

Hul eik i Grøntveien 14 i Vestby Stefan Olberg BioFokus-notat

TILLEGG TIL SAKSLISTE

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Merknader til: offentlig ettersyn og høring av forslag til detaljregulering av Ragnar Schjølbergsvei 1-5. Deres ref.:2013/2249

Saksbehandler: Mette Cranner / Petter Hval Arkiv: GBNR 114/513 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Alta kommune, avdeling for samfunnsutvikling, pb. 1403, 9506 Alta 9. November 2015

Vedr. sak nr , Gnr. 124, Bnr. 431, Sæls Vei 17. Anke over avslag på søknad om tillatelse utfyllende kommentarer.

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - utvidelse av hytte - GB 12/70 - Vragevigheia 65

DISPENSASJON OG TILLATELSE. Vedtak

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Ytrebygda gnr 121 bnr 810 Nordåsdalen 31. Klage på avslag - nybygg bolig SAKSNR: 31/17

22/54 BEHANDLING AV PLASSERING AV UTHUS I NABOGRENSE

Tirsdag den 18. oktober Tverrbakken Borettslag

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for tilbygg, samt hagestue - GB 30/51 - Ausvigheia 69

Gnr 103 bnr 19 - Nygårdsåsen 12 - Tre nye boliger - Felles klagesaksbehandling - Klage på rammetillatelse

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

2/114 - Kåre Kongsbrors veg 14 - klage på vedtak - garasje

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte - GB 24/4 - Amfenesveien 144

Mangfoldet i oppgaver, kompetanse og roller i lokal (kommunal) eikeforvaltning

REGULERINGSBESTEMMELSER

Revidert versjon 2006, vedtatt i styremøte 30. oktober 2006 med gyldighet fra 1. januar 2007.

Askøy kommunen har i vedtak av vurdert det slik:

NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser?

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra byggegrense i plan, for oppføring av bolig og garasje på GB 37/307 - Tømmervigodden 2B

Transkript:

UTREDNING JURIDISK VURDERING AV FURUTRESAKEN ENDELIG VERSJON 13.4.2010 UTARBEIDET AV SANDVIKA VEL APRIL 2010

Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Fakta... 3 3. Oversikt over tidligere dommer... 6 4. Vurdering... 6 4.1 Vurdering av forhold 1...6 4.2 Vurdering av forhold 2...6 4.3 Vurdering av forhold 3...7 5. Konklusjon... 9 Vedlegg 1 Oversikt over tildigere dommer... 10 2

1. Bakgrunn Velets nabo (7/15) til eiendom 7/157 har i Stange forliksråd oppnådd fraværsdom ifm tvist om et furutre. Det innebærer at Sandvika vel må ta saken til tingretten hvis treet skal få stå. I et større perspektiv dreier saken seg om hvordan Sandvika vel skal og bør hevde sine rettigheter som grunneier og ivareta allmennhetens interesser på eiemdom 7/157. Denne utredningen har til hensikt å sannsynliggjøre om Sandvika vel har en god sak rent juridisk eller ikke. Sandvika vel har en måned regnet fra 26.3.2010 til å overprøve dommen fra forliksrådet gjennom søksmål til tingretten. 2. Fakta I granneloven heter det: 3. Er det ikkje nemndande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Kongen kan gjeva nærare føresegner om målingsmåten. Føresegnene i denne paragrafen gjev ikkje rett til å ha ståande tre som grannen har krav på å få bort etter 10, jfr. 2. I hht. 3 i granneloven er det altså tre forhold som er viktige: 1. Om treet står nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda 2. Om det er nevneverdige grunner (nemndande om å gjera) for eieren eller for naturmangfoldet på stedet at treet får stå 3. Om treet er til skade eller særlig ulempe for naboen Bestemmelsen legger ikke opp til en interesseavveining mellom treeierens og naboens interesser. Samtilige vilkår må vurderes isolert og være oppfylt for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Dette innebærer at dersom det er nemndande om å gjera å beholde treet, kan ikke et krav om felling føre frem under henvisning til at naboen påføres mer tungtveiende skader eller ulemper (Lagmannsrettens bemerkning i sak LB-2007-142466, sak 7 i vedlegg 1). Nemndande har en uklar betydning for bokmålsfolk. I samme sak benyttes begrepet nevneverdig : Lagmannsrettens bemerkning: Det følger av formuleringen i 3 at det ikke skal mye til før eierens interesse for å beholde treet må tas til følge, og retten finner at de forhold det er vist til er nevneverdig i lovens forstand. Dette kan forstås slik at treeier må ha en nevneverdig grunn for at treet skal stå, mens nabo må dokumentere særlig ulempe. Eiendomsretten står med andre ord sterkt. Hovedregelen er at det er lov å ha trær nær grensen, så lenge punkt 2 er oppfylt og punkt 3 ikke er oppfylt. Denne saken dreier seg primært om punkt 2 og 3. 3

Følgende fakta gjelder Sandvika Vels sak: 1. Treet står utenfor klagers nordvestre tomtehjørne, ca 2,5 m fra grensen. 2. Treet er et solitært furutre lokalisert i strandsonen, bare noen få meter fra Mjøsa 3. Treet inngår i en helhet med andre furutrær langsetter stranda 4. Treet har en bred krone nederst som smalner av oppover 5. Høyden på treet er ikke målt 6. Klagers hus ligger høyere i terrenget enn treets rot (klagers tomt skråner ned mot treet) 7. Klager har to større og ett mindre bjørketre i egen hagen 8. Furua kaster ikke nevneverdig skygge på klagers eiendom og antakelig minimalt med skygge på klagers naturlige uteplass (som ligger i husets sørveste hjørne) 9. Furua har minimalt med grener (om noen) som strekker seg over tomtegrensen. Nedfall fra furua på klagers eiendom er derfor antakelig minimalt. Følgende bilder illustrerer treets posisjon og utsende: Bilde 1: Flyfoto hentet ut fra kartbasen til Stange kommune. Gul sirkel viser treets posisjon. Klagers uteplass vises i husets sør-vestre hjørne. 4

Bilde 2: Furua sett fra sør. Klagers hus til høyre. Også klagers to bjørketrær vises. (Bilde tatt 8.3.2010). Bilde 3: Utsikt mot nordvest fra det midterste vindu i 1. etg til klager (bilde tatt 8.3.2010) Klagers argumenter oppsummert: Treet står 2,5 m fra grensen Treet forringer utsikt i vesentlig grad, spesielt fra spisestuen hvor treet sperret langt på vei all utsikt. (Spisestuen ligger bak det nordligste vinduet i 1. etg). Størrelse og plassering medfører reduserte lysforhold klager kan ikke beskue solnedgangen Treet medfører nedfall i form av kongler og kvister Kommunegartnerens synspunkter er ikke relevante, siden kommunen ikke er eier av eiendommen Argumenter om estetikk, landskapshensyn og trivsel er ikke tilstrekkelige grunner 5

Sandvika vels argumenter oppsummert: Kommunegartneren (sakkyndig) argumenter for bevaring (solitært furutre, strondsonehensyn, estetikk, landskapshensyn, trivsel, innarbeidet forvaltningspraksis: Utøve spesielle hensyn til kantvegetasjonen generelt og spesielt i strandsoner) Nytte: Gir god skygge for barnevogner, hunder og andre på varme dager når stranda er mye i bruk Nedfall: Grenene strekker seg ikke over nabotomta. Nedfallet må derfor være svært beskjedent (i hvert fall sammenlignet med eiendommens bjørketrær). Treet stod der da naboen kjøpte eiendommen. Treet har neppe endret seg mye i høyde og form siden den gang. Treets ulemper var dermed påregnelige. 3. Oversikt over tidligere dommer Det er ført en rekke saker for norske domstoler hvor ett eller flere trær har vært omtvistet. Det finnes derfor presedens som kan benyttes til å vurdere Sandvika vels konkrete sak. Oversikten i vedlegg 1 tar for seg dommer som både resulterte i at treet fikk stå og at treet ble fjernet. Denne utredningen søker å se Sandvika vels sak opp mot tidligere saker, og på den bakgrunn vurdere om Sandvika vel har en god eller dårlig sak rent juridisk. 4. Vurdering Retten vil vurdere tre forhold: 1. Om treet står nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda 2. Om det er nevneverdige grunner (nemndande om å gjera) for eieren eller for naturmangfoldet på stedet at treet får stå 3. Om treet er til skade eller særlig ulempe for naboen 4.1 Vurdering av forhold 1 Treet står nærmere grensen en tredjeparten av trehøyden. Klagers hage skråner imidlertid ned mot grensen. Om denne skråningen i lovens forstand er å oppfatte som hage er uklart. 4.2 Vurdering av forhold 2 Innledningsvis vises det til rettens bemerkning i sak 7 (LB-2007-142466): Det følger av formuleringen i 3 at det ikke skal mye til før eierens interesse for å beholde treet må tas til følge. Eier må ha nevneverdige grunner til å beholde treet. Har Sandvika vel slike grunner ift tidligere rettsvurderinger? Sandvika vels argumenter for å beholde treet er: Kommunegartnerens vurderinger som også er Sandvika vels vurderinger: o Solitært furutre o Strondsonehensyn o Estetikk 6

o Landskapshensyn o Trivsel o Innarbeidet forvaltningspraksis: Utøve spesielle hensyn til kantvegetasjonen generelt og spesielt i strandsoner Nytte: Skygge for beøkende, spesielt barnevogner og hunder Presedens ift andre trær i strandsonen Velet har i sin formålsparagraf nedfelt følgende: 2.5 Velet skal se til at det tas natur- og miljøhensyn i dets virkeområde. Kommunegartnerens uttalelse dokumenterer at dette er en sak hvor denne paragrafen bør komme til anvendelse. Kommunegartner, som høyst sannsynlig kan anses som sakkyndig (jf sak 1, LH-1995-22), legger stor vekt på strandsonehensyn, estetikk, trivsel og landskapshensyn. Ingen av sakene i vedlegg 1 går spesifikt på strandsonehensyn, men det er flere av sakene som tangerer problemstillingen og adresserer de andre aspektene kommunegartneren fremfører: Sak 1: Miljøskapende Sak 2 og 6: Trivselskapende Sak 4: Friarealet tjener et samfunnsgavnlig formål Sak 4: Det spesielle ved treet fremheves som viktig Sak 6: Vegetasjon trenger ikke være en særinteresse = Man kan ta et samfunnsperspektiv som grunneier. Sak 7: Vakkert, gammelt tre som er viktig for eiendommens identitet Sak 10: Verneinteresser og biologisk mangfold er ikke å oppfatte som særinteresser Det følger av dette at det er god grunn til å anta at retten vil mene at strandsonehensyn isolert sett er et relevant og nevneverdig anliggende. Det kan argumenteres med at et solitært furutre i strandsonen er spesielt. Sandvika vels tre vil også kunne karakteriseres som et pent tre. Nytteaspektet er relevant i flere av sakene i vedlegg 1: Sak 5: Beskyttelse mot vær og vind Sak 7: Hindrer innsyn Sak 11: Leplanting At treet er til nytte for eieren er isolert sett en nevneverdig grunn. Det er derfor rimelig å anta at retten vil legge positiv vekt på treets skyggefunksjon for badegjester (parkering av barnevogner, hunder mm). Presedens ift andre trær: Dette er ikke nevnt spesielt i sakene i vedlegg 1. Men presedensfare vil styrke kommunegartnerens/sandvika vels anliggender. Velets formålsparagraf 2.4: Paragrafen dokumenterer velets behov for å ivareta strandonen generelt og underbygger argumentasjonen om at det er nevneverdig å beholde treet. 4.3 Vurdering av forhold 3 Treet må være til skade eller særlig ulempe for naboen. Har klager slike grunner ift tidligere rettsvurderinger? 7

Klagers argumenter oppsummert: Treet forringer utsikt i vesentlig grad, spesielt fra spisestuen hvor treet sperret langt på vei all utsikt. (Spisestuen ligger bak det nordligste vinduet i 1. etg). Størrelse og plassering medfører reduserte lysforhold klager kan ikke beskue solnedgangen Treet medfører nedfall i form av kongler og kvister Kommunegartnerens synspunkter er ikke relevante, siden kommunen ikke er eier av eiendommen Argumenter om estetikk, landskapshensyn og trivsel er ikke tilstrekkelige grunner Utsikt er et tilbakevendende tema med hensyn til trær. Retten vurderte dette i følgende saker: Sak 1: Reduserer utsikten noe i løvperioden men ikke til skade eller ulempe (treet fikk stå) Sak 3: Trærne hindrer utsikt i en viss utstrektning. Dette kan løses ved kvisting og felling av det minste treet. (to trær fikk stå, ett felles) Sak 6: Utsikt hindret fra kjøkken/soverom (treet fikk stå) Sak 9: I villabebyggelse med fortetning vil ulemper som innsyn og manglende utsikt måtte påregnes Sak 11: Ulempen (manglende utsikt) var påregnelig da klager flyttet inn (trærne fikk stå) Det synes som om retten i liten grad feller trær grunnet manglende utsikt. I sak 9 fjernet retten noen av trærne for å gi klager noe utsikt. De trærne som var direkte til nytte for eier (hindret innsyn) fikk stå. I dette tilfellet var all utsikt i utgangspunktet blitt borte med årene i det trærne vokste opp. I Sandvika vels sak er det grunn til å tro at utsiktsaspektet ikke kan være å anse som en særlig ulempe, da klager har mer utsikt enn de aller fleste andre som bor i villabebyggelse. Reduserte lysforhold/skygge er tilbakevendende tema: Sak 2: Ikke skygge på begge uteplassene samtidig (treet fikk stå) Sak 2: Andre trær gir også skygge Sak 4: Dagens trær gjør at solen forsvinner ved 13-14 tiden (trærne felles) Sak 4: To av trærne er store, står nærme grense og hindrer sol selv midt på dagen om sommeren (trærne felles) Sak 5: Klagers eiendom ligger lavt, treet står mot sør. Eika og andre trær gir eiendommen et inneklemt preg (treet felles) Sak 5: Skyggevirkningen på uteplassen er dominerende og reell (treet felles) Sak 7: Noe skyggevirkning (treet fikk stå) Sak 8: Særlig ulempe grunnet grener over eiendom, samt betydelig skyggevirkning (4,5-6 timer pr dag) (treet felles) Sak 11: Leplanting vanlig i området (treet fikk stå, nyttefunksjon viktigere enn utsikt) Sakene over tydeliggjør at det er alvorlig skyggevirkning som gir grunnlag for felling. I Sandvika vels sak er ikke dette tilfelle. Manglende solnedgang i en kortere periode av året blir neppe vurdert som en særlig ulempe. Nedfall er et tilbakevendende tema mht på trær. Retten vurderte dette i følgende saker: Sak 1: Nedfallet ikke sannsynliggjort som problem (treet fikk stå) Sak 2: Nedfall av beskjedent omfang (treet fikk stå) 8

Sak 3: Det er andre trær i området. Nedfallet kan derfor ikke ses å være særlig ulempe. Området nedfallet kommer på klagers tomt er lite og en ubetydelig jobb å fjerne (Et av tre trær fjernes, men av andre grunner enn nedfall) Sak 6: Klager argumenter med tette sluk og takrenner, flom på gårdsplass og råte på loft. Dette mente retten det gikk an å forhindre. Treet fikk stå. Sak 7: Nedfallet lar seg fjerne med egnet vaskemiddel (sirupsaktig nedfall fra lønnetre) (treet fikk stå) Sak 8: Nålenedfall ikke av betydning (treet felles, men av andre grunner enn nedfall) I Sandvika vels sak er nedfallet på klagers eiendom neppe noen særlig ulempe for klager. Overstående saker sannsynliggjør at dette argumentet neppe vil føre frem i retten. Komunegartners synspunkter er ikke relevante. Dette finnes det presedens for: Sak 1: Legitimt å legge vekt på de samme forhold som kommunen I sak 1 ble kommunens og kommunegartnerens synspunkt lagt til grunn med positiv resultat for inklagede. Også andre i andre saker er f.eks. landskapsarkitekts vurdering lagt til grunn. Det er derfor grunn til å tro at i Sandvika vels tilfelle vil kommunegartneren kunne benyttes som sakkyndig og at retten vil tillegge kommunegartnerens synspunkter positiv vekt. Klager påstår at argumenter om estetikk, landskapshensyn og trivsel ikke er tilstrekkelige grunner. Dette tillegges imidlertid positv vekt i følgende saker: Sak 1: Legitimt å legge vekt på de samme forhold som kommunen (som gikk på grøntdrag og siluettvirkning) Sak 2: Trivselsskapende tre Sak 6: Trivselsskapende element Sak 7: Vakkert tre. Viktig for eiendommens identitet Klagers argument vil derfor neppe finne gehør i retten. 5. Konklusjon Kun ett av tre forhold er oppfylt i hht. nabolovens 3. Muligens er heller ikke dette siste forholdet oppfylt (avstand til hage). Klagers argumenter overskrider neppe tålegrensen i naboloven, verken hver for seg eller samlet. Sandvika vel antas derfor å ha en god sak rent juridisk. 9

Vedlegg 1 Oversikt over tildigere dommer Nr Referanse Treets Klagers påstand Innklagedes påstand Rettens vurderinger Dom Annet plassering 1 LH-1995-22 Flere trær 0,5 1,5 m fra grense Bjerketre på 13 m, 3,5 m fra grense I store deler av året hindres utsikt til skipsleia og til Vegafjellet. Trærne medfører nedfall Trærne har ingen betydning for motparten (bakgård, ingen beskyttende virkning, huset er et ubebodd forsamlingshus, ingen estetisk betydning) Kan ikke påberope seg kommunes interesser (ønske om grøntdrag) Hindrer sol og lys på uteplasser Nedfall er bydrefullt Står bak naboens hus (1 m) Drenerende funksjon kan erstattes på annet vis Har forholdt seg til kommunens ønsker og råd Kan påberope seg de samme anførsler som kommunen. Således noe nemndande om å gjera Ikke bakgårdsvirkning Grener over nabogrensen er beskåret nedfall betydningsløst for saken Kun avstandsbestemmelsene er oppfylt Friskt og praktfullt tre Stor estetisk og affeksjonsmessig verdi Pryd for eiendommen og miljøfaktor i nabolaget Positiv dreneringseffekt (økonomisk verdifullt) Skyggen på naboens uteplass er ikke mer enn det som er vanlig i villastrøk Enstemmig dom Reduserer utsikten noe i løvperioden men ikke til skade eller ulempe Nedfallet ikke sannsynliggjort som problem Trærne er miljøskapende Legitimt å legge vekt på de samme forhold som kommunen Nevneverdig om å gjøre å beholde trærne for innklaget En viss ulempe for klager, men oppfyller ikke lovens krav Ikke skygge på begge uteplassene samtidig Andre trær gir også skygge Nedfall av beskjedent omfang Trivselsskapende tre = nevneverdig om å gjøre å beholde treet Dreneringsfunksjonen vektlegges lite Enstemmig dom 2 LB-1997-406 Innklagede frifinnes. Hver av partene bærer sine saksomkostning er. Innklagede frifinnes. Motpart skal betale innklagedes saksomkostninger.

Nr Referanse Treets plassering 3 RG-1991-107 3 store bjerketrær (12-15 m høye). 1,5, 3 og 4 m fra grense. 4 LB-2005-14362 Trærne står langs kommunal turveg Klagers påstand Innklagedes påstand Rettens vurderinger Dom Annet Hemmer utsikt Røtter ødelegger forstøtningsmur Trærne sprer pollen og løv Klager er allergisk mot pollen Naboen har stor tomt med mange trær Flere naboer ønsker trærne fjernet Stor naturtomt og trærne utgjør del av naturlig vegetasjon Skjermer for utsyn mot E-18 og mot støy og forurensing Landskapsarkitekt anbefaler at trærne bør få stå for å unngå sår i landskapet Forstøtningsmuren sprekker også andre steder Nedfallet ikke verre enn fra andre trær i området Det er andre trær i området. Nedfallet kan derfor ikke ses å være særlig ulempe. Området nedfallet kommer på klagers tomt er lite og en ubetydelig jobb å fjerne Ikke bevis for at trærne medfører at forstøtningsmuren raser ut Trærne hindrer utsikt i en viss utstrektning. Dette kan løses ved kvisting og felling av det minste treet. Innklaget ble dømt til å fjerne det minste og midterste treet og kviste de to øvrige opp til en høyde av 10 m over bakken Saksomkostninger idømmes ikke Bygartners vurdering ble lagt til grunn To klagere Krevet gjelder kun noen få trær Disse fyller ikke noe naturlig behov i et grøntbelteperspektiv To av trærne står for nærme grensen Trærne hindrer sol og lys Det kreves gjenoppretting av tidligere, mindre tilgrodd tilstand Det er de den samlede vegetasjonen på friområdet som er problemet, ikke de trær som er krevd fjernet. Disse er av mindre betydning. Klager er i samme situasjon som mange andre som har grense til friområde. Konsekvenshensyn tilsier at trærne bør stå. Må behandle de to klagerne hver for seg Friarealet tjener et samfunnsgavnlig formål. At hvert enkelt tre ikke er nødvendig kan ikke være avgjørende Dagens trær gjør at solen forsvinner ved 13-14 tiden. Med hugst vil solen forsvinne ved 16-tiden. To av trærne er store, står nærme grense og hindrer sol Klager A får medhold i at noen trær skal ned Klager B for ikke medhold Partene bærer sine egne saksomkostning er 11

Nr Referanse Treets plassering 5 LG-2007-45320 Eiketre 0,85 m fra grense og er nesten 18 m høyt. Tre med tre stammer og stor, vid krone. 6 LB-2000-2889 25 m høyt almetre i bakgårdsrom i Oslo plassert helt på grensen Klagers påstand Innklagedes påstand Rettens vurderinger Dom Annet selv midt på dagen om sommeren. Trærne er ikke spesielle. Ikke estetisk verdi Står langt fra eiers hus Ikke fredet Står på ustelt utmarksteig Ikke parkanlegg Skygge på terasse fra 1530 til 2000 Hindrer utsikt, spesielt fra 2. etg Røtter går inn på eiendommen I villastrøk overgår eika det som er ventelig og vanlig Løvet tetter sluk og takrenner Dette har gitt flom på gårdsplass og råteskader på loftet Rydding må skje med lift som er kostbart Røtter har antakelig trengt seg inn i dreneringsrør og kummer Asfalten er brutt opp Det var en forutsetning av eiketrærne skulle bevares Boligen er oppført slik at uteplassen nettopp blir liggende i skyggen fra eiketreet. Den som ikke vil ha skyggen burde ikke kjøpt eiendommen. Eien er sentral i landskapet og fremstår som hagebyens tuntre Røttenes ulempe er ikke nevneverdige Luftrensende effekt Svalere om sommeren Røttene drenerer Treet er friskt Råte- og soppskader skyldes ikke treet Det burde vært montert skottrenner som hindrer nedfall under beslag Treet er til glede for beboerne Klagers eiendom ligger lavt, treet står mot sør. Eika og andre trær gir eiendommen et inneklemt preg. Skyggevirkningen på uteplassen er dominerende og reell Ikke viktig for innklagede at treet blir stående (bor langt unna, ikke av noen særlig estetisk verdi) Ikke et tuntre Ikke beskyttelse mot vær og vind Slik vegetasjon er ingen særinteresse i Oslo sentrum Trivselsskapende element Nevnte henyn for å la treet stå er nevneverdige i lovens forstand Ikke særlige ulemper som skyldes treet (Ganske lang utredning fra retten som imøtegår klagers Eiken skal fjernes og innklagede skal dekke saksomkostninger. Innklagede frifinnes. Motpart skal betale innklagedes saksomkostninger. 12

Nr Referanse Treets plassering 7 LB-2007-142466 15 m høyt lønnetre som står ved grense 8 LG-2001-2490 Høyt furutre, tett ved grensen Klagers påstand Innklagedes påstand Rettens vurderinger Dom Annet Nedfall legger seg under gavlen og trekker inn fuktighet Utsikt hindres og grener slår mot vinduer = vanskeligere å leie ut leiligheter Ikke spesielt pent tre alt for stort og ruvende Treet er ikke viktig for eier. Han har flere andre trær. Treet verner ikke i særlig grad mot innsyn Treet har stor krone, kaster skygge på uteoppholdsområde Mye nedfall, bl.a. seigt materiale som dekker markiser, utemøbler og terrassefliser Hvis avtale, burde denne vært skriftlig Står syd for egen eiendom Har plen og terasse inntil og under furutreet Skyggevirkning fra 1030 til Grener som slår mot huset kan synspunkter) beskjæres Skjermer mot innsyn Plantet av eiers bestefar Naboeiendommen var utmark inntil 2004 Lønnen er eneste vern mot innsyn fra naboleilighetene Treet er beskåret så mye det lar seg gjøre Treet er viktig for eiendommens identitet Affeksjonsverdi Fremstår som tuntre Nedfall kan vaskes og fjernes Begrenset skyggevirkning og bedring etter beskjæring Vanlig med trær i villaområder Det foreligger en stilltiende avtale fra gammelt av om at treet skal bevares Treet står i en visningshage hvor treet er et sentralt element Affeksjonsverdi Vakkert tre Affeksjonsverdi Gammelt Viktig for eiendommens identitet Hindrer innsyn Under tvil er det nemdane om å gjera å beholde treet Nedfallet lar seg fjerne med egnet vaskemiddel Noe skyggevirkning Ulempene, verken hver for seg eller samlet, overstiger tålegrensen i naboloven Ikke holdepunkt for at det foreligger en fredningsavtale Særlig ulempe grunnet grener over eiendom, samt betydelig skyggevirkning (4,5-6 timer pr dag) Lønnetreet tillates ikke felt. Partene dekker sine saksomkostninger Treet felles. Innklagede må betale saksomkostninger. Retten bemerker: Det følger av formuleringen i 3 at det ikke skal mye til før eierens interesse for å beholde treet må tas til følge 13

Nr Referanse Treets plassering 9 LB-2002-1996 8 furuer og en sølvgran ved grensen 10 LB-2004-9820 Diverse trær Klagers påstand Innklagedes påstand Rettens vurderinger Dom Annet 1530 Et alminnelig tre Ikke korrekt at hagen er opparbeidet rundt treet Utgår en fare ved nedfall av greiner Nedfall i form av nåler Greiner strekker seg 4-5 m innover naboeiendom Hadde avtale om at trærne ikke skulle vokse seg store Hindrer utsikt over sjøen Nabo ønsker å beskytte seg mot innsyn som uansett ikke eksisterer Samler støv og forurensning Avdemper visuell virkning av naboens ruvende hus Har ikke skyggevirkning over hele terassen samtidig man kan flytte seg Står nær nabos husvegg (5 m) Nålenedfall ikke av betydning Treet er ikke av særlig viktighet for eier de grunner som påberopes holder ikke mål Hindrer innsyn Ikke bevist at det finnes avtaler Nabolovens 3 kan ikke gjøres gjeldende I villabebyggelse med fortetning vil ulemper som innsyn og manglende utsikt måtte påregnes Trærne var små da klager bosatte seg. Trærne tar resterende utsikt = klar ulempe Innsyn er en klar ulempe, men innsyn over terasse er viktigst Verneinteresser og biologisk mangfold er ikke å oppfatte som særinteresser, men forhold som vil kunne være relevante Trærne som skjermer innsyn til terasse kan stå resten må felles. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Kompleks sak 14

Nr Referanse Treets Klagers påstand Innklagedes påstand Rettens vurderinger Dom Annet plassering 11 LG-1994-1041 12 LA-2000-1284 13 LA-2001-1446 Skogsholt Tar sol og sperrer for utsikt Nyttefunksjon: Plantet for å gi le i værutsatt område Lindetre på 23 m med krone på 13 m, tett opp til grensen 24 m høyt bjørketre som stod 80 cm fra grense Mye nedfall inkl. sirupsaktig væske som er vanskelig å fjerne Skygger for solen. Leilighet i 2. etg blir mørk og terassen for denne ubrukbar Mye skygge året rundt Mye nedfall Ikke viktig for eieren (ikke estetisk, gir ikke ly, stenger ikke for innsyn) Leplanting vanlig i området Skogholdet er ikke unødig Ulempen var påregnelig da klager flyttet inn Treet medfører ikke en særlig ulempe Vakkert og velformet tre. Et pluss for hele villastrøket Affeksjonsmessig betydning Ikke særlig ulempe for klager (er blitt beskåret) Skyggeforhold hos naboen skyldes i bregrenset grad bjørken Treet medfører særlig ulempe, både skyggevirkning og nedfall Plassert slik på tomta at det ikke er nemndande om å gjera å beholde det Innklagede frifinnes. Klager må betale saksomkostning er Flertall: Treet får stå Tre stammer/greiner skal fjernes. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Litt kompleks sak med en forhistore knyttet til utskilling av eiendommer 15