GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004 Stikkord om tjenester Stor del av økonomien (2/3 i en del rike land) Sterke ringvirkninger ( alle bruker bank ) Heterogen gruppe av næringer Skipsfart, turisme: Globalisert for lenge siden. Utdanning og kultur: Mer lukket, men sammensatt. Kraftig trend: Sterkere internasjonalisering
Internasjonalisering gjennom investeringer og handel Handel over grensene (eks. telefon), 2) Konsum ute (eks. turisme), 3) Etablering, 4) Midlertidig opphold (eks. heismontører på tur). Rundt halvparten av verdens direkteinvesteringer er i tjenester Rask vekst i både handel og investeringer Audiovisuelle tjenester: Verdenshandel rundt 200 milliarder USD (1998 UNESCO) Utdanning: 30 milliarder $ (1999 OECD, mode 2)
60 FDI and utenrikshandel (eksport+import) av varer og tjenester som andel av BNP, for EU-15 (Datakilder: Handel - World Bank/ World Development Indicators 2004, FDI - UNCTAD/ World Investment Report 2003) 50 % av BNP 40 30 20 Varer Inngående FDI (beholdning) Tjenester 10 0 1980 1985 1990 1995 2000 2001
GATS WTO paraplyavtale, iverksatt 1995 GATT varehandel GATS tjenester TRIPS intellektuelle eiendomsrettigheter For kultur: Kanskje viktigere enn GATS Felles system for tvisteløsning Krav til åpenhet og informasjon
Viktige begreper i GATS Alle tjenestesektorer er inkludert To typer likebehandlingsprinsipper: MFN = Most Favored Nation hvis man slipper inn tilbydere fra ulike land, skal de behandles likt Unntak: 1) Grensehandel, 2) Frihandelsavtaler, 3) Arbeidsmarkedsintegrasjon Gjelder uansett hvilke forpliktelser man ellers har påtatt seg Unntak: Hvis man tok forbehold i 1995. Audiovisuelle tjenester: Norge tok flere forbehold.
Forts. begreper i GATS Likebehandling 2: Nasjonal behandling = likebehandling mellom inn- og utlendinger Gjelder ikke uansett, men ut fra hvilke forpliktelser man har påtatt seg Nasjonal behandling og markedsadgang forhandles spesifikt for sektorer og leveringsmåter Dessuten: Horisontale forpliktelser
Bindinger = forpliktelser Bindinger ikke det samme som praksis Mange land: Mer liberal praksis enn binding GATS i hovedsak binding av status quo Da GATS ble forhandlet: Frysing av restriksjoner I-land mer liberale enn u-land U-land: Interesse i Mode 4 her er liberaliseringen minst Norge: EØS > OECD invisible operations, GATS
Norges bindinger I hovedsak: Liberalt for 1-3, ubundet for 4 Unntak mode 4: Ledere, mellomledere og spesialister innen samme selskap < 2 år, handelsreisende < 3 mndr. For kultur/utdanning gjelder dette: Foto, trykking og publisering, utdanning Utdanning: Forbehold gjelder ikke kursvirksomhet Forskning: Bare sosialvitenskap (!) Kultur: Bare nyhetsbyråer Audiovisuelle tjenester: Ingen bindinger Utdanning: Helst sterkere ordlyd om regulering?
Offentlige tjenester unntatt.. under utøvelse av statsmyndighet verken på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenesteytere Utdanning, norsk forbehold leveringstype 1 og 3 Utdanning på grunnskolens eller den videregående skoles nivå er offentlige tjenesteytelser. Stiftelser og andre juridiske enheter kan gis godkjennelse til å tilby supplerende parallell eller særskilt utdanning på kommersielt grunnlag. UDs nettsider: Grunn- og videregående unntatt
GATS-avtalen er uferdig Regelverk skal forhandles for: Offentlige innkjøp Subsidier Norsk merknad utdanning mode 1 og 3: Økonomisk støtte til utdanningsinstitusjoner eller utdanningssøkende kan bare gis for skolegang/utdanning ved godkjente institusjoner Subsider til FoU ubundet Kan begrenses til juridiske personer bosatt i Norge Kriterier for regulering er generelt uferdige
Hovedbildet GATS: Så langt liten praktisk effekt Relativt få bindinger for audiovisuelle tjenester, utdanning, kultur. Audiovisuelle tjenester: Det mest kontroversielle i GATS Trade creep : Ja, men neppe på grunn av GATS Teknologi, internett, datateknologi, medieutvikling, globalisering Subsidier og regulering viktigere enn formelle regler om markedsadgang? Spørsmål: Finn konkrete effekter av GATS på disse områder
Retten til å regulere i GATS Regulering av kvalitetskrav etc. helt avgjørende for internasjonal tjenestehandel Art. XIV: Uansett tillatt med tiltak for å verne offentlig moral, helse, sikre lovlighet m.v. Art. VII: Reguleringer skal Administreres på en rimelig, objektiv og upartisk måte Baseres på objektive og åpne kriterier Ikke bli mer byrdefulle enn nødvendig for formålet GATS skal/kan forhandle om retningslinjer Det skal arbeides for internasjonale standarder
Eksempel: Matvarehandel GATT liknende oppbygning Generell artikkel om helse Avtale om sanitære/ veterinære standarder Henvisning til internasjonale standarder Eksempel: Codex Alimentarius fra gentlemen s club til viktig i GATT De konkrete reglene kommer dermed inn bakveien
Internasjonale standarder for kultur og utdanning Utdanning: Lisboa-konvensjon fra 1997 for Europa OECD/UNESCO arbeider med guidelines for høyere utdanning I mangel på slike: Praksis ikke så klar Så langt: Lite case law for tjenester Vil nok ta sin tid
Noen framtidsperspektiver Kultur/AV: Utviklingen i EUs kulturpolitikk viktig premiss Audiovisuelle tjenester: Eksportinteresser i u-land kan styrke liberal fløy? Doha-runden: Neppe noen revolusjon Teknologiske og økonomiske drivkrefter fortsatt viktigere enn GATS Positive muligheter, men reguleringsbehov