BOLIGPLAN FOR TANA KOMMUNE 2008-2012
INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 Overordnet mål... 3 Planarbeidet... 3 Rollefordeling...4 Boligforvaltning i Tana kommune...4 Forholdet til andre planer...4 SAMMENDRAG...7 BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON...8 Generell beskrivelse av kommunen...8 Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet...9 Kommunens oppgaver...10 Boligsituasjonen innenfor ulike grupper...10 Rus...10 Barnevern...11 Sosialboliger...11 PU-boliger...12 Psykiatri...12 Trygdeboliger...13 Omsorgsboliger...14 V irkemiddelbruk...14 Kommunale boliger...14 Booppfølging...16 Arealressurser...16 HOVEDMÅL, STRATEGIER OG TILTAK... 18 RULLERING OG OPPFØLGING AV PLANEN...25 VEDLEGG...26 2
INNLEDNING Ett overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Denne målsettingen skal oppnås gjennom at det tilrettelegges for et velfungerende boligmarked, at det skaffes boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og at antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder økes, jf. St. meld. nr. 23 (2003-2004) "Om boligpolitikken". I forbindelse med oppfølging av målene for boligpolitikken, er det inngått avtale mellom regjeringen og Kommunenes sentralforbund om boligsosialt arbeid, der partene blant annet har forpliktet seg til å samarbeide med fokus på boligsosialt arbeid. Tana kommune utarbeidet og vedtok boligsosial handlingsplan for perioden 2002-2005. Planen rulleres for første gang i 2008. Den rullerte planen gjelder for perioden 2008-2012. Tanas boligplan tar for seg kommunens generelle boligpolitikk, men med spesiell vekt på vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i bolig. Det er fortsatt behov for økt satsing på boligpolitikken i Tana kommune, blant annet i forbindelse med omsorgsboliger, vedlikehold av ordinære kommunale boliger, hensiktsmessige boliger for rusmisbrukere m.m. Dagens økonomiske og administrative rammer gjør imidlertid ikke kommunen alene i stand til å utføre disse oppgavene på en tilfredsstillende måte. I planen er det tatt hensyn til dette, blant annet ved at tiltak som man ikke har muligheter for å gjennomføre er utelatt, men også ved at man søker å utnytte eksterne midler. Overordnet mål Å bo godt og trygt er viktig for alle. Målet for Tanas boligplan er derfor: "Alle skal kunne etablere seg og bli boende i en god bolig i et godt bomiljø. " Planarbeidet Planen er blitt til gjennom en prosess med deltakelse fra administrasjonen gjennom en prosjektgruppe bestående av daglig leder for Tana kommunale eiendomsselskap KF Eirin Tapio, arbeidsleder Øysten Dervola, Bygg- og anleggsavdelingen og prosjektleder for rusforebyggende arbeid Bjørn Vidar Dalan, hjelpetjenesten. Prosjektledelsen er forestått av SEG (Såmi Ealåhus- ja Guorahallanguovddås / Samisk Nærings- og Utredningssenter) v/anne Marit Pedersen. Det er foretatt en kartlegging av boligbehovet på ulike virksomhetsområder. Det er foretatt en faglig vurdering av behov og tiltak, ved at representanter for de ulike fagområdene har besvart et kartleggingsskjema. Sektorene det gjelder er hjelpetjenesten og pleie og omsorg. Disse sektorene har god oversikt over boligbehovene som gjør seg gjeldende innenfor rus, psykiatri, PU, barnevern, området for sosialtjenesten og behovet for trygdeboliger og omsorgsboliger. 3
Det er også gjennomført samtaler mellom prosjektleder og representanter for flere av sektorene, med tanke på utdyping av kartleggingen, og medlemmene av prosjektgruppa har bidratt med undersøkelser. Rollefordeling I boligpolitikken er det flere aktører. Rollefordelingen mellom de ulike aktører beskrives vanligvis slik, jf NOU 2002: 2 "Boligmarkedene og boligpolitikken" pkt. 10.2.2: "Statlige myndigheter har som hovedoppgave å utforme sentrale mål, fastsette lover og andre rammebetingelser, tilby gunstige fmansierings- og støtteordninger og stimulere til forsknings- og utredningsvirksomhet. Kommunene har ansvaret for å skaffe boliger til husstander med svak økonomisk evne, samt bidra med tilstrekkelig forsyning av byggeklare arealer. Gjennom reguleringsmyndigheten har de ansvaret for å planlegge og legge til rette for boligbygging. Private aktører ivaretar prosjektering og oppføring av boliger, samt forvaltning, vedlikehold og utbedring av deler av boligmassen. " Gjennom boligplanen søker kommunen å ivareta sine oppgaver innenfor boligpolitikken på en bedre og mer helhetlig måte. Boligforvaltning i Tana kommune Den kommunale boligmassen forvaltes av Tana kommunale eiendomsselskap KF, som er et kommunalt foretak og dermed en del av Tana kommune. Eiendomsselskapet skal føre opp og forvalte kommunale eiendommer. Foretaket har ikke målsetting om økonomisk erverv. Foretaket skal ivareta eieransvaret for alle kommunale boliger og sikre at kommunen på lang sikt har hensiktsmessige boliger i henhold til vedtatte kommunale planer. Målet er å tilby trygge boliger som har en normal bostandard, tilfredsstiller markedets behov og har et riktig prisnivå. Boligplanen vil være retningsgivende for eiendomsselskapets kjøp og salg av boliger, samt nybygging.' Forholdet til andre planer Flere øvrige planer i kommunen sier noe om boligproblematikk. Under dette punktet nevnes deler av dette. Boligplanen trekker inn de andre planenes prioriteringer og gir uttrykk for kommunens samlede boligpolitikk. 1 Tana kommunale eiendomsselskap KF's strategiplan 4
En av de viktigste planene for kommunens boligpolitikk, er strategiplan for Tana kommunale eiendomsselskap KF. Der sies blant annet følgende: "Målet er å tilby trygge boliger som har en normal bostandard, tilfredsstiller markedets behov, og har et riktig prisnivå. en kostnadseffektiv eiendomsforvaltning uten økonomisk erverv som formål nødvendig vedlikehold for å ivareta realverdien av eiendom samarbeid med involverte parter kjøp, salg og oppføring av boliger. " Høringsutkast til kommuneplanens samfunnsdel 2008-2019 sier følgende om boligbygging på s. 24: "Tana kommune har som målsetting å opprettholde bosettingen i bygdene i kommunen. Samtidig vil en skape et sterkt og attraktivt sentrumsområde. Dette innebærer at kommunen i arealdelen legger ut områder til spredt boligbebyggelse i hele kommunen, mens utbyggingen i sentrumsområdet vil skje planmessig. I den grad det ikke går på bekostning av andre interesser, skal folk få bygge der de vil. Retningslinjer (strategier) for boligbygging Kommunen skal ha en lempelig dispensasjonspraksis når det gjelder boligbygging i LNF områder utenfor sentrumsområdet. Dette innebærer at kommunen i enkeltsaker der ingen viktige allmenne interesser blir skadelidende og ingen av høringsinstansene har avgitt negativ uttalelse, som regel vil gi dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. Denne dispensasjonspraksisen innebærer ikke at folk kan få bygge der de vil. Områder i elvedalen som er viktige for primærnæringene, natur- eller kulturminnevernet skal ikke bygges ned. Det tillates ikke spredt boligbygging i området Veienden i Skiippagurra og Luftjohka på østsiden og mellom Mohkeveaijohka i Vestre-Seida og Lismajohka. Utbygging skal skje på basis av arealdel, regulerings- eller bebyggelsesplan." Tiltak Utarbeide reguleringsplaner." Videre fmnes utredningen "Struktur i eldreomsorg - Fremtidige modeller i pleie- og omsorgstjenesten" der ulike forslag til fremtidig organisering er vurdert. Det er lagt opp til en gradvis omlegging av kommunens omsorgstjeneste ved at hjemmebasert omsorg styrkes samtidig som antallet institusjonsplasser reduseres. Plan for psykisk helsetjeneste 2007-2010 sier følgende om boligtiltak: "3.2.4 Boligtiltak De vanligste grunnene til boligbehovet er utflytting fra institusjon, økt omsorgsbehov eller flytting ut av barndomshjem. Noen mennesker med langvarig psykiatrisk lidelse kan utvikle funksjonshemming som forårsaker sosiale begrensninger og manglende evne til å mestre vanlige funksjoner i dagliglivet. Andre utvikler alvorlige avvik som 5
krever store ressurser bl.a. i form av skjermede tiltak. Å ha et sted å bo er en viktig dimensjon for livskvalitet, og for de psykiatriske pasientene kreves det en aktiv tilrettelegging fra det offentliges side. Hjelpetjenesten har gjennomført en kartlegging av ulike behov hos brukerne innenfor psykisk helsetjeneste. Prioritering av boligbehov ble vedtatt i handlingsplan for eldreomsorgen 1998-2001. To boliger er oppført og tatt i bruk i 1999. I samsvar med handlingsplanen er ytterligere 6 boliger til personer med psykisk lidelse ferdigstilt mars 2006. Brukere i egne boliger har ulike behov for oppfølging. Psykisk helsetjeneste har tilsatt miljøarbeidere, miljøterapeut og psykiatrisk sykepleiere som gir tjenester hjemme hos brukerne. Det er etablert en botjeneste under avdeling for hjelpetjenester som gir tilbud til brukere innenfor PU- og psykiatriområdet. I forbindelse med at ASVO flytter ut fra Flerbrukssenteret planlegges det ombygging som vil gi leiligheter for brukere med behov for botjeneste. Tiltak: Beskrivelse: Tidsplan: Ansvarlig: 3.2.4 Ombygging ved Flerbrukssenteret 2007 Avd. for bygning 3.2.5 Utvikle botjenesten Hele perioden Avd. for hjelpetjenester Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2005-2009 sier blant annet dette om boliger på s. 33: "... En helt nødvendig forutsetning for å bli rusfri er å ha et sted å bo, noe arbeidet med lovpålagte individuelle planer vil påpeke. Boligsituasjonen for denne gruppen har over lengre tid vært prekær. Det er ikke lett å skaffe verken kommunale boliger eller boliger på det private leiemarkedet. Boligsituasjonen for rusmiddelmisbrukere må løses både på kort og lengre sikt. Dette kan bety at kommunen må vurdere å bygge eller leie boliger til denne gruppen i den selveide boligmassen i kommunen. En løsning kan være boliger tilknyttet miljøarbeidertjeneste. En slik tjeneste vil hindre at boligene far ren hospitseffekt, hvor de som ønsker å komme ut av rusmisbruket eller reduserer det, stadig får uønsket besøk fra rusmiljøet. Dette ville være en vernet boform med botrening i en overgangsperiode før de flytter videre i vanlige leiligheter/boliger med mindre omfattende oppfølging. Tiltak: Beskrivelse: Tidsplan: Ansvarlig: 5.8 Planlegge to boliger spesielt for I løpet av 2005 Avd. Hjelpetj. rusmisbrukere med byggestart Avd. Bolig 2005 6
SAMMENDRAG Tana kommune har hatt nedgang i folketallet de seneste årene. Fremskrevet befolkningsmengde frem mot 2025 viser en meget svak økning i folketallet. 2 Andre faktorer viser at det er lav arbeidsledighet i kommunen, god barnehagedekning, lav kvinneandel i aldersgruppen 20-39 år og lavere gjennomsnittlig bruttoinntekt for personer bosatt i kommuen enn gjennomsnittlig i fylket og landet for øvrig. Sammenlignet med fylkesog landsgjennomsnittet har kommunen også en stor andel sysselsatte innenfor offentlig sektor. Den generelle boligsituasjonen i Tana anses å være god, men det er mange som har problemer med å komme inn på boligmarkedet. Det synes å være mangel på utleieboliger på det private markedet og forholdsvis liten omsetning av eneboliger. Enkelte grupper har problemer med å bosette seg og bli boende i en bolig. Som grunnlag for rulleringen av planen er det utført en kartlegging av boligbehovet for vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartleggingen er gjennomført ved at representanter for hjelpetjenesten og pleie- og omsorgssektoren har besvart et kartleggingsskjema. Kartleggingen viste at det fortsatt er utfordringer innenfor boligpolitikken både innenfor rus, psykiatri, PU, barnevern m.v. Det er fortsatt behov for økt satsing på boligpolitikken. Den kommunale boligmassen er av variabel standard. Kommunen har svært god utnyttelse av Husbankens bostøtteordning og ordningen med startlån. Som følge av den generelle boligsituasjonen og kartleggingsresultatene har man valgt å beholde de samme hovedmålene som i opprinnelig plan, men med justeringer innenfor strategier og tiltak: Planen har følgende hovedmål: 1. Øke boligtilbudet til alle som ønsker å bo i Tana. 2. Bedre situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet. 3. Bidra til at eldre kan bo i egne hjem eller spesielt tilrettelagte boliger så lenge som mulig. 4. Hensiktsmessige boliger i gode bomiljøer for rusmisbrukere 5. Psykiatriske pasienter skal få bo i hensiktsmessige boliger i et trygt miljø. 6. Psykisk utviklingshemmede skal få bo i gode boliger i et trygt miljø. 7. Fysisk funksjonshemmede skal sikres tilgjengelighet til og i sine boliger. 8. Gode kommunale boliger. 2 http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=2025 7
BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON Generell beskrivelse av kommunen. Kommunen hadde i 2007 et folketall på 2979 innbyggere mot 3272 i 1995. Det har vært en nedgang på 293 siden 1995, altså en nedgang på nesten 9 % på 12 år. Befolkningsframskrivninger fra Statistisk sentralbyrå tyder på en svak oppgang i folketallet i årene frem mot 2025. Hvordan folketallet blir de neste årene vil imidlertid selvsagt avhenge av blant annet arbeidsmarked, næringsliv, skoleplasser, infrastruktur og institusjoner. Et positivt trekk ved kommunen er at arbeidsledigheten er stabilt lav. Kommunen har full barnehagedekning. Kvinneandelen i Tana er forholdsvis lav i forhold til landet for øvrig. I aldersgruppen 20-39 år er det 107,9 menn per 100 kvinner i kommunen, mens tallet for resten av landet er 102,8 menn per 100 kvinner. 17 % av befolkningen i kommunen har utdanning på høyskole- eller universitetsnivå mot 24 i resten av landet. 3 Tana er en landbrukskommune og det er derfor mange som bor i tilknytning til gårdsbruk. Det bygges en del kårboliger i forbindelse med generasjonsskifte. Bebyggelsen i kommunesenteret startet opp på begynnelsen av 1960-tallet og har fortsatt siden da. Pr. 2006 bodde 1760 personer i sentrumsnære områder, dvs. Tana bru, Østre og Vestre Seida, Skiippagurra og Horma/Vestre Skiippagurra.4 1. januar 2007 var det i alt 1537 boliger i Tana, herunder 1345 eneboliger.5 Det oppføres kun et mindre antall nye boliger årlig i Tana. Det innføres eiendomsskatt i Tana kommune fra og med 2008. Hva angår boligsituasjonen for øvrig, vises det til Tana kommunale eiendomsselskaps strategiplan: "Boligmangel I Tana kommune er det i dag vanskelig å skaffe bolig. Det er så langt ingen ting som tyder på at denne situasjonen vil bedres på verken kort eller lang sikt, snarere tvert i mot. Det er mangel på kommunale boliger til vanskeligstilte. Tana kommunes boligplan vil være retningsgivende for antall boliger, hvilke type boliger som skal skaffes og beliggenhet. " 3 http://www.fifo. no/finnstat/utdanning/utdanningsniv%c3%a5/utdanningsniv%c3%a5.pdf 4 Høringsutkast til Kommunaplanens samfunnsdel 2008-2019 s. 6, Tana kommune 5 http://www.ssb.no/boligstat/tab-2007-09-04-02.html 8
Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Da den opprinnelige boligplanen ble utarbeidet, foretok man en kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartleggingen tok utgangspunkt i opplysninger som tjenestestedene hadde om husstandene. Representanter for hjelpetjenesten, daværende bygningsavdeling, Austertana eldresenter og Polmak aldershjem bidro til kartleggingen. Den gangen kartla man 41 husstander med et boligproblem. I forbindelse med rullering av planen er det også foretatt en kartlegging, men i noe mindre omfang. Kartleggingen er gjennomført ved at representanter for hjelpetjenesten og pleie- og omsorgssektoren er bedt om å svare på ett kartleggingsskjema. Videre har medlemmene av prosjektgruppa bidratt med kunnskap innenfor sine fagområder og prosjektleder har vært i samtale med representanter for administrativ ledelse, hjelpetjenesten og pleie- og omsorgssektoren. Hovedtrekkene i forhold til boligproblematikken synes å være de samme som under kartleggingen første gang, men med mindre justeringer ut fra siste kartlegging. Derfor vises til konklusjonene fra den kartleggingen: Det er en forholdsvis stor gruppe enslige menn blant de som har problemer på boligmarkedet. Den største gruppa med et boligproblem befinner seg i aldersgruppa 20-34 år. Registrerte husstander med et boligproblem fordeler seg på flere målgrupper - blant andre psykiatriske langtidspasienter, rusmisbrukere, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede. Boligproblemene varierer. Blant annet har noen boliger som ikke er tilpasset bevegelseshemmet i husstanden, noen har boliger med dårlig standard, noen har urimelig høye boutgifter / noen mangler bad/wc. 10 bostedsløse. Når det gjelder hvilke grupper som opplever et problem, så er det fortsatt en stor andel unge voksne, og i tillegg en del eldre som har problemer i forhold til bolig. I forhold til kartleggingen forrige gang, synes det denne gangen å være en viss bedring i forhold til at det nå synes som om urimelig høye boutgifter ikke er et utbredt problem. Man har heller ikke nå opplysninger om at det er noen som mangler bad/wc. Det antas at problemet med bostedsløshet er atskillig mindre ved tidspunktet for rullering av planen enn det som var tilfelle ved første gangs kartlegging. Det synes som om situasjonen i dag er at midlertidig bostedsløshet kan forekomme i noen grad, særlig i tilfeller der personer kommer tilbake til Tana etter endt opphold i institusjon. Det finnes imidlertid tilbud om bolig utenfor sentrumsområdet, men det har ikke alltid blitt akseptert som en god løsning. Dette kan ha sammenheng med at transport kan være et problem for mange vanskeligstilte på boligmarkedet. Under kartleggingen er det tatt utgangspunkt i de husstandene med et boligproblem som de forskjellige avdelingene kjenner til. Det kan derfor ikke utelukkes at det kan være flere 6 Hjelpetjenesten i Tana omfatter barnevern, psykiatritjenesten, kriseteam, sosialtjenesten og transporttjeneste for funksjonshemmede. 9
husstander som har et boligproblem, men som kommunen ikke har kunnskap om og dermed ikke har registrert. De kartlagte behovene er ikke statiske, men endrer seg stadig - noen ganger over tid og andre ganger svært raskt. Kommunens oppgaver Kommunene har ansvaret for å skaffe boliger til husstander med svak økonomisk evne, samt bidra med tilstrekkelig forsyning av byggeklare arealer. Gjennom reguleringsmyndigheten har kommunen ansvaret for å planlegge og legge til rette for boligbygging. Kommunen v/sosialtjenesten har et særlig ansvar for å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, jf sosialtjenesteloven 3-4: " 3-4. Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker." Boligsituasjonen innenfor ulike grupper Beskrivelsene nedenfor av boligsituasjonen for ulike grupper, er gitt med bakgrunn i kartleggingen som er gjort ved hjelpetjenesten og pleie- og omsorg. Det er fagpersoner som jobber med problemstillingene til daglig som har stått for kartleggingen og for de beskrevne forslagene til tiltak. Samtlige fagfolk har anbefalt at boliger for de ulike gruppene lokaliseres i sentrumsområdet, på grunn av nærhet til arbeid, tjenester, butikker osv. Rus Som det påpekes i rusmiddelplanen, jf ovenfor, er en forutsetning for å bli rusfri å ha et sted å bo. Rusmisbrukere er som gruppe ofte stigmatisert i lokalsamfunnet og det er ikke lett å skaffe boliger på det private leiemarkedet. Plassering av boliger for rusmisbrukere er også en utfordring. Det er ikke alltid gunstig å ha boliger for rusmisbrukere i boligområder med barn. Forslag til tiltak Det er behov for tiltak og tjenester i tilknytning til boligene, for eksempel for oppfølging etter institusjonsopphold. Det er behov for tilpassede sysselsettingstiltak for flere rusmisbrukere. Boliger bør plasseres i sentrumsområdet slik at det er nærhet til arbeid og tjenester. Boliger for rusmisbrukere bør ligge noe skjermet fra ordinære boligområder for å unngå uro, blant annet knyttet til gjennomgangstrafikk. 10
Det er behov for leiligheter for enslige. Det er mulig at rusmisbrukere med fast inntekt som trygd, lettere vil kunne skaffe seg egne boliger dersom det gis ytterlige økonomisk rådgivning fra kommunalt hold. Det er behov for et mindre antall nye boliger for rusmisbrukere. Barnevern Tana kommune er medeier av Norasenteret7. I tilfeller der barn og forelder etter opphold på Norasenteret ikke kan flytte tilbake til sitt opprinnelige hjem, vil barnevernet komme til å måtte være behjelpelig med bolig. Tana kommune har en forholdsvis stor andel fosterhjem, og flere har vist sin interesse for å bli fosterhjem. Forslag til tiltak Barneverntjenesten ser at det på sikt kan bli behov for boliger tilpasset ungdom som har bodd i fosterhjem og som skal ut i det voksne liv, i det noen av disse kan ha behov for trening i å bo alene etter myndighetsalder. I tilfeller der man har eller vil få ansvar for oppfølging i familier med funksjonshemmet barn der foreldrenes omsorgsevne vurderes, må barneverntjenesten arbeide tett sammen med Tana kommunale eiendomsselskap for å finne en best mulig egnet omsorgsbolig. Sosialboliger Det er for få sosialboliger i egnet størrelse, noe som innebærer at sosialtjenesten i noen tilfeller betaler husleie for uforholdsmessig store boliger til enslige. Erfaringsvis er det behov for boliger for enslige menn og for enslige kvinner med barn. Forslag til tiltak Sosialboliger bør ligge sentralt, det vil si i nær avstand til servicetilbud og arbeid/tiltak. Det er forholdsvis få aktuelle boliger ledige på det private markedet. Det vil være behov for leiligheter - noen mindre og noen litt større. Det er videre behov for gjennomgangsbolig for familier. Kartleggingen viste at det er et mindre behov for flere sosialboliger. 7 Krise- og incestsenteret i Øst-Finnmark. 11
PU-boliger Det er flere voksne psykisk utviklingshemmede som fortsatt bor i barndomshjemmet. Disse vil ha behov for egen bolig etter hvert. Det er en utfordring å bidra til at de det gjelder kan skaffe seg egnede boliger, enten i form av å leie kommunal bolig eller å bygge selv. For flere vil det innebære en økonomisk utfordring å finansiere bygging av egen bolig. Området rundt flerbrukssenteret er avsatt til boliger for personer med særlige behov. Det anses hensiktsmessig at området fortrinnsvis forbeholdes for psykisk utviklingshemmede og psykiatriske langtidspasienter uten rusproblemer. Det anses svært viktig at en ikke får rusproblematikk inn i dette området, da dette kan medføre svært uheldige konsekvenser for de brukergruppene området er ment for. Det er ofte en terskel for pårørende når ens psykisk utviklingshemmede barn skal flytte ut av barndomshjemmet. Et slikt bomiljø som nå planlegges vil kunne lette på dette, fordi det vil være nærhet til omsorgstjenester og personale. En slik organisering vil medføre et sosialt miljø for de boende og samtidig også innebære en gevinst i form av et sosialt fellesskap mellom de ansatte. Det antas at man med en slik ordning lettere vil kunne etablere tilpassede tilbud enn om PU-brukerne velger å bli boende andre steder. Forslag til tiltak Kommunen bør selv føre opp en del egnede utleieboliger for psykisk utviklingshemmede i området rundt flerbrukssenteret. I tillegg bør det fortsatt legges opp til at det bygges privatboliger for psykisk utviklingshemmede i det samme området. Området bør fortrinnsvis sikres for disse to brukergruppene for fremtiden, og det må vurderes om det ved bygging av privatboliger må tas inn en klausul om forkjøpsrett for kommunen i tilfelle avhendelse på et senere tidspunkt. Det er behov for både leiligheter, eneboliger og bofellesskap for noen brukere. Hvilken type bolig som er påkrevd i det enkelte tilfelle, vil avhenge av hjelpebehovet hos den enkelte. En lokalisering i tilknytning til flerbrukssenteret vil i tillegg gi nærhet til eventuelt arbeid, butikker og andre servicetilbud mv. Kartleggingen viste et større langsiktig boligbehov. Det bør nedsettes en gruppe som arbeider med detaljert planlegging av utbyggingen av området rundt flerbrukssenteret, for å sikre at ytterligere utbygging kommer i gang. Gruppa bør blant andre bestå av administrativ ledelse, representanter for hjelpetjenesten, Tana kommunale eiendomsselskap og pårørende. Selv om området i utgangspunktet forbeholdes for PU og psykiatri, bør gruppa likevel vurdere om det bør åpnes delvis for ordinær bebyggelse i området, for å få til et integrert boligområde så langt det lar seg gjøre. Psykiatri Innenfor denne gruppen er det behov for flere omsorgsboliger enn de seks som kommunen disponerer i dag. 12
Avhengig av den enkeltes hjelpebehov er det behov både for frittstående boliger og boliger med personale i umiddelbar nærhet. Det siste gjelder særlig brukere som bør ha mulighet til å kontakte personale etter behov. Det er heldøgns omsorg i de eksisterende psykiatriboligene. Forslag til tiltak Psykiatriboliger bør ligge sentralt til, med tanke på nærhet til hjelpeapparat og servicetilbud. Det vil også være viktig med tanke på handlefrihet og livskvalitet at brukerne kan benytte seg av servicetilbud når de måtte ønske. Det samme bør gjelde for nyoppføringer, i det flere av brukerne har så stort hjelpebehov at de bør ha tilgang på personale store deler av døgnet. Kartleggingen viste at det på lang sikt kan bli behov for et mindre antall nye psykiatriboliger. Trygdeboliger En stor del av dagens trygdeboliger bærer preg av slitasje og trangboddhet Boligene er egnet for og i utgangspunktet ment for personer som ikke har store fysiske vansker med å klare dagliglivets gjøremål og kun to av boligene er bygget med livsløpsstandard. Det er dermed små muligheter for rullestolbrukere å bo i dagens trygdeboliger. Det synes generelt å være en tendens til at behovet for trygdeboliger for eldre minker. Det antas at dette har sammenheng med en utvikling der eldre far hjelp i hjemmet lengre enn det som var tilfelle tidligere. For få år tilbake var det ofte slik at noen eldre valgte å bosette seg i trygdebolig i sentrumsområdet fremfor å fortsette og bo i egen bolig. I dag er ofte hjelpebehovet så stort når en person først flytter ut hjemmefra, at det er behov for enten institusjonsplass eller omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Akutte behov for trygdebolig håndteres fortløpende av sonelederne i fellesskap med eiendomsselskapet. Forslag til tiltak Det er stort behov for renovering og modernisering av trygdeboligene. Det bør også bygges veranda til disse med mulighet for sollys. Trygdeboligene bør ligge sentralt, dvs. i Tanabru-området, med tanke på nærhet til butikker, servicetilbud og hjelpetjenester. Noen av boligene bør tilpasses slik at det vil være mulig for funksjonshemmede med behov for store hjelpemidler å bo i dem. 13
Omsorgsboliger Pleie- og omsorgstjenesten har hittil ikke hatt heldøgns omsorg i tilknytning til omsorgsboligene, og det er et problem at man heller ikke har kapasitet til å yte slik tjeneste til brukere som bor utenfor sentrumsområdet. Det skal imidlertid etableres heldøgns omsorg ved omsorgsboligene i Tanabru fra og med 1. april 2008. Det er planer om etablering av 10 omsorgsboliger innen 2010, jf økonomiplan for Tana kommune 2008-2011. I utredningen "Struktur i eldreomsorg - Fremtidige modeller i pleieog omsorgstjenesten" er det anbefalt at Austertana eldresenter bygges om til 7 omsorgsboliger. Også for beboerne i omsorgsboligene som planlegges i Austertana, vil det være heldøgns omsorg. Akutte behov for omsorgsboliger håndteres fortløpende av sonelederne i samarbeid med eiendomsselskapet. Forslag til tiltak Alle boligene som nå føres opp, bygges med sprinkelanlegg (brannslukking) og livsløpsstandard, slik at de også er tilpasset rullestolbrukere. Boligene må ha en slik størrelse at det er mulig for ektepar å bo sammen uten at det går på bekostning av bruk av hjelpemidler. Boligene bør bygges i en U-fasong, det vil si ha fellesarealer midt i bygget med utgang til leilighetene. I henhold til kartleggingen bør det etableres ytterlig flere omsorgsboliger utover år 2010. Se for øvrig om forholdet mellom trygdeboliger og omsorgsboliger ovenfor under "Trygdeboliger". Også de nye omsorgsboligene bør etableres i sentrumsområdet, både av hensyn til flere eldres eget ønske og på grunn av nær tilknytning til hjelpeapparatet. Virkemiddelbruk Kommunale boliger Tana kommune eiendomsselskap disponerer 89 boliger (boenheter). Boligmassen fordeler seg på omsorgsboliger, psykiatriboliger, sosialboliger, ungdomsboliger, legeboliger og ordinære kommunale utleieboliger. Kommunen disponerer for egne ansatte en del boliger som er svært etterspurte. Det antas at tilbud om bolig kan være et viktig virkemiddel i kommunens ansettelsespolitikk. Kommunen har i løpet av et år svært mange forespørsler om leie av bolig. De fleste av disse må avvises, i det man ikke har nok boliger til å dekke etterspørselen. Dette tilsier et behov for oppføring av flere kommunale utleieboliger, dersom ikke det private utleiemarkedet endrer seg vesentlig. De kommunale boligene er spredt over hele kommunen, men hovedtyngden ligger i Tanabru og i sentrumsnære områder. 14
Standarden i de kommunale boligene er variabel og preget av for lite ressurser til vedlikehold. I denne sammenheng vises til Tana kommunale eiendomsselskaps strategiplan: "Vedlikeholdet på dagens kommunale boliger har gjennom en årrekke vært forsømt. Det er foretatt en statusvurdering av samtlige boliger som viser et akkumulert vedlikeholdsbehov på 19,5 mill." Denne beskrivelsen gjelder eldre boliger. De nyoppførte boligene, dvs. nye omsorgsboliger trygdeboliger, psykiatriboliger og ungdomsboliger anses imidlertid å være av meget god standard. Dette vil etter planen også gjelde for de til sammen 20 planlagt oppførte nye boligene (10 omsorgsboliger og 10 andre type boliger). Eiendomsselskapet vurderer salg av boliger som har behov for omfattende oppgraderinger8 og som det ikke vil lønne seg å utbedre. Det er likevel kun snakk om salg i forholdsvis beskjedent omfang. Årlige leieinntekter for de kommunale boligene er på i overkant av kr. 4 000 000,-. Sett i forhold til det store vedlikeholdsbehovet, er det for 2008 satt av svært begrensede midler til vedlikehold. Det jobbes imidlertid med å få til en bedre situasjon på dette området, herunder blant annet med å igangsette eget prosjekt om vedlikehold av kommunale boliger. Man har sett et behov for at hjelpetjenesten disponerer en gjennomgangsbolig ved akutte boligbehov. Det bør vurderes om hjelpetjenesten bør leie en bolig fra eiendomsselskapet på fast basis for slike tilfeller. Det bør også vurderes om kommunen bør ha en rekrutteringsbolig stående klar ved akutte behov for bolig ved nyansettelser til kommunale stillinger. En slik ordning har man i forbindelse med legeboligene, i det legesenteret betaler for flere boliger som skal stå til disposisjon for nyansatte, turnuskandidater rav. Oversikt og vurdering av bruken av økonomiske virkemidler Husbanken har ulike økonomiske virkemidler til disposisjon: Startlån Boligtilskudd til etablering Grunnlån Boligtilskudd til tilpasning av bolig Prosjekteringstilskudd Bostøtte Startlån er en behovsprøvd rimelig topp- eller totalfmansieringsordning til kjøp av ny eller brukt bolig for unge og vanskeligstilte. Lånet vil også kunne benyttes som toppfmansiering i forbindelse med nybygging. I Tana er det årlig rundt ti søkere på startlån. Det er søkt om kr. 1 million for tildeling av startlån for 2008. 8 Tana kommunale eiendomsselskap KFs budsjett for 2008 15
Kommunen har god kjennskap til de forskjellige virkemidlene og saksbehandler innenfor alle områdene. Kommunen har høy grad av utnyttelse av bostøtteordningen. 12007 fikk 125 personer i Tana bostøtte. Det utgjorde til sammen kr. 1 712 424,-. Ved Husbankens vurdering av størrelsen på boligtilskudd til etablering til kommunene, legges det 60% vekt på disponert startlån året for og 40% vekt på folketall. Når det gjelder tilskudd til tilpasning av bolig, har kommunen hatt følgende bruksfrekvens: 2005 Etablering Kr. 60 000 Tilpassing Kr. 50 000 2006 Etablering Kr. 80 000 Tilpassing Kr. 60 000 2007 Etablering Kr. 54 000 Tilpassing Kr. 76 000 Figuren viser at bruken at tilpasningstilskudd har økt. Det er imidlertid fortsatt flere som har behov for tilpassing av boligen. Booppfølging Når det gjelder oppfølging av vanskeligstilte husstander, så er det i hovedsak hjemmesykepleiere, hjemmehjelpere og hjelpetjenesten som har ansvaret. Tana kommunale eiendomsselskap KF har ansvaret for inngåelse og oppfølging av leieavtaler og bygningsmessige forhold ved de kommunale boligene. Etter kommunens egen vurdering fungerer denne ordningen forholdsvis godt. Men når det gjelder booppfølging av psykiatriske langtidspasienter og rusmisbrukere har hjelpeapparatet behov for økte ressurser. Arealressurser Tana er en langstrakt kommune med store arealer. I kommuneplanens arealdel er det lagt ut byggeområder i flere av bygdene, dvs. i Seida, Søndre Luftjok, Skiippagurra, Rustefjelbma, Båteng, Polmak og Torhop. Noen av disse områdene må imidlertid reguleres først før de er byggeklare, og i noen av dem er ikke infrastrukturen på plass. I det nyeste boligfeltet i Tanabru, er det noen få ledige byggeklare tomter igjen, og det planlegges ytterligere et nytt boligfelt der. 16
Størstedelen av arealene er i kommunens arealplan lagt ut som LNF-områder. 9 I planbestemmelser til kommuneplanens arealdel 2002-13 sies følgende om boligbygging i disse områdene: " 4. Kommunen vil ha en lempelig dispensasjonspraksis når det gjelder boligbygging i LNF-områder utenfor sentrumsområdet." ORGANISERING Tana kommunale eiendomsselskap KF har ansvar for tildeling og vedlikehold av kommunale boliger. Tana kommune ivaretar en rekke driftsoppgaver, herunder vaktmestertjeneste for boligene. Hjelpetjenesten ivaretar kommunens lovpålagte ansvar for å skaffe boliger til vanskeligstilte. I forbindelse med tildeling av boliger samarbeider eiendomsselskapet med pleie- og omsorgssektoren og hjelpetjenesten. Hjelpetjenesten og pleie- og omsorg foretar den faglige vurderingen og prioriteringen av hvem som bør tildeles bolig og fatter vedtak om det. Dette følges opp av eiendomsselskapet, som har det praktiske ansvaret med hensyn til selve leieforholdet. Dette gjelder for omsorgsboliger, psykiatriboliger, trygdeboliger og sosialboliger. Når det gjelder oppføring av nye boliger som omsorgsboliger, trygdeboliger mv., vil ansvarsforholdet være at Tana kommune har ansvar for både behovskartlegging og oppføring. Eiendomsselskapet vil ha driftsansvaret for disse boligene når de er oppført. Når det gjelder oppføring av ordinære kommunale utleieboliger, vil eiendomsselskapet kunne forestå både oppføring og drift. 9 Landbruks-, natur- og friluftsområder. 17
HOVEDMÅL, STRATEGIER OG TILTAK HOVEDMÅL 1: ØKE BOLIGTILBUDET TIL ALLE SOM ØNSKER Å BO I TANA Dette hovedmålet er valgt på bakgrunn av den generelle situasjonen i Tana, blant annet folketallsnedgang, lav kvinneandel og stor grad av utflytting blant ungdommene. Strategi: Det skal være lett å etablere seg i Tana kommune Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Legge ut flere byggeklare Utviklingsavdelingen Innenfor Hele tomter både i Tanabru og i ordinært planperioden bygdene. budsjett Fortsatt liberal Utviklingsavdelingen Innenfor Hele dispensasjonspraksis ordinært planperioden med hensyn til boligtomter budsjett Tildele boligtilskudd til Bygg- og Husbanken Hele etablering til de som har anleggsavdelingen planperioden behov for det. Vurdere å leie Rådmann Innenfor 2008- rekrutteringsboliger fra Tana ordinært kommunale eiendomsselskap budsjett som virkemiddel i ansettelsespolitikken Strategi: Serviceinnstilt kommune Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Enklere og raskere behandling Utviklingsavdelingen Innenfor Hele av tomtesøknader ordinært planperioden budsjett Løpende kontakt med Bygg- og Innenfor Hele hjelpetjenesten, pleie- og anleggsavdelingen ordinært planperioden omsorgssektoren og budsjett serviceavdelingen om de aktuelle virkemidler som Husbanken disponerer. 18
Legge fram oppdaterte brosjyrer Bygg- og Innenfor 2008- om Husbankens virkemidler på anleggsavdeling ordinært de aktuelle avdelingene i Serviceavdeling, budsjett kommunen. Hjelpetjenesten, Legestasjonen Ta opp startlån i henhold til Bygg- og Husbanken 2008-2012 behov anleggsavdeling, Økonomi- Avdeling Strategi: Motivere til et diferensiert boligmarked og at ere b er egen bolig Tiltak Ansvarlig Finansiering Tid s lan Motivere til at flere bygger Bygg- og Innenfor Hele bolig med livsløpsstandard anleggsavdeling, ordinært budsjett planperioden Utviklingsavdeling Motivere til at flere bygger Bygg- og Innenfor Hele miljøvennlige boliger anleggsavdeling, ordinært budsjett planperioden Utviklings deling Videreføre ordningen med gratis Utviklingsavdeling, Innenfor Hele bligtomt til søkere under 35 år Økonomiavdeling ordinært budsjett planperioden HOVEDMÅL 2: BEDRE SITUASJONEN FOR VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET 1 Noen grupper er vanskeligstilte på boligmarkedet. Flere av behovene til disse gruppene tas opp enkeltvis. Det er imidlertid også behov for noen generelle tiltak i denne sammenheng. Strategi: Aktiv bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Motivere de som har bolig Bygg- og Innenfor 2008-2012 med dårlig standard til å ta opp anleggsavdeling, ordinært budsjett utbedringslån gjennom å Hjelpetjenesten informere om ordningen. Videreføre informasjonsarbeid Bygg- og Innenfor 2008-2012 vedrørende bostøtteordningen. anleggsavdeling, ordinært budsjett Hjelpetjenesten 19
Strategi: Sikre vanskeligstilte gruppers muli het til å etablere se og bli boende i olig Tiltak Ansvar Finansiering Tidsplan Dra erfaring fra Hjelpetjenesten, Innenfor 2008-2012 nasjonale/kommunale prosjekter Tana kommunale ordinært budsjett og selv gjennomføre aktuelle eiendomsselskap prosjekter for å bedre boligtilbudet for vanskeligstilte Bidra til at de som har behov for Bygg- og Innenfor 2008-2012 det far bistand i søknads- og anleggsavdeling, ordinært budsjett byggeprosess Utviklingsavdeling Boligbehov for vanskeligstilte Rådmann, Tana Innenfor 2008-2012 grupper tas med i den ordinære kommunale ordinært budsjett kommuneplanlegging. eiendomsselskap Vurdere å leie en Hjelpetjenesten Innenfor 2008- gjennomgangsbolig på fast basis ordinært budsjett i Tanabru fra Tana kommunale eiendomsselskap Videreføre økonomisk Hjelpetjenesten Innenfor 2008-2012 rådgivningstjeneste ordinært budsjett Området rundt flerbrukssenteret Utviklingsavdeling Innenfor 2008-2012 forbeholdes boligbygging for ordinært budsjett psykisk utviklingshemmede og psykiatriske langtidspasienter uten rusproblemer Vurdere oppføring av et mindre Tana kommunale Låneopptak 2008-2012 antall boliger med sikte på å eiendomsselskap, dekke boligbehovet for Rådmannen vanskeligstilte grupper 20
HOVEDMÅL 3: BIDRA TIL AT ELDRE KAN BO I EGNE HJEM ELLER SPESIELT TILRETTELAGTE BOLIGER SÅ LENGE SOM MULIG. Strategi: Bidra til at de som ønsker det, kan bo hjemme eller i tilrettela gte boliger Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Fortsatt informasjon til Pleie- og Innenfor 2008-2012 funksjonshemmede og omsorgssonene, ordinært budsjett personer over 60 år om Bygg- og Husbankens tilskudd til anleggsavdeling tilpasning av bolig og lån til utbedring. Oppføring av 10 nye Rådmannen, Tana Innenfor 2008-2009 omsorgsboliger i sentrum kommunale ordinært eiendomsselskap budsjett, samt låneopptak og delvis husbankfinansier in HOVEDMÅL 4: HENSIKTSMESSIGE BOLIGER I GODE BOMILJØER FOR RUSMISBRUKERE I den opprinnelige planen var rusmisbrukere den neststørste gruppa blant de som ble kartlagt med et boligproblem. Fortsatt er det en forholdsvis stor gruppe. Strategi Tilby et diferensiert botilbud til rusmisbrukere Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Individuelle forhold settes i Hjelpetjenesten Innenfor 2008-2012 fokus ved boligtiltak for ordinært budsjett rusmisbrukere Motivere og bistå rusmisbrukere Hjelpetjenesten Innenfor 2008-2012 med fast inntekt til å kjøpe eller ordinært budsjett bygge egne boliger 21
Vurdere oppføring eller Tana kommunale Innenfor 2008-2012 omdisponering av et mindre eiendomsselskap, ordinært antall kommunale boliger for Tana kommune budsjett, evt. rusmisbrukere låneopptak, samt delvis husbankfmansier ing HOVEDMÅL 5: PSYKIATRISKE PASIENTER SKAL FÅ BO I HENSIKTSMESSIGE BOLIGER I TRYGGE MILJØER Strategi Skaffe til veie tilstrekkeli med boliger i nær avstand til hjel ea aratet Tiltak Ansvar Finansiering Tidsplan Motivere pårørende og Hjelpetjenesten Innenfor 2008-2012 psykiatriske langtidspasienter til ordinært budsjett å bygge egne boliger Bidra til at de som har behov for Hjelpetjenesten Innenfor 2008-2012 det, har tilgang på heldøgns ordinært budsjett omsorg i tilrettelagte psykiatribo Tiger Føre opp et mindre antall nye Tana kommune, Innenfor 2010-2012 psykiatriboliger innenfor Tana kommunale ordinært regulert område for denne type eiendomsselskap budsjett, evt. boliger låneopptak, samt delvis Husbankfinansie ring 22
HOVEDMÅL 6: PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE SKAL FÅ BO I GODE BOLIGER I ET TRYGT MILJØ Strategi: Tilrettele e or individuelt til assede bo orhold or kisk utviklin shemmede Tiltak Ansvar Finansiering Tids lan Fortsatt dialog med psykisk Hjelpetjenesten Innenfor 2008-2012 utviklingshemmedes pårørende ordinært budsjett om best mulige boløsninger for den enkelte bruker Oppnevne gruppe som skal Rådmann Innenfor 2008 detaljplanlegge videre utbygging ordinært budsjett av området rundt flerbrukssenteret Ombygging av ubenyttet del av Hjelpetjenesten, Innenfor Oppstart av flerbrukssenteret til Bygg- og ordinært planarbeid i leiligheter/bofellesskap for anleggsavdeling budsjett, evt. 2008 psykisk utviklingshemmede med låneopptak, samt behov for heldøgns omsorg delvis Husbankfinansie ring Motivere til at psykisk Hjelpetjenesten, Innenfor 2008-2012 utviklingshemmede selv bygger Bygg- og ordinært budsjett bolig gjennom å informere om anleggsavdeling Husbankens virkemidler og bistå i søknads- og byggeprosess. Vurdere oppføring av flere Hjelpetjenesten, Innenfor 2008-2009 boliger for psykisk Bygg- og ordinært utviklingshemmede anleggsavdelingen, budsjett, evt. rådmannsoppnevnt låneopptak, samt arbeidsgruppe for delvis PU-boliger, Tana Husbankfinansie kommunale ring eiendomsselskap 23
HOVEDMÅL 7: FYSISK FUNKSJONSHEMMEDE SKAL SIKRES TILGJENGELIGHET TIL OG I SINE BOLIGER Strategi: Aktiv informasjon Tiltak Ansvar Finansiering Tidsplan Informere om Husbankens Bygg- og Innenfor Hele tilpasningstilskudd til anleggsavdeling, ordinært budsjett planperioden funksjonshemmede som bor i Pleie og omsorg bolig som ikke er tilpasset. Strategi: Økt satsing på vedlikehold Tiltak Ansvar Finansiering Tidsplan Årlig øke avsetning til Tana kommunale Innenfor 2008-2012 vedlikehold av boligene eiendomsselskap ordinært budsjett Utarbeide vedlikeholdsplan for Tana kommunale Innenfor 2008 kommunale boliger eiendomsselskap ordinært budsjett Utarbeide og gjennomføre Hjelpetjenesten, Sosialdirektorate 2008- prosjekt for oppussing av Tana kommunale t, Fylkesmannen, kommunale boliger eiendomsselskap nav Fortløpende vurdere om det er Tana kommunale Innenfor 2008-2012 hensiktsmessig å legge enkelte eiendomsselskap ordinært budsjett boliger ut for salg Strategi: Boliger som asser or alle Tiltak Ansvar Finansiering Tidsplan Ved kjøp eller bygging av nye Tana kommunale Innenfor ordinært Hele kommunale boliger, skal man eiendomsselskap budsjett planperioden satse på boliger med livslø sstandard 24
Oppføring av inntil 10 nye Tana kommunale Innenfor ordinært 2009-2010 utleieboliger eiendomsselskap, budsjett, evt. Tana kommune låneopptak, samt delvis Husbankfinansiering RULLERING OG OPPFØLGING AV PLANEN De aktuelle kommunale avdelinger følger opp de tiltak som de har ansvaret for. De tiltak som er skissert, tas inn i øvrige relevante kommunale planer etter hvert som de rulleres. Rulleringen i 2008 er første gangs rullering av boligplanen. Planen forutsettes imidlertid rullert av kommunestyret en gang hvert fjerde år. Hver gang planen rulleres, skal det foretas en ny kartlegging av boligbehovet i kommunen. 25
VEDLEGG EVALUERINGA VBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR 2002-2005 I forbindelse med rullering av boligplanen er det også foretatt en kort evaluering av den opprinnelige planen. Oppfølgingen av planen synes forholdsvis god. Det er blant annet oppført nye psykiatriboliger og omsorgsboliger i planperioden. For øvrig er de fleste tiltakene gjennomført. At noen tiltak ikke er blitt gjennomført, henger hovedsakelig sammen med manglende ressurser. Det gjelder blant annet målene om igangsetting av egne prosjekter, samt planene om økt vedlikehold av kommunale boliger. Knappe ressurser er fortsatt et problem i forhold til mange av problemområdene man ser innenfor boligpolitikken. I planperioden her det skjedd en omorganisering av boligpolitikken i Tana kommune, ved at ansvaret for den kommunale boligmassen er overført til Tana kommunale eiendomsselskap. Det er oppført 6 psykiatriboliger og 5 omsorgsboliger i planperioden. Nedenfor kommenteres kort hva som er gjennomført og ikke gjennomført i planperioden for opprinnelig boligplan. Hvert tiltak kommenteres og det tas utgangspunkt i hovedmålene: Hovedmål 1: Øke boligtilbudet til alle som ønsker å bo i Tana Det er lagt ut tomter både i Tanabru og i bygdene. I arealplanen er det lagt ut byggeområder i blant annet Seida, Søndre Luftjok, Rustefjelbma, Polmak m.v. For noen av områdene er det imidlertid krav om regulering eller opparbeiding av infrastruktur før de kan bebygges. I henhold til planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel skal det føres en lempelig dispensasjonspraksis når det gjelder boligbygging i LNF-områder utenfor sentrumsområdet, jf 4. Dette er gjennomført. Boligtilskudd til etablering er tildelt etter behov. Det har imidlertid vært forholdsvis lite midler å fordele. I forrige boligplan hadde man en målsetting om enklere og raskere behandling av tomtesøknader. Dette har man ikke klart å oppnå, blant annet på grunn av kapasitetsproblemer på utviklingsavdelingen. Det er ikke utarbeidet en informasjonsfolder om byggeprosessen fra søknad til ferdigstillelse. Det er imidlertid lagt ut en del informasjon og søknadsskjemaer på kommunens nettside www.tana.kommune.no Det har vært løpende kontakt mellom den ansvarlige i kommunen for Husbankens virkemidler og de andre aktuelle kommunale sektorene. 26
Det er lagt frem brosjyrer om Husbankens virkemidler på aktuelle avdelinger i kommunen. I de tilfeller kommunen har kjent til private utleiemuligheter, har man informert om dem til boligsøkere. Kommunen har gjort aktiv bruk av Husbankens ordning med startlån. Det er ikke satt av noe av tildelt boligtilskudd til tapsfond. Det har vært forholdsvis lite midler å fordele, og det som har vært til rådighet, er blitt fordelt. Det har ikke vært en aktiv holdning fra kommunens side i forhold til å motivere boligbyggere til å bygge boliger med livsløpsstandard. Man registrerer imidlertid at bevisstheten rundt dette blant boligbyggere, er økende. Kommunen har ikke hatt en aktiv holdning i forhold til å motivere boligbyggere til å bygge miljøvennlige boliger. Kommunen har ikke hatt lavere kommunale avgifter for nyetablerere. 12007 var det imidlertid en prøveordning med gratis boligtomter til boligbyggere under 35 år. For disse har kommunen dekket kostnader til innfestingssum og tilknytningsgebyr for vann og avløp. Hovedmål 2: Bedre situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet Kommunen har aktivt motivert de som har bolig med dårlig standard til å ta opp utbedringslån. Informasjonsarbeid vedrørende bostøtteordningen er videreført. Det vurderes å være svært god utnyttelse av bostøtteordningen i kommunen. På grunn av ressurshensyn, har kommunen ikke utviklet et eget prosjekt om hensiktsmessige bomiljøer for vanskeligstilte. I neste planperiode ønsker man å trekke ytterligere lærdom av nasjonale prosjekter vedrørende denne problemstillingen, samt av andre kommuners erfaringer. De som har behov for bistand i forbindelse med søknads- og byggeprosess, har i stor grad fatt nødvendig hjelp av byggesaksbehandlere på utviklingsavdelingen. Boligbehov for vanskeligstilte er til en viss grad tatt med i den ordinære kommuneplanleggingen. Her vises særlig til planene som er lagt for arealet rundt flerbrukssenteret. Området er satt av til boligbygging for grupper med særlige behov. Økonomisk rådgivningstjeneste er videreført på hjelpetjenesten. I tillegg bidrar også arbeidsleder (tidligere boligveileder) på bygg- og anleggsavdelingen med økonomisk rådgivning i forhold til søknader om tilskudd fra Husbanken. 27
Hovedmål 3: Bidra til at eldre kan bo i egne hjem eller spesielt tilrettelagte boliger så lenge som mulig > Både pleie- og omsorgssonene og tidligere boligveileder har gitt informasjon til funsjonshemmede og personer over 60 år om Husbankens tilskudd og lån til tilpasning og utbedring av bolig. Det er imidlertid et problem at det er svært lite midler å fordele, og langt fra nok til å dekke hele behovet. Hovedmål 4: Hensiktsmessig bosetting av rusmisbrukere > Det er ikke utviklet prosjekt om hensiktsmessige bomiljøer for rusmisbrukere. Man har imidlertid rullert rusmiddelpolitisk handlingsplan der rusproblematikken tas opp på generelt grunnlag, herunder også boligproblematikken. > Kommunen har ikke i tilstrekkelig grad hatt mulighet for å sette individuelle forhold i fokus ved bosetting av rusmisbrukere. Hovedmål 5: Psykiatriske pasienter skal få bo i hensiktsmessige boliger i trygge miljøer > I planperioden er det oppført 6 psykiatriboliger i tilknytning til flerbrukssenteret. Hovedmål 6: Psykisk utviklingshemmede skal få bo i gode boliger i et trygt miljø > Hjelpetjenesten har innledet dialog med psykisk utviklingshemmedes pårørende om best mulige boløsninger for den enkelte bruker. > Det er lagt ut tomter for denne gruppa i tilknytning til flerbrukssenteret. > Kommunen har motivert til at psykisk utviklingshemmede selv bygger bolig og har informert om Husbankens virkemidler, samt bistått i søknads- og byggeprosess. Hovedmål 7: Fysisk funksjonshemmede skal sikres tilgjengelighet til og i sine boliger > Det gis informasjon om Husbankens tilpasningstilskudd etter behov til funksjonshemmede som bor i bolig som ikke er tilpasset. Hovedmål 8: Gode kommunale boliger > Kommunen har ikke oppnådd målsettingen om å øke avsetningen til vedlikehold av kommunale boliger. > Det har ikke vært ressurser til å foreta grundig renovering av fem boliger hvert år i planperioden. 3 boliger er fullstendig renovert siden 2002. 28