Termodynamikk og statistisk fysikk Oblig 3

Like dokumenter
Termodynamikk og statistisk fysikk Oblig 2

Termodynamikk og statistisk fysikk Oblig 4

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt.

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2014

Mer om utvalgsundersøkelser

Termodynamikk og statistisk fysikk Oblig 1

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.

Terminprøve R2 Høsten 2014 Løsning

Statistikk og økonomi, våren 2017

2T kapittel 3 Modellering og bevis Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

Påliteligheten til en stikkprøve

x n = 1 + x + x 2 + x 3 + x x n + = 1 1 x

MA1102 Grunnkurs i Analyse II Vår 2017

Fagdag 2-3mx

Detaljert løsningsveiledning til ECON1310 seminaroppgave 9, høsten der 0 < t < 1

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Konfidensintervall, innledning. Kp. 5 Estimering.

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Derivasjon.

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling

TMA4245 Statistikk Vår 2015

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

Totalt Antall kandidater oppmeldt 1513 Antall møtt til eksamen 1421 Antall bestått 1128 Antall stryk 247 Antall avbrutt 46 % stryk og avbrutt 21%

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Polynominterpolasjon

2. Bestem nullpunktene til g.

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10

Matematikk for IT. Oblig 7 løsningsforslag. 16. oktober

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Løsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2015

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger

konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som

Kondenserte fasers fysikk Modul 2

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-2001

Eksamen INF3350/INF4350 H2006 Løsningsforslag

211.7% 2.2% 53.0% 160.5% 30.8% 46.8% 17.2% 11.3% 38.7% 0.8%

EKSAMEN I EMNE TFY4125 FYSIKK Torsdag 31. mai 2012 Tid:

«Uncertainty of the Uncertainty» Del 5 av 6

Noen vanlige. Indikatorfordeling: 1, dersom suksess. I mange situasjoner kan fenomenet vi ser på. 0, dersom ikke suksess

Løsningsforslag Eksamen 10. august 2010 FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

Eksamen R2, Høsten 2010

Oblig 2 - MAT1120. Fredrik Meyer 26. oktober 2009 = A = P1 1 A 1 P 1 A 1 A 2 = P 1. A k+1. A k P k

EKSAMEN Løsningsforslag

Eksamen REA3028 S2, Våren 2010

MA1101 Grunnkurs Analyse I Høst 2017

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

EKSAMEN I FAG FASTE STOFFERS FYSIKK 2 Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Fredag 16. januar 1998 Tid:

Eksempeloppgave REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Eksamen R2, Våren 2010

Terminprøve R2 Høsten 2014

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2014

Eksamen S2, Høsten 2013

KLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

E K S A M E N : FAG: Matematikk 1 MA-154 LÆRER: MORTEN BREKKE. Klasse(r): Alle Dato: 1. des 11 Eksamenstid, fra-til:

LØSNING, EKSAMEN I STATISTIKK, TMA4240, DESEMBER Anta at sann porøsitet er r. Måling med utstyret gir da X n(x; r, 0,03).

Løsningsforslag for andre obligatoriske oppgave i STK1100 Våren 2007 Av Ingunn Fride Tvete og Ørnulf Borgan

UNIVERSITETET I OSLO

S2 kapittel 1 Rekker Løsninger til innlæringsoppgavene

Løsningsforslag ST2301 øving 3

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

LØSNING: Eksamen 17. des. 2015

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi

Termodynamikk og statistisk fysikk Oblig 7

Løsningsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder

TMA4240 Statistikk Høst 2016

UNIVERSITETET I OSLO

Kap. 9: Inferens om én populasjon

Eksamen Prosessteknikk 8.desember 2004 løsningsforslag

TMA4240 Statistikk Høst 2016

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk. Kp. 5 Estimering.

Ma Analyse II Øving 5

Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4250 Atom- og molekylfysikk

Transkript:

FYS160 Termodyamikk og statistisk fysikk Oblig 3 Sidre Raem Bilde 19. september 015

Oppgave 0.3 - ikevekt i et spisystem a Fi multiplisitete til e krystall med atomer og vakaser. Svar: Jeg tolker oppgave som at krystalle har atomplasser hvor av disse er vakaser. Dette vil da bli å fordele vakaser utover atomplasser Ω ad, = =. Svar: b Fi etropie S = S,, V S =k lω =k l c Fi e tilærmig til etropie ute fakulteter år og 1. Svar: Utregig ligger som Vedlegg 1: ] S k l d Fi et uttrykk for temperature Svar: Vet at 1 T = E. Setter E = ε,v og bruker E = E. 1 T = E = k l = k l = k ε = k ε T = ε k l l l ] E ] 1 ε ] + 1 ] 1 ] 1 1 E ε e Fi et uttrykk for atall vakaser gitt temperatur T. Diskuter om dette er e uktuerede verdi i dette systemet. Svar: Skriver om formele fra d til å uttrykke. ] l 1 = ε kt ] l = ε kt + 1 = exp = exp ] ε kt + 1 ε kt + 1 ] Fuksjoe er e tilærmig for atall vakaser ved e temperatur T. Selve tilærmige øker kraftig med temperature og stabiliserer ved e maksimal kosetrasjo. Det reelle atallet vil kue uktuere om e verdi gitt av tilærmige me avviket vil derimot være smått. f Hvor mage vakaser er det i grese hvor T = 0? Svar: Ved T 0 vil = exp ε kt + 1] 0

g Om vi atar at ε = 1eV. Plot kosetrasjoe av vakaser som e fuksjo av temperatur T. Svar: Programkode: de = 1; % ev maxt = 100000; %K = 1; k = 8.617334 E -5; % ev /K T = lispace 0, maxt, maxt +1; = zeros maxt +1,1; for t = T ed t +1= * exp - de / k * t -1; plot T, ; xlabel ' Temperature, T K ] ' ylabel ' Vacacies, 1/ ] ' prit ' OB3 plot ', ' - dpg ' Programkode: de = 1.0; % ev maxt = 1000; %K = 1; k = 8.617334 E -5; % ev /K T = lispace 0, maxt, maxt +1; = zeros maxt +1,1; for t = T ed t +1= * de ^/ k * t ^... plot T, ; * exp - de / k * t +1; xlabel ' Temperature, T K ] ' ylabel ' Heat capacity C, J / K ] ' prit ' OB3_C_plot ', ' - dpg ' h Ata << et uttrykk for varmekapasitete som e fuksjo av T. Plot varmekapasitete opp mot T = 0 til T = 1000 for dette systemet. Svar: Varmekapasitete er gitt ved U C V = = U T,V T = ε exp ε ] T kt 1 ε = ε kt exp ε ] kt 1 = ε kt exp ε ] kt 1 i I e ekte krystall vil det være ere bidrag til etropi. Vakaser er é mulighet. E ae er itetstitielle atomer og gittervibrasjoer. Diskuter hvorda disse bidrar til etropi og varmekapasitete til e krystall. Svar: Alle defekter i e krystall vil bidra til økt etropi da disse ka plasseres på så mage måter. På samme måte som vakaser koster eergi, vil de este iterstitielle atomer også ha e eergikostad. Disse vil derfor bidra på likede måte som vakaser me de har ofte mage ere mulige kogurasjoer. Det krever gjere litt eergi for at defektee skal ytte seg, som vil si e god varmekapasitet. Gitter-

vibrasjoer vil lettere kue eksiteres og overføres og vil redusere varmekapasitete i fohold til bidraget fra defekter. Oppgave 0.4 - Mikro- og makrotilstader for polymerer a Fi et uttrykk for multiplisitete til e makrotilstad gitt og R, hvor R er atallet segmeter som peker til høyre. Svar: Med et polymer med segmeter ka R segmeter rettet til høyre fordeles på Ω, R = R plasser. b Fi uttrykt ved og R. Svar: Da R segmeter gir e legde til høyre R = R vil også de resterede R gi = R gi e legde til vestre. Totalt blir dette: = R = R R = R c Fi etropie S som e fuksjo av og. Svar: Først ka R uttrykkes ved og, R = +. Deretter ka dette settes i i utrykket for multiplisitet Svar: Ω, R = R R = + = Ω, = S, =k l Ω, ] =k l + + + + d For det édimesjoale systemet er arbeidet gjort av e ekster kraft F på molekylet år molekylet er strukket e legde d lik W = F d. Vis at de termodyamiske idetitete for dette systemet er T ds = de F d. ds = du+ dv + d U,V V U, U,V Ved å ata at og V er kostat, sitter vi igje med uttrykket ds = 1 T du T ds =du = Q Fra tidligere vet vi at de = Q + W og kombiert med tidligerer resultater får vi de =T ds + F d T ds =de F d

e Bruk de termodyamiske idetitete til å e et uttrykk for krafte F som e partiellderivert av etropie. Fi strekkkrafte F uttrykt ved, T, og for systemet. Svar: Utregig ligger som Vedlegg. Får de partiellderiverte F = T U,V som leder til F ] l + f Vis at Hookes lov gjelder for, vis at F er proporsjoal med. Svar: Hookes lov: F = ξd F ] l + l 1 ] l 1 + ] l 1 ] l 1 + ] = kt h Om du holder e slapp strikk og plutselig strekker de, vil du forvete at temperature øker eller miker? Svar: Ved å se på du = Q + W og atar at utstrekige går så fort at sysyemet ikke får utvekslet varme, får vi: du =T ds + F d du =0 + F d du = kt d Itegreres dette fra 0 til 1 er edrige U = 1 0 T som vil si at de termiske eergie øker om strikke strekkes. Om ma så lar det skje varmeutvekslig vil strikke ha høyere termisk eergi e omgivelsee gitt likevekt ved begyelse, strikke får derfor høyere temperatur. Ved samme formel vil de termiske eergie syke om strikke slippes tilbake, og de får lavere temperatur. g Diskuter hvorda F varierer med T, gir dette meig? Svar: Krafte F ser ut til å øke proporsjoalt med temperature T. Dette virket rart, me ved å strekke e strikk på 5 C opp mot 18 stemte dette.

Vedlegg 1 - Utregig til deloppgave 03 c S =k l ] l ] l ] =k l ] l ] + l ] + =k l ] l 1 ] l ] =k l ] l ] + l 1 ] l ] Setter l 1 ] =.. og vet, som gir l 1 ] = k l ] l ] l ] =k l ] l ] + l ] + l ] =k l ] l ] + ] =k l + 1 Atar at er så lite at de ka eglisjeres, det samme med 1, og sitter igje med. =k l ]

Vedlegg - Utregig til deloppgave 04 e T T ds =de F d de = F d de F = T d ds d ds d Om vi atar kostat total eergi E fås F = T U,V = T k R R k = T ] k l + R R R = T k l ] R l R ] + R R l R ] + R R = T k l ] R l R ] R l R ] R = T k l ] l R ] + R l R ] R l R ] R + l R ] + R R + l R ] l R ] 1 R l R] l R ] l ] l + ] l ] l l + ] ] + l l R R l R ] R R ] + l l ] l ] l + ] + l ] l l ] l + ] ] +