Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr. 7823 Patent nr. 301 677 Patentsøknad nr. 1994 3098 Søker: Hans Magnus Kleppa, Heggedal Annen avdelings avgjørelse av 23. oktober 2008 Foreliggende sak gjelder en klage etter patentlovens 75, jf. 72, over Patentstyrets 1. avdelings avgjørelse av 17. desember 2007, hvorved innkommet begjæring om oppreisning ble avvist. Avgjørelsen ble sendt søkeren samme dag. Begjæringen gjaldt oversittelse av siste frist for å innbetale avgift for det 13. avgiftsår, med det lovbestemte forsinkelsestillegg, jf. patentlovens 40 og 41, jf. avgiftsforskriftens 22 tredje ledd. Søknad om patent ble innlevert den 23. august 1994, som også er søknadens løpedag. Ordinær frist for betaling av avgift for det 13. avgiftsår utløp den 31. august 2006, og siste frist for innbetaling av avgift med forsinkelsestillegg utløp følgelig den 28. februar 2007. Ved Patentstyrets brev (avgjørelse) av 20. mars 2007 ble søker gjort oppmerksom på at nærværende patent, i medhold av patentlovens 51, er bortfalt med virkning fra 31. august 2006, med bakgrunn i manglende innbetaling av nevnte årsavgift, med forsinkelsestillegg, innen respittfristens utløp den 28. februar 2007. I nevnte brev er søker gjort oppmerksom på muligheten for å begjære oppreisning for oversittelse av betalingsfristen, jf. patentlovens 72, samt orientert om muligheten for å bringe beslutningen om at patentet skal anses bortfalt direkte inn for Patentstyrets 2. avdeling, jf. patentlovens 26. I henhold til patentlovens 27 tredje ledd kan en avgjørelse, der Patentstyrets 2. avdeling avslår en begjæring om oppreisning, ikke bringes inn for domstolene senere enn to måneder etter at meddelelse om avgjørelsen ble sendt søkeren eller patenthaveren.
2. avd. sak nr. 7823 2 Søkers begjæring om oppreisning innkom til Patentstyret den 17. april 2007. En nærmere begrunnelse av begjæringen innkom den 7. november 2007. Oppreisningsavgiften er registrert innbetalt på Patentstyrets bankkonto den 5. juni 2007, innen fristen angitt i den av Patentstyret utsendte faktura, jf. avgiftsforskriftens 20 første ledd. Avgift for 13. avgiftsår, uten det lovbestemte forsinkelsestillegg, er innbetalt av søker den 30. august 2007. Forsinkelsestillegget er innbetalt den 3. desember 2007. Første avdelings avvisningsavgjørelse av 17. desember 2007 var begrunnet som følger: "I henhold til patentloven 72 annet ledd må begjæring om oppreisning "fremsettes skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter at den hindring som førte til fristoversittelse er opphørt, og senest ett år etter fristens utløp. Innen samme tid skal den unnlatte handling være foretatt." Den unnlatte handling er i dette tilfellet å betale avgift for 13. avgiftsår. Søker har opplyst at han ikke var klar over at betalingen av årsavgiften måtte være kommet inn innen samme frist som oppreisningsbegjæringen. Dette ble han først klar over ved en telefonsamtale med Patentstyret 2007.11.06. Etter søkers syn kan Patentstyret ikke vente at oppfinnere har slik kjennskap til regelverket. Videre hevdes det at faktura for 13. årsavgift ikke er mottatt, og heller ikke varsel om forfall. Søker er overrasket over at Patentstyret sendte ut en giro på 1550 kr (oppreisningsavgiften) når man egentlig krevde en høyere sum. I dette tilfellet er det ingen tvil om at søker mottok Patentstyrets brev om bortfall av patentet. I Patentstyrets brev ble det uttrykkelig vist til oppreisningsbestemmelsen i patentloven 72. Vi må således forholde oss til den subjektive fristen på 2 måneder, og ikke den objektive ettårsfristen. Brevet ble sendt ut 2007.03.20, og antas å ha nådd frem til mottaker ved vanlig postgang. Tidspunktet da søker fikk veiledning fra Patentstyret på telefon vil ikke være av betydning, da fristen begynte å løpe ved mottak av Patentstyrets brev av 2007.03.20. Innbetaling av årsavgift for 13. avgiftsår skjedde først 2007.08.30, og tomånedersfristen er derfor oversittet. Manglende kjennskap til lovens regler og system (rettsvillfarelse) anses etter fast praksis ikke å kunne gi grunnlag for oppreisning. Når søker ikke bruker fullmektig, må det kreves at han selv setter seg inn i regelverket. Vi viser til 2. avdelings sak nr. 7706 av 2007.09.10 hvor det ble uttalt at det er "søkeren selv, og evt. hans fullmektig, som har ansvaret for å overholde de frister loven setter. Verken søkeren eller fullmektigen kan i alminnelighet forvente å bli varslet av Patentstyret om hvilke handlinger som må foretas innen de angjeldende frister, jf. 2. avd. kj. 7123 av 21. oktober 2002." Søker hevder at han var "nede for telling" på grunn av farens dødsfall noen år tilbake. Han er delvis sykemeldt, og hevder at han var ute av stand til å ordne med betaling av årsavgifter, og at han heller ikke kunne overlate arbeidet til en stedfortreder. Det anføres videre at fristen for å betale årsavgifter sannsynligvis faktisk ble overholdt fra søkers side.
2. avd. sak nr. 7823 3 Forfallsdatoen er den samme i EPO og i Norge. Søker pleier å legge fakturaene inn til betaling samtidig, og betalingsoppdraget til EPO ble lagt inn i august 2006. Søkers bankforbindelse, Skandiabanken, finner ingen spor av den betalingen til Patentstyret som hevdes å være lagt til forfall. Banken kan imidlertid ikke utelukke at tekniske problemer ved innloggingssystemet 2006.08.26 kan ha påvirket betalingen. Patentstyret antar at det var rettsvillfarelsen som førte til at den unnlatte handling ikke ble foretatt i tide. Forholdene rundt søkers helsetilstand og eventuelle problemer ved bankforbindelsen knytter seg til den opprinnelige fristoversittelsen for å betale årsavgift, og ikke til tomånedersfristen i patentloven 72. Lovens frist for å begjære oppreisning og foreta den unnlatte handling er absolutt, og gir ikke rom for skjønnsmessige vurderinger. Den unnlatte handling er ikke foretatt i tide, og Patentstyret har ikke anledning til å legge vekt på de ovenfor nevnte forklaringer fra søker. Patentstyret har på denne bakgrunn besluttet at: Begjæringen om oppreisning avvises." I e-post til Patentstyrets 1. avdeling av 7. januar 2008 innsendt etter at Patentstyrets 1. avdelings traff og sendte ut sin avvisningsavgjørelse, men før innleveringen av klagen til Patentstyrets 2. avdeling uttaler søker: Viser til Deres avgjørelse vedrørende begjæring om oppreisning i søknad nr.199443098 [ og jeg som trodde det var for patent nr. 301677! Eller kvalifiserer det til rettsvillfarelse?] Har forsøkt ringe et par ganger, men De har ikke automatisk svartjeneste på Deres tlf., og er heller ikke lett å få tak i. Jeg er noe overrasket over avgjørelsen, ikke minst ut fra vår tlf.-samtale i fjor høst. Jeg er grunnleggende uenig i flere slutninger, og total mangel på vilje til å la rettferdighet skje. I rettslig sammenheng har jeg forstått at rettvillfarelse i seg selv ikke (i Norge!) gir beskyttelse mot urett. [Det er sannsynligvis grunnleggende urettferdig at en ikke er likestilt overfor loven om en ikke er akademiker innen juridiske områder!!!] Likevel påhviler det instanser som Patentsyret å rette feil ikke minst egne og jeg ser i Deres slutning f.eks. at det overhodet ikke nevnes UNNLATELSE av Patentstyrets (relativt nye) egen rutine om å sende ut varsel ved uteblitt betaling IKKE ble fulgt. Da ville hele denne saken aldri oppstått. Dessuten, hadde opphørsmeldingen som kom henvist utvetydig til at det ved innbetaling og begjæring/klage iht. 72, ville det være mulig å rette opp... at min betaling INNEN utløp aug. 2006 ikke var blitt registrert/effektuert av Skandiabanken så ville heller ikke denne situasjonen ha oppstått.
2. avd. sak nr. 7823 4 Du, som jurist(?), kan vel ikke påberope å ikke være klar over at uttalelsen fra Skandiabanken er så sterk som den kan få blitt UTEN at de påtar seg et direkte økonomisk ansvar! Således er det nesten mirakuløst at jeg fikk såpass fra Skandiabanken for direkte økonomisk ansvarlig ønsker de ikke å være/bli uten videre... Videre er den vesentlige teksten i 72, som De begrunner avslaget med som følger: Slik begjæring må fremsettes skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter at den hindring som førte til fristoversittelse er opphørt, og senest ett år etter fristens utløp. Innen samme tid skal den unnlatte handling være foretatt. Det er IKKE rettvillfarelse å lese i ovenstående tekst at innen samme tid faktisk på norsk betyr senest ett år etter fristens utløp og at den unnlatte handling ergo skal være foretatt iht. 1 år. Begjæringen ble fremsatt innen to måneder, og avgiften betalt innen ett år akkurat slik det står! Jeg har ikke forsøkt [å] legge skjul på at det er tilfeldig ( heldig ) at Patenstyret oppfattet min innbetaling aug2007 som det 13. året (altså for 2006), men nøkkelen her er at Patenstyrets egen saksbehandlingstid er årsak til miseren i løsningen. Jeg fikk nemlig beskjed ved henvendelse om at denne var på en relativt overkommelig tid (mener det ble sagt et par måneder), mens den i praksis har vist seg å være vesentlig lenger for ikke å si uholdbart mye lenger slik at Patentstyrets egne lover lettere utilsiktet kan brytes i s.k. rettvillfarelse. Dette er saken fra A til Å: o Jeg er uheldig og får ikke effektuert opprinnelig betaling aug. 2006 i Nettbanken selv om utenlandsbetalingen i samme nettbank gikk igjennom til EPO!!! o Jeg mottar IKKE varsel fra Patentstyret iht. Patentstyrets egen relativt nye rutine. o Jeg reagerer umiddelbart når opphørsmeldingen kommer betaler også særavgiften lenge før fristen! o Jeg mottar IKKE en rimelig saksbehandlingstid fra Patenstyret på oppreisningsbegjæringen. o Jeg mottar IKKE varsel fra Patentstyret at slik teksten tolkes i 72, så må OGSÅ årsavgiften betales innen samme tid som begjæringen må fremsettes. o Jeg mottar varsel mye mer enn 2 måneder etter at den tolkede fristen i 72 er UTGÅTT, at jeg må ordne en klarere begjæring om oppreisning!!! I avslaget legges så begrunnelse på at 2 måneder er frist for å rette den unnlatte handling. ( Er det mulig!!! er et passende og populært folkelig utrykk.) o Innebetaling for 2006 registreres aug2007 innen ett år... (Som er iht. teksten i 72) Tlf.-samtaler gjennomføres med Dem og andre ved Patentstyret underveis, mens Deres avslag på oppreisningsbegjæringen kommer like rundt Juletider. Dette er ikke iht. la rettferdighet skje fyldest... Det står avslutningvis noe om når avgjørelsen er rettskraftig (vil tilbakebetaling av avgifter skje.) Jeg ønsker nå å få opplyst hva som bør gjøres fra min side for at dette IKKE skal bli rettskraftig.
2. avd. sak nr. 7823 5 Må jeg gå til advokat siden Patentsyret ikke benyttet anledningen til å rette opp sine egne (og Skandiabankens) feil? [Mine 2 feil var 1: Å ikke observere at kvittering fra Patentstyret etter innbetaling aug2006 ikke kom, samt 2: Å lese paragraf 72 til å bety at jeg søkte om retten til å foreta ny innbetaling for 13. året. Teksten er på ingen måte klar og jeg er ikke en tilbakestående person i så måte!] Da det ikke er mulig å legge igjen melding via tlf til Dem, eller via resepsjonen som kun opplyser Deres e-postadresse håper jeg de nå snarest kan ringe meg. Et skriftlig svar deretter vil nok også være aktuelt. I sin e-postbesvarelse av 8. januar 2008 uttaler Patentstyrets 1. avdeling: Jeg beklager om det har vært vanskelig å nå frem til meg på telefon, og bekrefter å ha mottatt din henvendelse pr. e-post. For å rydde opp i eventuelle misforståelser, kan jeg opplyse om at søknadsnummer 19943098 og patentsak 301677 er den samme saken. Dette er bare to ulike referanser, og i avgjørelser er det mest vanlig å benytte søknadsnummeret. Patentstyrets avgjørelse av 2007.12.17 kan påklages til Patentstyrets 2. avdeling. Dette må gjøres innen 2 måneder fra avgjørelsens dato, dvs. at klagen må være innkommet til Patentstyret innen 2008.02.17. Dersom du ikke sender inn klage til 2. avdeling, vil avgjørelsen av 2007.12.17 bli rettskraftig det betyr at den ikke kan påklages videre. Hvis du ønsker at din e-post (nedenfor) [gjengitt ovenfor] skal anses som en klage til 2. avdeling ber vi om at du gir skriftlig beskjed om dette. Klageavgift på NOK 2600 vil bli fakturert. Se patentlovens 26 og 27, avgiftsforskriften 21. Patentloven og avgiftsforskriften finnes på Patentstyrets hjemmeside, www.patentstyret.no. Du spør om du trenger å kontakte advokat. Dette er ikke nødvendig for å kunne klage til 2. avdeling. Søkers begrunnede klage over 1. avdelings avgjørelse innkom den 18. februar 2008. Klageavgiften er registrert innbetalt til Patentstyrets konto den 28. mars 2008, innen fakturafristens utløp, jf. avgiftsforskriftens 21. Både klagen og klageavgiften er innkommet rettidig.
2. avd. sak nr. 7823 6 I klagen uttaler søkeren: "Viser til Deres epost av 08JAN08, til en epost-konto som ikke lenger er aktiv <hans.kleppa@c2i.net> For enkelhetsskyld har jeg vedlagt Deres tekst under. Jeg kan nevne at jeg ble overrasket over at det ikke fulgte med noen henvisning til mulighet for å påklage den avgjørelsen jeg ble oversendt like før Jul, kun en setning til slutt om at gebyrer ville bli returnert meg "når avgjørelsen blir rettskraftig". Er dette virkelig iht. korrekt forvaltning? Jeg har som kjent skriftlig stilt spørsmål ved flere konkrete "forvaltningsgrep" siden min første patents årsavgift ikke ble registrert i nettbanken august 2006 samtidig med at EPOavgiften ble registrert i det internasjonale betalingssystemet. De sier også at jeg ikke behøver kontakte advokat, så da fortsetter jeg iht. dette uten advokat med å selv påklage Patentstyrets nåværende uvilje til å rette opp åpenbare feilsteg. Om det finnes detaljer som er vanskelig å belyse, så bør det i alle fall være hevet over enhver tvil at jeg savner "vilje" hos Patentstyrets til å rette opp "med tvilen tilgode" der hvor alt ikke kan vises krystallklart, heller enn å gjemme seg bak formuleringer som kan misforstås av selv såpass oppegående individer som meg. { I så måte vedlegger jeg også en artikkel fra Dagens Næringsliv av 29JAN08 hvor Norges Fornyingsminister henviser til at statlige skjema skal gjøres forståelige fordi "en stat kan ikke fungere demokratisk uten at språket er godt". Se vedlegget. } Det er kanskje noe også Patentstyret burde tenke på, i sin iver etter å bli en overkommelig instans for "mennesker med kreative ideer" i Norge. Forøvrig vedlegger jeg innholdet i denne e-posten som et fax-tillegg til det brevet jeg sendte dem 07JAN08. Deres svar ble sendt meg 08JAN08, men selve vedtaket var datert 17DES07. Det ankom meg noen dager etter dette, så 2-månedersfristen nærmer seg med stormskritt. Dersom Patentstyret, som jeg har mistet en hel del tillit til gjennom denne gjenopptagelsesprosessen, skulle ønske å igjen "gjemme seg" bak en setning om 2 måneders frist, bør jeg kanskje passe på å påpeke at 17FEB08 er en søndag, så første dag etter denne hviledagen er idag, mandag 18FEB08... Sender også for sikkerhetsskyld dette som fax, da... ja, som nevnt, min tillit til Patentstyret har dalt noe! Håper at 2. avdeling kan skjære igjennom, og gjenopprette min norske patent snarest! Se således at sannsynligheten for at jeg betalte i slutten på august 2006 sammen med EPObetalingen er mildt sagt "overhengende" at Skandibankens utsagn er så sterkt som det kan bli om at diverse nettbank-problemer er registrert den aktuelle dagen, etc., og at evt. øvrige problemstillinger av byråkratisk karakter hos Patentstyret er underordnet dette.
2. avd. sak nr. 7823 7 [Jeg tenker bl.a. på at om vedtaket av 17DES07 ligger til grunn, burde jeg aldri fått beskjed etter et par måneder om at jeg hadde et par måneder på meg å skaffe f.eks. Skandibankens uttalelse som "dokumentasjon". Det var i så fall komplett "bondefangeri" overfor meg og min tid.] Dessuten fikk jeg som kjent via Patentstyrets egne loggføring aldrig noe varsel høsten 2006 om at betalingen kunne gjøres innen 6 måneder en rutine Patentstyret egentlig har innført for noen år siden) [Jeg innbiller meg t.o.m. at en vanlig rettslig prøving ville gi meg gehør på disse 2 punktene alene.] Alt i alt (og jeg regner med at alt fremlegges for 2. avdeling?) mener jeg at saken er tilstrekkelig opplyst til å kunne konkludere at det eneste ryddige er å gjenopprette patentets gyldighet. Jeg trenger oppmuntring i så måte, til å fortsette min kamp i fransk rett, der det franske firmaet som produserte Helt til slutt om det er slik at Deres opplysning om ikke å trenge advokat er på noe vis feilaktig, som f.eks. at et "annet oppsett" enn mitt ville blitt bedre mottatt hos Patentstyret, så regner jeg med at det i det minste opplyses meg." Annen avdeling skal uttale: Annen avdeling har kommet til samme resultat som 1. avdeling, og kan i det vesentlige slutte seg til 1. avdelings begrunnelse. Innledningsvis nevnes at patentloven 72 ble endret ved den nye tvisteloven fra 1. januar 2008. Endringen innebærer at begrepet oppreisning ikke lenger skal brukes, og at det i stedet skal vurderes om saken skal tas under behandling til tross for fristoversittelsen. Endringen er av språklig karakter og har ingen realitetsbetydning, men må legges til grunn for utformingen av 2. avdelings avgjørelse i den foreliggende saken. Det følger av patentloven 72 første ledd annet punktum, jf. annet ledd første punktum, at en begjæring om å få en sak tatt under behandling til tross for oversittelse av fristen for betaling av årsavgift, bare kan tas under realitetsbehandling hvis begjæringen fremsettes og den unnlatte handling, dvs. betaling av årsavgiften, foretas innen to måneder etter at den hindringen som førte til fristoversittelse opphørte. I tillegg til tomånedersfristen gjelder en absolutt frist på seks måneder fra utløpet av fristen for betaling av årsavgiften, jf. patentloven 72 annet ledd annet punktum. I denne saken opphørte hindringen, som besto i patenthaverens uvitenhet om fristoversittelsen, ved mottak av Patentstyrets brev 20. mars 2007. Begjæring om
2. avd. sak nr. 7823 8 oppreisning innkom til Patentstyret 17. april 2007, innen utløpet av tomånedersfristen etter 72. Ordinær årsavgift for 13. avgiftsår ble imidlertid først innbetalt 30. august 2007, og forsinkelsestillegget 3. desember 2007. På disse tidspunktene var tomånedersfristen utløpt. Fristene etter patentloven 72 er absolutte, men det må etter 2. avd. kj. i sak 7123 av 21. oktober 2003 legges til grunn at det helt unntaksvis kan gjøres unntak fra dem der dette er nødvendig for å beskytte berettigede forventninger. Det er imidlertid ikke grunnlag for noe slikt unntak i den foreliggende saken. Den manglende overholdelsen av tomånedersfristen synes utelukkende å skyldes patenthaverens rettsvillfarelse, i form av en uriktig tolkning av fristbestemmelsene i patentloven 72. Det følger av fast praksis at det er søkeren eller patenthaveren selv, og evt. dennes fullmektig, som har ansvaret for å overholde de frister loven setter, jf. 2. avd. kj. 7706 av 10. september 2007. Søkere og patenthavere har selv ansvaret for å sette seg inn i patentlovens regler og system eller skaffe seg nødvendig bistand i denne forbindelse. I alminnelighet kan det ikke forventes varsling fra Patentstyret om hvilke handlinger som må foretas innen de angjeldende frister, jf. 2. avd. kj. 7123 av 21. oktober 2002. Etter det som er opplyst for 2. avdeling, kan det ikke legges til grunn at patenthaveren i denne saken har mottatt uriktige eller misvisende opplysninger fra Patentstyret. Patenthaveren må på denne bakgrunn selv ha risikoen for sin misforståelse av fristbestemmelsene i 72. Det er etter dette ikke grunnlag for å ta saken under realitetsbehandling til tross for oversittelsen av tomånedersfristen. På denne bakgrunn blir 1. avdelings avgjørelse å stadfeste. Det avsies slik kjennelse: Første avdelings avgjørelse stadfestes. Kaja Veel Midtbø (sign.) Oluf Grytting Wie. (sign.) Are Stenvik (sign.)