Annen avdeling PROTOKOLL. Annen avdelings avgjørelse av 13. oktober 2008

Transkript

1 Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr Patentsøknad nr WIPO publ.nr.: WO/06/ PCT-nummer: PCT/US05/ Søker: Takeda Pharmaceutical Company Limited, Osaka, Japan Fullmektig: Onsagers AS, Oslo Annen avdelings avgjørelse av 13. oktober 2008 Foreliggende sak gjelder en klage etter patentlovens 75, jf. 72, over Patentstyrets 1. avdelings avgjørelse av 5. februar 2008, hvorved innkommet begjæring om oppreisning (krav om at saken skal tas under behandling til tross for fristoversittelse) ble nektet imøtekommet. Avgjørelsen ble sendt søkerens fullmektig samme dag. Begjæringen gjaldt oversittelse av frist for videreføring av internasjonal patentsøknad i Norge, med den følge at søknaden anses trukket tilbake, jf. patentlovens 31 tredje ledd. Søknaden ble forsøkt videreført i Norge den 30. juli 2007, ved innlevering av utfylt søknadsskjema, men uten avskrift eller oversettelse av den internasjonale søknaden. Søknaden har prioritet bl.a. fra amerikansk patentsøknad nr. 60/640490, innlevert den 30. desember Fristen på 31 måneder for å videreføre søknaden i Norge etter patentlovens 31 første ledd utløp dermed den 30. juli Søknadsskjemaet er således innlevert rettidig, men uten at nødvendig avskrift eller oversettelse av den internasjonale søknaden til norsk fulgte med, jf. patentlovens 31 første ledd. Søknadsavgift er registrert innbetalt til Patentstyrets bankkonto den 14. august 2007, innen fakturafristens utløp. Tilleggsfristen på to måneder for innsendelse av oversettelse av søknaden til norsk, mot innbetaling av en særskilt tilleggavgift, jf. patentlovens 31 annet ledd og avgiftsforskriftens 35 første ledd nr. 1, utløp den 30. september Da 30. september I henhold til patentlovens 27 tredje ledd kan en avgjørelse, der Patentstyrets 2. avdeling avslår en begjæring om oppreisning, ikke bringes inn for domstolene senere enn to måneder etter at meddelelse om avgjørelsen ble sendt søkeren eller patenthaveren.

2 2. avd. sak nr var en søndag, er fristen i medhold av bestemmelsen i avgiftsforskriftens 3 blitt forskjøvet til nærmeste påfølgende virkedag, mandag den 1. oktober Oversettelse av den internasjonale søknaden til norsk innkom til Patentstyret som vedlegg til e-post loggført mottatt tirsdag den 2. oktober 2007, klokken Ved Patentstyrets brev (avgjørelse) datert 4. oktober 2007 er søkers fullmektig orientert om at søknaden anses trukket tilbake for så vidt angår Norge, med bakgrunn i manglende innlevering av oversettelse av søknaden til norsk innen den lovbestemte frist, jf. patentlovens 31 annet og tredje ledd. I nevnte brev er søker gjort oppmerksom på muligheten til å begjære oppreisning for oversittelse av videreføringsfristen(e) etter bestemmelsen i patentlovens 72, samt orientert om muligheten for å bringe beslutningen om at søknaden skal anses trukket tilbake direkte inn for Patentstyrets 2. avdeling, jf. patentlovens 26. Søkers begjæring om oppreisning innkom til Patentstyret den 28. november Oppreisningsavgift er registrert innbetalt til Patentstyrets konto den 4. januar 2008, innen fristen oppgitt i den av Patentstyret utsendte faktura, jf. avgiftsforskriftens 20 første ledd. Det er ikke blitt utstedt og sendt ut faktura til søkers fullmektig for innbetaling av avgift for tilleggsfrist for utsatt innlevering av oversettelse av søknaden til norsk, jf. avgiftsforskriftens 35 første ledd nr. 1. Søkers fullmektig har til Patentstyrets 1. avdeling opplyst at han ble oppmerksom på fristoversittelsen den 4. oktober 2007, ved mottak av Patentstyrets brev (avgjørelse) av samme dato (sendt med bud-/kurértjeneste). Avdelingen har lagt denne opplysningen til grunn ved sin behandling av oppreisningsbegjæringen, som ble ansett innlevert innen utløpet av fristene som oppstilles i patentlovens 72. Første avdelings avgjørelse av 5. februar 2008 var begrunnet som følger: "Spørsmålet i saken er hvorvidt søkers fullmektig har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves, jf. patentloven 72.

3 2. avd. sak nr Søkers anførsler: Oversettelsen ble sendt fra avsenders datamaskin pr. e-post, , kl Patentstyret har loggført dokumentet mottatt, , kl Erfaringsmessig tar slike oversendelser ikke mer enn 1. til 2. minutter. Fullmektigen har sendt en rekke saker til Patentstyret uten problemer. Det vises videre til at fullmektigen ikke mottok noen feilmelding om at e-posten ikke var gått igjennom på ordinært vis. Fullmektigen har i ettertid testet at e-post programmet raskt gir feilmelding når e-poster ikke leveres. Hadde fullmektigen mottatt en slik feilmelding ville avsender hatt tid til å levere inn oversettelsen via faks. Feilen synes å skyldes en datasvikt som har oppstått enten hos Patentstyret, hos avsender ved oversendelse eller hos nettleverandøren. Denne feilen må anses å forekomme så sjelden at den må kunne karakteriseres som en tilfeldig og enkeltstående feil, som kan skyldes dataproblemer. Det er vanskelig å sikre seg mot at feil aldri skal kunne oppstå. Fullmektigen har strenge rutiner for fristhåndtering og oversendelse av post. I lys av det ovenstående har fullmektigen gjennomgått alle rutiner vedrørende elektronisk innlevering. Inntil nye gode rutiner er på plass, er adgangen til innlevering som minner om det ovennevnte stoppet for å unngå nye fristoversittelser. Patentstyret uttaler: Det synes som at oversittelse av fristen for å levere inn oversettelsen skyldes en forsinkelse i den elektroniske postgangen mellom fullmektigen og Patentstyret. Fullmektigen har i dette tilfellet sendt oversettelsesdokumentene pr. e-post ca. 47 minutter før fristen utløp. Spørsmålet i denne saken er om dette var en forsvarlig måte å sende dokumenter på og om fullmektigen dermed har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves etter patentloven 72. Elektronisk overføring av dokumenter via e-post er etter vårt syn ikke så sikkert og forutsigbart som fullmektigen synes å hevde. Selv om de aller fleste oversendelser normalt vil ta tre til fire minutter, er det flere forhold som innebærer at leveringstiden er usikker. Fra e-posten blir sendt fra avsender vil den normalt gå via minimum 10 nettservere og mottakers spamfilter, før den bli innlogget på mottakers datasystem. Både avsenders postkontor, valg av nettservere, e-postens størrelse, trafikk på nettet, mottakers spamfilter og mottakers postkontor kan påvirke leveringstiden ved bruk av e-post. I denne sammenheng vil særlig avsenders postkontor og Patentstyret spamfilter kunne ha påvirket leveringstiden ved at en e-post vil kunne bli avvist av spamfilteret ved for stor pågang. Ved en slik avvisning av en e-post vil avsenders postkontor normalt være innstilt slik at den innen en bestemt tid automatisk gjentar forsøket [på] å sende e-posten. I denne saken kan det synes som om avsenders e-post først ble avvist av Patentstyrets spamfilter, for så å ha blitt godtatt ved neste forsøk. På bakgrunn av tidspunktene for avsendelse og levering kan det synes som om fullmektigens postkontor er stilt inn på én time for automatisk gjentakelse. Hva som er grunnen til at avsender ikke mottok feilmelding er uviss og kan ikke få betydning for sakens utfall. Det er ikke uforutsigbart at et spamfilter vil kunne stoppe en e-post på denne måten. Det er svært utbredt med spamfilter hos e-postmottakere da nødvendigheten av slike er åpenbar. For Patentstyrets vedkommende kan det opplyses om at vi mottar ca meldinger hver eneste dag, hvorav mellom 80 til 90 % av meldingene inneholder spam. Patentstyret kan ikke se at dette er et spesielt høyt antall meldinger i forhold til andre e-post mottakere i

4 2. avd. sak nr samme kategori. Det er dermed forutsigbart at det til en hver tid er stor pågang mot e-postmottakeres spamfiltre og at en e-post kan bli avist av denne grunn. En annen grunn til at e-post må anses som et usikkert alternativ, er at e-posten kan bli avvist av spamfilteret ved at den på vei fra avsender til mottaker er blitt beheftet med virus. Det faktum at en e-post kan ha blitt avvist i Patentstyrets spamfilter, kan ikke medføre at oppreisning skal gis. Som nevnt ovenfor er spamfilter helt nødvendig som beskyttelse mot ødeleggende virus med mer. Avsender som i dette tilfellet er en profesjonell part burde ha være klar over muligheten for slik avvisning når e-post ble valgt som alternativ for å sende oversettelsen til Patentstyret. Samlet sett er Patentstyret av den oppfatning at oversendelse av dokumenter via e-post vil innebære usikkerhetsmomenter og leveringstiden vil kunne variere av ulike årsaker. Disse forholdene må anses som forutsigbare for en profesjonell part. Når man tar de ovenfor nevnte forhold i betraktning, kan vi ikke se at en utsettelse av oversendelse pr. e-post inntil kort tid før fristens utløp, kan anses som forsvarlig. Dette styrkes ytterligere av at avsender kunne ha sendt oversettelsen elektronisk via Altinn. Denne leveringsmåten er sikker og ville umiddelbart gitt avsender en tilbakemelding om at dokumentene var mottatt. Bestemmelsen i patentloven 72 er en unntaksregel, og det fremgår av lovens forarbeider at det skal praktiseres en forholdsvis streng aktsomhetsnorm. På bakgrunn av dette har vi kommet til at fullmektigen ikke har utvist den aktsomhet som med rimelighet kan kreves av ham. Konklusjon: Patentstyret har etter en helhetlig vurdering kommet til at søkers fullmektig ikke har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves etter patentloven 72. Beslutning: Oppreisning avslås." Søkers begrunnede klage over 1. avdelings avgjørelse innkom den 3. april Klageavgiften er registrert innbetalt til Patentstyrets konto den 14. april 2008, innen fakturafristens utløp, jf. avgiftsforskriftens 21. Både klagen og klageavgiften er innkommet rettidig. I klagen uttaler søkerens fullmektig: "Vi viser til Patentstyrets avslag i ovennevnte oppreisningssak av og vil med dette klage på avgjørelsen. Vi opprettholder og viser til vår argumentasjon i oppreisningsbegjæringen. I tillegg vil vi i det følgende komme med tilleggsargumentasjon og presiseringer for 2. avdeling. Klagen er inngitt innen klagefristen og vi ber om at fastsatt klageavgift faktureres oss. 1. Innledning

5 2. avd. sak nr Denne saken gjelder oppreisning for oversittelse av frist for videreføring av internasjonal patentsøknad WO 2006/073939, som norsk patentsøknad nr , jf Patentloven (pl) 31 annet ledd. Oversettelsen ble oversendt per e-post og loggført inn av Patentstyret en time etter at en var sendt. Det ble begjært oppreisning etter pl 72 den Vi legger ved som vedlegg 1 kopi av begjæring om oppreisning. Vedlegg 1: Kopi av begjæring om oppreisning av 28. november 2007 Oppreisningsavgift og søknadsavgift ble etter faktura innbetalt henholdsvis og Foreliggende søknad har prioritet fra og søknaden hadde følgelig en videreføringsfrist etter pl 31 første ledd den Fristen ble avbrutt ved inngivelse av søknadsskriv innen den Fristen for å innlevere utsatt oversettelse av søknaden etter pl 31 annet ledd utløp følgelig 2 måneder senere, nemlig den Da fristen utløp på en søndag forlenges fristen til neste virkedag , jf Patentstyrets avgiftsforskrift (af) 3. Oversettelse ble forsøkt innlevert den , kl via e-post. E-posten legges ved som vedlegg 2. Vedlegg 2: Kopi av e-post sendt til Patentstyrets e-postadresse den Onsagers ble oppmerksomme på fristoversittelsen ved mottak av Patentstyrets avgjørelse av om at oversettelse ikke var innkommet innen fastsatt tilleggsfrist i henhold til vilkårene i pl 31. Den subjektive fristen på 2 måneder for å begjære oppreisning etter pl 72 utløp således den og oppreisningsbegjæringen anses derfor inngitt innen lovens frister. Patentstyret har loggført vår e-post i denne saken inn den kl Vi legger ved som vedlegg 3 utskrift fra Patentstyrets postmottak. Vedlegg 3: Kopi av utskrift fra Patentstyrets postmottak. Generelt vises det til argumentasjonen i oppreisningsbegjæringen og vi vil i tillegg kommentere Patentstyrets begrunnelse for avslaget og komme med tilleggsargumentasjon for 2. avdeling. 2. Sakens rettslige og faktiske sider I henhold til patentlovens 72 skal det gis oppreisning dersom søker eller hans fullmektig godtgjør å ha utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves for å overholde lovens frister. Vi mener å ha utvist tilstrekkelig aktsomhet i denne sak og er av den klare oppfatning at oppreisning burde vært gitt. Patentstyret baserer sin avgjørelse på at overføring av dokumenter via Patentstyrets e-post adresse ikke er sikker og forutsigbar. Vi stiller oss uforstående til dette og mener vi i denne saken har hatt en berettiget forventning om at e-posten har kommet frem til Patentstyret i løpet av normal sendetid for e-poster av denne størrelse. I Patentstyrets egen avgiftsforskrift 1 fjerde ledd, alternativene a) og b), er innlevering av dokumenter likestilt enten ved innlevering via innleveringssystem godkjent av Patentstyret (Altinn) eller via Patentstyrets elektroniske postkasse. Vi benyttet altså siste alternativ, men blir møtt med at dette ikke er sikkert og forutsigbart. Patentstyret angir ikke, ei heller

6 2. avd. sak nr antyder, at det vil være usikkerheter i forbindelse med å benytte ett av disse to likestilte alternativene. Dersom Patentstyret er av den oppfatning at overføring av dokumenter til Patentstyrets e-post adresse ikke er sikker og forutsigbar burde Patentstyret for det første opplyst sine brukere om dette, eksempelvis på sine egne hjemmesider under fanen kontakt oss. På denne internettsiden er Patentstyrets vanlige postadresse og e-postadresse likestilt og oppført under overskriften Postadresse. Informasjon om at Patentstyret anser bruk av deres e-post adresse for å være lite forutsigbar og usikker burde også vært gjort tilgjengelig for brukerne i henhold til forvaltningslovens regler for forvaltningens veilednings- og informasjonsplikt. Vi vil også vise til at vi er oppmerksomme på at Den Europeiske Patentorganisasjonen (EPO) i sine retningslinjer spesifikt har unntatt innlevering av dokumenter pr. e-post. EPO godkjenner altså kun elektronisk innlevering av dokumenter via et alternativt som tilsvarer alternativ a) i Patentstyrets avgiftforskrift, nemlig Altinn. Til forskjell fra EPO har Patentstyret likestilt innlevering via e-post og Altinn. På bakgrunn av dette må det i Norge være forsvarlig å benytte Patentstyrets e-postadresse ved innlevering av dokumenter innen utløpet av tidsfristen. Vi minner her om at e-posten ble sendt kl den , altså tre kvarter før fristens utløp. Vi synes derfor det er urimelig å bli straffet for å ha handlet i henhold til de retningslinjer og regler fastsatt av Patentstyret selv, jf alternativ b) i Patentstyrets avgiftsforskrift. Vi vil også vise til forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eforvaltningsforskriften) som har til formål å legge til rette for sikker og effektiv bruk av elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen. I henhold til eforvaltningsforskriften 3 kan enhver som henvender seg til et forvaltningsorgan benytte elektronisk kommunikasjon, når det skjer i henhold til den form og fremgangsmåte og ved bruk av den elektroniske adressen, som forvaltningsorganet har anvist for den aktuelle type henvendelse. Som nevnt tidligere har vi forholdt oss til Patentstyrets egen avgiftsforskrift og benyttet Patentstyrets egen e-postadresse og dermed hatt en klar og berettiget forventning om at oversettelsen var innlevert innenfor fristen. Vi legger ved eforvaltningsforskriften som vedlegg 4. Vedlegg 4; eforvaltningsforskriften Patentstyrets bemerkninger i avslaget om oppreisning, om at vi kunne benyttet oss av Altinn ved oversendelse av de aktuelle dokumenter synes heller ikke rimelig. Både fordi avgiftsforskriften likestiller Altinn og Patentstyrets elektroniske postkasse, men også fordi Patentstyret er informert om at Onsagers siden innføringen av Altinn, sammen med flere større aktører i Norge har jobbet for å tilpasse vårt saksbehandlersystem slik at dette kan benytte Altinn på en sikker måte for våre kunder. Systemet er inne i en testperiode og vi vil forhåpentligvis i nær fremtid kunne benytte Altinn som en integrert del av vårt saksbehandlersystem. Onsagers har tidligere benyttet e-post for innsendelse av dokumenter og saker i lengre tid siden vi ennå ikke er operative mot Altinn, hvor dette har fungert. Det skal her påpekes at disse tidligere innsendelsene også har involvert bruk av den samme hotmail -adressen som ble brukt i denne saken, uten at det skapte problemer i de tidligere sakene. Patentyret har heller ikke uttrykt ovenfor oss at dette ikke er en anbefalt måte å kommunisere med Patentstyret på. I denne forbindelse er det overraskende for oss Patentstyrets nye argumentasjon uttrykt i avslaget om at elektronisk overføring av dokumenter ikke er sikkert og forutsigbart. Denne argumentasjonen synes lite sammenfallende med avgiftforskriftenes 1.

7 2. avd. sak nr Vi har hatt den oppfatning at oversendelse mellom den aktuelle e-postadressen og Patentstyrets elektroniske postkasse bruker normal oversendelsestid. Normal oversendelsestid er etter vår erfaring med oversendelse av e-poster med vedlegg av samme omfang til våre forbindelser, både i inn og utland, normalt er et par minutter. Vi vil i denne forbindelse eksempelvis vise til norsk patentsøknad , hvor oversettelse ble innsendt pr. e-post fra samme e-postadresse den Patentstyret har i e-post fra Eirik Stillingen bekreftet mottak av vår e-post i denne saken kl 17.43, altså 1. minutt etter at e-posten ble sendt fra oss kl Vi vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at vedleggene i denne e-posten var større enn vedleggene i den aktuelle e-posten i denne saken. For ordens skyld vil vi også nevne at Patentstyret i denne søknaden sendte ut avgjørelse om at oversettelsen ikke var mottatt innen fristen og i etterkant ble denne avgjørelsen annullert da postmottaket i Patentstyret senere fant igjen denne e-posten. Vi legger ved kopi av e-posten fra Eirik Stillingen som vedlegg 5. Vedlegg 5: Kopi av e-post med bekreftelse på tidspunkt for mottatt e-post, Eirik Stillingen 12. november 2007 Generelt vil vi også kommentere at veldig mye informasjon sendes mellom offentlige myndigheter pr. e-post i dag og det er en generell forventing at e-posten skal komme frem innen maks et par minutter alternativt at man får tilbakemelding om at det er problemer med oversendelsen. Det er også normalt å få en tilbakemelding om at e-posten bruker unormalt lang tid, hvilket vi ikke mottok ved oversendelse av denne e-posten. Vi vedlegger som vedlegg 6 også en erklæring fra Birgit Nygaard hvor det fremkommer at hun i forbindelse med denne saken ikke mottok noen feilmeldinger i forbindelse med oversendelsen av den aktuelle e-posten til Patentstyret. Vedlegg 6: Erklæring fra Birgit Nygaard Videre viser vi til uttalelse fra Microsoft Customer Support hvor det fremgår at det ikke skal ta 45 minutter fra en mail er sendt til den blir mottatt. Vi viser her også til uttalelse fra Microsoft Customer Support som angir at i sjeldne tilfeller forsvinner e-post meldinger under overføring, se vedlegg 7. Vedlegg 7: Kopi av e-post fra Microsoft Customer Support, av 4. mars 2008 Dersom det ikke kommer en feilmelding vil altså e-posten mest sannsynlig ha kommet frem eller så er avsender utsatt for uforutsett enkeltstående datasvikt som generelt sett må anses å ligge utenfor avsenders kontroll og som det er vanskelig å gardere seg mot. Vi har problemer med å følge Patentstyrets argumentasjon om spam-filterets betydning i avgjørelsen av denne sak. I ettertid har det vist seg at i perioden 27. september til 1. oktober 2007 har det oppstått flere situasjoner i forbindelse med mottak av e-poster hos Patentstyret. En sak er blitt ansett ikke innlevert som følge av at en e-post ikke er loggført, men som det senere vist seg at faktisk var innkommet, jf vedlegg 5. Patentstyret har også kommunisert i e-post fra Patentstyret ved Åse-Marit Øygard at Patentstyret i en annen sak ikke kan se å ha mottatt e-posten og at årsaken kan være at den ble stoppet av spam-filteret siden den er sendt fra en hotmail -adresse. Patentstyret skriver videre at det er mottatt fire e-post fra samme e-postadresse i en ytterligere sak, nemlig søknad nr Dette stemmer ikke. Kopi av e-post av fra Patentstyret ved Åse-Marit Øygard legges ved som vedlegg 8. Vedlegg 8: Kopi av e-post fra Patentstyrets Åse-Marit Øygard

8 2. avd. sak nr Dette er alle indikasjoner på at Patentstyrets system for mottak av e-post i den aktuelle tidsperioden ikke var uten feil og hvor vi som brukere ikke hadde noen forutsetning for å vite om dette på det aktuelle tidspunktet. Vi vil her igjen påpeke at det i regelverket gis anledning til innlevering av dokumenter via en e-post. Patentstyret har i motsetning til for eksempel EPO ikke tatt forbehold om dette i sine forskrifter/retningslinjer eller informasjonsskriv og vi må derfor anta at Patentstyret som statlig aktør har kontroll over de muligheter de angir som mulige for innlevering av dokumenter til Patentstyret. Vi er klar over at reglene om oppreisning er en unntaksbestemmelse og at det skal noe til for å få oppreisning for oversittelse av frister. Vi mener likevel at denne saken er såpass spesiell og som vist ovenfor har vi forholdt oss til Patentstyrets eget regelverk og operert innen tidsfristene, slik at lovens vilkår for oppreisning må anses for å være oppfylt. Vi kan heller ikke se at det å gi en oppreisning her vil medføre utvidelse av praksis ei heller åpne for mange flere henvendelser for oppreisning. Det som gjør denne saken vanskelig er at det ikke er mulig å avklare hvor og hvorfor feilen faktisk har oppstått. Uansett så dreier dette seg om en datasvikt som ligger utenfor vår kontroll. Onsagers har i etterkant av avvisningen av videreføringen stoppet bruken av e-post i forbindelse med denne type og lignende saker. Vi vil imidlertid selvsagt fremdeles gjøre som 2. Avdeling ber om i forbindelse med innsendelse av dokumenter pr. e-post i klagesaker. Vi har vært av den oppfatning at Patentstyret har oppmuntret til en økt bruk av elektronisk kommunikasjon. Konklusjon: Etter dette er vi av den oppfatning av at vi har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves for å overholde lovens frister for videreføring av patentsøknaden fra internasjonal fase til nasjonal fase. Vi er av den oppfatning at vi hadde en berettiget forventning om at oversendelsen var vellykket og ingen forutsetninger eller muligheter for å kunne vite at denne e-posten brukte unormalt lang tid. Det synes videre ikke rimelig at søkeren alene skal lide et rettstap grunnet en feil som har oppstått enten ved selve den elektroniske overførselen eller hos mottaker. Vi er av den oppfatning at vi sendte inn oversettelsen i ovennevnte sak innen tidsfristen gitt i Patentlovens 31 annet ledd. Vi ber derfor om at Patentstyrets avgjørelse om oppreisning oppheves og at søknaden opptas til behandling. Dersom 2. Avdeling ønsker en nærmere begrunnelse eller ytterligere opplysninger som kan bidra til å opplyse saken stiller vi gjerne i et møte med 2. Avdeling." I et ytterligere innlegg, innkommet den 16. mai 2008, uttaler søkers fullmektig: I forbindelse med vår klage i sak [2. avd. sak nr. 7833] og sak [2. avd. sak nr. 7834] ønsker vi å opplyse 2. Avdeling om følgende forhold i vår kommunikasjon med Patentstyret. Vi har siden høsten 2007 registrert følgende hendelser i postmottaket hos Patentstyret i forbindelse med våre saker:

9 2. avd. sak nr I patentsaker leverer vi alle våre brev i et omslag siden det ofte er flere ark og Patentstyret ikke ønsker stift og binders er upraktisk. Vi får våre omsalg returnert i en bunke med jevne mellomrom. I forbindelse med en returnering av våre omslag fant vi: - Vårt omsalg med dokumenter (fullmakt og erklæring) i patentsøknad innlevert den 6. desember 2007, ble feilaktig returnert til oss og etter en henvendelse til Patentstyret fikk vi bekreftet at dokumentene også var registrert mottatt i Patentstyret. - Vårt omslag med dokumenter i patentsøknad innlevert den 7. desember 2007 ble også returnert til oss. Disse dokumenter var datostemplet innkommet i Patentstyret før de ble feilaktig returnert til Onsagers og ikke registrert på sak i Patentstyret. Saken ble henlagt før Patentstyret senere annullerte henleggingen. Videre ble vi i februar oppringt av en av Patentstyrets saksbehandlere som fortalte at noen saksdokumenter som ble innlevert den 15. februar 2008 i patentsøknad var registrert i en annen sak og ikke registrert innkommet i patentsøknad Saksbehandler initierte prosessen internt i Patentstyret for å overflytte disse dokumentene til riktig sak, slik at de ble ansett innkommet innen fristen i riktig søknad. Vi innsendte i patentsøknad den 1. april 2008 brev med begjæring om gjenopptagelse. Dette ble ikke registrert innkommet hos Patentstyret og Patentstyret anså dermed saken som endelig henlagt og sendte oss brev om dette. Vi ga beskjed om at begjæring om gjenopptagelse var innsendt og Patentstyret fant da etter noe tid likevel vårt brev i økonomiavdelingen. Patentstyret annullerte dermed henleggingen og saken ble ansett gjenopptatt. Vi hadde så et bekymringsmøte med Patentstyret den 4. april 2008 hvor vi informerte om disse hendelsene. I dette møtet fikk vi avklart at det nå er gitt mulighet til å vedlegge styrepostlister fra fullmektigkontorene sammen med posten, hvor Patentstyret vil krysse av de forskjellige postene og returnere en signert kopi. Dette er en ordning som vi ønsket å innføre tidligere, men hvor vi etter henvendelse til Patentstyret fikk opplyst at dette ikke var ønskelig. I etterkant av møtet med Patentstyret har vi nå imidlertid innført denne ordningen slik at alle brev i posten til Patentstyret hver dag er angitt på en egen liste som krysses ut av den i Patentstyret som mottar vår post. Likevel oppsto det en ny hendelse hvor vi den 22. april 2008 sendte et brev med forespørsel om fristforlengelse i patentsøknad Dette brevet stod på vår oversendelsesliste, men var ikke haket av i listene vi fikk returnert fra Patentstyret denne dagen. Dette brevet ble imidlertid etter en telefonsamtale likevel senere gjenfunnet av Patentstyret. Dette viser at postmottaket i Patentstyret loggfører post og sender posten tilbake, de loggfører ikke post og sender posten tilbake, mottar post uten å loggføre den og loggfører post på feil sak. Vi anser det som sannsynlig at dette også skjer i saker hvor vi ikke er fullmektig. Dette er tilfeller som vi kjenner til i det siste året, vi vil for ordens skyld også påpeke at vi ikke har opplevd tilsvarende usikkerheter i postmottaket før denne perioden. I lys av det ovennevnte er det etter vår oppfatning en rekke usikkerheter ved postmottaket i Patentstyret. Bakgrunnen for å etterinnsende dette tillegget til de to aktuelle klagesakne er at vi opplever postmottaket hos Patentstyret som lite stabilt hvor det forekommer en del feil. Vi er klar over at de to aktuelle klagesakene gjelder oversendelse av post elektronisk, men det er likevel postmottaket som også håndterer disse sakene. Særlig klage i patentsak nr hvor e-posten ikke er loggført hos Patentstyret og en feilmelding ikke er gitt fra senders e-post system, er det etter vår oppfatning ikke usannsynlig at e-posten faktisk er mottatt, men ikke loggført inn i den riktige saken.

10 2. avd. sak nr Det synes etter disse hendelsene og den tidligere inngitte begrunnelse for oppreisning ikke rimelig å legge bevisbyrden og risikoen alene over på søker, slik at de mister sine rettigheter i Norge, da det er åpenbart at Patentstyret det siste året har slitt med håndteringen av post på postmottaket. Annen avdeling skal uttale: Annen avdeling er kommet til samme resultat som 1. avdeling. Innledningsvis nevnes at patentlovens 72 ble endret ved den nye tvisteloven med virkning fra 1. januar Endringen innebærer at begrepet oppreisning ikke lenger brukes i loven, og at det i stedet skal vurderes om saken skal tas under behandling til tross for fristoversittelsen. Endringen er av språklig karakter og har ingen realitetsbetydning. Når et dokument inngis til Patentstyret elektronisk, anses det som innkommet når det er loggført som innkommet av Patentstyrets datasystem, jf. avgiftsforskriftens 1 fjerde ledd. Det er således ikke tilstrekkelig at dokumentet er avsendt fra søkerens eller fullmektigens datamaskin før fristens utløp, og det er dermed søkeren som har risikoen for eventuelle hindringer eller forsinkelser i forbindelse med oversendelsen. I det foreliggende tilfellet ble dokumentet loggført etter fristens utløp, og det ble dermed ikke rettidig inngitt. For at en patentsøker skal kunne gis oppreisning for oversittelse av en frist som er fastsatt i eller i medhold av patentloven, må det etter 72 første ledd godtgjøres at søkeren og eventuelt fullmektigen har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves. Dette innebærer at dokumenter som skal inngis til Patentstyret, må sendes på en slik måte, og i så god tid, at avsenderen med en rimelig grad av sikkerhet kan gå ut fra at dokumentet mottas av Patentstyret innen fristens utløp. Elektronisk kommunikasjon til Patentstyrets elektroniske postkasse er hjemlet i avgiftsforskriftens 1, og slik forsendelse kan derfor ikke i seg selv anses som uforsvarlig. Som påpekt av 1. avdeling, er det imidlertid en rekke usikkerhetsfaktorer knyttet til slik kommunikasjon, og disse usikkerhetsfaktorene må tas i betraktning ved vurderingen av hvorledes og til hvilken tid en forsendelse må ha skjedd for at søkeren skal anses å ha opptrådt med all den omhu som med rimelighet kan kreves.

11 2. avd. sak nr Slik 2. avdeling ser det, kan fullmektigen i nærværende sak ikke anses å ha opptrådt med tilbørlig omhu, når denne ikke sørget for å innhente mottakskvittering fra Patentstyret innen fristens utløp. Uten slik kvittering hadde fullmektigen ikke en rimelig grad av sikkerhet for at forsendelsen faktisk var mottatt og loggført av Patentstyrets datasystem før fristutløp. Elektronisk kommunikasjon kan i så måte ikke sammenlignes med vanlig postforsendelse, hvor det normalt vil være tilstrekkelig å inngi forsendelsen til Posten i så god tid at den må påregnes å komme frem til Patentstyret innen fristen ved vanlig postgang, herunder ved påregnelige, mindre forsinkelser. Søkeren har for 2. avdeling anført at Patentstyret burde ha advart mot bruk av elektronisk kommunikasjon dersom slik forsendelse ikke anses som tilstrekkelig sikker og pålitelig. Denne anførselen kan ikke føre frem. Det er søkerens eget ansvar å overholde de frister som er fastsatt i eller i medhold av loven. Dette innebærer at søkeren ikke kan nøye seg med å sende et dokument før fristens utløp, han må ha rimelig sikkerhet for at dokumentet kommer frem til Patentstyret innen det avgjørende tidspunkt. Usikkerhetsmomentene knyttet til elektronisk kommunikasjon er alminnelig kjent, og burde derfor vært tatt i betraktning av søkeren og dennes fullmektig, selv om ikke Patentstyret på sine nettsider eller på andre måter uttrykkelig hadde informert om de foreliggende risiki. Søkeren har også vist til forskriften om elektronisk kommunikasjon med forvaltningen (forskrift 25. juni 2004 nr. 988). Annen avdeling kan ikke se at denne forskriften har betydning for sakens avgjørelse. Som nevnt bebreides fullmektigen i det foreliggende tilfelle ikke for å ha valgt elektronisk kommunikasjon; det klanderverdige ligger i at det ikke ble sørget for bekreftelse om at forsendelsen var kommet frem og loggført innen fristens utløp. Etter dette kan vilkårene for oppreisning etter patentlovens 72 første ledd ikke anses oppfylt, og 1. avdelings avgjørelse blir dermed å stadfeste. Det avsies slik kjennelse: Første avdelings avgjørelse stadfestes. Are Stenvik (sign.) Oluf Grytting Wie. (sign.) Kaja Veel Midtbø (sign.)