PROTOKOLL. Annen avdelings avgjørelse av 12. september 2011

Transkript

1 Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr Patentsøknad nr Inndato: Prioritet: (DE ) Løpedag: PCT-nummer: PCT/EP05/03868 ( ) WIPO publ.nr.: WO/05/ ( ) Søker: Kai-Ude Janssen, Poststrasse 46, Wolfsburg, Tyskland Fullmektig: Curo AS, Industriveien 53, 7080 Heimdal Annen avdelings avgjørelse av 12. september 2011 Foreliggende sak gjelder en klage etter patentlovens 75, jf. 72, over Patentstyrets Første avdelings avgjørelse av 30. juni 2010, hvorved innkommet begjæring om at saken skal tas under behandling til tross for fristoversittelse (krav om oppreisning) ble avslått. Avgjørelsen ble sendt søkerens norske fullmektig samme dag. Henleggelsen er basert på søkers oversittelse av siste frist for innbetaling av avgift for det 5. avgiftsår, med det lovbestemte forsinkelsestillegg, jf. patentlovens 8 femte ledd, 15 fjerde ledd og 41, jf. avgiftsforskriften 22 første og tredje ledd (nå: 23 første og tredje ledd). Nærværende søknad ble innlevert den 23. oktober 2006, og har datoen 13. april 2005 som løpedag, som er basert på den internasjonale søknadens innleveringsdato, jf. patentlovens 29. Ordinær frist for betaling av avgift for 5. avgiftsår skulle dermed utløpe den 30. april 2009, jf. patentlovens 8 femte og sjette ledd og 41 første og annet ledd, og siste frist for innbetaling av nevnte årsavgift, med det lovbestemte forsinkelsestillegg, følgelig utløpe den 31. oktober 2009, jf. patentlovens 41 tredje ledd og avgiftsforskriftens 23 tredje ledd (tidl. 22 tredje ledd). I henhold til patentlovens 27 tredje ledd kan en avgjørelse, der Patentstyrets Annen avdeling avslår en begjæring om oppreisning, ikke bringes inn for domstolene senere enn to måneder etter at meddelelse om avgjørelsen ble sendt søkeren eller patenthaveren.

2 Annen avd. sak nr Grunnavgift, granskingsavgift for bedrift med flere enn 20 ansatte samt ekstra avgift for ytterligere krav utover 10, er alle innbetalt rettidig. Avgift for avgiftsår, med det lovbestemte forsinkelsestillegg, er registrert innbetalt til Patentstyrets bankkonto den 18. oktober 2007, innen respittfristens utløp den 31. oktober Avgift for det 4. avgiftsår, med det lovbestemte forsinkelsestillegg, er registrert innbetalt til Patentstyrets bankkonto den 31. oktober 2008, innen respittfristens utløp samme dag. Avgift for det 5. avgiftsår var ikke registrert innbetalt til Patentstyrets bankkonto ved respittfristens utløp den 31. oktober 2009, hverken med eller uten det lovbestemte forsinkelsestillegg. Ved Patentstyrets brev (avgjørelse) av 19. november 2009 ble søkers fullmektig gjort oppmerksom på at nærværende søknad er besluttet henlagt med virkning fra 30. april 2009, med bakgrunn i manglende innbetaling av nevnte årsavgift, med forsinkelsestillegg, innen respittfristens utløp den 31. oktober 2009, jf. patentlovens 15 fjerde ledd, og uten mulighet for gjenopptagelse. I nevnte brev ble søkers fullmektig gjort oppmerksom på muligheten til å begjære oppreisning for oversittelse av betalingsfristen, dersom vilkårene etter patentlovens 72 er oppfylt, samt orientert om muligheten for å bringe beslutningen om henleggelse av patentsøknaden inn for Patentstyrets Annen avdeling, jf. patentlovens 26. Fra henleggelsesbrevet av 19. november 2009 hitsettes: "Henleggelse av patentsøknad nr etter PL 15 fjerde ledd 1 Fristen til å betale årsavgiften etter patentloven 41 tredje ledd med 20 % forhøyelse utløp uten at avgift er innkommet, se avgiftsforskriften 22 tredje ledd. Patentsøknaden er derfor i samsvar med patentloven 15 fjerde ledd blitt henlagt med virkning fra Behandlingen av en søknad som er henlagt av denne grunn kan ikke gjenopptas.

3 Annen avd. sak nr Unntaksvis kan søknaden likevel tas under fortsatt behandling (oppreisning) etter oversittelse av en frist, såfremt søkeren godtgjør at det har vært utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves. Om adgang til å begjære at saken tas under behandling til tross for fristoversittelsen, se patentloven 72 første og annet ledd. Har du spørsmål om dette ta kontakt med Patentjuridisk seksjon tlf Ta kontakt med Patentstyret dersom du er uenig i at betalingsfristen i dette tilfellet er oversittet. Avgjørelsen om å henlegge søknaden, kan videre påklages til Patentstyrets 2. avdeling. Henlagte søknader som er allment tilgjengelig vil kunngjøres i Norsk Patenttidende. Norsk Patenttidende publiseres ukentlig på vår hjemmeside [Fotnote 1: Avgjørelsen kan skriftlig påklages til Patentstyrets 2. avdeling, jf patentloven 26 første ledd. Klage må være innkommet til Patentstyret innen to måneder fra den dag meddelelse om avgjørelsen ble sendt til søkeren. Det skal betales fast avgift, som vil bli fakturert etter mottak av klagen, med frist angitt på fakturaen. I motsatt fall skal klagen ikke bli opptatt til behandling, jf patentloven 27, første ledd. Se også avgiftsforskriften 2 og 21.]" Informasjon om henleggelsen av den aktuelle patentsøknaden ble deretter kunngjort i Norsk Patenttidende nr. 49/2009, på side 12, med publiseringsdato mandag den 30. november Se patentlovens 23. Søkers begrunnede begjæring om at søknaden skal tas under behandling til tross for oversittelsen av siste frist for å innbetale årsavgift for 5. avgiftsår med det lovbestemte forsinkelsestillegg (krav om oppreisning), innkom til Patentstyret den 5. januar Årsavgift for 5. avgiftsår, med det lovbestemte forsinkelsestillegg, er registrert innbetalt til Patentstyrets bankkonto av søkers fullmektig den 5. januar Den 18. januar 2010 ble utstedt og sendt ut faktura til søkers fullmektig for innbetaling av avgift for behandling av kravet om at søknaden skal tas under behandling til tross for fristoversittelsen (saksbehandlingsavgift / oppreisningsavgift), jf. patentlovens 72 og avgiftsforskriftens 21 (tidl. 20), med betalingsfrist satt til 22. februar Saksbehandlingsavgift (oppreisningsavgiften) er registrert innbetalt til Patentstyrets bankkonto den 21. januar 2010; innen fakturafristens utløp. I oppreisningsbegjæringen av 5. januar 2010 uttalte søkers fullmektig at han ble oppmerksom på fristoversittelsen ved mottak av Patentstyrets avgjørelse (brev) av 19. november 2010 om endelig henleggelse av søknaden. Patentstyrets Første avdeling har lagt denne opplysning til grunn ved sin behandling og avgjørelse av oppreisnings-

4 Annen avd. sak nr begjæringen, og begjæringen ble ansett innkommet innen utløpet av fristene som er oppstilt i patentlovens 72. Fra Patentstyrets Første avdelings avgjørelse av 30. juni 2010, hvorved begjæringen om oppreisning ble avslått, hitsettes: "Vurderinger: Spørsmålet i saken er hvorvidt søker har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves, jf. patentloven 72. Søkers fullmektigs anførsler: Fristen for innbetaling av avgift for 5. avgiftsår ble varslet til søkeren Da instruks fra søker om å betale ikke ble mottatt, ble det sendt påminning Ordinær frist utløp deretter Da det fortsatt ikke var mottatt instruks ble det sendt en ytterligere påminning fra fullmektig til søker. Tilleggsfristen utløp ble fullmektig oppringt av søker. Søker hadde på dette tidspunktet oppdaget forsømmelsen og ville vite mulighetene for å be om at søknaden tas under behandling til tross for fristoversittelsen. Fullmektig sendte da en redegjørelse vedrørende denne muligheten samme dag. Fullmektigen har i ettertid fått vite at søkers lokale medarbeidere hadde oppfattet at varslene fra fullmektig skulle håndteres av en investor, og at betalingsoppfordringen skulle ordnes av denne. Korrespondansen ble derfor videresendt vedkommende investor uten at denne foretok seg noe. Fullmektig anfører at de på sin side har utvist "all den omhu som med rimelighet kan kreves". De har gjennomført de rutiner som måtte forventes i et fullmektigforhold og det forelå ingen generell instruks om å holde søknaden i live ved uteblivelse av instruks. Når det gjelder søkeren selv, har han oppgitt å ha overlatt til sine medarbeidere å håndtere korrespondansen fra fullmektigen. Fullmektig understreker at de mottok dette oppdraget direkte fra søker, uten en tysk fullmektig som mellomledd. Dette betyr at verken søkeren selv eller hans medarbeidere er særlig kjent med rutiner i forbindelse med behandling av patentsaker. Av denne grunn laget fullmektig en spesiell varsling før utløpet av tilleggsfristen, brev av Denne varslingen ble skrevet på engelsk, som er fullmektigens ordinære kommunikasjonsspråk overfor utlandet utenom Skandinavia. Det forhold at tyskere uten kjennskap til rutinene og reglene for behandling av patentsaker i Norge, misforstår eller feiltolker en engelsk tekst, kombinert med at det skal kommuniseres med en ytterligere person som skal ha ansvar i denne prosessen, gjør en feilreaksjon unnskyldelig.

5 Annen avd. sak nr Dersom den samme prosessen hadde skjedd i et tysk fullmektigkontor, med kjennskap til faguttrykk på engelsk og rutiner generelt, ville en slik misforståelse ikke lett kunne unnskyldes. Men i dette spesielle tilfellet hevder fullmektig at kravet til omhu hos de involverte må være noe lavere enn i et normaltilfelle. Kravet må derfor sies å være tilfredsstilt. Patentstyret uttaler: Årsaken til fristoversittelsen skyldes kommunikasjonssvikt. Søkers medarbeidere i Tyskland tolket korrespondansen fra søkers norske fullmektig dit hen at betalingsoppfordringene fra fullmektigen skulle sendes videre til en investor, som igjen skulle ta seg av betalingen. Vedkommende investor foretok seg imidlertid ingenting og årsavgiften med tillegg ble derfor ikke betalt innen gjeldende frister. I lovens forarbeider er det fremholdt at "spørsmålet om oppreisning skal gis, skal avgjøres etter en streng aktsomhetsnorm" (Ot. prp. nr. 32 ( ) s. 41). Patentstyret har i sin praksis tilpasset aktsomhetsnormen i overensstemmelse med praksis fra EPO. Vi kan ikke se at søker i denne saken har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves. Patentstyret er ikke enig i fullmektigens påstand om at søkers behandling av saken er unnskyldelig. Denne saken tyder på sviktende rutiner og mangel på opplæring hos søker. Søkers rutiner, samt opplæring av medarbeidere, er ikke tilstrekkelig til å ivareta søkers interesser. For eksempel burde søker ha engasjert en tysk fullmektig dersom de var ute av stand til å forstå korrespondansen fra sin norske fullmektig. Det foreligger muligens også rettsvillfarelse i denne sak. Det kan synes som om søker har vært i villfarelse over hvilke lover og regler som gjelder i forhold til patentsøknader i Norge. Dette er imidlertid ikke grunnlaget for avslaget. Patentstyret minner likevel om at rettsvillfarelse etter fast praksis ikke anses å gi grunnlag for at saken tas under behandling, da det i slike tilfeller ikke er utvist den omhu som med rimelighet må kunne kreves etter patentloven 72. Konklusjon: Patentstyret har etter en helhetlig vurdering kommet til at søker ikke har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves etter patentloven 72. Beslutning: Begjæring om at søknaden tas under behandling til tross for fristoversittelsen avslås." Søkers begrunnede klage over Patentstyrets Første avdelings avgjørelse av 30. juni 2010 innkom fredag den 27. august 2010; innen klagefristens utløp. I klagen uttaler søkers fullmektig: "Patentsøknad NO Janssen, Kai-Ude Vi viser til Patentstyrets avgjørelse datert 30. juni 2010 angående begjæring om at søknaden skulle tas under behandling til tross for en fristoversittelse. Patentstyret avslo begjæringen. Vi vil med dette påklage denne avgjørelsen i henhold til Patentlovens 75.

6 Annen avd. sak nr Vi imøteser faktura for klageavgift. I avgjørelsen fra Patentstyrets første avdeling, påpekes det at søker i denne saken ikke har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves. Vi tolker dette som at fullmektig har utvist all den omhu som kan kreves, og beskriver derfor ikke rutiner hos fullmektig i denne klagen. Opplysninger angående rutiner hos og varslingsskriv fra fullmektig er gitt i begjæringen, og kan ettersendes dersom Patentstyrets annen avdeling ønsker det. Det er søkers oppfatning at Patentstyrets første avdeling ikke hadde tilstrekkelige opplysninger da begjæringen ble avslått. I begjæringen innsendt 5. januar 2010 ble redegjørelsen fra søker lagt ved som eget vedlegg (vedlegg 5). I avgjørelsen fra Patentstyret står det "Denne saken tyder på sviktende rutiner og mangel på opplæring hos søker. Søkers rutiner, samt opplæring av medarbeidere, er ikke tilstrekkelig til å ivareta søkers interesser". Rutiner og opplæring av medarbeidere var ikke beskrevet i begjæringen. I vedlegget som redegjorde for forholdene hos søker står det at på grunn av språklige problem ble varslet om årsavgift tolket som en betalingsfordring som investoren skulle ta seg av. Avslutningsvis står det i vedlegg 5, at dersom Patentstyret skulle ha til hensikt å avslå begjæringen, ber de om å få komme med ytterligere opplysninger. Patentstyrets første avdeling avslo begjæringen på grunnlag av de opplysninger som var vedlagt begjæringen. I det følgende vil vi beskrive de rutiner som søker hadde for å ivareta sine interesser, og hvilke forhold som forårsaket et brudd på rutinene. Kai-Ude Janssen som er søker, er en privatperson og har privat-adresse "Am Muhlengraben 24 in Wolfsburg". Han er tannlege og hans praksis har adresse: Poststrasse 46, Wolfsburg. For å unngå at patentrelaterte brev ikke ble ivaretatt, går all korrespondanse til hans praksis, hvilket ses i vedlegg 1, 2, 3 og 4 i begjæringen. Det er også denne adressen som er oppført hos Patentstyret. Ved hans klinikk kommer det hver dag store mengder post, noe er til klinikken og noe er til Kai-Ude Janssen personlig. Ettersom det er hans klinikk vil det også være mye post som er adressert til ham personlig, men som egentlig er til klinikken. All posten blir derfor åpnet og deretter sortert som om de var til klinikken. Det er Mrs. Wolters som sorterer posten på klinikken. Hun er ikke kyndig i engelsk, og sorterer derfor ut den engelske posten. Den sorteres deretter av Mrs Kallmeier i a) skal vurderes av Kai-Ude Janssen b) skal scannes og videresendes til den egentlige mottaker/beslutningstaker på epost. Ifølge rutinene skal da patentrelaterte skriv på engelsk sorteres i engelsk post av Mrs Wolters, og deretter som a) for vurdering av Kai-Ude, av Mrs. Kallmeier. Da CURO AS sendte brev angående betaling av årsavgift i februar og mars 2010 (vedlegg 1 og 2 av begjæringen) ble disse sortert i henhold til rutinene, og vurdert av Kai-Ude Janssen. Han var imidlertid på utkikk etter en investor, og bestemte derfor at avgiften ikke skulle betales fordi han visste den kunne betales med tillegg, og dessuten at CURO AS ville sende ham påminning om dette. Ingen instruks eller respons på varslene ble derfor gitt.

7 Annen avd. sak nr I august var Mrs. Kallmeier gravid, og hadde derfor ikke lov til å gå inn i behandlingsrommene. På klinikken er det internett bare på en maskin, fordi maskiner med pasient-data av sikkerhets-årsaker ikke skal være tilknyttet internett. Maskinen med internett står plassert inne på behandlingsrom 2. Det var derfor en annen assistent, Mrs. Bbsche, som skulle håndtere de oppgaver Mrs. Kallmeier ikke var i stand til. Mrs. Bbsche er ikke kyndig i engelsk, og rutinene ble derfor endret slik at Mrs. Kallmeier fortsatte å sortere engelsk post, men den delen som skulle scannes og videresendes på epost ble merket med mottaker og gitt til Mrs. Bbsche som utførte scanning og videresending. Da CUROs brev datert 6. august 2009, kom til Kai-Ude Janssens klinikk ble det åpnet av Mrs Wolters og gitt videre til Mrs. Kallmeier. Da hun gikk gjennom posten har det i etterkant vist seg at brevet hadde stukket seg mellom to andre brev, og blitt sortert sammen med et annet brev som ble merket med Mr. Hahn (investoren) sitt navn. Da Mrs. Bbsche skulle scanne og videresende brevene antok hun at CURO sitt brev var side to av brevet som lå over, og hun videresendte derfor brevet uten å konsultere Mrs. Kallmeier. Mrs Kallmeier var på denne tiden var plaget av kvalme, og assistenten foretok derfor denne vurderingen selvstendig for å lette arbeidet for Mrs. Kallmeier. Da investoren mottok skrivet fra CURO skjønte han at dette var et brev som skulle vurderes av Kai-Ude, men antok at det var videresendt til ham som et forvarsel på en kommende faktura. Han foretok seg derfor ingenting. Med hensyn til redegjørelsen ovenfor er det derfor søkers mening at han hadde opprettet fungerende rutiner, og at det var et tilfeldig brudd på disse som forårsaket henleggelsen. Det er derfor hans vurdering at han har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves, og vi ber Patentstyrets annen avdeling vurdere begjæringen om oppreisning på nytt. Dersom Patentstyrets annen avdeling vurderer å opprettholde første avdelings avgjørelse, ber vi annen avdeling ta kontakt slik at eventuelle ytterligere opplysninger kan inngis." Avgift for 6. avgiftsår, med det lovbestemte forsinkelsestillegg, er registrert innbetalt til Patentstyrets bankkonto den 27. august 2010; innen respittfristens utløp. Den 30. august 2010 ble utstedt og sendt ut faktura til søkers fullmektig for innbetaling av avgift for behandling av klagen i Patentstyrets Annen avdeling, jf. patentlovens 27 og 75 og avgiftsforskriftens 50. Betalingsfristen var i fakturaen satt til 30. september Klageavgiften er registrert innbetalt til Patentstyrets bankkonto den 2. september 2010, innen fakturafristens utløp. Den 7. februar 2011 sender Annen avdeling følgende brev til søkers fullmektig: "Utvalgslederen har gjort en foreløpig vurdering av klagen, og vil bemerke:

8 Annen avd. sak nr Det fremgår av redegjørelsen for hendelsesforløpet at søkeren ikke hadde overlatt ansvaret for betaling av årsavgifter til investoren, Hr. Hahn. Det fremgår videre at søkeren var klar over at fristen for ordinær avgiftsbetaling var utløpt, og at forhøyet avgift kunne betales innen en ytterligere frist. Søkeren hadde imidlertid ingen rutine som sikret overholdelse av den ytterligere fristen, men baserte seg på at han ville motta en ny betalingspåminnelse fra fullmektigen. Søkeren kunne med enkelhet ha notert respittfristen, og selv sørget for den nødvendige oppfølgning før fristutløp. Når dette ikke ble gjort, kan søkeren ikke anses å ha utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves. Til å kommentere ovenstående, samt for eventuelt å inngi dokumentasjon til underbyggelse av saksfremstillingen i klagen, innrømmes frist til onsdag den 24. mars 2011." Den 24. mars 2011 innkommer følgende svar fra søkers fullmektig: "Vi viser til uttalelse fra annen avdeling, datert 7. februar Annen avdeling hevder at søker ikke har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves, når han ikke hadde notert respittfristen. Søker visste det var mulig å betale årsavgift med forhøyet avgift senere, men kjente ikke til lengden på utsettelsen. Han la inn en påminning i kalenderen på sin mobiltelefon (3 mnd fram i tid), men det har i etterkant vist seg at denne mobiltelefonen var delvis ødelagt, slik at påminninger i kalenderen ikke fungerte. Når påminningen ikke kom fram på mobilen, begynte Janssen å ane at dette kunne være et problem, men ettersom han kjente rutinene til CURO og visste at påminning fra dem kom når den faktiske fristen nærmet seg, avventet han denne påminningen. Det står ikke oppgitt i brevet ang betaling av årsavgift fra CURO, at respittfristen er 6 mnd, og å forvente at en enkeltstående oppfinner kjenner respittfristene for betaling av årsavgifter i utlandet, synes å være for mye forlangt. Søker er en enkeltstående oppfinner, som bare har en patentserie. Han har dirigert all post i forbindelse med patentene til sitt arbeidssted, og etablert rutiner for å ivareta alle brev, og særlige rutiner for å ivareta brev på engelsk. En enkeltstående, isolert feil begått av underordnet personale, for eksempel at et brev kan havne på feil sted, kan forekomme uansett hvor gode rutiner man har, og det er nettopp derfor 72 er etablert. Vi synes at søker har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves, spesielt tatt i betraktning at søker er en enkeltstående oppfinner, og at klagen derfor bør tas til følge." Avgift for 7. avgiftsår er registrert innbetalt til Patentstyrets bankkonto den 27. april 2011; innen ordinært forfall den 30. april 2011.

9 Annen avd. sak nr Saken er deretter besluttet tatt opp til behandling og avgjørelse i Annen avdeling på det foreliggende grunnlag. Annen avdeling skal uttale: Annen avdeling er kommet til samme resultat som Første avdeling. Etter patentlovens 72 kan en sak tas under behandling til tross for at en frist er oversittet, hvis det godtgjøres at søkeren og hans fullmektig har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves. Etter Annen avdelings praksis kan oppreisning normalt bare gis dersom det har foreligget tilfredsstillende rutiner og fristoversittelsen skyldes enkeltstående feil begått av underordnet personale, jf. Annen avd. kj av 23. april 2003 og Annen avd. kj av 12. oktober 2009 (PS ). Det må godtgjøres at det var etablert betryggende kontrollrutiner og at personalet hadde fått tilfredsstillende opplæring. I den foreliggende saken er det opplyst at søkeren var klar over at fristen for ordinær avgiftsbetaling var utløpt, og at forhøyet avgift kunne betales innen en ytterligere frist (respittfristen). Søkeren var imidlertid ikke klar over respittfristens lengde. Han la inn en påminnelse etter tre måneder i kalenderen på sin mobiltelefon, men denne fungerte ikke. Ifølge redegjørelsen i brevet av 24. mars 2011 ble søkeren klar over at påminnelsesfunksjonen ikke fungerte, men han slo seg likevel til ro med situasjonen fordi han antok at han ville motta en ny betalingspåminnelse fra fullmektigen. Slik Annen avdeling ser det, har søkeren ikke utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves. Når han var klar over at respittfristen løp, burde han sørget for å få avklart fristens lengde, og notert fristen på betryggende måte. Søkeren har anført at det vil være for strengt å kreve at en enkeltstående oppfinner kjenner respittfristens lengde i et fremmed land. Annen avdeling er ikke enig i et slikt synspunkt. Enhver søker har ansvar for å sette seg inn i reglene som gjelder for behandlingen av patentsøknader, og for eventuelt å søke råd og bistand dersom dette er nødvendig. Respittfristens lengde kunne med enkelhet vært brakt på det rene, gjennom en henvendelse til Patentstyret eller til fullmektigen. Det kan stilles spørsmål om hvilke krav som må stilles til rutinene for fristovervåkning for en enkeltstående oppfinner, og om det kan anses å ha vært forsvarlig å basere seg på

10 Annen avd. sak nr mobiltelefonens påminningsfunksjon. Det kan ikke stilles like strenge krav til rutiner for enkeltstående oppfinnere som for profesjonelle fullmektiger. Slik denne saken foreligger, er det imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til dette spørsmålet, idet søkeren ble oppmerksom på at påminnelsesfunksjonen ikke fungerte, og derfor hadde mulighet til å etablere en annen og betryggende rutine for overholdelse av fristen. Søkeren gjorde ikke dette, men besluttet i stedet å basere seg på at han ville motta varsel fra fullmektigen. Fristoversittelsen oppsto da varslet fra fullmektigen ble feilbehandlet av søkerens kontorpersonale, med den følge at søkeren ikke ble oppmerksom på fristens utløp. Kontorpersonalets feil er isolert sett ikke til hinder for at oppreisning meddeles. Det er den fullstendige mangelen på etablering av en rutine for å sikre fristoverholdelse, som gjør at søkeren ikke kan anses å ha utvist den nødvendige omhu. Etter dette blir Første avdelings avgjørelse å stadfeste. Det avsies slik kjennelse: Første avdelings avgjørelse stadfestes. Are Stenvik (sign.) John Asland (sign.) Kaja Veel Midtbø (sign.)