Skolevegring -Behandling og tiltak Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Oppsummering Barn/ ungdom skal gå på skolen Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak Fravær er en god indikator og bør være et varsel Mange risiki, henger sammen Oppsummert risiko for skolevegring (Tambirajah, et.al, 2008) Skole faktorer Familie faktorer Barnefaktorer Mobbing Endringer i strukturen Separasjonsproblem Overganger mellom skoler Uidentifiserte lærevansker Dårlig skoleklima Høyt fravær/ turnover i lærergruppen Vansker i elevgruppen Utilpassede krav generelt Psykisk helse problem hos foreldre En forelder lite involvert Foreldre som ikke tåler barnets stress Overbeskyttelse Sosial angst Utviklingsproblemer Bekymring for foreldre Avhengighet av foreldre Bekymring for at familien skal gå i oppløsning Ensomhet 1 2 3
4 Kartleggingsfase Ved oppstart av enhver sak bør en unne seg en periode der man samler opplysninger, før en iverksetter intervensjoner. OBS! Ift skolevegring er tiden knapp, jo lengre fravær jo verre å komme i gang igjen, bruk ikke for lang tid. Etter kartleggingsfase skal en vite noe om faktorer ved barnet, familien/ nettverket, skolen som er med å opprettholder skolevegringen Ut av denne innsamlingen vil det utkrystalisere seg noen tiltak som er verd å jobbe med/ prioritere. 5 Kartlegging skolevegring Barnet/ ungdommen Hvordan er fraværet? Familien og syn på den Venner/ fritid Skole Trivsel Fag Atferd Overganger Psykiske forhold Familien Alltid viktig Samspill/ grenser Erfaringer med skole Skolevegringen Historie Opprettholdende faktorer Løsninger Barnet Problemer, styrker, løsninger Familien Søsken Forhold foreldre Forventninger 6 Kartlegging skolevegring Skolen Problemet sett fra skolen Skolens bidrag til løsningene Pedagogiske forhold Sosiale forhold Skolens klima Klassemiljø Inkludert unge? Samarbeid Hvem er involvert i familien Hvem kan/skal bidra med hva? Samarbeid hjem-skole Barrierer? Felles problem, felles løsning Skolen proff
Sjekkliste Skolevegringssaker Hovedfunn/ faktorer knyttet til heimen: Hovedfunn/ faktorer knyttet til ungdommen: Hovedfunn/ faktorer knyttet til skolen: Intervensjon: Utgangspunkt Hovedfunn instrumenter og intervjuer: Funn andre kartlegginger: Vurdering og oppsummering med prioritering: Tiltak 1: Evalueringsdato: Behandling/ tiltak 1. Barn skal gå på skolen Ikke hjemmeundervisning 2. Det er foreldres jobb å få barnet på skolen, Men det kan hende de trenger hjelp til å få det til Tiltak 2: Evalueringsdato: Tiltak 3: Evalueringsdato: 3. Skolevegring har multiple årsaker Disse har fått utvikle seg over år Det kommer til å ta tid å endre dem Krever koordinering og samarbeid på tvers av etater og linjer tydelige avtaler Tiltak 4: Evalueringsdato: 4. Behandling må møte flere av disse opprettholdende faktorene En plan er helt nødvendig 2 terapeuter er veldig lurt 7 8 9
Planlegge intervensjon Skolevegring et tverretatelig prosjekt Oppsummer utredningen Hva vet vi Hva har vi sett, hva har vi hørt? OBS! Folk gjør ofte noe annet enn de sier de gjør. To terapeuter/ medarbeidere Realistiske mål Hvem skal involveres? Skolen må: Skape trygghet og gi tilpasset undervisning Lege: Friskmelde, støtte foreldre i tvilen rundt somatikken PPT: Skape rom for tilpasninger, støtte skolen Barnevern: Støtte foreldre, veiledning, praktisk hjelp BUP: Behandle, veilede og støtte Barnet/ ungdommen 10 11 12
Barn med høyt fravær, hva trenger de? Barnet /ungdommen Psykoedukasjon og formulering Bli sett og trygget Lære seg å ikke unngå Få påvirkning Fokus på målet og det de mestrer (ikke det tapte) Følger planen Struktur Hvor fort skole? Hva må gjøres først? Endringer på skolen? Angst/ tenkning Jobbe med mestringstrategier? Plan for opptrapping? Foreldres rolle? Avtaler ift sykdom og fravær? Fravær fra hjemmet? Mulige komponenter: Psykoedukasjon Plan for tilbake til skolen Aktivitetsregistrering Angstmestring og avspenning Kognitiv restrukturering Problemløsning MÅL: Delt forståelse Det finnes håp hvis vi holder oss til planen Har vi gått glipp av noe/ korrigering av planen Deler forståelse og tanker rundt det å komme i gang på skolen igjen Hva vet vi om skolevegring og hva virker for det Normalisering Sammenhengen mellom tankene/følelsene og skolefravær Hva er angst og evt depresjon, hva virker for det. Sosial eksponering og ferdighetstrening Hva er vårt felles mål? Overordnet og del mål Spesifikke, realistiske, virkelige, målbare. 13 14 15
Tilbake til skolen Plan Eksempel plan: Den viktigste intervensjonen. Hvordan øke skoleoppmøtet? Hel eller delvis opptrapping? For barn full retur Ungdommer som ikke har vært lenge borte full retur Ungdommer med langt fravær eller stor vegring mot retur gradvis Lages en plan for dette Hvem skal lage den? Ungdommer bør delta i utforming av en slik plan sammen med lærer evt assistent og foreldre Bør ta hensyn til barnets angst/ depresjon Det bør være en gradvis økning i utfordringer Den bør inneholde alles plikter ikke bare barnets Den bør inneholde en beskrivelse av belønning for å oppfylle og konsekvensen for ikke å gjøre det Den bør inneholde evalueringstidspunkt Uke 40: Møte opp grupperom 1. time hente arbeidet for i dag Uke 41: Møte grupperom 2 timer med skolearbeid Uke 42: Møte grupperom 3 timer skolearbeid med 3 klassekompiser Uke 43: 3 timer skoledag i klassen 4 dager, pluss praksisdag Uke 44: 4 timer x 4, praksis Uke 45: Full deltagelse unntatt gym/ svømming Føre logg etter hver skoledag 1 time ekstra datatid hver kveld hvis han holder planen Lærer skal ha plan for dagen klar ved skolestart, matematikk tilpasses ut fra kartlegging Mor ringer skolen hvis NN ikke går til vanlig tid, mor hjelper NN å pakke sekk Sosiallærer henter i såfall NN 16 17 18
Motivasjon Å jobbe med foreldre Lav motivasjon er kjennetegn ved mange skolevegringssaker. Barnet og ungdommen vil ikke ha hjelp. Tålmodighet er viktig Motiverende intervju eller andre intervensjoner kan være nyttig Avlastning og ansvarsfordeling viktig Analyse av de opprettholdende faktorene og intervensjon ift disse kan være nødvendig for å endre situasjonen. Familie Dette er foreldre som strever og føler seg mislykket i utgangspunktet Måten de blir møtt på av skole og hjelpeapparat er utrolig viktig De kan selv ha hatt negative opplevelser med skole og har lett for å gå i forsvar Møt dem med åpenhet og respekt. Det er et felles problem som vi må finne felles løsninger på. Løsninger som gjør at alle blir flinkere til å klare sine oppgaver. 19 20 21
Jobbe med foreldre Jobbe med foreldre Grensesetting Jobbe med usikkerheten; Hvordan ta igjen kontrollen? Diskuter dette. Hva er det med barnet mitt? Legesjekk Riktig skole Hva har vi gjort feil? Bygg ned skyld Sirkulære årsakssammenhenger Hva virker for angst og depresjon Eksponering og aktivitet Hjelpe dem å lage en gjennomførbar plan for morgensituasjon Hjelpe dem å gjøre det kjedelig å være hjemme Teamarbeid Foreldre på lag for ungen, ikke mor og barn på lag mot far (eller omvendt) Foreldre og skole på lag for ungen Tren på det i rommet Hva skjer når de gjør det på annet vis? Hvordan er det for dem å være streng? Be foreldre føre en logg (ordrett) over grenser de setter til neste gang 22 23 24
Innføring av rutiner Tvunget oppmøte? 25 Ofte er rutinene snudd på hodet i disse familiene. Barna er sent i seng, ligger lenge, har ingen plikter osv. Be foreldre om å beskrive de rutiner som finnes i heimen, slik de er, ikke slik de synes de skulle vært. Når står barnet opp Når er det påkledd Når spiser det, ser TV Når gjør det seg klar til skole Hvem hjelper det ut/ til skolen når skjer det Er det likt for andre barn/ voksne i familien? Hvordan forholder foreldre seg i denne prosessen Hvordan håndterer de konfliktsituasjoner med barnet, hvor lang tid tar det? Be foreldre føre en morgen logg Hjelp dem å lag en gjennomførbar og god morgenrutine som de i neste omgang skal implementere Hvis barnet ikke begynner å gå på skolen av seg selv kan tvungent oppmøte være nødvendig Dette krever at alle parter ikke minst foreldre som skal gjennomføre det synes det er greit En må planlegge nøye og beskrive hvordan det i såfall skal skje Barnet må informeres og gis et valg En må sørge for å lykkes Dere bør være i nærheten når det skjer En må ikke skjemme ut barnet i andres påsyn Alder: Lettere med mindre barn Vær også obs på årsak til vegring Lengde og type vegring 26 27 Skolen/ lærere
Skolen og skolevegring Intervensjoner på skolen Intervensjoner på skolen Skolen har en avgjørende rolle for utfallet Eleven og læreren Skolen og vegring Kommunikasjon med heimen KONTAKTLÆRER Samarbeid og fleksibilitet Tilpasning av skolehverdag Støtte og trygghet Informasjon og kollegialitet REKTOR Bygg ned forventningene til det tapte Positiv holdning, fokus på det mestrede Møte etter planen man har lagd sammen Struktur på dagene Eleven og klassen Hvor mye og hvor fort avhenger av lengde på fravær og alder. Ta hensyn til type angst. Forutsigbarhet! Ignorering Hold dem på skolen Plan for avstikning Veiledning til skolen knyttet til deres angst for å skade Skolen og fornøydhet Lett å bli fornøyd og redd tilbakefall Fokus på målet, ikke godta at vi stopper her 28 29 30