Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH
Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of surgical and medical patients exeriencing moderate to servere pain during their hospital stay (Counsell, Macintyre, Breivik -Clinical pain management, 2008)
SMERTEOPPLEVELSEN PÅVIRKES AV: Angst/depresjon Nervesystemets funksjon fysiologisk og anatomisk Tidligere opplevelser Omgivelsene; -formidling av trygghet og ro fra foreldre/personale Varighet av smerte Forventninger og holdninger Grad av selvbestemmelse Kontroll og forståelse Grønnseth og Markestad, 2005
Det gjør så vondt i magen Smertens intensitet står ikke i direkte forhold til patologien som ligger bak. Turk (1993)
Smerteopplevelse Subjektiv - bare en selv som kan kjenne om det gjør vondt eller ikke Selvrapportering - beste bedømmingsmetode hos verbale individer Preverbale barn kan ikke formidle sin smerteopplevelse direkte Vurdere barnets reaksjoner på smerte
Smertevurdering av barn De som arbeider med barn med smerter eller utsetter barn for smertefulle prosedyrer, skal ha rutiner for å vurdere og anslå smerteintensitet. Det gir grunnlag for adekvat behandling Retningslinjer for smertebehandling i Norge, Den Norske lægeforening, 2003
Smertevurdering Lokalisasjon (kroppskart, Rasmus) Kvalitet (verkende, stikkende, brennende, utstrålende) - McGill (MPQ, PPQ) Intensitet Variasjon (dagliglivets aktiviteter) Modulerende faktorer (angst, uro, søvnforstyrrelser, tidligere erfaringer med smerte) Angst og katastrofetanker en viktig prediktor for smerteopplevelse Assess the Person Not Just the Pain
Lokalisasjon Kiwani dukker/rasmus
www.barnogsmerte.no Vurdering av intensitet Metode avhengig av pasientens kognitive forståelse - kjent fra tidligere? VAS, NRS, Verbal skala, FPS-R (anisktssmerteskala), CAS (color analogue scale) Indirekte smertevurdering Preverbale barn Sederte barn Multihandikappede barn; NCCPC-PV
Ansiktssmerteskala Faces Pain Scale - Revised www.painsourcebook.ca
Fargeskala (CAS) 10 baksiden Verst tenkelige smerte Markør 0 Ingen smerte McGrath (1996)
Indirekte smertevurdering NCCPC-PV(Non-communicating Childrens Pain Checklist-Postoperative MOPS (Modified Objective Pain Version) Scale): 2-11år TPPPS (Toddler-Preschooler Postoperative Pain Scale): 1-5år FLACC (Face Legs Activity Cry Consolability): 2md - 7år NIPS (Neonatal Infant Pain Scale) CHEOPS (Childrens Hospital Eastern Ontario Pain Scale): 0-4år PIPP (Premature Infant Pain Profile) CRIES (Crying, Requires oxygen Increased vital signs Expression Sleep): 32-60 uker ALPS (Astrid Lindgren) I: 0-1md, ALPS II; 1md - 3 år COMFORT SCALE
Comfort Score
Documentation of Prescription and assessment
comfort
Rasmus får smertebehandling Et undervisningsopplegg for barn om smerter og smertelindring
Innhold Perm med bilder av Rasmus i ulike situasjoner, med enkel tekst under hvert blide Tøymusa Rasmus i full størrelse på alle avdelinger som har barn Brosjyrer som kan leses av større barn og foreldrene Barn og smerter generelt om smerte og smertelindring Barn og smerter - informasjon om smertepumper
Preparation for general anesthesia
Prosjektgruppen, RR-HF Sykepleieren forteller at Rasmus skal bli operert. Hun sier at etter operasjonen kan det være han får vondt i kroppen sin. Hun viser ham en linjal med bilder av ansikter på. Hun forteller at Rasmus skal få se på den samme linjalen etter operasjonen og peke på det ansiktet som passer best til hvordan han har det. Rasmus ser lenge på ansiktene. Hva tror du Rasmus tenker om å bruke en sånn linjal?
Bivirkning ; tips til sykepleiere om f.eks avledning i kombinasjon med Emla Når emlakremen virker, får Rasmus en liten plastslange inn i en blodåre. Plastslangen kalles veneflon. Rasmus sitter på fanget til pappa. En av sykepleierne blåser såpebobler mens Rasmus får veneflon. Pappa prøver å fange boblene. Tror du pappa n til Rasmus greier å fange noen av såpeboblene?
Epiduralanalgesi kan være vanskelig å forklare for barn blir forståelig gjennom Rasmus Rasmus får et lite, mykt plastrør nederst i ryggen sin. Det heter epidural. Rasmus kjenner ingenting når legen legger inn det myke plastrøret. Da sover han i narkose. Sykepleieren plastrer røret langs ryggen sånn at det ikke skal skli ut. Gjennom dette plastrøret kan han få medisin mot smertene. Hva tror du Rasmus drømmer om?
Rasmus som en god isbryter Sykepleieren må teste om medisinen virker som den skal. Da bruker hun is fordi det er kaldt. Isen kjennes ikke kald ut der epiduralen virker. Da vet sykepleieren at medisinen virker som den skal. Hvilken is tror du hun bruker?
Resultater Barn liker Rasmus en kjent og kjær figur som de ser overalt Bildene passer bra (4-10år), men større barn liker å bla i permen selv Fin måte å komme i dialog med barnet Permen brukes til preoperativ informasjon Foreldre får informasjon selv og kan være med å forklare og vise sitt barn
Oppsummering Barn har rett til vurdering av sine smerter Det finnes mange ulike smertevurderingsinstrument Ta i bruk valide metoder, ut fra barnets forståelse: VAS, NRS, FPS-R, COMFORT SCALE, FLACC NCCPC-PV DOKUMENTASJON