Saksfremlegg Saksnr.: 08/2860-1 Arkiv: 232 Sakbeh.: Svein J. Kemi Sakstittel: EIENDOMSSKATT- RETNINGSLINJER FOR TAKSERING AV EIENDOMMER FRA 2009 Planlagt behandling: Takstnemda for bygn/mask/redsk/fartøy Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& A. Alta kommunestyre vedtar retningslinjer for eiendomstaksering, jfr oppsettet i dette dokumentet. B. Administrasjonen anmodes om å tilrettelegge for at det politiske systemet kan få en oversikt snarest mulig og senest innen budsjettbehandlingen for 2009 mht til: 1) Hvilken økonomisk virkning en endring av fritaksår for boliger fra 10 til 5 eller 3 år vil bety? 2) Hvilken reduksjonsfaktor skal benyttes i forhold til takstene som er vedtatt av eiendomsskattenemnda. 3) Hvilke eiendommer som fritas helt eller delvis for eiendomsskatt som følge av de obligatoriske unntaksbestemmelsene i 5 og unntaksbestemmelsen gitt av kommunestyret med basis i 7 i eiendomsskatteloven 4) Hvilken skatteøre som skal benyttes ved takseringen etter nye takster foreligger. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Andre saksdok.: Taksering 2009 Datert 29.4.2008 - Retningslinjer for eiendomstaksering. Takstforslag fra Ernst Nilsen, datert 29. febr 2008 Bakgrunn: Alta kommune utvider eiendomsskatteområdet til å omfatte hele kommunen fra 2009. Alta har fra 1983 hatt eiendomskatt innenfor et begrenset sentralt område og verker og bruk. Som følge av utvidelsen av eiendomskatteområdet er det utarbeidet nye retningslinjer for gjennomføring av taksering av ulike bygningstyper. Retningslinjene bygger på eiendomsskatteloven og retningslinjer for taksering som taksator Ernst Nilsen har utarbeidet og som taksator Torstein Bjerkås har supplert.
Taksering bygger på data fra GAB (GrunneiendomAdresseBygningsregistret.). Dette registeret er noe som Plan- og Utvikling v/oppmåling og bygningsavdelingen som vedlikeholder. I dette registeret skal alle eiendommene og bygningene i kommunen være registrert. Alta tettsted kart Eksisterende eiendomsskatteområde Eiendomsskatteområdet Eiendomsskattelovens 2 Alta kommune- Rådmannskontoret 07.11.2007 10 Kommentarer til eiendomsskatteområdet Alta kommune har innført eiendomsskatt innen ovennevnte område med tillegg av eiendomsskatt for verk og bruk i hele kommunen. Det arbeides med å tilrettelegge for utvidelse av eiendomsskatteområdet for større del av eiendommene i kommunen. Innenfor ovennevnte område har vi relativt godt datagrunnlag mht de ulike bygningene og eiendomsforhold mht areal på bygninger, tatt i bruk og lignende som er nødvendig for å kunne taksere bygningene. Bygningsmassen innenfor dette området er taksert mht bygg som skal beskattes. Når det gjelder bygg som ikke skal beskattes og som har fått unntak som følge av unntaksbestemmelsene i eiendomsskattelovens 7, så er ikke disse taksert. Nå heter det i loven at det skal også produseres eiendomsskatteliste som viser eiendommer som ikke er blitt beskattet. Vi vil arbeide for å få til en slik liste for framtiden med basis i tilgjengelige data fra registrene. Komtek s eiendomsskattemodul vil kunne produsere liste som gir oversikt med henvisning til unntaksbstemmelsen som er lagt til grunn for fritaket for eiendomsskatt. I den forbindelse må sakkyndig nemnd gjennomgå listen over eiendommer som får helt eller delvis fritak etter 5 og 7 i eiendomsskatteloven før listene legges fram for kommunestyret. Kommunestyret skal formelt vedta listen av eiendommer som får helt eller delvis fritak etter 7 i eiendomsskatteloven. Alta tettsted kart Utvidet eiendomsskatteområde til hele kommunen.
Av kartet framgår hele kommunen. I og med at det er en god del bygninger på de ulike eiendommene som ikke er registrert må det skje en massiv registrering av de nødvendige data som danner grunnlag for utskrivning av eiendomsskatt og de øvrige avgiftsartene. BESKATNING AV EIENDOMMER/BYGNINGER BRUKEN AV NS 3940 Bruksareal ihht NS 3940 (BRA) og åpent areal (OPA) der det ikke er omsluttende vegger. BRUKEN AV AREALFAKTORER Bolig- og fritidseiendommer Arealfaktorer -etasjer Alta, den 02.06. 2008 Bolig fritidsbygg - Etasje - arealfaktorer 2009 Etasje faktor Tekst Boliger Fritid/ hytter Rekke hus Hovedetasje 1 1 1 Kjellerplan 0,2 0,2 0,5 Loft 0,3 0,3 1 Underetasje 0,5 0,5 0,6 Kommentarer Etasjefaktorene for disse bygningstypene settes til de faktorer som framkommer ovenfor. I praksis betyr det at et byggtyper som har 100 m2 i alle etasjer vil bli redusert med de faktorer som framkommer ovenfor. Kjellerplanet blir vurdert som 20% av BRA for boliger og fritidshytter. For rekkehus beregnes det med 50% for det samme arealet. Næringseiendommer Arealfaktorer - etasjer.
Næring - Etasje - arealfaktorer 2009 Alta, den 02.06. 2008 Tekst Butikk Camp ing Garasje/ uthus Etasje faktor Hoteller Kontor bygg Land bruk Moteller Off bygg Spes bygg Vekst hus og lign. Hovedetasje 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Kjellerplan 0,5 0,5 1 0,5 0,5 1 0,5 0,5 0,5 0,5 Loft 1 1 1 1 1 1 1 0,3 1 1 Underetasje 0,6 0,6 1 0,6 0,6 1 0,6 0,6 0,6 0,6 Kommentarer Etasjefaktorene for disse bygningstypene settes til de faktorer som framkommer ovenfor. I praksis betyr det at et byggtyper som har 100 m2 i alle etasjer vil bli redusert med de faktorer som framkommer ovenfor. Kjellerplanet blir vurdert som 50% av BRA for butikker og underetasjen som 60%. PRISER PR M2 Bolig og næringseiendommer Priser pr m2 - Eiendomsskattenemndas forslag Grupper av bygg med priser pr. m2 Alta, den 02.06. 2008 Gruppering Eiendomsskattenemndas prisforslag og gruppering på bolig og næringseiendommene Beliggenhetsfaktor - Boligbygg 2009 Beliggenhetsfaktor - Næringsbygg Beregnet salg pr/m2 Omr 1 Alta sentrum Omr 2 Tverr elv dalen, Eidby Omr 3 Rafsb, Transfarelv og Kvenvik Omr 4 Gargia, Storelv dalen, Math dalen,kå fjord, Russeluft Omr 5 Tallvik gnr 11 og 12 Omr 6 Rest Alta/ Ytterdistrikt Omr 1 Sentrum Omr 2 Bossekop Omr 3 Elve - bakken Totalt 1. Boliger 18 000 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 35 % Totalt 2. Leiligh/Rekkehus 23 900 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 35 % Totalt 3. Garasjer uthus 4 000 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Totalt 4. Fritidsbygg 16 000 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Totalt 5. Camping og lignende 12 000 100 % 100 % 100 % 100 % Totalt 6.Hoteller og lign 18 500 100 % 100 % 100 % 100 % Totalt 7. Butikker og lign 16 000 100 % 100 % 100 % 60 % Totalt 8. Spesialbygg 18 000 100 % 100 % 100 % 60 % Totalt 9. Kontorbygg 15 500 100 % 100 % 100 % 60 % Totalt 10. Veksthus og lign. 5 000 100 % 100 % 100 % 60 % Totalt 11. Annen hoteller og lign 17 000 100 % 100 % 100 % 60 % Totalt 12. Off. byg/diverse 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % Totalt Omr 4 Rest Alta/ Ytter distr. Kommentarer Med basis i forslagene fra taksatorene er det utarbeidet generelle retningslinjer, priser og beliggenhetsfaktorer De ulike bygningstypene som vi har i GAB er gruppert i 12 grupper med ulike sjablongpriser. Spesifisering av hvilke bygningstyper som inngår i de ulike gruppene framkommer i vedlegget. Videre viser oppsettet at de ulike bygningstypene blir vurdert med 100% i Alta sentrum og normalt redusert i forhold til hvor bygget er plassert. Dog er det unntak fra denne regelen avhengig av bygningstype - Dette avgjøres av taksator og den sakkyndige nemnda. En bolig
som ligger i Alta sentrum blir taksert i utgangspunktet med 18.000 pr m2. Om et identisk bygg ligger i område 6 Rest-Alta vil m2 prisen utgjøre 35% av Kr.18.000, dvs Kr.6.300,-. Boliger/fritidseiendom - Pris og beliggenhet 1. Boliger Prisen pr m2 er av taksatorene fastsatt til Kr.18.000 pr m2. Videre er det redusert til 90% for Tverrelvdalen og Eiby/Storelvdalen, 80% for Rafsbotn, Transfarelv og Kvenvik, 70% for Mathisdalen, Kåfjord og Russeluft 60% for Talvik gnr 11 og 12 og 35% for rest-alta. 2. Leilighet/rekkehus Prisen pr m2 er av taksatorene fastsatt til Kr.23.900 pr m2. Videre er det redusert til 90% for Tverrelvdalen og Eiby/Storelvdalen, 80% for Rafsbotn, Transfarelv og Kvenvik, 70% for Mathisdalen, Kåfjord og Russeluft 60% for Talvik gnr 11 og 12 og 35% for rest-alta. 3. Garasjer/uthus Prisen pr m2 er av taksatorene fastsatt til Kr.4.000 pr m2. Her er det ikke noe reduksjon i m2 prisen for de ulike sonene. Dette er ihht eiendomsskatteloven. Garasjer skal ikke ha reduksjon som følge av beliggenhet. Dog tas det hensyn til indre og ytre faktorer. 4. Fritidsbygg Prisen pr m2 er av taksatorene fastsatt til Kr.16.000 pr m2. Fritidseiendommer har ikke noen beliggenhetsfaktor i forhold til Alta sentrum. Alle fritidsbygg beregnes ut i fra samme m2 pris. Dog tas det hensyn til indre og ytre faktorer. Næringseiendommer - Pris og beliggenhet 5. Camping og lignende Prisen pr m2 er av taksatorene fastsatt til Kr.12.000 pr m2. Ingen sonefaktor 6. Hoteller og lignende Prisen pr m2 er av taksatorene fastsatt til Kr.18.500 pr m2. Ingen sonefaktor 7. Butikker og lignende Prisen pr m2 er av taksatorene fastsatt til Kr.16.000 pr m2. Kun sonefaktor for sone 4 Rest- Alta med 60% av m2 prisen. 8. Spesialbygg og lignede Prisen pr m2 er av taksatorene fastsatt til Kr.18.000 pr m2. Kun sonefaktor for sone 4 Rest- Alta med 60% av m2 prisen. 9. Kontorbygg og lignende Prisen pr m2 er av taksatorene fastsatt til Kr.15.500 pr m2. Kun sonefaktor for sone 4 Rest- Alta med 60% av m2 prisen. 10. Veksthus og lignende Prisen pr m2 er av taksatorene fastsatt til Kr.5.000 pr m2. Alta med 60% av m2 prisen. Kun sonefaktor for sone 4 Rest- 11. Annen hotell og lignende Prisen pr m2 er av taksatorene fastsatt til Kr.17.000 pr m2. Kun sonefaktor for sone 4 Rest- Alta med 60% av m2 prisen.
12. Offentlige bygg og diverse Prisen pr m2 er av taksatorene fastsatt til Kr.24.500 pr m2. Kun sonefaktor for sone 4 Rest- Alta med 60% av m2 prisen. BOLIGEIENDOMMER DELTALJER MHT BELIGGENHETSFAKTORER. Gruppering av grunnkretsene Alta, den 02.06. 2008 Tekst GRUNNKRETS NUMMER OG NAVN BELIGGEN- HETS FAKTOR - Eiendomsskatte nemndas forslag 1. Omr 1 Alta sentrum 404 ØVRE- ALTA 1. Omr 1 Alta sentrum 409 RAIPAS 1. Omr 1 Alta sentrum 501 KRONSTAD 1. Omr 1 Alta sentrum 502 ELVEBAKKEN 1. Omr 1 Alta sentrum 503 ARONNES 1. Omr 1 Alta sentrum 504 SENTRUM 1. Omr 1 Alta sentrum 505 KOMSA 1. Omr 1 Alta sentrum 506 BUKTA 1. Omr 1 Alta sentrum 507 AMTMANNSNES 1. Omr 1 Alta sentrum 601 ALTA NYE SENTRUM 1. Omr 1 Alta sentrum 602 ELVESTRAND 1. Omr 1 Alta sentrum 603 MIDTBAKKEN 1. Omr 1 Alta sentrum 604 TOLLEVIK 1. Omr 1 Alta sentrum 405 HOLMEN 1. Omr 1 Alta sentrum 605 SKAIALUFT 1. Omr 1 Alta sentrum 606 BOSSEKOP 1. Omr 1 Alta sentrum 607 GAKORI 1. Omr 1 Alta sentrum 608 HJEMMELUFT Totalt 1. Omr 1 Alta sentrum 100 % 2. Tverrelvdalen og Eiby/Storelvdalen 304 TVERRELVDALEN 2. Tverrelvdalen og Eiby/Storelvdalen 406 EIBY Totalt 2. Tverrelvdalen og Eiby/Storelvdalen 90 % 3. Rafsbotn,Transfarelv og Kvenvik 302 RAFSBOTN 3. Rafsbotn,Transfarelv og Kvenvik 303 TRANSFARELV 3. Rafsbotn,Transfarelv og Kvenvik 403 KVENVIK Totalt 3. Rafsbotn, Transfarelv og Kvenvik 80 % 4. Mahtisdalen,Kåfjord, Russeluft 301 RUSSELUFT 4. Mahtisdalen,Kåfjord, Russeluft 401 KÅFJORD 4. Mahtisdalen,Kåfjord, Russeluft 402 MATHISDALEN Totalt 4. Mahtisdalen, Kåfjord,Russeluft 70 % 5. Talvik gnr. 11 og 12 204 TALVIK - KUN -Gnr 11 og 12 Totalt 5. Talvik gnr 11 og 12 60 %
Gruppering av grunnkretsene Alta, den 02.06. 2008 Tekst GRUNNKRETS NUMMER OG NAVN BELIGGEN- HETS FAKTOR - Eiendomsskatte nemndas forslag 6. Ytterdistr i Alta 101 STJERNØY 6. Ytterdistr i Alta 102 SEILAND 6. Ytterdistr i Alta 103 LILLE LERRESFJORD 6. Ytterdistr i Alta 104 STORE LERRESFJORD 6. Ytterdistr i Alta 105 KOMAGFJORD 6. Ytterdistr i Alta 106 KORSFJORD 6. Ytterdistr i Alta 107 NYVOLL 6. Ytterdistr i Alta 108 STOREKORSNES 6. Ytterdistr i Alta 110 KONGSHUS 6. Ytterdistr i Alta 111 LEIRBOTN 6. Ytterdistr i Alta 201 ISNESTOFTEN 6. Ytterdistr i Alta 202 TAPPELUFT/RIVERBUKT 6. Ytterdistr i Alta 203 LANGFJORDBOTN 6. Ytterdistr i Alta 204 TALVIK - EKSKL -Gnr 11 og 12 6. Ytterdistr i Alta 205 VASBOTNELV 6. Ytterdistr i Alta 407 HELLETOPPEN/BJØRNHAUGENE 6. Ytterdistr i Alta 408 BOTNELVEN/FISKERELVEN Totalt 6. Ytterdistr i Alta 35 % NÆRINGSEIENDOMMER DETALJER MHT BELIGGENHETSFAKTORER. Gruppering av grunnkretsene Alta, den 02.06. 2008 KRETSER GRUNNKRETS NUMMER OG NAVN BELIGGEN- HETS FAKTOR - Eiendoms skatte nemndas forslag 1. Omr 1 Sentrum 504 SENTRUM 1. Omr 1 Sentrum 505 KOMSA 1. Omr 1 Sentrum 601 ALTA NYE SENTRUM 1. Omr 1 Sentrum 603 MIDTBAKKEN Totalt 1. Omr 1 Sentrum 100 % 2. Omr 2. Bossekopområde 404 ØVRE- ALTA 2. Omr 2. Bossekopområde 405 HOLMEN 2. Omr 2. Bossekopområde 409 RAIPAS 2. Omr 2. Bossekopområde 602 ELVESTRAND 2. Omr 2. Bossekopområde 604 TOLLEVIK 2. Omr 2. Bossekopområde 605 SKAIALUFT 2. Omr 2. Bossekopområde 606 BOSSEKOP 2. Omr 2. Bossekopområde 607 GAKORI 2. Omr 2. Bossekopområde 608 HJEMMELUFT Totalt 2. Omr 2. Bossekopom råde 80 % 3. Omr 3 Elvebakkenområde 501 KRONSTAD 3. Omr 3 Elvebakkenområde 502 ELVEBAKKEN 3. Omr 3 Elvebakkenområde 503 ARONNES 3. Omr 3 Elvebakkenområde 506 BUKTA 3. Omr 3 Elvebakkenområde 507 AMTMANNSNES Totalt 3. Omr 3 Elvebakkenom råde 80 % 4. Alta -Ytterdistr 101 STJERNØY 4. Alta -Ytterdistr 102 SEILAND 4. Alta -Ytterdistr 103 LILLE LERRESFJORD 4. Alta -Ytterdistr 104 STORE LERRESFJORD 4. Alta -Ytterdistr 105 KOMAGFJORD 4. Alta -Ytterdistr 106 KORSFJORD 4. Alta -Ytterdistr 107 NYVOLL 4. Alta -Ytterdistr 108 STOREKORSNES 4. Alta -Ytterdistr 110 KONGSHUS 4. Alta -Ytterdistr 111 LEIRBOTN 4. Alta -Ytterdistr 201 ISNESTOFTEN 4. Alta -Ytterdistr 202 TAPPELUFT/RIVERBUKT 4. Alta -Ytterdistr 203 LANGFJORDBOTN 4. Alta -Ytterdistr 204 TALVIK 4. Alta -Ytterdistr 205 VASBOTNELV 4. Alta -Ytterdistr 301 RUSSELUFT 4. Alta -Ytterdistr 302 RAFSBOTN 4. Alta -Ytterdistr 303 TRANSFARELV 4. Alta -Ytterdistr 304 TVERRELVDALEN 4. Alta -Ytterdistr 401 KÅFJORD 4. Alta -Ytterdistr 402 MATHISDALEN 4. Alta -Ytterdistr 403 KVENVIK 4. Alta -Ytterdistr 406 EIBY/STORELVDALEN 4. Alta -Ytterdistr 407 HELLETOPPEN/BJØRNHAUGENE 4. Alta -Ytterdistr 408 BOTNELVEN/FISKERELVEN Totalt 4. Alta -Ytterdistr 60 %
Kommentarer: Av oppsettet framkommer hvilke grunnkretser som inngår i de 4 ulike sonene og hvilke generelle beliggenhetsfaktorer som skal benyttes ved takseringen. Det vil være en del unntak fra de generelle retningslinjene. Her vil taksator og sakkyndige takstnemnda vurdere hvilke unntak som vil måtte vurderes nærmere, jfr bygninger som framkommer under punktet Spesielle forhold beliggenhetsfaktorer. TOMTEPRISER BOLIG OG FRITIDSEIENDOMMER Boligeiendommer Tomtepriser. Bolig/fritidseiendom - Tomteverdi - Prisforslag Alta, den 02.06. 2008 Eiendomsskattenemndas forslag Beliggenhetsfaktor - Boligbygg Gr 1 Bolig Gr2 hovedgr bygg Beregn et salg pr/m2 1. Boliger 1. Bebygd eiendom 380 1. Boliger 2. Ubebygd eiendom 270 Omr 1 Alta sentrum Omr 2 Tverr elv dalen, Eidby Omr 3 Rafsb, Transfar elv og Kvenvik Omr 4 Gargia, Storelv dalen, Math dalen,kåfj ord, Russeluft Samme som for de ulike bygningstypene Omr 5 Talvik grunn krets Omr 6 Rest Alta/ Ytterdistrikt Kommentarer Ved taksering av boligeiendommene skal det legges til grunn beliggenhetsfaktorene som framkommer ovenfor og under punktet Bolig- og næringseiendommer Priser pr m2 Eiendomsskattenemndas forslag. Her bør det legges merke til at fritidseiendommene ikke skal ha noe områdefaktorer på lik linje med boligeiendommene. TOMTEPRISER - NÆRINGSEIENDOMMER Næringseiendommer Tomtepriser Næringseiendom - Tomteverdi - Prisforslag Alta, den 02.06. 2008 Eiendomsskattenemndas forslag Gr 1 Næring Gr2 hovedgr bygg Beregn et salg pr/m2 Beliggenhetsfaktor - Næringsbygg Omr 1 Sentrum Omr 2 Bossekop Omr 3 Elve - bakken Omr 4 Rest Alta/ Ytter distr. 2. Næring 1. Bebygd eiendom 550 2. Næring 2. Ubebygd eiendom 850 Samme som for de ulike bygningstypene Kommentarer Det generelle markedsnivået er forskjellig ut fra kategori næringsvirksomhet. Mangelfulle referanser gjør det vanskelig å gi generelt prisnivå, jfr kommentarene til taksatorene. Med basis i de forslagene som er framkommet fra taksatorene har administrasjonen foreslått at vi
bruker snittprisen på det som taksatorene har kommet med av forslag. I praksis betyr det at beliggenhetsfaktorene som benyttes for de ulike bygningstypene også benyttes for tomtene. Det vil være unntak for enkelte bygninger/eiendommer. F.eks vil ikke kraftverk og kraftlinjer ha noe beliggenhetsfaktorer. Disse vil bli særskilt taksert av eksterne taksatorer og den sakkyndige takstnemnda vil med basis i disse fastsette verdien for anleggene. Områdefaktorer vil ikke gjelde for disse eiendommene. TRE- OG BETONGKAIER PRISFORSLAG. Prisstigningen fra 2003 til oktober 2007 etter SSB byggekostnadsindeksen er følgende: 135-111,4/111,4 x 100 = 21,18% Pris - Trekai Pris for nybygg av trekai er pr 2008 på ca Kr.7.400 pr m2. For slitt og elde beregnes 1% pr år inntil 20 år. Pris for eldre kaier enn 20 år settes til Kr.5.900 pr m2. Pris - Betongkai Pris for betongkai pr 2008 er på ca Kr.181.000 pr løpemeter kaifront ved 8 m dybde ved lavvann og ca Kr.243.000 ved dybde 12 m ved lavvann. For slitt og elde beregnes 1% pr år inntil 20 år. Betongkaiarealet beregnes ved total høyde av kaifront x 1,4 x kaifrontlengde. Total høyde på 8 meter dybde er ca 12,2 m og ved 12 m dybde ca 16,2 m. Arealet ved 50 meter kaifront og 8 m dybde blir 12,2 x 1,4 x 50 = 854 m2 samt ved 12 m dybde 16,2 x 1,4 x 50 = 1134 m2. Ut fra ovennevnte beregninger kommer vi frem til at m2 pris for kai med 8 m dybde ved lavvann blir på Kr.10.600 pr m2 og ved dybde 12 m ved lavvann Kr.10.800 pr m2. Eventuelle andre momenter som kan påvirke kaiprisene, så som dårlig vedlikehold, stor slitasje, skader og lignende må utredes ved befaring/besiktigelse. SILOER PRISFORSLAG. Arealet av siloen er beregnet av høgden, bunn og tak. Pris - Betongsiloer Pris for betongsiloer Kr.4.700 pr m2 vegg, samt bunn og tak. For slitt og elde beregnes 1% pr år inntil 20 år. Pris - Stålsiloer Pris for betongsiloer Kr.2.800 pr m2 vegg, samt bunn og tak. For slitt og elde beregnes 1% pr år inntil 20 år. For øvrig vises det til vedleggene som viser nærmere detaljer for ovennevnte data. YTRE OG INDRE FORHOLD.
Dette er en faktor som vil kunne regulere forhold mht den enkelte bygning og tomt. Dette vurderes ved besiktigelsen av eiendommen. Ytre forhold. Forhold utenfor eiendommen som forurensning fra støy og luft, utsikt etc. Indre forhold. Standard på tomt og bygningene som beskattes. BESKATNING AV EIENDOMMER OG BYGNINGER FRITAKSÅR FOR BESKATNING. Alta har i dag en ordning med 10 års fritaksår for nybygg av boliger. Tidligere var det et krav at Husbankfinansierte boliger skulle ha minimum 3 års fritaksår. Dette kravet er opphevet av Husbanken. Nå kan komunen faktisk beskatte eiendommen/boligen fra 1. år. Eiendomsskattenemnda vil i sitt arbeid tilrettelegge for hva ulike alternativer med 3,5 10 års avdragfrihet betyr i kroner i Alta kommune etter at det er foretatt taksering av eiendommene. Dette vil bli lagt fram for formannskapet/kommunestyret før budsjettbehandlingen for 2009. REDUKSJONSFAKTOR Dette er en faktor som politikerne kan fastsette. Her har administrasjonen foreslått at vi benytter oss av en reduksjonsfaktor på 20%, slik at eiendomsskattegrunnlaget ved taksering vil utgjøre 80.% av verdien som framkommer med basis i takstene nemnda har vedtatt. SKATTEØRE Dette er en faktor som politikerne må fastsette. Administrasjonen vil foreslå at man venter med å fastsette skatteøre. Den vil i utgangspunktet variere med hvilke type skatteobjekt som skal beskattes. I den forbindelse vil skatteøre bli differensiert mellom ulike eiendomsskatteobjekt ihht eiendomsskattelovens. Etter eiendomsskatteloven 11 skal skattesatsen være mellom 2 og 7 promille. Adgangen til å fastsette forskjellige skattesatser for ulike typer eiendommer reguleres av eiendomsskatteloven 12. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Kommunestyret kan fastsetja ulike skattøyre for: a) Bustaddelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddelar. b) Grunneigedomar som det står hus på, og huslause grunneigedomar. c) Bygningar og grunn. d) Avgrensa område som nemnde i 3. e) Verk og bruk i område som ikkje er utbygd på byvis, jf 4, andre leden, andre og tredje punktum. Tidspunkt for fastsettelse av skatteøre Fastsettelsen av skatteøre må skje i forbindelse med budsjettvedtaket for året, dvs i desember året før budsjettåret.
Av et notat fra KS- eiendomsskatteforum har utarbeidet framgår følgende om bruken av ulike satser: Rammer for kommunestyrets vedtaksmyndighet Etter eiendomsskatteloven 11 skal skattesatsen være mellom to og sju promille. Det første året eiendomsskatt innføres, må skattesatsen være to promille. Det gjelder også begrensninger for hvor mye skattesatsen kan økes fra et skatteår til det neste, se eiendomsskatteloven 13 første ledd. Disse rammene kan ikke fravikes. Forskjellig sats for bustaddelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddelar Etter eiendomsskatteloven 12 bokstav a er det adgang til å benytte en egen skattesats for bustaddelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddelar. Hvilke eiendommer omfattes av bestemmelsen? Bestemmelsen innebærer at kommunene kan fastsette en skattesats som avviker fra den generelle skattesatsen for bolig- og fritidseiendommer. Det kan altså fastsettes én skattesats for boliger og fritidseiendommer, og en annen for andre eiendommer som tomter, næringseiendommer, og verk og bruk. Det er ikke adgang å fastsette forskjellige satser for henholdsvis boliger og fritidseiendommer. Avgjørelsen om hva som skal regnes som en bustaddel skal treffes etter de samme retningslinjer som ved tilordning av bunnfradrag. Det bør særlig ses hen til om bygningsarealet er godkjent til varig opphold, om det har egen utgang til ytre rom og eget kjøkken og bad. Dersom en leilighet brukes som bolig for en husstand på varig basis, bør det normalt ikke stilles minstekrav til standard for at arealet skal anses som en bolig, jf. Ot.prp. nr 12 (1992-1993) s. 6. Dersom kommunen velger å benytte forskjellige skattesatser for bolig/ fritidseiendommer og andre eiendommer, kan det stilles spørsmål om hvordan såkalte kombinerte eiendommer skal behandles. Med kombinerte eiendommer menes eiendommer som har en næringsdel og en boligdel. I så fall må boligdelen og næringsdelen av eiendommen takseres hver for seg og tilordnes en forholdsmessig andel av tomten. Dette fremgår av Ot.prp. nr 12 (1992-1993) hvor det uttales følgende:
I de tilfelle hvor ulike satser anvendes må kommunene da foreta særskilte verdsettelser av boligdelen og næringsdelen, og beregne eiendomsskatten særskilt for hver del. Tomtegrunnen må skjønnsmessig tilordnes henholdsvis bolig- og næringsdelen, med mindre boligdelen har en naturlig avgrenset tomt. Dette blir ikke nødvendig dersom det benyttes lik skattesats for bolig- og næringsdelen Står kommunen fritt til å fastsette en høyere eller lavere skattesats for bolig- og fritidseiendommer enn for øvrige eiendommer? Ordlyden i eiendomsskatteloven 12 bokstav a tilsier at kommunestyret står fritt til å velge om bolig- og fritidseiendommer skal beskattes etter en høyere eller lavere skattesats enn andre eiendommer. Lovforarbeidene indikerer imidlertid at hensikten først og fremst har vært å åpne for en høyere skattesats for boliger og fritidseiendommer. Bestemmelsen ble vedtatt samtidig med reglene om bunnfradrag, og begrunnelsen var at kommunene skulle kunne innføre bunnfradrag uten å lide provenytap. Dette fremgår av Ot.prp. nr 12 (1992-1993) s. 4, hvor det heter følgende: Departementet fremmer derfor forslag om endring av lovens 12 for å tilpasse bestemmelsen til muligheten for høyere eiendomsskattesatser for bolig- og fritidseiendommer enn andre eiendommer. (min understrekning). Lovteksten tilsier altså full valgfrihet for kommunestyret, mens forarbeidene indikerer at formålet bak eiendomsskatteloven 12 bokstav a var å åpne for høyere skattesats for bolig- og fritidseiendommer. Den vanlige oppfatning er at lovteksten veier tyngst når loven og forarbeidene peker i hver sin retning. En viss støtte for at det bør kunne fastsettes lavere skattesats for bolig- og fritidseiendommer, finner vi etter vårt syn også i reglene om bunnfradrag, jf eiendomsskatteloven 11 annet ledd. Når lovgiver har åpnet for at kommunene kan beskatte boligeiendommer mildere enn andre eiendommer gjennom bruk av bunnfradrag, trekker det i retning av at det samme må kunne gjøres gjennom en lavere skattesats for denne typen eiendommer. Vi peker også på at Finansdepartementet har forutsatt at eiendomsskatteloven 12 bokstav a gir kommunestyret valgfrihet med hensyn til om skattesatsen for bolig- og fritidseiendommer eller den generelle skattesatsen skal være høyest. Jeg viser til
Finansdepartementets brev av 6. februar 1996 til Sarpsborg kommune hvor det uttales følgende: Eiendomsskatteloven 12 litra a gir kommunestyret hjemmel til å fastsette ulike skattesatser for for bustaddelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddelar. Bestemmelsen må forstås slik at kommunen har hjemmel til å innføre forskjellige skattesatser for boligeiendommer og næringseiendommer. Det kan imidlertid ikke i noe tilfelle vedtas en høyere skattesats enn syv promille, jf eiendomsskatteloven 11 første ledd første punktum. Dersom kommunen benytter den maksimale skattesatsen, men for fremtiden ønsker differensierte satser for bolig- og næringseiendommer, må dette følgelig gjennomføres ved vedtakelse av en lavere sats for den ene type eiendommer. I den grad kommunene vurderer å ha forskjellige skattesatser for bolig- og fritidseiendommer og andre eiendommer har vi inntrykk av at de ønsker å innføre en lavere skattesats for sistnevnte kategori. Vi har imidlertid ikke oversikt over om det er etablert en administrativ praksis knyttet til forståelsen av eiendomsskatteloven 12 bokstav a. Samlet sett tilsier det foreliggende rettskildematerialet etter vår oppfatning at eiendomsskatteloven 12 bokstav a gir kommunestyret frihet til å fastsette både høyere og lavere skattesats for bolig og fritidseiendommer. Konklusjonen er imidlertid noe usikker. Forskjellige skattesatser for grunneigedomar som det står hus på, og huslause grunneigedomar Eiendomsskatteloven 12 bokstav c hjemler bruk av ulike skattesatser for bygninger og grunn. Etter denne bestemmelsen kan skatten skrives ut etter én skattesats for bygninger og etter en annen skattesats for grunnen, enten denne er bebygget eller ikke. Bygninger og grunnen må i tilfelle takseres hver for seg. Kommunestyret kan fritt velge hvilken kategori som skal ha høyest skattesats. (budsjettår -1 år). UNNTAK FRA SKATTEPLIKTEN. I utgangspunktet skal alle eiendommer der det er innført eiendomsskatt takseres og beskattes. Dog er det en rekke unntaksbestemmelser. Ved bruk av disse unntaksbestemmelsene vil det normale være å angi en begrunnelse for unntaket. Eiendommer som skal fritas, jf. eiendomsskatteloven 5. Enkelte eiendommer er unntatt fra eiendomsskatt. Det gjelder for det første statseiendom som blir brukt til visse nærmere angitte allmennyttige formål eller av statsmakten, forsvaret og til samferdsel på nærmere angitt vis. Unntaket gjelder bare eiendommer som staten eier direkte, og ikke eiendom eid gjennom selvstendige rettssubjekter. Dette innebærer at selvstendige
rettssubjekter som er statlig eid, f.eks. aksjeselskaper, bare kan få skattefritak etter 7. Dersom statseiendom kan benyttes til privat virksomhet, det være seg i næringsøyemed eller til bolig eller til fritidsformål, gjelder ikke unntaket. Departementet har gitt nærmere regler om avgrensning av eiendomsskatt på statlige eiendommer i forskrift av 18.11.1992, nr. 850 (se vedlegg). Etter 5 bokstav b) er eiendommer tilhørende jernbane til bruk for allmennheten unntatt fra eiendomsskatt så langt og så lenge eiendommene benyttes i virksomheten. Unntaket gjelder også private jernbaner, såfremt de gir et transporttilbud til allmennheten. Videre er kirker fritatt, herunder eiendom som tilhører andre trossamfunn enn statskirken dersom eiendommen benyttes til gudstjeneste og tilsvarende arrangementer. Annen eiendom som tilhører trossamfunn er derimot ikke generelt fritatt for eiendomsskatt. Eiendommer som kommunen selv eier direkte, er fritatt for eiendomsskatt når eiendommen ligger i egen kommune. Fritaket gjelder uavhengig av utnyttelse av eiendommen. Eiendom som andre kommuner eier i utskrivingskommunen, er ikke generelt fritatt. Eiendommer som fylkeskommunen eier, er heller ikke fritatt for eiendomsskatt. Kommunestyret kan allikevel frita fylkeskommunale eiendommer som skoler, sykehus o.l. etter eiendomsskatteloven 7, se pkt. 4.2. Etter 5 bokstav e) er ambassade- og konsulateiendommer fritatt for eiendomsskatt når den annen stat fritar norske eiendommer for tilsvarende skatter. Etter 5 bokstav f) og g) er eiendommer som statens lufthavnselskap og helseforetak eier fritatt for eiendomsskatt i det omfang de tjener allmennyttige formål. Etter 5 bokstav h) skal eiendom som blir drevet som gårdsbruk eller skogbruk unntas i. Med eiendom som blir drevet som gårdsbruk eller skogbruk menes eiendom som blir holdt i hevd ved en driftsmåte som er i samsvar med det som er vanlig jord- og skogbruksdrift i området, jf Innst. O. nr. 53 (1974-1975). Våningshus med passende tomt omfattes ikke av unntaket og skal takseres. Eiendommer som kan fritas, jf. eiendomsskatteloven 7. Etter eiendomsskatteloven 7 kan kommunestyret helt eller delvis frita visse eiendommer fra eiendomsskatten. Det gjelder eiendom eid av stiftelser eller institusjoner hvis formål er av nytte for kommunen, fylket eller staten. Videre kan bygninger med historisk verdi fritas. Boliger kan fritas, men bare for de første 20 år etter ferdigstillelsen. Kommunestyret kan delegere myndighet til å gi fritak i enkeltsaker til formannskapet eller et særskilt fast utvalg. Etter husbankloven 12 kan Husbanken kreve at kommunen gir lettelser i eiendomsskatten for husbankfinansierte boligeiendommer. Husbankens krav om fritak for husbankfinansierte boliger er begrenset til 3 år. Husbanken har imidlertid i et brev av 14.05.2003 tilkjennegitt at Husbanken ikke lenger vil benytte sin adgang til å kreve at kommunene gir slikt fritak. i Bestemmelsen ble tilføyd ved lov av 16. juni 2006 nr 25. Tidligere kunne gårds- og skogbrukseiendommer fritas etter eiendomsskatteloven 7.
Kommunestyret kan videre bestemme at visse områder skal fritas helt eller delvis for eiendomsskatt. Bestemmelsen tar sikte på områder der utbyggingsgraden er lav og må ses i sammenheng med 3 og 12. Denne fritaksmuligheten kan være av særlig interesse for kommuner som velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 bør begrunnes. Ved fremleggelsen av eiendomsskattelisten tas det sikte på å legge fram en fritaksliste over alle eiendommer som kommer inn ulike unntaksbestemmelsene, der det henvises til hvilken hjemmel for unntak som er benyttet. Spesielle forhold og beliggenhetsfaktorer for følgende bygningstyper Grupper av bygg med priser pr. m2 Alta, den 02.06. 2008 Eiendomsskattenemndas forslag til gruppering og priser på næringseiendommene 2009 Spesiell behandling av eiendommer Beliggenhetsfaktor - Næringsbygg Gruppering Gr 2 Ny tekst Beregn et salg pr/ m2 Omr 1 Sentrum Omr 2 Bossekop Omr 3 Elve - bakken Omr 4 Rest Alta/ Ytter distr. 5. Camping og lignende 522 Vandre-feriehjem,camp-utl.hyt. 12 000 100 % 100 % 100 % 100 % 5. Camping og lignende 524 Camping-/ utleiehytte 12 000 100 % 100 % 100 % 100 % 6.Hoteller og lign 313 Radio og TV-hus 18 500 100 % 100 % 100 % 100 % 6.Hoteller og lign 511 Hotellbygning 18 500 100 % 100 % 100 % 100 % 6.Hoteller og lign 512 Motellbygning 18 500 100 % 100 % 100 % 100 % 7. Butikker og lign 321 Kjøpesenter, varehus 16 000 100 % 100 % 100 % 100 % 7. Butikker og lign 323 Bensinstasjon 16 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 211 Fabrikkbygning 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 212 Verkstedbygning 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 219 Annen industribygning 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 231 Lagerhall 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 232 Kjøle- og fryselager 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 233 Silobygning 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 239 Annen lagerbygning 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 241 Hus for dyr/ landbr.lager/ silo?? 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 244 Driftsb. fiske/ fangst/ oppdr?? 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 248 Annen fiskeri- og fangstbygn. 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 249 Annen landbruksbygning?? 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 312 Bankbygning, posthus 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 411 Eksp.bygn. flyterm. kontr.tårn 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 415 Godsterminal 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 416 Postterminal 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 419 Annen eksp. og terminalbygning 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 429 Annen telekommunikasjonsbygn. 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 431 Parkeringshus 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 439 Annen garasje-/ hangarbygning 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 441 Biltilsynsbygning 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 449 Annen veg-og biltilsynsbygning 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 531 Restaurantbygning, kafebygning 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 533 Gatekjøkken, kioskbygning 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Spesialbygg 539 Annen restaurantbygning 18 000 100 % 100 % 100 % 100 % 10. Veksthus og lign. 243 Veksthus 5 000 100 % 100 % 100 % 100 % 10. Veksthus og lign. 245 Naust/ redskapshus for fiske 5 000 100 % 100 % 100 % 100 % 10. Veksthus og lign. 519 Annen hotellbygning 17 000 100 % 100 % 100 % 100 % 11. Annen hoteller og lign 521 Hospits, pensjonat 17 000 100 % 100 % 100 % 100 % 11. Annen hoteller og lign 523 Appartement 17 000 100 % 100 % 100 % 100 % 11. Annen hoteller og lign 529 Annen bygning for overnatting 17 000 100 % 100 % 100 % 100 % 12. Off. byg/ diverse 216 Bygn.for vannfors.bla. pumpest 19 500 100 % 100 % 100 % 100 % 12. Off. byg/ diverse 221 Kraftstasjon (>15 000 kva) 100 % 100 % 100 % 100 % 12. Off. byg/ diverse 223 Transformatorstasj.(>10000 kva 100 % 100 % 100 % 100 % 12. Off. byg/ diverse 229 Annen energiforsyningsbygning 100 % 100 % 100 % 100 % 12. Off. byg/ diverse 412 J ernbane- og T-banestasjon 100 % 100 % 100 % 100 % 12. Off. byg/ diverse 532 Sentralkjøkken, kantinebygning 19 500 100 % 100 % 100 % 60 %
Grupper av bygg med priser pr. m2 Alta, den 02.06. 2008 Eiendomsskattenemndas forslag til gruppering og priser på næringseiendommene 2009 Spesiell behandling av eiendommer Beliggenhetsfaktor - Næringsbygg Gruppering Gr 2 Ny tekst Beregn et salg pr/ m2 Omr 1 Sentrum Omr 2 Bossekop Omr 3 Elve - bakken Omr 4 Rest Alta/ Ytter distr. 12. Off. byg/ diverse 611 Lekepark 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 612 Barnehage 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 613 Barneskole 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 614 Ungdomsskole 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 615 Komb. barne- og ungdomsskole 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 616 Videregående skole 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 619 Annen skolebygning 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 621 Univ./ høgskole m/ auditor.leses 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 629 Annen universitet/ høgskolebygn 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 641 Museum, kunstgalleri 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 642 Bibliotek, mediatek 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 643 Zoologisk/ botanisk hage (byg.) 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 649 Annen museum/ biblioteksbygning 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 651 Idrettshall 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 652 Ishall 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 653 Svømmehall 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 654 Tribune og idrettsgarderobe 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 655 Helsestudio 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 659 Annen idrettsbygning 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 661 Kino/ teater/ opera/ konsertbygn 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 662 Samfunnshus, grendehus 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 663 Diskotek, ungdomsklubb 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 669 Annet kulturhus 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 671 Kirke, kapell 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 672 Bedehus, menighetshus 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 673 Kremat., gravkapell, bårehus 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 674 Synagoge, moske 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 675 Kloster 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/diverse 679 Annen bygn. for religiøs akt. 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 719 Annet sykehus 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 721 Sykehjem 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 722 Bo- og behandlingssenter 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 723 Rehabiliter.institusjon.kurbad 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 729 Annet sykehjem 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 731 Klinikk, legekontor/ legesenter 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 732 Helse-/ sosialsent. helsestasj. 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 739 Annen primærhelsebygning 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 819 Annen fengselsbygning 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 821 Politistasjon 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 822 Brannstasjon, ambulansestasjon 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 823 Fyrstasjon, losstasjon 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 824 Stasj. for radarov.v.av fly/sk 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 825 Tilfluktsrom/ bunker 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 829 Annen beredskapsbygning 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 830 Monument (ny) 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/ diverse 840 Offentlig toalett 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % 12. Off. byg/diverse 890 19 500 100 % 100 % 100 % 60 % Kommentarer: For disse bygningstypene skal det være spesielle beliggenhetsfaktorer. Her er det lagt til grunn unntak for en rekke bygningstyper som nødvendigvis må takseres særskilt. Her kan det være aktuelt med eksterne spesialister der det er nødvendig. Dette må den sakkyndige takstnemnda vurdere i hvilken grad det skal benyttes for en del av eiendommene. TAKSTMANNENS BESIKTIGELSE AV EIENDOMMENE/BYGNINGENE.
Bilder av bygningene. Taksator(ene) kan ved besiktigelse av eiendommene/bygningene ta bilder av bygningene som skal takseres. Her tas det bilder av forhold som er unormale mht bygningene i forhold til gjennomsnittlig standard på byggene. Normalt tast det inntil 3 bilder pr eiendom. Skulle det være spesielle forhold tas flere bilder. Globale posisjonerings system (GPS) posisjon. Ved takseringen kan GPS posisjon for bygningene sikres. Dette gjøres ved at taksatoren legge GPS modulen nær bygningen før bildene blir tatt, slik at vi sikrer oss GPS posisjonen. Se til at GPS er i virke ved at det lyser en grønn lampe lange blink. Sikring av data. Skjer ved at takstmann fortløpene overfører GPS data og bilder til kommunens oppmålingsavdelingen, slik at data i sikres inn i kommunens dataanlegg for senere bruk. I kommunens dataanlegg vil disse data bli koblet mot kommunens kartsystem i forhold til den enkelte eiendoms gnr,bnr, fnr og eventuell seksjonsnummer. GENERELL DELEGASJON TIL TAKSATOR(ENE) OG SAKKYNDIG NEMND. Ovennevnte retningslinjer mht taksering av de ulike eiendomsobjektene brukes som retningsgivende for takseringsarbeidet. Taksator(ene) og sakkyndig nemnda kan og må i enkelte tilfeller avvike de generelle retningslinjene for å sikre at tilnærmet riktig prissetting på de enkelte eiendomsskatteobjektene. Dette er en faktor som vil kunne regulere forhold mht den enkelte bygning og tomt. Økonomiske konsekvenser: Administrasjonen og eiendomsskattenemnda arbeider med å få avklart den økonomiske virkningen av utvidelse av eiendomsskatteområdet til hele kommunen. I den forbindelse vil 4 helt sentale faktorer være av politisk interesse..1 Hvilken økonomisk virkning en endring av fritaksår for boliger fra 10 til 5 eller 3 år vil bety?.2 Hvilken reduksjonsfaktor skal benyttes i forhold til takstene som er vedtatt av eiendomsskattenemnda..3 Hvilke eiendommer som fritas helt eller delvis for eiendomsskatt som følge av de obligatoriske unntaksbestemmelsene i 5 og unntaksbestemmelsen gitt av kommunestyret med basis i 7 i eiendomsskatteloven.4 Hvilken skatteøre som skal benyttes ved takseringen etter nye takster foreligger. Hvilke faktorer som benyttes mht disse 4 punktene vil ha en helt avgjørende betydning for hvilke midler vi kan få inn i forbindelse med eiendomsbeskatningen i kommunen. Inntil takstene for eiendomsmassene foreligger vil ikke det være mulig å få et klart svar på dette. Det tidligste tidspunkt for en slik avklaring vil ikke foreligge oppmålingsavdelingen har en teknisk oversikt over bygningsmassen i kommunen. Vi har foreløpig tatt sikte på at dette skal være klart i november/desember 2008 Vurdering: Med basis i ovenenevnte vil rådmannen foreslå at eiendomsskattenmenda vedtar følgende:
... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&