Grøne tak i Bergen. 1. Kvifor kan grøne tak kome sterkare på dagsorden i byggje- og anleggsnæringa (samfunnsmessig og bransjepolitisk utgangspunkt)

Like dokumenter
To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE

Innholdsfortegnelse. VA-rammeplan. ABO Plan og Arkitektur AS. Reguleringsplan Apeltunvegen 1 og 3

BEBYGGELSESPLAN FOR B3, KVERNEVATN AUST - 2. GONGS HANDSAMING. Føresegner til bebyggelsesplan for felt B3 - Kvernevatn Aust

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

PROSJEKTLEDER. Marc Ebhardt OPPRETTET AV. Gunhild Nersten KONTROLLERT AV. Torbjørn Friborg

GRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR

FORSLAG VA RAMMEPLAN. Borge, Osterøy kommune. opus bergen as. Informasjon. P11057 Borge, Osterøy- VA-rammeplan Dato:

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 22/23 M.FL, HAGA MAT - 1. GONGSHANDSAMING

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt

Overvann, regelverk og praksis Trondheim

Reguleringsføresegner Reguleringsplan H6 Løefjødd hyttefelt, Valle kommune

OPPDRAGSLEDER. Roy Schjønberg OPPRETTET AV. Roy Schjønberg

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID FØRESEGNER

1 REGULERINGSFØRESEGNER

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

ehandel og lokalt næringsliv

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport

SKILDRING/ BILDER AV DAGENS SITUASJON. Oversiktskart. Oppheimsvatnet. Kvasshaug hyttefelt Aktuelle tomt. Dato

MELAND KOMMUNE. Reguleringsplan FOSSEMYRA IDRETTSANLEGG, GNR 24, BNR 58 m. fl. Reguleringsføresegner

Reguleringsplanlegging 8.desember Eksempel frå planprosessar i Knarvik, Lindås kommune

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

REGULERINGFØRESEGNER

Frådeling jfr. plan- og bygningsloven 20-1, m

REGULERINGSFØRESEGNER

Bustadområde i sentrum. Vurdering

NØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING NORDRE NØSTEKAI 1

Føresegner. Planid: Arkiv nr.: Plan: Områdereguleringsplan Sørstrand / Austvik

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015

FØRESEGNER. TIL BEBYGGELSESPLAN FOR OMRÅDA FB2, FB3, FB4 og FB5 I HJELMELANDSDALEN

Scenario og ny områdeplan i 3D for Knarvik bystruktur og byrom først, deretter bygningane?

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN

UTBYGGINGSAVTALE. 1.2 Geografisk avgrensing Avtala omfattar areal vist på vedlagt kart, datert , ihht. vedlegg 2.

Overvasshandtering og klimatilpassing i norske kommunar

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers forening RIF

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Norsk Vanns fagtreff februar 2015

Revisjon A Drikkevannsbehov Ny hydrant Revisjon C Spillvannshåndtering Sikringssone

Vår ref.: Dag Loftesnes/Heidi Helle Deres ref.: Dato: 11. september 2015

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER

HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE

MOLDE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN (DETALJ) FOR NORDSKOGVEGEN 2. Plan ID: 1 Generelt

Reguleringsføresegner

Føresegner for «Detaljregulering for gnr /bnr 27/ 606 m.fl, Svehaugen». Stord kommune. Detaljregulering for. Gnr/ bnr 27/606 m.

Det regulerte område, som er synt på planen med grenseline, er nytta til:

VA-Rammeplan. SAK GNR 295 BNR 30,31 m.fl. Lonaleitet. Mai 2015

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: Mindre endring av reguleringsplan Skorpo Sørvest, byggeområde S11

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål:

Reguleringsføresegner Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt

DETALJREGULERINGSPLAN. Naustområde Sandholmen delar av gnr. 71 bnr.1 PlanID: BØMLO KOMMUNE

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193

Verkemiddel i PBL og ureiningsforskrifta, planar og lokale forskrifter

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart.

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Fjell kommune, Langøyna Ørnahaugen Kystlandsby

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS /15 Bystyret PS

1.1.2 Terrengtilpasninger Ved byggemelding skal det legges frem snitt som viser forhold til nabotomt/ nabobebyggelse og tilstøtende vei.

PLANNR BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner

Bestemmelser og retningslinjer

Lotteri- og stiftingstilsynet

SANDNES ARENA AS RULLESKILØYPE MELSHEI REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 09. JUNI 2016

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR. B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

Detaljreguleringsplan for Kvamen del av gnr. 58 bnr.1 og 2.

Reguleringsføresegner Reguleringsplan for Kvasshaug II, Haugsvik hyttefelt

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR

Generelt. Planformål. 2 Reguleringsplanen omfatter følgende reguleringsformål:

Reguleringsplan for Stavedalen

Saksframlegg. Sakshandsamar: Cornelis Erstad Arkiv: MTR 81/53 Arkivsaksnr.: 16/320-10

Eigarskapspolitisk plattform for Aurland

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

VA-Rammeplan. SAK GNR 158 BNR 797 m.fl. Gyldenpris-Høyegården. Oktober Ragnhildur Gunnarsdóttir

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07

Vilbergkroken Søndre VA-notat

Reguleringsplan Gamlestølstunet Side 1

Transkript:

Grøne tak i Bergen 1. Kvifor kan grøne tak kome sterkare på dagsorden i byggje- og anleggsnæringa (samfunnsmessig og bransjepolitisk utgangspunkt) 2. Kva kan grøne tak vere? (frå enkle lette til samansette, tyngre anlegg) 3. Kva skal til for å byggje grøne tak? 4. To nye prosjekt i Bergen 5. I kva prosjekt er det aktuelt med grøne tak? 6. Korleis kan fagfolk fremje bruken av grøne tak?

Grøne tak» står på dagsorden i byggje- og anleggsnæringa Nye forskrifter for utføring av nye bygg og anlegg handlar om: Stortinget vil ha tiltak som kan gi eit betre bymiljø og som svarar på klimautfordringar med mildare ver, meir regn over kortare tid, som motverker flaum og ikkje overbelastar kapasiteten i privat og offentleg leidningsnett naudsynt fagkunnskap på offentleg og privat side offentlege mynde bør stille tydelege tekniske krav som gir gode resultat høge faglege ambisjonar hos byggherre, plan & byggjemynde, evne til presis bestilling / evne til god planlegging, prosjektering utføring og drift grøne tak må skape ein meirverdi for eigar til bygga. M.o.t. økonomi, teknisk løysing, bruk og omdøme grøne tak må tilføre miljøet så gode kvalitetar at brukarar og miljøet rundt setter stor pris løysingane

Kva kan grøne tak vere? Enkle anlegg / grøn pynt med liten bruks- og opplevingsverdi, lette anlegg samansette/ tak med fleirbruk, med stor opplevingsverdi, fleire planteartar, variasjon i form og utføring tyngre tak eit komplett grønt tak er del av overvasshandteringa i det nedbørsfeltet og overvassystemet som eigedomen er ein del av gode tekniske løysingar / usikre tekniske løysingar fornuftig ressursbruk / styring på kostnadar til anlegg og drift frå pingleprosjekt via nøktern realisme - til himmelstormande framtidsfantasiar

Kva skal til for å byggje grøne tak? 1. God byplan. Tydeleg detaljreguleringsplan med føresegner som stiller krav om og krav til komplette grøne tak 2. Godt prosjektmateriell. Planteikningar med detaljar og snitt, fullstendig anbodsmateriell for utføring og drift, garantitid for etablering av dren, vekstmedium og planter som er knytt saman med tekniske løysingar på tak / overvassystem og bygget elles 3. Ryddig anbodsinnhenting 4. Gjennomføring av anbod, solid, grønt arbeid 5. Garantiar 6. Driftsavtalar 7. Drift

To nye prosjekt i Bergen Nr. 1. Ved Bergen Jernbanestasjon

Illustrasjon for ny bebyggelse fra reguleringsforslag område øst for Bergen Jernbanestasjon Lund & Slaatto

Illustrasjon for ny bebyggelse sett fra Zander Kaaesgt illustrasjon av Lund & Slaatto Arkitekter

To nye prosjekt i Bergen Nytt bygg ved Bergen Jernbanestasjon i Bergen, Frå rammeplan for vann og avløp (utarbeidet av Sweco AS), VA ingeniøren skriv: Overvannshåndtering Ledningsanlegget i området er fellessystem. Alt overflatevann vil derfor gå direkte til renseanlegget. Ved høyintensiv nedbør vil det være fare for lokale oversvømmelser i fellesnettet, pga overbelastning. Ved etablering av nye virksomheter eller infrastruktur som øker den naturlige avrenning, må det gjennomføres tiltak hos den enkelte tiltakshaver for at avrenningen ikke skal øke. Området som reguleres er preget av høy andel tette flater, og få muligheter for etablering av overvannsfordrøyende tiltak på bakkenivå. Med en høy andel tette flater vil kapasiteten til de eksisterende fellesledninger høyst sannsynlig være lavere en det som er dagens dimensjoneringskriterier. Ved endring av bebyggelse må all ny infrastruktur være dimensjonert ihht til gjeldende krav.

To nye prosjekt i Bergen utbygging ved Bergen Jernbanestasjon, VA ingeniøren skriv vidare: Det må derfor gjennomføres tiltak for å redusere avrenningen både fra det nye kontorbygget, men også fra den eksisterende eiendommen 166/255. Utjevningsvolum For å redusere spissavrenningen kan det etableres lukkede magasin med kontrollert utløp. Magasinene må være utformet slik at det er mulighet for spyling og vedlikehold for å opprettholde kapasiteten og levetiden. Det kan med fordel anlegges grønne tak på bygningsmassen. Grønne tak vil gi mindre nødvendig magasinvolum. Grønne tak gir også et positivt bidrag til bymiljøet ved biologisk mangfold og øker andelen grønne arealer i bybildet. Alle overvannsystemer må dimensjoneres for minimum 20 års gjentaksintervall. Størrelse av overvannsmagasin samt vurdering av tillatt videreført vannmengde må dimensjoneres når bebygnings- og utomhusplanen er klar. Det er meget viktig å prosjektere sikre flomveier for å redusere faren for skade på personer og materiell.

To nye prosjekt i Bergen utbygging ved Bergen Jernbanestasjon VA ingeniøren si vurdering vert i reguleringsplan om sine føresegner (bestemmelser) til : Det skal anlegges grønne tak på bygningsmassen som har fordrøyende avrenningsegenskaper for overvann/regnvann/smeltevann etc.

Illustrasjon for nytt IKEA varehus på Nygård, fra reguleringsplan

Illustrasjon for nytt IKEA varehus på Nygård, fra reguleringsplan

Frå prosjekt IKEA Nyborg Bergen (reguleringsføresegner) 2.1.4.2 Store bygningskropper skal deles opp visuelt for ikke å virke for dominerende i landskapet. 2.1.4.3 Varemottaket skal fysisk avskjermes. 2.1.5 Fasader 2.1.5.1 Alle fasadene skal ha materialer med dempet farge og materialvirkning som kombineres med beplantning. 2.1.6 Tak 2.1.6.1 Toppskiktet på taket skal ha biologisk materiale (f.eks. mose og sedum). 2.1.6.2 Det skal innarbeides tiltak for å bryte opp lange gesimslinjer. 2.1.6.3 Ventilasjonsanlegg utformes slik at det harmonerer med resten av taket. 2.1.7 Byggehøyder 2.1.7.1 Maksimale byggehøyder skal ikke overstige kotehøydene som er angitt på plankartet. Tekniske installasjoner som ventilasjon, heissjakter og lignende skal kunne oppføres inntil kote 112,5 moh med en tilbaketrukket plassering og på maksimalt 10 % av takarealet.

Frå prosjekt IKEA Nyborg Bergen (arbeids-/tilbodsskildring frå arkitekten) ANLEGGSGARTNARDAGANE 16. OG 17. FEBRUAR 2011

Frå prosjekt IKEA Nyborg Bergen (arbeids-/tilbodsskildring frå arkitekten) ANLEGGSGARTNARDAGANE 16. OG 17. FEBRUAR 2011

I kva prosjekt er det aktuelt med grøne tak? Nye prosjekt / små og store prosjekt. Større ombygging av store hus og byområde.

Korleis kan fagfolk fremje bruken av grøne tak? 1. Forsking og forsøk saman med byggherrar, bygg og anleggsnæringa. Spele saman med Enova / Sintef / Forskingsrådet 2. I forsøka bør ein stimulere til å prøve grøne tak på bustadhus og mindre 3. Resultat av forsking og undersøkingar av forsøk bør følgjast opp og formidlast slik at prosjektløysingane kjem vidare 4. Betre finansiering / mindre skattlegging på prosjekt der drenering av grøne tak på bygg vert dimensjonert samen med nedbørsfeltet og avløpssystemet 5. Undervisning og opplæring i bygging og drift av tak med grøne flater med vegetasjon, på fag- og høgskular

Korleis kan fagfolk fremje bruken av grøne tak? 6. Ver stolt, krev norskprodusert, friskt og klimatisk tilpassa vegetasjon 7. Skryt og fortel på nett om grøne takprosjekt i eiga verksemd. Skriv i aviser og fagpresse om oppnådde resultat gode grøne tak treng gode talskvinner - og menn 8. Krav om og krav til grøne tak må inn på tydelegare måte i tekniske byggforskrifter 9. Grøne tak må inn som tiltak i handlingsplanar knytt til byplanar, klimaplanar, miljøplanar og hovudplan for vatn og avlaupsplanar 10. Anleggsgartnarar og landskapsarkitektar, arkitektar og fleire typar av byggtekniske rådgjevarar må bli flinke og rause til å gi diplom og heider til eigarar og bedrifter som byggjer og driver grøne tak

Korleis kan fagfolk fremje bruken av grøne tak? 11. Grøne tak må inn på TV i program typen vi pussar opp 12. Sjukehus og bedriftskantiner kan leggjast inntil grøne tak 13. Alle nye større statlege bygg skal ha grøne tak