ENERGIEFFEKTIVISERING AV BYGG EN AMBISIØS OG REALISTISK PLAN MOT 2040 AUGUST 2010
Forsidefoto: Løvåshagen (ByBo AS). Leilighetsprosjekt i Bergen med passivhusstandard. 28 leiligheter på totalt 2240 m² BRA. Ferdigstilt 2008.
ENERGIEFFEKTIVISERING AV BYGG EN AMBISIØS OG REALISTISK PLAN MOT 2040 Denne rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet, og inneholder forslag til konkrete virkemiddelpakker for energieffektivisering av drift av bygg.
Sekretariat: Statens bygningstekniske etat Trykk- og innbinding: Møklegaards Trykkeri, 1601 Fredrikstad Publikasjonen er trykket på 100 % resirkulert papir. Møklegaards Trykkeri AS har lisens som svanemerket trykkeri, og oppfyller Nordisk Miljømerkings krav til valg av blant annet papir, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer. I tillegg må det dokumenteres redusert avfallsproduksjon og reduserte utslipp.
Innholdsfortegnelse 1. Forord...6 2. Sammendrag...8 3. Innledning...12 3.1. Mandat...12 3.2. Gruppenstolkningogavgrensningavoppgaven...12 4. Visjonogmål...14 4.1. VisjonometenergieffektivtNorge...14 4.2. Målforenergieffektivisering...14 5. Muligheterogutfordringer...22 5.1. Næringsgevinstervedenergieffektivisering...22 5.2. Utfordringer...23 6. Innspilltilhandlingsplan...26 6.1. Struktureringavhandlingsplanen...26 6.2. Overordendegrep...27 6.3. Eksisterendebebyggelse...30 6.4. Nyebygg...36 6.5. Offentligebygg...42 6.6. FoUogkompetanse...46 7. Økonomiskebetraktninger...55 7.1. Privatøkonomi...55 7.2. Behovforøkonomiskstøtte...55 7.3. Samfunnsøkonomiskebetraktninger...56 8. Perspektivermot2040...58 VedleggA.Gruppensmandat...61 VedleggB.Energipotensial,merkostnaderogforslagtiltilskuddsnivåer...62 VedleggC.Bygningsenergidirektivet...71 VedleggD.Alternativeøkonomiskevirkemidler...72 VedleggE.Informasjonstiltaktilpassetulikemålgrupper...75 VedleggF.Kunnskapsbehovforåinnførepassivhusog«nestennullenergibygg»som standard...76 23.08.2010 Sluttrapport Side 5
1. Forord Kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete, oppnevnte den 21.12.09, en arbeidsgruppe som skulle gi innspill til en handlingsplanforenergieffektivebygginnen 1. juli 2010. Overlevering ble senere utsatt til23.august2010. Arbeidsgruppenharbeståttav: EliArnstadleder ThorOlafAskjer,ForeningenNæringseiendom RannveigLandet,ByggenæringensLandsforening TuridHelle,ENOVA ToreStrandskog,NorskTeknologi OddKarlSteinsvik,egenarkitektpraksis MagnusHelland,ByBoAS DagArneHøystad,NorgesNaturvernforbund IdaBryn,Erichsen&HorgenAS TorHelgeDokka,SINTEFByggforsk BritToveWelde,Husbanken BritaDagestad,Statensbygningstekniskeetat IngerGretheEngland,Klimaogforurensningsdirektoratet GuroHauge,Lavenergiprogrammet ToreHaugen,NTNU RuneTvedt,Kommunenesarbeidsgiveroginteresseorganisasjon Sekretariat:Statensbygningstekniskeetat MortenLie,direktørStatensbygningstekniskeetat KatharinaBramslev,innleidkonsulent Observatører: PerNygaard,Kommunalogregionaldepartementet ArnhildWartiainen,Oljeogenergidepartementet(framtiljuni2010) PeterFøllesdalBrown,Oljeogenergidepartementet(frajuni2010) KristianDøvik,Miljøverndepartementet(framtilmai2010) Side 6 Sluttrapport 23.08.2010
Gruppen har hatt åtte fellesmøter i perio den, hvorav to 2dagsmøter. Det har også vært stor aktivitet med gruppemøter og utveksling pr. epost mellom fellesmøtene. Oppgaven har vært utfordrende og tiden knapp.resultateterenrapportsomikkepå noen måte er uttømmende for dette store og viktige temaet. Rapporten er et innspill fra sentrale aktører i byggenæring, FoU miljøer og forvaltning til departementet, i detsviderearbeidmotenendelighandlings planforenergieffektivitetibyggsektoren. 16.08.10 EliArnstad leder 23.08.2010 Sluttrapport Side 7
2. Sammendrag Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket, og det er derfor bred politisk og faglig enighet om at energieffektivi sering må prioriteres. Energieffektivisering i bygg bidrar til å erstatte forurensende energikilder i andre sektorerogredusererbehovetfornykraftproduksjon.denmest miljøvennligeenergienerdenmanslipperåprodusere.enbetydeligandelavtiltakene vildessutenværebådesamfunnsøkonomiskogbedriftsøkonomisklønnsomme. Erfaringerviserimidlertidatdetofteerlang veifraordtilhandling. Energieffektiviseringavbyggerdesenereår blitt stadig viktigere i Norge. Det bidrar ikke baretilåmøteeuropeiskeogøvrigeinterna sjonaleforpliktelser,menogsåtilåbyggenye ogfremtidsrettedemarkederinnenforbygge næringen.tydeligeresatsningpåenergieffek tiviseringavbygginnebærerstadigstrengere krav,ogdeterderforviktigåværeiforkant for å høste erfaringer og legge til rette for trygge,robusteløsninger. Arbeidsgruppenmenerdeteravgjørendeat regjeringen fastsetter konkrete mål for energieffektivisering i bygg. Dagens energi bruktildriftavbygger80twhpr.år.grup penmenerdeterrealistiskåredusereener gibrukentildriftavbyggmednetto10twh pr.årinnen2020,dvs.fra80twhpr.årtil 70TWhpr.år.Daerdettatthensynbådetil antattbyggeogriverate.innen2040mener gruppen det er mulig å halvere dagens energibruktildriftavbyggtilnetto40twh pr.år.avbesparelsenpånetto10twhpr. årinnen2020,måhoveddelenhentesiek sisterendebygningsmasse,ogenergieffekti viseringvedrehabiliteringoggjennomføring avenøktiltak 1 erderforavgjørendeforånå måleti2020. Fram mot 2040 vil effekten av energinivå i nybyggslåkraftigereut.meddagensbygge og riverate, vil 37 % av bygningsmassen i 2040værebyggetiperioden20102040. Jo mer ambisiøse energieffektiviseringstilta keneblirinybygg,jolettereblirdetånåde langsiktigeenergimålene.realismenienårlig halveringavenergibruktilbygginnen2040er imidlertidvanskeligåvurdere,daviikkevet hvilkenteknologisomertilgjengeligoghvilke rammebetingelsersomvilgjelde. Forånåmålenevildetkrevesetkraftigna sjonalt løft både med forskriftsendringer, økonomiskestøtteordninger,kompetansehe ving og adferdsendringer. Arbeidsgruppen mener blant annet det er nødvendig med sterke økonomiske incentiver på 1,42 milli arder kroner pr. år i tilskudd. Også andre foreslåttetiltakvilinnebærekostnader.tilta kene forventes imidlertid å utløse et nytt marked på ca. 80 milliarder kroner, som vil kunnegenerereenmomsinntekttilstatenpå ca. 15 milliarder kroner fra 20102020. Med enestimertomsetningpr.årsverkpå1milli onkroner,vildenøkteomsetningenkunnegi grunnlagforca.80000nyeårsverkibyggog anleggssektoren. Irapportenerdetforeslåttvirkemiddelpakker bådefornybyggogeksisterendebygg.grup penharvidereforeslåttsærskiltevirkemidler foratoffentligebyggherrerogbyggeiereskal gå foran og vise vei. Virkemidlene må sees i sammenheng for å få utløst potensialet. Gruppenhariførsterekkevalgtåtautgangs punktieksisterendevirkemiddelapparat. Arbeidsgruppen fremhever seks områder somstårheltsentraltiarbeidetmedenergi effektiviseringavbygg. 1 Enøkerenforkortelseforenergiøkonomi sering.uttrykketbrukesomenergireduserende enkelttiltak. Side 8 Sluttrapport 23.08.2010
Sekshovedgrepforenergieffektivisering 1. Utviklingavtryggeogrobuste løsninger Foråsikrekvalitetpåutførelsenavenergitil takibygg,erdetviktigatdetutviklestrygge ogrobusteløsninger.flereavdisseløsninge ne kan utvikles med dagens kunnskap, men detmåfortløpendeforskesforåutviklenye løsninger. 2. Tilskuddsordningforeksiste rendebygningsmasse Detstørstepotensialetforenergieffektivise ringfinnesideneksisterendebygningsmas sen. Det viktigste virkemidlet som arbeids gruppenforeslårforåutløsedettepotensia let, er å opprette en økonomisk tilskudd sordningsomrettersegmoteiereaveksis terende bygg, både bolig og næringsbygg. Ordningen må være enkel, forutsigbar og baseresegpåentydigekriterier.støtteord ningenmåimidlertidkombineresmedandre virkemidler som energimerkeordningen og tilbudomveiledenderådgivningforågibest muligeffektimarkedet.boligerutgjør67% 2 av eksisterende bygningsmasse og den største utfordringen er få utløst tiltak i bo ligmarkedet.hererdetbehovforgodefor bildeprosjektertilinspirasjonoglæring. 3. Strengenybyggkrav EU har i bygningsenergidirektivet fastsatt et mål om at nybygg skal være «nesten null energibygg» i 2020. For å kunne oppfylle detteogfordinybyggogsåerenviktigdriv kraft for det som skjer i eksisterende byg ningsmasse, foreslår gruppa strenge energi krav til nybygg. Strenge nybyggkravvilbidra til å modne markedet og utvikle løsninger. Arbeidsgruppa er enig om å foreslå krav til nesten nullenerginivå for nybygg i 2020. Ar beidsgruppa, med unntak av BNL, ønsker ogsåatdetinnføresenergikravtilnybyggpå passivhusnivå 3 fra 31.12.2015. Passivhusnivå vil si et behov for levert energi på 7080 kwh/år, slik de beste boliger og yrkesbygg alleredebyggesidag.forågjørealleistand tilåbyggeslik,erdetnødvendigåfremskaffe og dokumentere et stort omfang av eksem pelbygg,slikatmankanhøsteerfaringerog spredenneinnenforskriftentrerikraft.ien overgangsfasebørdetderforgissærskiltetil skuddtilnybyggsomharenstandardsomer betydeligbedreenngjeldendeforskriftskrav. 4. Nasjonaltmåleverktøyforåføl geutviklingienergibruk Det er behov for bedre statistikk og et na sjonalt måleverktøy som gjør det mulig å følge utviklingen av energibruk til drift av bygg og effekten av igangsatte virkemidler forenergieffektivitet. 5. Systematisketterogvidere utdanningogkompetanse Enstorutfordringliggeriåfåetterutdannet de 2300 000 som jobber i byggenæringen i dag og sikre at alle har tilstrekkelig kompe tanseomenergieffektiveløsninger.detfore slås derfor å etablere systematisk etter og videreutdanning i byggenæringen og å stille lovkrav om minimumskompetanse til alle foretaksomfåretablereseginæringen.økt kompetanseeravgjørendeforånåmålene. 6. Samordningavvirkemiddel apparatet Deteretsterktbehovforsamordningmel lom byggteknisk forskrift (TEK),energi merkeordningen (EMS) og passivhussats ningen til Enova og Husbanken. Dette gjel derbådekravtildokumentasjon,målepunkt for ordningene/virkemidlene og krav til kompetanse. En slik samordning av virke middelapparatet vil gjøre det lettere for markedetåforholdesegtildenyeramme betingelseneframyndighetene. 2 Sefigur7(tallfraSSBogPrognosesenteret) 3 Passivhusnivåerhermentåuttrykkeetener ginivåsomkanoppnåspåulikemåteroggjen nomulikebygningskonsepter.deterdogviktigå ikkebarehafokuspåberegnetforbruk,men ogsåbrukeradferd,tekniskutstyr,energiledelse mvsomslårutpåbyggetsvirkeligeenergibruk. 23.08.2010 Sluttrapport Side 9
Oversiktoverforeslåttevirkemidler Overordnedegrep 1. Forutsigbaremålogrammebetingelserframyndighetene 2. Harmoniseringavenergimerkeordning,forskriftskrav,tilskuddsordningerogpassivhusstandarder 3. Nasjonaltmåleinstrumentforenergieffektivisering Eksisterendebygg Regulatoriskevirkemidler 4. Forskriftskravvedrehabilitering i. Kravomlavenerginivåi2015vedtotalrehabilitering 4 Kravompassivhusnivåi2020vedtotalrehabilitering ii. Kravombrukavenergieffektivekomponenterogbygningsdelervedalletiltakfra2015 iii. Kravtilkompetansehosbyggforetakgenereltogtilenergieffektiviseringskompetanse spesielt iv. Kravtilindividuellenergimålingogavregningavenkeltleiligheterogleietagerefra2015 5. Kravomåoppginødvendigekostnaderforenergieffektiviseringtilnærmeredefinertenerginivå vedeiendomssalg 5 6. Kravomåoppginødvendigekostnaderforenergieffektiviseringiårsberetningenforregn skapspliktigevirksomheter 7. Huseiergisretttilåendreløpendeleiekontrakteridetilfellerdetgjøresinvesteringersom førertilbedretenergistandardforbygget Økonomiskvirkemiddel 8. Etablereforutsigbaretilskuddsordningertilenergieffektivrehabiliteringogenøk Nybygg Regulatoriskevirkemidler 9. Forskriftskravtilnybygg i. Kravompassivhusnivåi2015 kravom«nestennullenergibygg»medtilnærmet100%fornybarvarmeforsyningi2020 ii. Kravtildokumentasjonavtotalemiljøbelastninger iii. Øktfokuspåarealeffektivitetiforskriften2015 iv. Kravtilindividuellenergimålingogavregningavenkeltleiligheterogleietagerefra2015 10. Leggetilretteforenkleprosesserforfritakfratilknytningsplikttilfjernvarmeforenergieffek tivebygg 11. Kommuneroppfordresiplansammenheng,tilåpremiereutbyggeresomvilbyggemedenergi standardennforskriftskravene Økonomiskvirkemiddel 12. Etableringavforutsigbaretilskuddsordningertilenergieffektivenybygg 4 Medtotalrehabiliteringmenesderrehabiliteringenkostermerenn25%avbyggetsverdi(eks.tomt) og/ellerder25%avbygningskroppengjennomgårfullrehabilitering. 5 Gjelderaksjeselskaper,kommuner,fylkeskommunerogstat ikkehusholdninger. Side 10 Sluttrapport 23.08.2010
Offentligebygg Regulatoriskevirkemidler 13. Detoffentligemåtilfredsstilleforskriftskravførprivate i. Totalrehabilitering Kravomlavenerginivåi2014 Kravompassivhusnivåi2018 ii. Nybygg Kravompassivhusnivåi2014 Kravom«nestennullenergibygg»medtilnærmet100%fornybarvarmeforsyningi2018 iii. Kravomatbyggsomstatligevirksomheterleierpådetprivatemarkedetskaltilfredsstille lavenerginivåinnen2014ogpassivhusnivåinnen2018 iv. Kravomatstatogkommunelevereretgittantallforbildeprosjekteriperioden20112017 14. Konkretiseringogskjerpetkontrollavkravilovomoffentligeanskaffelser 6 15. Kravommiljøledelseialleoffentligevirksomheter Økonomiskvirkemiddel 16. Rentefrielåntiloffentligsektorslikatdeharmulighettilåinvestereidetsomkrevesforå gåforanrestenavmarkedet 17. Øktbrukavoffentligeforskningsogutviklingskontrakter(OFU) 18. Balanseføringavkostnadforådekkegapmellomreeltenerginivåogpassivhusnivåioffentlige regnskap KompetanseogFoU 19. Etableringavbedredatagrunnlag,utviklingavanalysemodellerogprosjekteringsgrunnlag 20. Kartleggingavbarriererogprosesserforimplementeringavnyebyggeforskrifter,nyebygge metoderogøktetterspørseletterenergieffektivebygg 21. Utviklingavtryggeogrobusteløsningerforenergitiltakforboligerognæringsbygg 22. Utviklingavtiltakspakkeforgrunnutdanning(yrkesfag,ingeniørogarkitektfag)medfokus påenergieffektivisering 23. Utviklingavtiltakspakkeforetterutdanningforutførendeogprosjekterendeoghevingav kommunenestilsynskompetanse 24. Informasjonstiltakrettetmothelesamfunnetomhvorforenergieffektiviseringerviktig, hvilketiltaksomkangjennomføresoghvilkebesparelsersomkanoppnås 23.08.2010 Sluttrapport Side 11
3. Innledning 3.1. Mandat Arbeidsgruppen er bedt om å gi innspill til en handlingsplan for energi effektiviseringiboligogbyggsektoren.gruppenerbedtomåleggefram forslagtilmålognødvendigevirkemidlerforånåmålene,bådefornyeog eksisterendebygg.fullstendigmandatfinnesivedlegga. Fokuspådriftav bygg 3.2. Gruppenstolkningogavgrensningavoppgaven Gruppenharprimærtvurderttiltaksomredusererbehovetforlevertenergi tildriftavbygget,ellertiletavgrensetutbyggingsområde.itilleggtiltiltakpå bygningskroppoginstallasjoner,erdetogsåvurdertlokaleenergiforsynings løsninger som f.eks. solfangere og varmepumpeløsninger som reduserer levertenergitiletbyggelleretavgrensetutbyggingsområde. Deterisparepotensialetikketatthensyntilenergitilproduksjonavmate rialerogbyggeprosess,mendeterforeslåttåkrevemiljødokumentasjon basertpålivsløpsanalyserforbygningsdeleroghelebygg. Energieffektivitet ettavflere virkemidlerfor enmiljøvennlig byggsektor Deterdenfak tiskeenergibru kensomteller Vedutformingavendeligregelverkogvedvalgavkonkretetekniskeløs ninger,erdetviktigåseenergieffektiviseringisammenhengmedvernein teresser og inneklima og andre miljøutfordringer som f.eks. bruken av helseogmiljøfarligestoffer,selvomdetikkeerfokusertpåher. Mange virkemidler foreslått i denne rapporten, som f.eks. byggteknisk forskriftogtilskuddsordninger,refererertiletteoretiskberegnetenergi bruk i henhold til gitte standarder. Av mange grunner vil det ofte være forskjell på et byggs virkelig energibruk og det teoretisk beregnede, se ogsåkap.4.2.2ogvedleggb.deterbehovforetstørrefokuspådenne differansenogdeterbehovforogsååiverksettevirkemidlersomfanger oppdenfaktiskeenergibruken. Figur 1. Eksempel på fordeling av energibruk i et typisk kontorbygg og bolig, med henholdsvis dagens forskriftskrav(tek10) og passivhusstandard. Energibruk for ulike energiposter er angitt som netto energibehov, dvs. uten å ta hensyn til virkningsgrader for energiforsyningen til bygget, noe som gjør at tallene ikke direkte kan sammenlignes med tall i fig.3 og fig.4 og vedlegg B som er basert på beregnet levert energi. Side 12 Sluttrapport 23.08.2010
Foryrkesbyggutgjørenergibruktilventilasjon,kjøling,belysningogtekniske anleggenstørreandelavtotalenergibrukennforboliger.virkemidlersom kanpåvirkeenreduksjonavdisseenergiposteneerviktige,selvomdisseikke reguleresgjennomforskriftilikestorgradsomkvalitetpåbygningskroppen. FNKlimapanel: Detstørstepo tensialetfor kostnads effektivekutt finnerviibyg ningssektoren, vedåutnytte mulighetenefor energieffek tivisering. Hauptschule Klaus.Passivhus skoleiøsterrike Gruppen er bedt om å vurdere bedriftsøkonomisk og samfunnsmessig lønnsomhetavenergieffektiviseringstiltak.deterkomplisertåvurderesam funnsmessiglønnsomhetavenergieffektivisering,dagrunnlagetforvurde ringeneikkeerentydige.prissettingavenergieffektiviseringienklimagass konteksteromdiskutertogutenforgruppensmandat.gruppenharanslått merkostnader for de energieffektiviseringstiltak som er nødvendig for å oppnåforeslåtteenergimål.samfunnsmessigkostnaderoggevinstererogså grovtvurdertivedleggb. 23.08.2010 Sluttrapport Side 13
4. Visjonogmål 4.1. VisjonometenergieffektivtNorge Menneskene står overfor store utfordringer på energi og klimaområdet. Driftavbyggbidrartilca.40%avdensamledeenergibrukenisåvelNorge somirestenaveuropa.bygningererderforetviktigfokusområdeihåndte ringenavenergiogklimautfordringene. Hvorforenergi effektivisere? Energieffektiviseringavbyggerviktigognødvendigfordi: detvilbidratilreduserteklimagassutslipp detviløkeforsyningssikkerhetenavenergiinorge detvilbidratiloppfyllelseavinternasjonaleforpliktelser,samtim plementeringavbygningsenergidirektivetogfornybardirektivet Enbetydeligandelavtiltakenevildessutenværebådesamfunnsøkonomisk ogprivatøkonomisklønnsomme. EnkWhsparter bedreennen kwhprodusert Somvistiflereinternasjonalestudiererenergieffektiviseringdetenkleste og billigste klimatiltaket. Den mest miljøvennlige energien er den man slipperåprodusere. 4.2. Målforenergieffektivisering Enreduksjonpå 10og40TWh/år tilsvarerenre duksjonpåhen holdsvis12,5% og50%iforhold tildagensenergi bruk 4.2.1. Mål Iarbeidetmedhandlingsplanenhararbeidsgruppenvalgtåtautgangspunkti energisparepotensialpåsammenivåsomberegnetavlavenergiutvalget.det er i vedlegg B til rapporten også gjort egne beregninger av energispare potensial,mendetpoengteresatdeterbehovforengrundigereogmerde taljertpotensialstudieenndetsomergjortiforeliggendeutredninger.med bakgrunnidepotensialberegningersomforeliggerogønskeomenco 2 fri byggsektor,erdetvalgtåarbeidemotfølgendemål: Mål2020: reduserelevertenergitildriftavbyggmed10twh/åriforholdtil dagensnivåpå80twh/år Mål2040: reduserelevertenergitildriftavbyggmed40twh/åriforholdtil dagensnivåpå80twh/år Side 14 Sluttrapport 23.08.2010
10TWhspart tilsvarer: energienfra 1560moderne vindturbiner,dvs. entidoblingav dagensvindmøl lepark,eller 15«Altakraft verk»,eller littmerenn energibrukentil Oslosbefolkning Målenetarhensyntilantattbyggeogriverate,somvilgienarealveksti bygningsmassenframtil2040,vistifigur2. Figur 2. Arealframskrivning mot 2020 og 2040 (beregninger er vist i vedlegg B). Her er det tatt hensyn til antatt riverate. Utfradagensnybyggogrivingsrate,vilenbesparelsepåminst8TWh/årav måletpå10twh/åri2020,måttehentesieksisterendebygningsmasse,da dettarendelårførnybyggutgjørnoevolumavbygningsmassen. 23.08.2010 Sluttrapport Side 15
EUdirektivmed høyeambisjoner Hvaer«nesten nullenergibygg»? EUsnyligrevidertebygningsenergidirektivfastslårat: allenyebyggskalvære«nestennullenergibygg»i2020 alleoffentligenyebyggskalvære«nestennullenergibygg»i2018 6 Begrepet«nestennullenergibygg» bruktibygningsenergidirektivet erikke tallfestet.deteropptildeenkeltelandåkommemedendefinisjonogdeter behovforennorskoffisielldefinisjon.ipotensialberegningeneidennerap porten,er«nestennullenergibygg»tolkettilåtilsvareetbyggpåpassivhusni vå,dvs.etenerginivåpå7080kwh/m²årilevertenergi,dertilnærmet100% avvarmebehoveterdekketavvarmepumper,solfangereoglignende. Bygningsenergidirektivet vil være premissgivende for Norges politikk på området og arbeidsgruppen har sett på dette direktivet som en viktig premissforinnspilltilhandlingsplaneniforholdtilnybyggkrav. Målenesomerskisserterambisiøseogvilkreveetstortløftihelesam funnet.barriererpåveienerbehandletietegetkapittel.rapporteninne holder virkemidler som gruppen mener vil være nødvendige for å over kommedissebarriereneogoppnåmålet. Energieffektivise ringgirogså økonomiske gevinster Selvommålenekreverkraftigevirkemidler,f.eks.behovforstoreøkono miske tilskudd, vil satsningen gi store bedriftsøkonomiske og samfunns økonomiskegevinster.deterberegnetatmerkostnaderknyttettilenergi tiltakvilkunneutløseetnyttmarkedpåca.80milliarderkroneriperioden 20102020.Enøktomsetningpå80milliardervilkunneføretilenmoms inntekttilstatenpå15milliarderkroner.tilsammenligningerforslagettil tilskudd i den samme perioden anslått til 17 milliarder kroner. Med en estimertomsetningperårsverkpå1millionkr,vildenøkteomsetningen utgjøreca.80000nyeårsverk.detvilisnittfra2010til2020føretilen sysselsettingseffektpåca.8000 7. 4.2.2. Hvilkeenergikuttkrevesforåoppnåmålet? Sparepotensialet beregnet fram til 2020 kan hentes gjennom energi effektiviseringavbygningskroppenogtekniskeanlegg.itilleggtilåbygge ogrehabiliterepåetberegningsteknisklavtenerginivå,forutsetterpoten sialberegningenefornybyggogrehabiliteringatdetdrivesenergiledelse somsikreroptimaldrift,samtenergibevisstadferdhosbrukerne.videre forutsettesatdetgjøresenbetydeligreduksjonavenergibrukenpådefelt somikkedekkesavderegulatoriskevirkemidleneidag.dissefelteneom fatter utendørs lys og varme, samt virksomhetsrelatert energibruk som f.eks. serverdrift, UPS, telefonsentraler, brukerrelatert IT og medisinsk tekniskutstyr.detmåderforogsåinnrettesvirkemidlersompåvirkervir keligenergibrukhosbrukerneavbyggetogsomutløsertiltaksomligger utenfordetsomdekkesavforeksempelpassivhusstandard.rundt7075 kwh/m 2 årantassomrealistisknedregrenseforhvaetbyggkanklareseg 6 Formerutfyllendeinformasjonombygningsenergidirektivet,sevedleggC. 7 GrunnlagfortalleneervistivedleggB. Side 16 Sluttrapport 23.08.2010
medinettoenergibehov.foreksisterendebyggkanetsålavtenerginivå værevanskeligåoppnå,selvmedomfattenderehabilitering.forånået målomenhalveringavlevertenergii2040,krevessuksessivtfleretiltak på lokal energiforsyning, slik at stadig mer av energibruken dekkes av varmepumper, solfangere, mikrovindmøller, solceller og lignende i eller nærbygget(seberegningerivedleggb). Rehabilitering Deterrelativtsjeldenetbygggjennomgårentotalrehabilitering,ikkeminst enenebolig,ognårdettegjøreserdetviktigåbenytteanledningentilogsåå kuttekraftignedpåbygningensenergibruk.forånåmålsetningenei2020 og2040,erdetberegnetatboligersomtotalrehabiliteresmåreduseresin leverteenergitilnivåervistifigur3.tilsvarendereduksjonererpåkrevetved totalrehabiliteringavyrkesbygg. Figur 3. Nødvendig energinivå på boliger som rehabiliteres, iht. potensialberegningene i rapporten (vedlegg B). Nivåene gjelder beregnet levert energi. Nivåene er beskrevet i tabell 1 i vedlegg B. Nybygg Selvomeksisterendebygningsmasserepresentererdenstørsteutfordringen påkortsikt,mådetsamtidigfokuserespånybygg.nyebyggharlanglevetid ogforåoppnåmålsetningenei2020og2040,krevesensuksessivreduksjon ienerginivåfornybygg. Ifigur4erdetvisthvilkeenerginivåerfornybyggsomerlagttilgrunni potensialberegningeneirapporten(vistivedleggb). 23.08.2010 Sluttrapport Side 17
Figur 4. Nødvendig energinivå på nye boliger, iht. potensialberegningene i rapporten (vedlegg B). Nivåene gjelder beregnet levert energi. Nivåene er beskrevet i tabell 1 i vedlegg B. Nødvendigat passivhusnivå snartblir standard Begrepetpassivhusogpassivhusnivåblirstadigofterebruktogerhenvisttili gruppensmandat.iklimaforliketpåstortingetstårdetatdetskalvurdereså innførepassivhussomforskriftskravi2020.passivhusnivåtilsvarerbehovfor levertenergiistørrelsesorden7080 8 kwh/m². Somvistifigur3og4forutsettergruppenspotensialberegningerat75% av alle nybygg bygges med dette energinivået allerede mellom 2015 og 2020ogatallebyggsomtotalrehabiliteres,rehabiliterestildettenivået etter2020.deteretterhvertbyggetendelbyggmedetsålavtenerginivå inorge,spesieltboliger,barnehagerogskoler.mangeerogsåunderplan legging, deriblant yrkesbygg. For definisjon av passivhus, se boks under. Detteermuligåoppnåetenerginivåtilsvarendepassivhuspåandremåter ennåbrukepassivhuskonseptet. 8 Gjelderforboliger,skoler,barnehager,kontorbyggoglignendebyggkategoriersombyggesiklimatilsva rendeosloellermildere.ispesiellebyggkategoriersomsykehus,forretningsbyggoglignendesamtikalde strøkavlandet,vilbehovforlevertenergiværehøyere. Side 18 Sluttrapport 23.08.2010
Passivhusnivå etskrittpåveien til«nestennull energibygg». Passivhus Passivhuskonseptet ble opprinnelig utviklet av dr. Wolfgang Feist ved PassivhusinsituttetiTyskland(www.passiv.de).Etpassivhusharetveldig lavtenergibehovsammenlignetmedvanligehus.grunnentilatdetkalles passivhus, er at man tar i bruk mest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet,sliksomekstravarmeisolasjon,ekstragodlufttetthet,og varmegjenvinning. Hovedkravet til passivhus etter den tyske standarden eratdetårligeoppvarmingsbehovetikkeskaloverskride15kwh/m²år,se ogsåwww.passiv.no Deterperidagbyggetca.21000passivhusiEuropa(www.passnet.net/). I Sverige er det per i dag bygget ca. 1500 passivhus (www.passivhus centrum.se/marknaden.html). DeterutarbeidetenpassivhusstandardforboligeriNorge(NS3700).Ho vedkravet er også her at oppvarmingsbehovet ikke skal overskride 15 kwh/m²år,mendetgistillatelsetilethøyereoppvarmingsbehovforsmå eneboligerogboligerikaldestrøk.deterogsåunderutarbeidelseenpas sivhusstandardforyrkesbygg(ns3701). Storbritannia følgeroppeu direktivetmed målompassiv husnivåpåalle nyeboligeri 2016 Villa Stoknes, nytt passivhus i Oslo. Foto: SINTEF Byggforsk IvedleggB,tabell3,erdetgitteksemplerpåhvordanmantekniskkannå nivåene passivhusnivå, «nesten nullenerginivå» og nullenerginivå for et kontorbygg.alleredeidagharvigodnokteknologiforåbygge«nesten nullenerginivå».forånåheltnedtiletnullenerginivåvildetkrevelokal elektrisitetsproduksjon (solceller, mikrovindmøller). Slik lokal produksjon eridagmegetkostbart,mendeterforventetatkostnadeneforslikein stallasjonervilredusereskraftigdenesten1020årene,ogdermedogså gjøreetnullenerginivårealistiskinnen20252030.detvilimidlertidkreve andreenergisystemerennviharidag,f.eks.mulighetforåutveksleegen produsertelektrisitetmedstrømnettet. 23.08.2010 Sluttrapport Side 19
Beregnetenergi brukersjelden detsammesom faktiskenergi bruk Energinivåeneifigur3og4ogpotensialberegningeneirapporten,erbasert på beregnet energibruk (levert energi). Som nevnt tidligere, vil beregnet energibrukforetkonkretbyggeprosjektimangetilfellerikkestemmeover ens med faktisk (målt) energibruk. Krav til etterprøving av energibruk og opparbeidelseavstatistikkvilføretilatdetpåsiktblirbedreoverensstem melse mellom beregnet og reelt energibruk. Se også kapittel 6, forslag 3 samtvedleggb,derdetteerutdypet. Enøktiltaknød vendigforånå energimålet Idenstørsteandelenavbygningsmassen,hvordetiutgangspunktetikke erplanlagtrehabilitering,erdetnødvendigågjennomføreenøktiltakforå nåenergimålet.detanslåsatdeterrealistiskatdetgjennomføresenøki ca2%avbygningsmassenpr.år.figur2viserhvorstorandelavbygnings massen det utgjør over tid. Det er i potensialberegningene i vedlegg B, anslått at energibruken i bygningsmassen der det gjennomføres enøktil tak,kanreduseresmedminst20%iperioden20102015,25%iperioden 20152020 (bedre teknologi og metoder) og 30 % i perioden 20202040 (endabedreteknologiogmetoder). Enøktiltakerforeksempeldriftsoppfølging,installasjonogbrukavmåle ogstyringssystemer,varmepumper,vindusutskifting,tettingogetterisole ring.foryrkesbyggerogsåsystemoptimaliseringavventilasjon,varmeog kjøleanleggeffektivt.prosenttallenetilsvareranslagfraklimakur,sektor rapportbygg,ogvurderessomforsiktigeanslagpåhvasomermulig. Eksempel: Aspelin Ramm har redusert energibruken i sine bygg med 31 % på 5 år (20042009)vedenklelønnsommetiltak.Gjennomsnittligenergibrukideres bygningsmasse er nå 170 kwh/m². Det mest effektive har vært å kurse driftspersonaletienergieffektivdriftogpremiereoppnåddebesparelsermed studieturer.måletfor2010erytterligere7%energibesparelservedhjelpav stadigfokuspåenergieffektivdrift.kommendeenergisertifikaterharværten viktigdrivkraftforsatsningen,samtøkonomiskstøttefraenova. Side 20 Sluttrapport 23.08.2010
Potensialbereg ningergirat energimåler realistiskehvis betingelsene følgesopp Eksempel: I2009sparteAvantor12,5%avenergibrukenisinebygggjennomenergi oppfølgingogrimeligetiltaksom: styringavlysogvarme kontrollogjusteringavdriftstider justeringavtemperaturerpåventilasjonogpanelovner åsørgeforatvarmeogkjølepådragikkegårsamtidig åbalansereluftmengderpåtilluftogavtrekk konkurransemellomdriftsoperatører kontrollavtimeverdier Med omfang og forbedret energistandard på ny og eksisterende byg ningsmasse samt forventet nybygg, rivings og rehabiliteringsrate 9, vil mankunneoppnåmålenesattinnledningsvis.beregningeneivedleggbgir en netto besparelse på ca. 11 og 49 TWh/m² år i henholdsvis 2020 og 2040, vist i figur 5, under. Det er vanskelig å forutsi fremtidig nybygg, rivingsogrehabiliteringsrate.medhøydefordenneusikkerheten,særlig knyttettilatrivningsratenkanværeoverestimertsamthøydefordifferan semellomberegnetogreeltenergibruk,ansesmålenepåhenholdsvis10 og40twh/m²årsomrealistiske. Figur 5. Beregnet årlig energisparepotensial på levert energi i perioden 2010-2040 (beregninger er gjort i vedlegg B) 9 Arealerpåbygningsmassenograterfornybyggogrehabiliteringervistikap6.3og6.4. 23.08.2010 Sluttrapport Side 21
KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg 5. Muligheter og utfordringer 5.1. Næringsgevinster ved energieffektivisering Verdistigning for byggeiere og nye markedsmulig heter for bygge næringen Veien mot en energi og miljøeffektiv byggsektor vil kreve en stor innsats av både myndigheter og næring og av alle som eier og bruker et bygg. Ambisjonsnivået i bygningsenergidirektivet vil kreve nye måter å bygge og rehabilitere på, og ikke minst nye holdinger til hvordan vi bruker energi i hverdagen. Gevinstene ved omleggingen er mange. Byggeiere vil kunne få lavere driftskostnader, økte leieinntekter, økt utleieprosent og byggene vil kunne øke i verdi. Norske bedrifter som leverer produkter og tjenester til energireduksjon i bygg, vil kunne øke omsetningen som en følge av inves teringer i energieffektiviseringstiltak. Markedet i eksisterende boliger vil være stort og fordelt over hele landet. Det vil være arbeid for både store og små bedrifter. Bedriftene har også muligheter til å komme i front på det internasjonale markedet med økende fokus på energieffektivitet i alle land. Investeringer i energieffektiviseringstiltak vil kunne øke antall sysselsatte i byggenæringen. Energieffektivitet gir både kostna der og gevinster Figur 6. Undersøkelser fra bl.a. World Green Building Council, viser økonomiske gevinster ved miljø- og energieffektive bygg. Side 22 Sluttrapport 23.08.2010