RAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 EGGPAKKERIER

Like dokumenter
Rapport. Tilsyn med virksomheter som produserer hurtigmat i 2012 i region Rogaland og Agder

Regional kampanje 2009 Hedmark og Oppland

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

SLUTTRAPPORT

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Prosjektplan. Nasjonalt tilsynsprosjekt for drikkevann Fagkurs Driftsassistansen Ola Krogstad DK Romsdal

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

PARTIKONTROLL AV FROSNE FISKERIVARER 2014

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Krav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet

DRIKKEVANN: TILSYN MED VANNVERKENES BEREDSKAP

Oppsummeringsrapport fra inspeksjon ved. serveringsteder i Rogaland og Agder høsten 2011

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

FHL Bedre hygiene i fiskeindustrien ESA inspeksjon mai 2012

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

OPPFØLGING AV SERVERINGSSTEDER OG BENSINSTASJONER DK Midt - Rogaland

Dagligvareprosjektet Dagligvareprosjektet Historikk Nasjonalt tilsynsprosjekt

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

KORT FORTALT OM TILSYN I HURTIGMATBRANSJEN MARS - AUGUST 2014

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2010 Transport av levende fisk

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Frittstående dagligvare med fokus på hygiene

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

RAPPORT. Koordinering av Mattilsynets arbeid. med SMÅSKALA KJØTTVIRKSOMHETER

Inspeksjoner fra A til Å Nordisk tilsynskonferanse Solveig Eriksrud Mattilsynet

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

25. april Mattilsynet, DK for Trondheim og Orkdal

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

MIN STORKJØKKENLEVERANDØR:

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Januar 2009 Mattilsynet, Regionkontoret for Rogaland og Agder

1 Innledning Fylkesmannen i Rogaland gjennomførte tilsyn med næringsmiddelhygienen på Kvitebjørn november 2016.

Tilsyn med bestemmelsene i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet utført i region Oslo, Akershus og Østfold høsten 2009

RAPPORT. Tilsyn med ferskvare fra dagligvareforretninger i Hedmark og Oppland. Regionalt prosjekt juli september 2014

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING AV MAT OG DRIKKE

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Tilsynsrapport - Mattilsynet forhåndsvarsler vedtak om om endrede rutiner for avviksbehandling og prøvetakingsplan

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

RAPPORT. Koordinering av Mattilsynets arbeid. med SMÅSKALA MELKEVIRKSOMHETER

1 Innledning Fylkesmannen i Rogaland gjennomførte tilsyn med næringsmiddelhygienen på Grane mai 2016.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Resultater - tilsynskampanje 2007 Fersk, sporbar fisk?

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK

SLUTTRAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt Tilsyn med sporbarhet - Merking, registrering og rapportering av storfe

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder

Kongekrabber hva skjer?

Frittstående dagligvareforretninger

111;? g r ', "mr, ' max rett '- UNE i ,

Hjemmel for inspeksjonen: Lov nr 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) 23.

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren

Veileder. Plantehelseregelverk. Internkontroll plantehelse

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

SLUTTRAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 DRIKKEVANN TILSYN MED LEDNINGSNETT

Årsplan i Hygiene. Uke Mål Tema Lenker Oppgaver og eksterne lenker. 34 Skolestart. Prosedyrer for renhold av maskiner

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med produksjon av rakfisk og vannforsyningssystem

Oppfølging av funn avdekket gjennom sykkelveginspeksjoner. Statens vegvesen, Region sør

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet

TILSYNSRAPPORT MED VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

ERFARING MED TILSYN NÆRINGSMIDDEL FAGDAG 16. APRIL 2015 OFFSHORE - HÅNDTERING SENIORRÅDGIVER KARI LOUISE ROLAND FYLKESMANNEN I ROGALAND

Nordisk tilsynsprosjekt allergenmerking Bakgrunnsinformasjon

Tilsyn med innlandsfisk 2016

Oppsummering av kontrollaksjonen:

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING AV MAT OG DRIKKE

Hygienepakken - innledning

TILSYNSRAPPORT MED VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING AV MAT OG DRIKKE

VEDTAK OM GODKJENNING AV FRITTSTÅENDE FRYSELAGER

Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt. Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi

Høring om forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Perslia familiebarnehage - tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

Weidemannsveien barnehage - tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - varsel om pålegg

Vi takker Veolia Miljø Gjenvinning AS for en konstruktiv holdning under tilsynet.

Fylkesmannen i Oppland

Sluttrapport: Nasjonalt tilsynsprosjekt fôrvarer 2011

Transkript:

15.02.2010 RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 EGGPAKKERIER side 1 av 13

Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter Et tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt hvor virksomhetenes etterlevelse av regelverket innen en bransje eller et fagtema kontrolleres. Kontrollene er koordinert tids- og innholdsmessig, hvilket innebærer at Mattilsynet får inn nyttig informasjon om tilstanden på området. Som regel gis det utfyllende veiledning og opplæring til inspektørene om gjennomføring av kontrollene og eventuell virkemiddelbruk. Kontrollene i et tilsynsprosjekt kan være både tradisjonelle inspeksjoner og revisjoner, også på kjede/konsernnivå, samt uttak og analyse av prøver, osv. I et tilsynsprosjekt vil også Mattilsynet gjennom andre virkemidler som informasjon og samarbeid med bransjeorganisasjoner og andre myndigheter sette i verk ytterligere tiltak som skal stimulere virksomhetene til etterlevelse av regelverket. Dette begrepet er altså noe videre enn det gamle tilsynskampanje. Prosjektene kan være nasjonale, gjelde for hele landet og involvere alle eller de fleste av Mattilsynets distriktskontorer, eller regionale/lokale og gjennomføres i begrensede deler av landet. De nasjonale tilsynsprosjektene styres av Tilsynsavdelingen ved Mattilsynets hovedkontor, men planleggingen og styring av gjennomføringen er som hovedregel delegert til et regionkontor med regiondirektøren som ansvarlig. Regiondirektøren oppretter en prosjektgruppe med en prosjektleder som har det daglige ansvaret for gjennomføring av prosjektet. side 2 av 13

Innholdsfortegnelse Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter 2 Kapittel 1 Sammendrag 4 Kapittel 2 Bakgrunn og gjennomføring 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Målsetting 4 2.3 Organisering 5 2.4 Regelverksgrunnlag 5 2.5 Gjennomføring 6 Kapittel 3 Resultater og vurderinger 6 3.1 Resultater for virksomheter som har implementert HACCP i sitt internkontrollsystem. 7 3.2 Resultater for virksomheter som ikke har implementert HACCP i sitt internkontrollsystem 9 3.3 Oppsummering av virkemiddelbruk 11 Kapittel 4. Vurdering av resultater i forhold til effektmål og resultatmål 11 4.1 Effektmål 11 4.2 Resultatmål 12 Vedlegg 1A Vedlegg 1B Vedlegg 2 Sjekkliste A Sjekkliste B Kampanjeveileder side 3 av 13

Kapittel 1 Sammendrag Mattilsynet har i 2009 gjennomført et tilsynsprosjekt i eggpakkerier. Prosjektet omhandlet eggpakkerier som mottok egg fra minst ti leverandører. Det har vært fokusert på kontroll med egg, merking, temperaturer, salmonella og hygiene. Totalt var det ni pakkerier som ble revidert i prosjektet. Resultatene viste at de fleste eggpakkeriene hadde gode rutiner og god kontroll. Seks av ni virksomheter hadde implementert HACCP (Hazard Analysis Critical Control Point). Tre av dem mottok varsel om vedtak. Disse virksomhetene mottok til sammen varsel om vedtak for mangler ved seks kontrollpunkter. En av virksomhetene utbedret forholdet i løpet av en uke og varslene ble ikke omgjort til vedtak om pålegg. Fem av de seks virksomhetene som hadde implementert HACCP hørte inn under samme konsern. Virksomhetene hadde felles kvalitetsleder og virksomhetene brukte det samme internkontrollsystemet med små lokale tilpasninger. Revisjonene viste at det var små forskjeller i hvordan disse eggpakkeriene ble drevet og at virksomhetenes internkontroll fungerte bra. Tre virksomheter hadde ikke implementert HACCP. Alle disse tre virksomhetene mottok varsel om vedtak. Varsel om vedtak ble gitt for til sammen mangler ved åtte kontrollpunkter. To av virksomhetene utbedret forholdene i løpet av en uke og det ble derfor ikke gitt vedtak om pålegg til disse virksomhetene. Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring 2.1 Bakgrunn Det er få store eggpakkerier i Norge. Det medfører at inspektørene på distriktskontorene har liten erfaring med tilsyn ved eggpakkerier. Det var derfor viktig med en nasjonal kampanje som kunne gi oss et mer enhetlig tilsyn på tvers av distriktskontorene. Ved innføring av nytt hygieneregelverk vil det bli krav om at eggpakkeriene godkjennes (Forordning(EF) nr 853/2004, artikkel 4). Det er viktig at eggpakkeriene har gode kontrollrutiner som sikrer at produsentene tar ut salmonellaprøver i henhold til Nasjonalt Salmonella kontrollprogram. Ett av fokusområdene var derfor å undersøke hvordan eggpakkeriene sikret seg at de kun tok mot egg fra leverandører som sendte inn salmonellaprøver i henhold til kontrollprogrammet. 2.2 Målsetning Effektmål: Få større fokus på kontroll med kritiske punkter i eggpakkeriene Bidra til mer enhetlig tilsyn side 4 av 13

Økt kompetanse i Mattilsynet Økt kompetanse på pakkeriene Resultatmål: Utarbeide sjekklister og veiledning Lage oversikt over hjemler i dagens regelverk og i Hygienepakken Kartlegge kritiske punkter Gjennomføre revisjoner på eggpakkerier som mottar egg fra minst 10 produsenter Utarbeide kommunikasjonsplan God og positiv omtale i media Lage utkast til retningslinje for tilsyn med eggpakkerier i KIM (Mattilsynets prosessbaserte kvalitetssystem) Utarbeide utkast til kravpunktmaler i MATS (Mattilsynets tilsynssystem) Holde internt oppsummeringsmøte etter revisjonene Skrive sluttrapport 2.3 Organisering Mattilsynet region for Rogaland og Agder fikk i januar 2009 tildelt ansvar for planlegging og tilrettelegging av tilsynskampanken i eggpakkerier. Prosjektet har vært organisert slik: Prosjekteier: Kristina Landsverk, Direktør HK, Tilsynsavdelingen Prosjektansvarlig: Hallgeir Herikstad, Regiondirektør RK for Rogaland og Agder Prosjektgruppe: Wenche J. Knutsen DK Midt-Rogaland, prosjektleder Wenche Dørum DK Indre Østfold og Follo Margrethe Hovda Røed HK Tilsynsavdelingen, animalsk mat Mette Olufsen RK Rogaland og Agder Kari Ulveseth RK Rogaland og Agder Berit Christiansen Ulleberg DK Trondheim og Orkdal Geir Smolan HK, kampanjekoordinator Referanser: Eva Lillebakken DK Midt-Rogaland Arne Espeland RK Rogaland og Agder Nina Dubowski DK Midt- og Vest Telemark Øyvind Fossli DK Midt - Troms 2.3 Regelverksgrunnlag Revisjonsgrunnlaget for kampanjen har vært: Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet (Matloven) Forskrift 15. desember 1994 nr. 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK- mat forskriften) Forskrift 12.november 1997 nr. 1239 om næringsmiddelhygiene mv (Hygieneforskriften) side 5 av 13

Generell forskrift 8. juli 1983 nr.1252 for produksjon og omsetning av næringsmidler (generell forskrift) Forskrift 21. november 1993 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler. Forskrift 23. desember 2004 nr. 1809 om sporbarhet av næringsmidler og fôr. Forskrift 8. juni 2007 nr 603 om kontroll med Salmonella i fjørfe, fjørfefôr, fjørfekjøtt og egg Forskrift 22. desember 1999 nr 1544 om særskilte vilkår for håndtering og merking mv. av egg 2.4 Gjennomføring Prosjektgruppa hadde sitt første møte i mars 2009. September oktober 2009: Distriktskontorene gjennomførte revisjoner ved de utvalgte eggpakkeriene. Desember 2009: Prosjektgruppen arrangerte en erfaringssamling for Mattilsynet. Under erfaringssamlingen deltok også representanter fra eggbransjen og Veterinærinstituttet. Det ble valgt å gjennomføre tilsynene som revisjoner. Revisjon er definert som en systematisk, uavhengig og dokumentert prosess for å fremskaffe revisjonsbevis og bedømme det objektivt for å bestemme i hvor stor grad revisjonskriteriene er oppfylt (NS-EN-ISO 19011:2002). Revisjonene er gjennomført i eggpakkerier som mottar egg fra minst ti forskjellige leverandører. Prosjektgruppa har utarbeidet sjekklister som Mattilsynets tilsynspersonell benyttet under revisjonene. (Se vedlegg 1A og B) Sjekkliste A ble benyttet i virksomheter som hadde implementert HACCP mens sjekkliste B ble benyttet i virksomheter som ikke hadde implementert HACCP. Sjekklistene var inndelt i en obligatorisk del som skulle gjennomgås ved alle revisjonene og en del som skulle gjennomgås dersom det ble tid. Det ble også utarbeidet en kampanjeveileder til bruk ved planlegging og gjennomføring av revisjonene. (Se vedlegg 2). Distriktskontorene skulle følge vanlige saksbehandlingspraksis og følge opp eventuelle avvik. Kapittel 3: Resultater og vurderinger Kapitlet gir en oversikt over resultatene fra revisjonene og viser Mattilsynets vurderinger av etterlevelsen av de ulike kontrollpunktene. Når Mattilsynet har varslet vedtak og eventuelt gitt vedtak, kan avvik på flere kontrollpunkter være skrevet som ett samlet varsel om vedtak/vedtak til virksomheten. Det vil si at det kan være registrert for eksempel tre avvik på kontrollpunkter men at disse er samlet i ett avvik til virksomheten. side 6 av 13

Antall eggpakkerier 3.1 Resultater for virksomheter som har implementert HACCP i sitt internkontrollsystem. Seks av virksomhetene hadde implementert HACCP. Ved tre av disse virksomhetene ble det under revisjonen gitt varsel om vedtak. En av virksomhetene fulgte opp varslene i løpet av ca. en uke og gav tilbakemelding til Mattilsynet om utbedringer. For to av virksomhetene ble varsel om vedtak gjort om til vedtak. Det ble ikke gitt hastevedtak til noen av virksomhetene. Fem av de seks virksomhetene hørte inn under samme konsern. Virksomhetene hadde felles kvalitetsleder og virksomhetene brukte samme internkontrollsystem med små lokale tilpasninger. Revisjonene viste at det var små forskjeller i hvordan disse eggpakkeriene ble drevet og at virksomhetenes internkontroll fungerte bra. Til sammen ble det gitt vedtak for mangler ved tre kontrollpunkter ved disse fem virksomhetene. Resultater Eggpakkerier med HACCP 7 6 5 4 3 2 Ikke vurdert Ingen merknad Påpekning av plikt Varsel om vedtak Vedtak Hastevedtak 1 0 A Gjeldende regelverk B HACCP C Flytskjema D Farevurdering E Identifisering CCP F Overvåkning CCP G Korrigerende tiltak H Mottak I Salmonella J Import K Sporbarhet L Kontroll av egg M Merking og holdbarhet N Håndtering industriegg O Håndtering avfall P Skadedyr/gjenbruk emb. Q Bruk av egne rutiner Temperaturkontroll Opplæring Personlig hygiene Orden og renhold Interne revisjoner Kontrollpunkter Figuren viser de sjekkpunktene som ble kontrollerte under tilsynskampanjen. Som det framgår av figuren, ble de fleste kontrollpunkter vurdert i alle virksomhetene. Virksomheter der varsel om vedtak er omgjort til vedtak, er kun registrert med vedtak i figuren. side 7 av 13

Det ble gitt varsel om vedtak/vedtak for følgende kontrollpunkt Mottak Merking og holdbarhet Bruk av egne rutiner 2 virksomheter Personlig hygiene Orden og renhold Det ble gitt veiledning om plikt for følgende kontrollpunkt: Gjeldende regelverk 2 virksomheter Farevurdering 2 virksomheter Salmonellakontroll Merking og holdbarhet Bruk av egne rutiner Interne revisjoner Det ble ikke gitt noen merknader for følgende kontrollpunkt: HACCP gruppe Flytskjema Identifisering CCP (Critical Control Point) Overvåkning CCP Korrigerende tiltak Import Sporbarhet Kontroll av egg Håndtering industriegg (ikke vurdert i en av virksomhetene) Håndtering avfall Skadedyr/gjenbruk av emballasje Temperaturkontroll (ikke vurdert i tre av virksomhetene) Opplæring (ikke vurdert i to av virksomhetene) Videre i kapitlet vil det bli gjort nærmere rede for enkelte av kontrollpunktene. Bruk av egne rutiner: De reviderte virksomhetene hadde i all hovedsak gode skriftlige rutiner men i enkelte tilfeller ble det observert at virksomhetene ikke fulgte sine egne rutiner. Dette resulterte i at to virksomheter fikk varsel om vedtak/vedtak på mangelfull etterlevelse av egne rutiner, mens en virksomhet fikk veiledning om plikt for dette forholdet. Salmonellakontroll: Virksomhetene har gode kontrollrutiner som sikrer at de kun mottar egg fra leverandører som følger overvåkningsprogrammet for Salmonella. Kontroll av egg: Virksomhetene hadde gode rutiner for utsortering av egg. Personlig hygiene: I en av virksomhetene ble det vurdert at det ikke var tilstrekkelig antall håndvaskepunkter og virksomheten ble pålagt å etablere et lett tilgjengelig håndvaskepunkt i pakkeriet. For øvrig hadde virksomhetene gode rutiner for personlig hygiene. Orden og renhold: En virksomhet fikk pålegg om å utarbeide en vedlikeholdsplan fordi lokalene fremstod som noe slitte. Renhold og orden ble vurdert som tilfredsstillende i alle virksomhetene. Identifisering CCP: Ingen av virksomhetene hadde kommet fram til at de hadde noen CCP. side 8 av 13

Antall eggpakkerier 3.2 Resultater for virksomheter som ikke har implementert HACCP i sitt internkontrollsystem. I dagens regelverk er det ikke krav til at HACCP skal være implementert i eggpakkerienes internkontroll og av ni eggpakkerier var det tre som ikke hadde implementert HACCP. Resultater eggpakkerier uten HACCP 4 3 2 1 Ikke vurdert Ingen merknad Påpekning av plikt Varsel om vedtak Vedtak Hastevedtak 0 A Oversikt over regelverket B Kritiske punkter C Mottak D Salmonella E Import F Sporbarhet G Kontroll med egg I Håndtering industriegg H Merking og holdbarhet J Håndtering avfall K Skadedyr/gjenbruk emb. L Bruk av egne rutiner Temperaturkontroll Opplæring Personlig hygiene Orden og renhold Interne revisjoner Kontrollpunkter Figuren viser de sjekkpunktene som ble kontrollert under tilsynskampanjen. Det ble ikke gitt hastevedtak til noen av virksomhetene. Det ble gitt varsel om vedtak til alle tre virksomheter etter revisjonen. To av virksomhetene rettet opp forholdene i løpet av en uke og varslene ble ikke omgjort til vedtak. Virksomheten der varsel om vedtak er omgjort til vedtak, er kun registrert med vedtak i figuren Det ble gitt varsel om vedtak/vedtak for følgende kontrollpunkt Oversikt over regelverket Kritiske punkter 2 virksomheter Salmonellakontroll 2 virksomheter Håndtering av industriegg Orden og renhold Interne revisjoner Det ble i alt gitt veiledning om plikt for følgende kontrollpunkt: Oversikt over regelverket 2 virksomheter Merking og holdbarhet side 9 av 13

Håndtering av industriegg Bruk av egne rutiner Temperaturkontroll Opplæring Personlig hygiene Interne revisjoner 3 virksomheter Det ble ikke gitt noen merknader for følgende kontrollpunkt: Mottak Import Sporbarhet Kontroll med egg Håndtering av avfall Skadedyr/gjenbruk av emballasje Videre i kapitlet vil det bli gjort nærmere rede for enkelte av kontrollpunktene. Kritiske punkter: To av tre virksomheter hadde ikke gjennomført en god nok vurdering ved fastsettelse av kritiske punkter Dette førte igjen til at virksomheten ikke hadde kontroll med for eksempel temperaturer, salmonellaprøver og håndtering av industriegg. Salmonellakontroll: To av tre virksomheter hadde ikke god nok kontroll med at eggprodusentene sendte inn salmonellaprøver i henhold til kontrollprogrammet. Til tross for at enkelte leverandører hadde unnlatt sendt inn salmonellaprøver, fikk de levere egg. Temperaturkontroll: Ingen av virksomhetene hadde god nok kontroll med temperaturene i lokalene og/eller ved transport. Det ble blant annet observert at klinkegg ikke ble betraktet som et lett bedervelig produkt. side 10 av 13

Antall eggpakkerier 3.3 Oppsummering av virkemiddelbruk Virksomheter der det er brukt påpekning av plikt og varsel om vedtak/vedtak 7 6 5 4 3 med HACCP uten HACCP 2 1 0 9 3 6 Virksomheter som ble revidert Kun påpekning av plikt Varsel om vedtak/vedtak Figuren viser at varsel om vedtak/vedtak ble brukt som virkemiddel i samtlige virksomheter som ikke hadde implementert HACCP. I virksomheter som hadde implementert HACCP, ble varsel om vedtak/vedtak brukt i 50 % av virksomhetene. Siden antall virksomheter som har vært med i kampanjen er lavt, er det ikke mulig å konkludere med at innføring av HACCP har ført til en bedre internkontroll, men resultatene kan tyde på at HACCP kan ha hatt en positiv effekt. De fleste virksomhetene har forbedringspotensialer, men tilsynsprosjektet har vist at flertallet av eggpakkeriene har god kontroll med de mest kritiske punktene. Kapittel 4. Vurdering av resultater i forhold til effektmål og resultatmål 4.1 Effektmål Få større fokus på kontroll med kritiske punkter i eggpakkeriene. Kritiske punkter i eggpakkeriene ble satt på dagsorden under revisjonene, men det er vanskelig å måle effekten nå. Ved fremtidige tilsyn i virksomhetene vil man se om virksomhetenes fokus på kritiske punkter har økt. Selv om de fleste eggpakkeriene hadde en god oversikt over kritiske punkter, forventer vi at revisjonene som ble gjennomført i kampanjeperioden, samt oppfølging av virksomhetene, resulterer i et enda større fokus på kritiske punkter. Bidra til mer enhetlig tilsyn. I forbindelse med kampanjen ble det utarbeidet felles sjekklister og kampanjeveileder. Dette gjorde at det ble lettere å gjennomføre et enhetlig tilsyn. side 11 av 13

Økt kompetanse i Mattilsynet. Utarbeiding av kampanjeveileder, sjekklister og hjemmelutdyping etter dagens og morgendagens regelverk samt arrangering av en erfaringssamling var tiltak som ble benyttet for å øke kompetansen i Mattilsynet. Økt kompetanse på pakkeriene. Ansatte har satt seg inn i eller oppdatert seg på gjeldende regelverk for eggpakkerier i forbindelse med revisjonene. Mattilsynet har veiledet om nytt regelverk og bransjen var representert under erfaringssamlingen. Under revisjonene opplevde Mattilsynet at eggpakkeriene i all hovedsak hadde gode kunnskaper. 4.2 Resultatmål: Utarbeide sjekklister og veiledning, lage oversikt over hjemler i dagens regelverk og i Hygienepakken og kartlegge kritiske punkter. Det ble utarbeidet sjekklister, kampanjeveileder, og hjemmeloversikt. Kritiske punkter ble kartlagt i forbindelse med utarbeidelsen av sjekklister. Dette materialet ble benyttet under revisjonene. Gjennomføre revisjoner på eggpakkerier som mottar egg fra minst 10 produsenter. Det ble gjennomført revisjoner ved alle eggpakkeriene som prosjektgruppa hadde bestemt skulle være med i prosjektet. Utarbeide kommunikasjonsplan. Det er utarbeidet kommunikasjonsplan for kampanjen. God og positiv omtale i media. Prosjektgruppa gikk like før påske 2009 ut med informasjon om at kampanjen skulle gjennomføres høsten 2009. Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund hadde en artikkel om kampanjen. Da Mattilsynet tok kontakt med eggpakkeriene, var de stort sett orientert om kampanjen. Holde internt oppsummeringsmøte etter revisjonene. Av budsjettmessige årsaker ble erfaringssamlingen lagt til desember 2009. På dette tidspunktet var ikke sluttrapporten ferdig og Mattilsynet hadde ikke kommet med noen konklusjon etter kampanjen. Under erfaringssamlingen deltok representanter fra eggbransjen og Veterinærinstituttet. Mattilsynet var representert med ansatte fra både hovedkontoret, regionkontorer og distriktskontorer. Under oppsummeringsmøtet ble det holdt faglige innlegg, og bransjen fikk komme med sine erfaringer fra revisjonene. Siden sluttrapporten ikke var ferdig, ble det kun gitt en kort oppsummering av resultatene fra kampanjen uten noen konklusjon. Enkelte eggpakkerier lagde sin egen konklusjon og publiserte denne på sin internettside på en slik måte at det kunne se ut som om dette var Mattilsynet sin konklusjon etter kampanjen. Lage utkast til retningslinje for tilsyn med eggpakkerier i KIM og utarbeide utkast til kravpunktmaler i MATS. Arbeidet som er lagt ned i forbindelse med prosjektet vil bli brukt i arbeidet med utarbeidelse av retningslinjer ved tilsyn med eggpakkerier og kravpunktmaler. Retningslinjen utarbeides som et eget dokument og inngår ikke i sluttrapporten. side 12 av 13

side 13 av 13