RAPPORT. Tilsyn med ferskvare fra dagligvareforretninger i Hedmark og Oppland. Regionalt prosjekt juli september 2014

Transkript

1 RAPPORT Tilsyn med ferskvare fra dagligvareforretninger i Hedmark og Oppland Regionalt prosjekt juli september 2014 Illustrasjonsfoto av ferskvaredisk. Foto: Mattilsynet. 1

2 Mattilsynet Hedmark og Opplands koordinerte tilsyn med hygiene i ferskvare fra dagligvarebutikker Et tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt hvor virksomhetenes etterlevelse av regelverket innen en bransje eller et fagtema kontrolleres. Kontrollene er koordinert tids- og innholdsmessig hvilket innebærer at Mattilsynet får inn nyttig informasjon om tilstanden på området. Som regel gis det utfyllende veiledning og opplæring til inspektørene om gjennomføring av kontrollene og eventuell virkemiddelbruk. Kontrollene i et tilsynsprosjekt kan være både tradisjonelle inspeksjoner og revisjoner, også på kjede/konsernnivå, samt uttak og analyse av prøver, osv. I et tilsynsprosjekt vil også Mattilsynet gjennom andre virkemidler som informasjon og samarbeid med bransjeorganisasjoner og andre myndigheter sette i verk ytterligere tiltak som skal stimulere virksomhetene til etterlevelse av regelverket. Prosjektene kan være nasjonale, gjelde for hele landet og involvere alle eller de fleste av Mattilsynets distriktskontorer, eller regionale/lokale og gjennomføres i begrensede deler av landet. 2

3 Innholdsfortegnelse Mattilsynet Hedmark og Opplands koordinerte tilsyn med hygiene i ferskvare fra dagligvarebutikker... 2 Kapittel 1: Sammendrag... 3 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring Bakgrunn Målsetning Organisering Regelverksgrunnlag Gjennomføring Avvik og forvaltningsmessig virkemiddelbruk... 6 Kapittel 3: Resultater Nøkkeltall for inspeksjoner og vedtak... 7 Kapittel 4: Vurdering av resultater Allmenne krav til lokaler (pkt. 1) Temperaturstyring: Varmholding, kjøling, tining og nedkjøling (pkt 3 og 4) Internkontroll Konklusjon...10 Kapittel 5: Liste over inspiserte serveringssteder Ingen eller mindre vesentlige brudd på regelverket for kontrollpunkter Påvist brudd på regelverket for kontrollpunkter Alvorlige brudd på regelverket...12 Kapittel 1: Sammendrag Mattilsynets fem distriktskontorer i region Hedmark og Oppland har gjennomført 67 uanmeldte inspeksjoner på butikker med ferskvareavdeling eller ferskvaredisk. En virksomhet ble gitt hastevedtak om umiddelbart å vaske ned sine lokaler. Her var renholdet blitt forsømt over tid slik at det under benke-nivå hadde bygget seg opp urenheter og belegg. 19 virksomheter ble gitt pålegg om å rette opp regelbrudd, mens 47 virksomheter hadde ingen eller små avvik. Regelverksbruddene er av forskjellig alvorlighetsgrad i forhold til målet om trygg mat. Tilsynet var koordinert og både små og store ferskvareavdelinger ble inspisert etter samme sjekkliste. Volumet av fersk mat som selges via ferskvareavdelinger kan være betydelig og Mattilsynet ønsket å få en oversikt og status på hvordan hygiene og mathåndteringen er på disse virksomhetene. I dette tilsynet ønsket man å inspisere hvordan ferskvarer eller lettbedervelige matvarer som kjøtt, ost eller fisk håndteres, oppbevares, tilberedes, varmebehandles og nedkjøles i butikken og om lokaler og utstyr var egnet for formålet. Da det håndteres lett bedervelige matvarer i stort omfang, er det av stor betydning for mattryggheten at virksomhetene har nødvendig kompetanse og gode interne rutiner for å sikre trygg mat. Resultatene fra det koordinerte tilsynet viser at mange har stor forståelse for betydningen av god hygiene og gode rutiner. To tredjedeler av de inspiserte virksomhetene har få eller ingen avvik på kontrollpunktene. Vi ser også at en del av kjedene tar stort ansvar for de enkelte virksomheter ved å gi støtte i gode systemer. 3

4 Virksomheter som etterlever sine egne rutiner, vil oppnå en god hygienepraksis og produsere trygg mat. Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring 2.1. Bakgrunn Dagligvarekampanje i 2009 og tilsyn med frittstående dagligvareforretninger i 2010 ble gjennomført som nasjonale tilsynsprosjekt. Kampanjene avdekket noe varierende resultater i bransjen og det var liten kjedeinvolvering i de enkelte butikker. I region Hedmark og Oppland ønsket vi nå å ha fokus på trygg mathåndtering i dagligvarebransjens ferskvareavdelinger slik at vi får kunnskap om status i denne bransjen, i tillegg til at det er viktig å ha et pulserende tilsyn. Det omsettes mye mat, inkludert lett bedervelige næringsmidler, gjennom denne kanalen slik at potensielle feil kan gi stor risiko for mattryggheten. Vi gjennomførte høsten 2013 et pilotprosjekt i regionen hvor vi førte tilsyn med relevante krav i regelverket med stor betydning for trygg mat. Vurderingene ble gjort med bakgrunn i de krav som er gitt i forskrift om næringsmiddelhygiene (hygieneforskriften) vedrørende lokaler, driftshygiene og krav til oppbevaringstemperaturer, - med det formål å sikre at forbrukeren frambys helsemessig trygg mat med akseptabel kvalitet. Et tilsynsprosjekt vil erfaringsmessig lede til større bevisstgjøring på de tema som tas opp, og det er viktig å sette søkelyset på at matvarer håndteres korrekt både ved varmholding, nedkjøling og lagring i tillegg til at man har en generell god hygiene på stedet Målsetning All mat som selges over ferskvarediskene i dagligvareforretninger i Hedmark og Oppland skal være trygg. Et koordinert tilsyn vil si noe om tilstanden for denne del av bransjen. o Felles sjekklister for inspektørene for vurdering av de samme forhold o Mulighet til mer langsiktig arbeid for enhetlig tilsynspraksis ved å innhente opplysninger om praktiseringen av tilsynsarbeidet Organisering Tilsynsprosjektet foregikk som ordinært hygienetilsyn i ferskvareavdelinger. Dette er en del av vanlig tilsyn, men vi ønsket i år å koordinere tilsynet slik at vi kan si noe samlet om bransjen. På bakgrunn av tilsynene i 2013 utarbeidet regionkontor og distriktskontor i fellesskap ei sjekkliste med aktuelle kravpunkter som vi ville føre tilsyn med i denne kampanjen. Vi benyttet inspeksjon som metode og vårt hovedfokus er hygieniske parametere. Tilsyn ble i hovedsak utført i perioden juli - september, virkemiddelbruk ble utført i tråd med intern retningslinje og alle inspiserte de samme kravpunktene. Regionkontoret har hatt ansvar for å skrive sluttrapporten. 4

5 2.4. Regelverksgrunnlag Forskrift 22. desember 2008 nr om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) Forskrift 15. desember 1994 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (internkontrollforskriften) Forskrift 22. desember 2008 nr om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovforskriften) 2.5. Gjennomføring Det er ført tilsyn med regionens dagligvareforretninger som har ferskvareavdelinger eller ferskvaredisker. Inspeksjonene ble utført av inspektører på de fem distriktskontorene i regionen. Totalt ble det gjennomført tilsyn med 67 ulike steder. Antall inspiserte virksomheter er fordelt pr. distriktskontor på følgende måte; DK Nord- Østerdal: DK Øst-Hedmark: DK Hedmarken: DK Gudbrandsdal: DK Valdres og Gjøvikregionen: 6 ferskvareavdelinger 21 ferskvareavdelinger 16 ferskvareavdelinger 15 ferskvareavdelinger 9 ferskvareavdelinger Ved inspeksjonene benyttet alle en felles sjekkliste med 8 utvalgte kravpunkter som alle er viktige med tanke på å kunne framby trygg mat. Kravpunktene framgår av oversikten under og det framgår også hva som er viktig å føre tilsyn med. 1. Allmenne krav til lokaler a. Renhold, orden, vedlikehold, eget toalett og garderobe for personale, håndvask med egnet armatur, såpe og tørkepapir, 2. Krav til utstyr a. Renhold, desinfisering og utforming av utstyr b. Nødvendige bakker, skjærefjøler, termometer i kjøl og frys c. Kontrollinnretninger 3. Særskilte bestemmelser for varmebehandling og varmholding a. Minst 60 C ved varmholding for å hindre mikrobiell vekst b. Kontroll av varmholding og skriftlig rutine 4. Temperaturstyring a. Kjølekjede må ikke brytes b. Tining i kontrollerte former i. max 10 C på overflaten c. Nedkjøling fra 60 til 10 C på max 2 timer d. Skriftlig rutine og kontroll 5. Lagring og håndtering av næringsmidler a. Beskytte næringsmidler mot forurensing ved å skille; i. rent utstyr/klær fra urent utstyr/klær ii. rått fra kokt iii. skille rått kjøtt/kylling og skalldyr fra andre matvarer iv. uemballert mat fra emballert 5

6 v. ikke lagre mat på gulv 6. Mottakskontroll og krav til råvarer a. Virksomheten må sørge for at det ikke benyttes råvarer som er uegnet til anvendelse i næringsmiddelproduksjon, herunder å ha vurdert hvem man kjøper råvarer fra. b. Virksomheten må vurdere om råvaren kan være forurenset eller helseskadelig. 7. Personlig hygiene a. Vask av hender etter urent arbeid (penger, toalettbesøk, røyking, bytte av arbeidsoppgaver) b. Rene klær og evt. hansker, overtrekks-sko c. Forbehold ved diaré, infiserte sår (hvilke rutiner har virksomheten?) d. Skifte av arbeidsklær skjer på arbeidsplass- ikke hjemme 8. Plikt til internkontroll a. Virksomheten har plikt til å innføre og utøve internkontroll b. Internkontroll skal dokumenteres på hensiktsmessig form og omfang For hvert punkt ble det vurdert om forholdene tilfredsstilte krav i forskrift. Enkelte virksomheter ble vurdert etter flere kravpunkter, men resultatet av disse faller utenom her. Hvordan virksomheten har fulgt opp sine avvik, er ikke tatt inn i denne rapporten Avvik og forvaltningsmessig virkemiddelbruk Mattilsynets rolle er bl.a. å føre tilsyn med at virksomheten følger regelverket slik at de kan servere trygg mat. Et avvik vil si at det oppdages forhold som ikke er i samsvar med regelverkets krav. Ved brudd på bestemmelser i regelverket bruker Mattilsynet ulike forvaltningsmessige virkemidler, for å tvinge igjennom regelverksetterlevelse. Virkemidlene som benyttes skal være forholdsmessige. Det vil si at de ikke skal være strengere enn det som er nødvendig for å oppnå regelverksetterlevelse, men de skal være strenge nok til at virkemiddelbruken er effektiv og medfører regelverksetterlevelse. Nedenfor følger en forklaring av uttrykk som brukes i rapporten: Avvik Begrepene regelverksbrudd, brudd og avvik benyttes i rapporten for å beskrive at det er observert forhold som ikke er i samsvar med regelverkets krav. Påpeking av plikt Påpeking av plikt innebærer at Mattilsynet veileder ansvarlig for ferskvareavdelingen om hva som står i regelverket, orienterer om at det er observert regelverksbrudd og påpeker at den som driver en virksomhet har plikt til å følge reglene. Mattilsynet bruker dette ved en bagatellmessig overtredelse av en klar regel og hvis det er første gang virksomheten bryter denne regelen. Vedtak og varsel om vedtak Dersom det er observert brudd på regelverket, og Mattilsynet mener det er nødvendig å pålegge den det føres tilsyn med å foreta seg noe, vil dette gjøres i form av et skriftlig vedtak med pålegg. Før det fattes vedtak med pålegg vil det som hovedregel sendes et forhåndsvarsel om at Mattilsynet vurderer å fatte vedtak. Den det føres tilsyn med får en 6

7 uttalefrist til å komme med merknader til forhåndsvarselet, før Mattilsynet eventuelt fatter vedtak med pålegg. Hvis den ansvarlige retter opp forholdene som er i strid med regelverket innen uttalefristen, og Mattilsynet orienteres om dette, avsluttes saken uten at det fattes vedtak i saken. Dersom forholdene ikke rettes innen uttalefristen, og det ikke kommer merknader til forhåndsvarselet som gir grunn til å endre Mattilsynets standpunkt, fattes det vedtak med pålegg med frist for gjennomføring av vedtaket. Det kan klages på vedtaket som blir fattet, og klagefristen er tre uker. Klagen vil da bli behandlet av overordnet organ i Mattilsynet. Vedtak uten forhåndsvarsel (kalles også hastevedtak) Hvis det er viktig for mattryggheten og det tidsmessig ikke er praktisk mulig å forhåndsvarsle vedtak med pålegg/forbud, uten at det er helsefare, kan Mattilsynet fatte vedtak med pålegg uten at dette er forhåndsvarslet. Fristen for gjennomføring av vedtaket vil i slike tilfeller være umiddelbart. Alternativt kan vedtak forhåndsvarsles muntlig på stedet med frist for uttale senere samme dag eller dagen etter, dersom dette er mulig ut fra hensyn til mattryggheten. Dette er også et vedtak som kan påklages. Kapittel 3: Resultater Mattilsynet i region Hedmark og Oppland har gjennomført uanmeldte inspeksjoner hos 67 ferskvareavdelinger, de fleste utført i perioden juli, august og september. Resultatene viser at ingen steder ble stengt, men det ble gitt hastevedtak (vedtak uten forhånds-varsel) til en ferskvareavdeling. Virksomheten fikk pålegg om umiddelbart å vaske ned sine lokaler da renholdet var blitt forsømt over tid slik at det hadde bygget seg opp urenheter og belegg på sluk, hyller, vegger, gulv og trallehjul (under benke-nivå). Hastevedtaket ble gitt for å få en umiddelbar bedring og dermed hindre helsefare. Av de øvrige 19 virksomhetene som har fått varsel om vedtak(vedtak) på grunn av regelverksbrudd, var det flest mangler vedrørende renhold, orden og vedlikehold i lokalene (generell hygiene). Videre viser resultatene noen avvik både på varmholding og/eller nedkjøling, så temperaturhåndtering er et område som i enkelte butikker krever forbedringer. De mest vanlige innrapporterte manglene var at kontrollrutinene ikke gjennomføres i samsvar med egen rutine. Avvik på internkontroll henger som oftest sammen med avvik på ett av de andre forholdene da det viser at egne rutiner ikke blir fulgt. Noen av virksomhetene har flere forhold som må rettes, mens andre (ca. halvparten) har avvik bare på ett kravpunkt. Regelverksbruddene er av forskjellig alvorlighetsgrad i forhold til målet om trygg mat. 47 (70 %) av de inspiserte virksomhetene har ingen eller mindre vesentlige mangler ved sin drift. Mattilsynet har prioritert å føre tilsyn med alle virksomheter med ferskvareavdelinger slik at resultatene speiler et gjennomsnitt av ferskvareavdelinger i regionen Nøkkeltall for inspeksjoner og vedtak På figuren under vises fordelingen av Mattilsynets reaksjonsform (virkemiddelbruk) på de inspiserte spisestedene. 7

8 Reaksjonsform pr. spisested På oversikten under framgår antall avvik pr. kravpunkt. Hvert sted kan ha avvik på ett eller flere kravpunkt. Det er på kravpunktene allmenne krav til lokaler som brukes til næringsmidler (12) og internkontroll (10) som Mattilsynet har funnet flest regelverksbrudd. KRAVPUNKTER REGELVERK Antall avvik 1. Allmenne krav til lokaler som brukes til næringsmidler 852, vedlegg II, kap I. (her inngår også orden, renhold og vedlikehold Krav til utstyr 852, vedlegg II, kap V 1 3. Særskilte bestemmelser om varmholding Temperaturstyring 852, vedlegg II, kap IX 7 5. Lagring og håndtering av næringsmidler 852, vedlegg II, kap IX 7 6. Mottakskontroll og krav til råvarer 852, vedlegg II, kap IX 2 7. Personlig hygiene 852, vedlegg II, kap XIII 2 8. Plikt til internkontroll Int.kontroll 4 10 Kapittel 4: Vurdering av resultater 4.1. Allmenne krav til lokaler (pkt. 1) Under dette punktet vurderer vi om lokalene er egnet for tiltenkt bruk, om lokalene er vedlikeholdt slik at de kan rengjøres på en tilfredsstillende måte, og om det er tilrettelagt for god orden med tilstrekkelig plass til de ulike oppgaver og utstyr. Videre inngår i dette kontrollpunktet også forhold vedrørende håndvask og personal-toalett. På bakgrunn av at dette kravpunktet inneholder mange ulike krav, er det ikke overraskende at det er på dette punktet vi finner flest avvik. Imidlertid ser vi at avvikene har ulik betydning i forhold til omfang og alvorlighetsgrad. Ett hastevedtak ble gitt i denne kampanjen og det ble gitt fordi renholdet var mangelfullt. Observasjoner viste at det over tid det hadde bygget seg opp smuler, flekker og gult/grått belegg på ulike steder under benkenivå, slik som sluk, hyller, vegger, gulv og trallehjul. Videre var det plassert noe søppel og uvedkommende utstyr som vanskeliggjorde renholdet. Hastevedtaket ble gitt for å få en umiddelbar bedring og dermed hindre helsefare. 8

9 Regelverket krever tilfredsstillende renhold for å hindre oppvekst av bakterier og forurensing av næringsmidlene. Andre avvik var at alle områder i ferskvareavdelingen ikke ble tilstrekkelig og planmessig rengjort og at det er behov for vedlikehold på enkelte steder. Det var 12 (18 %) virksomheter som fikk avvik på dette punktet. Resultatene viser at renhold og vedlikehold i ferskvareavdelingen bør bedres i noen butikker. I virksomheter der daglig leder eller/og ferskvaresjef mangler, ser vi flere avvik enn i virksomheter med et stabilt personale som kjenner sine rutiner godt Temperaturstyring: Varmholding, kjøling, tining og nedkjøling (pkt 3 og 4) To av kravpunktene relaterer seg til temperaturstyring da vi fører tilsyn med om virksomhetene kjenner til hvilke temperaturer og rutiner som gjelder ved ulik mat-håndtering. For virksomheter som håndterer lett-bedervelige matvarer er det viktig at de har rutiner og utstyr slik at kjølekjeden ikke brytes, at maten tines under kontrollerte forhold og at nedkjøling foregår raskt og effektivt. Maten skal oppbevares ved en temperatur som hindrer oppvekst av skadelige bakterier. Videre er det viktig at ferskvareavdelinger som selger varm mat, sørger for at maten holdes ved minst 60 C for å hindre tilstedeværelse eller oppvekst av eventuelle sykdomsframkallende bakterier. Mat som varm-holdes ved for lav temperatur (eks. 40 C) vil kunne få en oppvekst av patogene bakterier. 4 (6 %) av de undersøkte virksomhetene hadde avvik på begge kravpunktene vedrørende temperaturhåndtering, mens det var ytterligere 5 virksomheter som hadde avvik på ett av de angitte kravpunktene. Resultatene viser at varmholding og/eller nedkjøling er et område som i enkelte butikker krever forbedringer. De mest vanlige innrapporterte manglene var at kontrollrutinene ikke gjennomføres i samsvar med egen rutine. Manglende kjennskap til krav til kjerne-temperatur i maten ved varmholding ble også observert. Totalt sett har mange god kontroll med dette punktet. Vi er tilfreds med at de fleste hadde god kontroll med kjøling og tining av matvarene. I forhold til mattryggheten er punktet svært viktig da for lav temperatur på varmholding eller for lang nedkjølingstid kan få direkte konsekvenser for mattryggheten. Det er derfor av stor betydning at personalet har denne kompetansen Internkontroll Alle næringsmiddelvirksomheter skal ha internkontroll som sikrer at håndteringen er i tråd med hygieneregelverket for næringsmidler. Egenkontrollen skal inneholde rutiner som sikrer at maten som tilbys er helsemessig trygg. Eksempelvis skal internkontrollen inneha rutiner som ivaretar renhold, temperaturstyring og håndtering av næringsmidler. Det er 10 (15 %) butikker som får pålegg relatert til kravpunktet internkontroll (egenkontrollsystem). Når virksomhetene ikke har nok fokus på egne rutiner, ser vi også avvik på lokalenes renhold og vedlikehold, temperaturstyring og håndtering av næringsmidler. Over tid vil dette kunne ha betydning for hygiene og kan få følger for mattryggheten. Vi synes det er urovekkende at virksomhetene ikke klarer å følge sine egne rutiner. De fleste har rutiner på plass, men etterlevelsen ser ut til å mangle. Ser vi på bransjen under ett, så 9

10 ser vi at mange har god drift. Spesielt kan det se ut som at mange av kjedene har tatt tak og følger opp sine butikker tett. De virksomhetene som har et godt fungerende internkontrollsystem med gode beskrivende rutiner som de følger hver dag, vil ha et godt grunnlag for å drive på en hygienisk god måte. Det er derfor av stor betydning å øke bevisstheten om viktigheten av god styring Konklusjon Resultatene av dette koordinerte tilsynet viser at mange av regionens ferskvareavdelinger drives godt. 70 % av de inspiserte hadde ingen eller små avvik og et slikt resultat er betryggende for forbruker. Det kan se ut til at mange av kjedene støtter godt opp om de enkelte butikker blant annet med å hjelpe dem i utarbeidelsen av internkontrollsystemer som er tilpasset den enkelte virksomhet. Videre velger noen løsninger som er mindre krevende, eks. innkjøp av mat som er klar til oppvarming, nettopp for å tilpasse aktiviteten. Vi er tilfreds med at det er få avvik relatert til personlig hygiene, krav til utstyr og mottakskontroll av varer. Videre ser vi at det er svært viktig med et stabilt personale som kjenner rutinene godt og tydelig ledelse. I virksomheter der daglig leder eller/og ferskvaresjef mangler, ser vi flere avvik enn i virksomheter med ansvarlige ledere. Vi ser likevel enkelt-butikker som må skjerpe seg. En virksomhet ble pålagt å vaske lokalene umiddelbart for å få en bedring med en gang slik at helsefare unngås. Det er også enkelte butikker som har flere avvik som de må rette opp. Mattilsynet er av den mening at disse virksomhetene viser manglende forståelse for hva som er nødvendig for å produsere trygg mat og årsaken kan være manglende kompetanse i virksomheten. Regelverksbruddene skyldes mangler ved lokalenes hygiene da renhold, orden og vedlikehold er dårlig og vi ser også utilfredsstillende varmholding og nedkjøling av næringsmidler. Dette viser at virksomhetene mangler nødvendige rutiner (manglende internkontroll) som skal bidra til å sikre forsvarlig drift slik at det tilbys trygg mat. For å ha sikker matproduksjon er det en forutsetning å legge vekt på renhold og orden i tillegg til å ha kunnskap om korrekt håndtering av næringsmidler. Produksjon av mat er virksomhetenes ansvar og det er helt grunnleggende at virksomhetene har kompetanse på hygiene og kjennskap til hva som kan påvirke maten negativt. Kapittel 5: Liste over inspiserte serveringssteder 5.1. Ingen eller mindre vesentlige brudd på regelverket for kontrollpunkter Brovold Trygve A/S Butikk, Stange CC-MAT, Hamar CC-Mat, Gjøvik Coop Extra Kongsvinger Coop Mega - Dokka Coop Mega Dombås Coop MEGA Flisa Coop MEGA Kongsvinger 10

11 Coop Mega Otta Coop Mega Raufoss Coop Mega Stange BA Coop Mega Storhamar avd 4, Hamar Coop Mega Trysil Coop Mega Tynset Coop Obs Rudshøgda Coop Obs! Hypermarked, Olrud Coop Sør-Gudbrandsdal avd. Ringebu Coop Sør-Gudbrandsdal BA Mega Øyer Eurospar Brumunddal A/S Eurospar Fagernes ICA Supermarked Gjøvik avd Joker Amundsen, Arneberg Joker Folldal Joker Granrud, Rendalen Matkroken Trysil Meny Elverum Meny Hamar Meny Kongsvinger Spar Alvdal Spar Beitostølen A/S Spar Dokka Bondlid Matsenter A/S, Dokka Spar Gausdal A/S Spar Hanstad, Elverum Spar Kirkenær Spar Mjøsbrua, Moelv Spar Moelv NG Spar innland as, Moelv Spar Mo-Senteret, Gardvik Spar Os Per Magne Hansen (Os landhandel), Os SPAR Rena Spar Romedal HK Bjørnstad AS, Romedal Spar Supermarked Lena A/S, Lena Spar Sveum A/S; Brumunddal SPAR Søbakken, Elverum Spar Tangen as, Tangen Spar Vang v/ Wik Matsenter, Vang Spar Våler Stratos dagligvare AS, Joker Brandval 5.2. Påvist brudd på regelverket for kontrollpunkter Bunnpris Dombås CC-mat, Lillehammer Coop Extra Skarnes Coop Extra, Sand Coop Mega Lom Coop Mega Vinstra Coop Mega Vågå Coop Obs Elverum Coop Prix Skeimo, Skjåk Eurospar Potten Skarnes v/lars Erik Karseth, Skarnes ICA Supermarked Søre Ål avd. 8623, Lillehammer 11

12 KIWI Kongsvinger avd. 033 Matkroken Vågå Spar Flisa Spar Ottestad Spar Sannerud A/S, Hamar Spar Tynset Olaf Aas AS, Tynset Thv. Holtlien, Lillehammer Wiggo's Mat A/S - Rimi Hunndalen, Gjøvik 5.3. Alvorlige brudd på regelverket Hastevedtak-vaske lokaler Coop Mega Lillehammer 12