Økonomireglement for Hole kommune Juni 2007 Utarbeidet iht Kommuneloven med tilhørende forskrifter for budsjett og regnskap. Vedtatt i kommunestyret 25 juni 2007
1. Innledning... 3 2. Styringsdokumentene... 3 2.1 Økonomiplan... 3 2.2 Årsbudsjett... 4 2.3 Årsregnskap og årsberetning... 4 2.4 Årsmelding... 5 2.5 Tertialrapport... 5 2.6 Månedsrapportering og annen rapportering... 5 3. Tilsyn og kontroll... 5 3.1 Kommunestyrets ansvar... 5 3.2 Kontrollutvalgets og revisjonens ansvar... 6 3.3 Rådmannens ansvar... 6 3.4 Økonomifaglig ansvarlig... 7 4. Finansforvaltning... 7 4.1 Forvaltning av kommunens likviditet og rapportering... 7 4.2 Låneopptak... 7 4.3 Bankavtale... 8 5. Avsetninger til fond... 8 6. Budsjettfullmakter... 8 6.1 Tjenesteproduksjon... 9 6.1.1 Tjenestekategori... 9 6.2 Resultatansvar... 9 6.2.1. Resultatenhet/tjenestested... 9 6.2.2. Tjenestekategori... 9 6.3. Identifisering / objekter... 10 6.3.1. Investeringsprosjekter... 10 6.3.2. Driftsprosjekter... 10 6.3.3. Øremerking etc... 10 6.4. Fastsettelse av årsbudsjett... 10 6.4.1. Kommunestyret... 10 6.5. Budsjettendringer / driftsbudsjett... 10 6.5.1. Kommunestyret... 11 6.5.2. Formannskapet... 11 6.5.3. Rådmann... 11 6.6. Budsjettendringer / kapitalbudsjett... 11 6.6.1. Kommunestyret... 11 6.6.2. Formannskapet... 11 6.7. Mål og rammestyring... 12 6.7.1. Avvik... 12 6.7.2. Årsoppgjør... 12 Vedlegg: A Styringskalender B Bestemmelser for attestasjon og anvisning
1. Innledning Formålet med et økonomireglement er å tilrettelegge for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale fellesinteresser i tråd med kommunelovens formålsparagraf. Dette betyr bl.a. trygg og effektiv økonomisk planlegging og drift hvor økonomiske avgjørelser legges til hensiktsmessig ansvarsnivå, og at det på alle nivåer er god kompetanse i økonomiske og kontrollmessige spørsmål. Formelle krav til økonomiplanlegging og årsbudsjettering er gitt i kommunelovens kapittel 8, og i utfyllende budsjett- og regnskapsforskrifter. 2. Styringsdokumentene I styringskalenderen, jf vedlegg A, som er grunnlaget for politisk styring av kommunen, inngår følgende dokumenter: - økonomiplan ( 4-årig, rulleres hvert år) - årsbudsjett - årsregnskap og årsberetning - årsmelding - tertialrapporter - månedlige rapporteringer 2.1 Økonomiplan Økonomiplanen (kommunelovens paragraf 44) skal beskrive kommunens økonomiske utvikling over en 4-års periode, der første året i planperioden er kommende års budsjett. Såvel oversikt over sannsynlige inntekter som forventede utgifter og prioriterte oppgaver skal framgå av planen. Økonomiplanen skal integrere planlegging, budsjettering og rapportering, og er kommunestyrets sentrale styringsdokument. All kommunal planlegging og tiltak med økonomiske konsekvenser skal samordnes og innordnes økonomiplanbeslutninger. Virksomhetsdelen i økonomiplanen spesifiseres i følgende tjenestekategorier: Politisk virksomhet Administrasjon Skole Barnehage Helse Sosial og barnevern Pleie, rehabilitering og omsorg Plan og utvikling Kultur og kirke Eiendom, vann og avløp, teknisk Finansiell virksomhet
Rådmannen utarbeider forslag til økonomiplan, etter bestemmelser i styringskalender og andre prosedyrer, og iht lov og forskrifter. Formannskapet behandler rådmannens forslag til økonomiplan. og avgir innstilling overfor kommunestyret. Før behandling i kommunestyret, skal planforslaget være lagt ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager. 2.2 Årsbudsjett Årsbudsjett ( kommunelovens paragrafer 45-47) er en bindende plan for kommunens inntekter og utgifter i budsjettåret. Årsbudsjettet utgjør første år i oppdatert økonomiplan. Årsbudsjettet utarbeides med inndeling tilpasset kommunens særskilte organisering og rapporteringsstruktur. Krav til budsjettets detaljnivå fastsettes ved den årlige rullering av økonomiplanen, sett i sammenheng med samlet krav til styringsverktøy. Dersom ikke annet bestemmes, skal Kostra-inndelingen i tjenester legges til grunn i budsjettarbeidet. I tillegg framlegges hovedoversikt iht gjeldende forskrifter (Kostra). Rådmannen utarbeider forslag til årsbudsjett, iht. bestemmelser i styringskalender og andre prosedyrer, og i samsvar med lov og forskrifter. Årsbudsjettet utarbeides som første år i rullerende økonomiplan, og formannskapets budsjettinnstilling utlegges til offentlig ettersyn i sammen med økonomiplan ( jfr. punkt 2.1. ovenfor) før behandling i kommunestyret. Endringer i vedtatt årsbudsjett behandles iht lov og forskrifter, og med fullmakter iht bestemmelser i dette reglement ( se kapittel 7 nedenfor). 2.3 Årsregnskap og årsberetning Årsregnskap føres og avsluttes etter kommunelovens 48 samt forskrift om årsregnskap og årsberetning, og forskrift om rapportering for kommuner og fylkeskommuner. Se også www.kostra.dep.no. Med grunnlag i forskrift om årsregnskap og årsberetning fastsettes følgende frister for regnskapsavleggelsen: Regnskapsfaglig ansvarlig avleverer årsregnskap til revisjonen senest 15.februar. Fra samme tidspunkt er årsregnskapet offentlig. Rådmannen utarbeider innen 31 mars pliktig årsberetning og avleverer denne til revisjonen. Årsregnskapet og årsberetningen danner grunnlag for revisjonens uttalelse til regnskapet. Når revisjonsberetningen er avgitt fra revisjonen skal kontrollutvalget avgi sin uttalelse før regnskapssaken legges frem for behandling i formannskapet og kommunestyret. Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen skal snarest mulig og senest én måned etter at årsregnskapet er vedtatt sendes til departementet og Statistisk sentralbyrå, jf forskriftens 11.
2.4 Årsmelding Årsmeldingen er rådmannens årlige rapport til politikere og innbyggerne i kommunen. Rapporten skal gi en oppsummering av virksomheten for det avsluttede budsjettåret. Herunder grad av måloppnåelse i tjenesteproduksjonen til kommunens innbyggere og økonomiske resultatmål. Tertialrapp Tertialrapportering er ikke direkte hjemlet i lov eller forskrift, men inngår i styringskalender og de generelle forutsetninger for oppfølging av løpende tilsynsansvar med den økonomiske forvaltning av kommunen. 2.5 Tertialrapport Tertialrapporteringen skal gi styringsinformasjon til politikerne om måloppnåelse og økonomiske forhold av vesentlig betydning for den kommunale tjenesteproduksjonen. Herunder redegjørelse av status måloppnåelse iht vedtatt budsjett, økonomiske oversikter etter kriterier i forskrift om rapportering, samt prognose for årsresultat inneværende år. 2.6 Månedsrapportering og annen rapportering Finansielle og driftsmessige nøkkeltall rapporteres månedlig gjennom rådmannen til formannskapet. Rapporteringens innhold og prosedyrer fastsettes av formannskapet, i samråd med rådmannen. Iht kommunelovens paragraf 47.2. skal rådmannen gi melding til kommunestyret dersom det skjer vesentlige endringer i budsjettet i løpet av budsjettåret i forhold til oppførte utgifter eller inntekter. Slik melding til kommunestyret skal gis ved første anledning, og eventuelt uavhengig av meldingsrutiner iht styringskalenderen. 3. Tilsyn og kontroll Intern økonomikontroll omfatter i videste forstand den organisasjonsplan og alle de metoder som en kommune har satt i verk for å beskytte sine eiendeler, kontrollere nøyaktigheten og påliteligheten av regnskapsmessige data, øke effektiviteten og sørge for at de retningslinjer som er fastlagt, blir fulgt. 3.1 Kommunestyrets ansvar ( Kommunelovens paragraf 76, sitat:) Kommunestyret har det øverste tilsyn med den kommunale forvaltning, og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse. Kommunestyret kan omgjøre vedtak av andre folkevalgte organer eller administrasjonen i samme utstrekning som disse øvrige organer selv kunne omgjøre vedtaket. Kommunestyret skal påse at de kommunale regnskaper revideres på betryggende måte.. Reglement for anskaffelser og endringer i dette vedtas av kommunestyret, etter innstilling fra formannskapet. Kommunestyret skal føre tilsyn med bygge- og anleggsvirksomheten. For prosjekter med byggekostnader over 1 mill kr skal byggeregnskap med tilhørende rapport forelegges kommunestyret som egne saker, etter innstilling fra formannskapet.
Kommunestyret har vedtatt retningslinjer for økonomisk intern kontroll, som grunnlag for rådmannens utarbeidelse av håndbok med detaljerte bestemmelser for slik kontroll. 3.2 Kontrollutvalgets og revisjonens ansvar Kommunestyret velger selv et kontrollutvalg til, på sine vegne, å føre løpende tilsyn med den kommunale forvaltning.. Kontrollutvalgets oppgaver er nærmere definert i kommunelovens 77 Revisjon utøves gjennom valgt revisor vedtatt i kommunestyret etter innstilling fra kontrollutvalget. Revisjonen skal utøves etter kommunelovens 78 og 79 med tilhørende forskrift. Revisjonens rapporter forelegges kontrollutvalget, jf kommunelovens 78.5. Kontrollutvalget legger rapportene fram for kommunestyret med merknader og forslag til vedtak. 3.3 Rådmannens ansvar Det vises til kommunelovens 23 om administrasjonssjefens oppgaver og myndighet og 47.2 om endringer i årsbudsjettet. Rådmannen skal gi regler for innkjøp, attestasjon og anvisning i tråd med gjeldende lover og forskrifter som sikrer økonomisk fordelaktige anskaffelser ogensartede og trygge oppgjørsrutiner ved innkjøp. Rådmannen tillegges anvisningsansvaret for alle utbetalinger, og har ansvaret for utarbeidelse og oppfølging av nødvendige rutiner. Rådmannen kan i nødvendig utstrekning videredelegere anvisningsfullmakt. Kontrollutvalg/revisjon skal til enhver tid ha oversikt over attestasjonsfullmakt og delegert anvisningsfullmakt, og skal være forelagt til uttalelse regelverk for intern kontroll. Regelverk for intern kontroll skal bl.a. inneholde rutiner for: budsjettering/regnskapsføring, herunder rutiner for IKT baserte informasjonssystemer, inn - og utbetalinger, kunde- og leverandørreskontro, herunder fakturerings- og betalingsrutiner, oppbevaring og makulering av regnskapsmateriale, bestilling og rekvirering av varer og tjenester, attestasjon og anvisning, kontroll med inventar og utstyr, henvisning til habilitetsbestemmelser i kommunelov og forvaltningslov og til kommunestyrevedtatte etiske retningslinjer, opplæring og kompetansesikring av personell. Den interne kontroll skal bestå av følgende integrerte komponenter: kontrollmiljø ( Jfr. medarbeideres integritet og etiske holdninger, kompetanse, ledelsesfilosofi og ledelsesformer, utøvelse av autoritet og ansvar, lojalitet, personalutvikling,
risikovurdering (løpende kontroll av kritiske komponenter), kontrolltiltak (handlinger og prosedyrer for å sikre forsvarlig gjennomføring av vedtak, og for å møte kartlagte risiki), informasjon og kommunikasjon ( nødvendig for å iverksette, styre og overvåke aktivitetene), overvåkning ( skal sikre at internkontrollen fortsetter å virke effektivt, selv ved skifte av medarbeidere og endringer i lov og regelverk, personellinnstramninger og nye oppgaver). Rådmannen skal sørge for at det i alle ledd i organisasjonen er tilstrekkelig kunnskap om regelverk og rammebetingelser for internkontroll, at det er kompetanse til å utføre kontroll, og at kvaliteten i utførelsen gir sikkerhet for at det ikke gis rom for irregulære handlinger og uregelmessigheter. 3.4 Økonomifaglig ansvarlig Økonomifaglig ansvarlig har det faglige oppfølgingsansvaret for kommunens økonomi, herunder oppfølging av regnskapsfaglig ansvarlig som har det faglige ansvaret for at kommuneregnskapet føres etter kommuneloven og tilhørende forskrifter. 4. Finansforvaltning Det vises til finansforskriften og kommunens finansreglement for utfyllende bestemmelser for finansforvaltningen, herunder forvaltning av kommunens kortsiktige likviditet og langsiktige finansielle aktiva, og kommunens låneportefølje. 4.1 Forvaltning av kommunens likviditet og rapportering. Driftslikviditeten skal minimum dekke gjennomsnittlig likviditetsbehov per måned. Rapportering utføres etter bestemmelsene i finansreglementet. 4.2 Låneopptak Vedtak om opptak av lån ( kommunelovens paragraf 50) skal foretas av kommunestyret, som også gjør vedtak om lånets avdragstid. Vedtak om låneopptak skal sendes departementet til orientering. I tilfeller omtalt i kommunelovens 59 og 60 om lovlighetskontroll og statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser, skal låneopptak godkjennes av departementet. Rådmannen gis myndighet til å godkjenne øvrige lånebetingelser, herunder valg av långiver. hvorvidt lån skal være serielån eller annuitetslån, og hvorvidt lånet skal ha fast eller flytende rente. Ved eventuell avdragsfrihet i en viss periode som del av lånebetingelsene, skal beløp tilsvarende de årlige avdrag særskilt avsettes i budsjettet. Rådmannen gis myndighet til å avgjøre refinansiering av lån og godkjenne lånebetingelser, herunder avdragstid innenfor veid gjennomsnitt av avdragstid for de lån som omfattes av refinansieringen.
4.3 Bankavtale Bankavtale skal kunngjøres for konkurranse og kan inngås for perioder på 1-5 år. Rådmannen er bemyndiget til å gjennomføre konkurranse om levering av banktjenester og inngå avtale på vegne av kommunen. 5. Avsetninger til fond I henhold til regnskapsforskriften opererer kommunen med ulike typer fond. Disse er: Disposisjonsfond: Denne type fond kan kommunen benytte fritt til enten drifts- eller investeringsformål. Eks: Avsatt regnskapsmessig overskudd. Bundne driftsfond: Denne type fond kan kommunen benytte til bestemte driftsformål. Eks: Ikke disponerte øremerkede inntekter og overskudd på tjenestene vann, avløp, renovasjon og feiing, da bruken av disse er regulert i lov og/eller forskrifter. Ubundne investeringsfond: Denne type fond kan kommunen fritt disponere til investeringsformål. Eks: Ikke disponerte midler ved salg av fast eiendom eller anleggsmidler. Bundne investeringsfond: Denne type fond kan kommunen kun benytte til bestemte investeringsformål. Eks: Ikke disponerte øremerkede inntekter til investeringsformål (bygg/anlegg). Avsetning til og bruk av disposisjonsfond vedtas av kommunestyret selv. Avsetning til og bruk av bundne driftsfond i forbindelse med regnskapsavslutningen ligger til rådmannen. Avsetning til og bruk av ubundne investeringsfond vedtas av kommunestyret selv. Avsetning til og bruk av bundne investeringsfond vedtas av formannskapet. Omdisponering av midler avsatt til fond vedtas av kommunestyret selv. Ubrukte investeringsmidler overføres som hovedregel til påfølgende år dersom prosjektet ikke er avsluttet. Rådmannen kan foreta slik overføring ved regnskapsavslutningen. 6. Budsjettfullmakter Fokus for styring i kommunen har to dimensjoner som gjenspeiles i rapporteringsstrukturen. Den sentrale dimensjonen er produksjonen av tjenester til brukerne våre. I tillegg kommer dimensjonen som gjenspeiler hvordan produksjonen er organisert med tilhørende resultatansvar. Fullstendig oversikt over alle dimensjoner og nivåer finnes i kommunens kontoplan.
6.1 Tjenesteproduksjon Gjennom økt fokus på dekningsgrader, prioritering og produktivitet/effektivitet er produksjonen i kommunen registrert på den enkelte tjeneste. En tjeneste er en samling av oppgaver som tilbys brukeren, for eksempel undervisning i barnehage, eller hjelp til eldre i institusjon. Gjennom styringssystemet KOSTRA vil det til de ulike tjenestene bli knyttet størrelser for produktivitet og dekningsgrader som vil danne grunnlag for politiske prioriteringer. Den enkelte tjeneste skal være kjennetegnet gjennom en beskrivelse, en deklarasjon, hvor nivået på tjenesten er med på å bestemme ressursinnsatsen. 6.1.1 Tjenestekategori De ulike tjenestene er samlet i 11 kategorier etter tjenestens karakter ovenfor brukerne. Tjenestekategoriene danner grunnlaget for økonomiplanen og er listet opp i punkt 2.1. 6.2 Resultatansvar Avhengig av kommunens organisering fatter rådmannen vedtak på hvilke enkeltpersoner som representerer en resultatenhet/tjenestested, og derigjennom har ansvar for en del av kommunens tjenesteproduksjon. En resultatenhet kan bidra med hele eller deler av tjenesteproduksjonen av en tjeneste. Til ansvarsdimensjonene er det knyttet fullmakter gjennom rammestyring av myndighet og ansvar delegert fra rådmannen. 6.2.1. Resultatenhet/tjenestested Med resultatenhet forstås et ansvar på laveste operative ledelsesnivå. Den enkelte resultatenhet styres av rammer gitt gjennom budsjettvedtakets intensjoner og rådmannens vedtak. Styringsnivået er netto ramme, samt tilhørende måldokumenter. Fullmakter rundt budsjettet er som for rådmannen. 6.2.2. Tjenestekategori Med tjenestekategori forstås et sett av funksjoner som betegner konkrete tjenester som kommunen yter overfor innbyggerne. Den månedlige rapporteringen gjenspeiler denne ansvarsstrukturen. Per 1 januar 2007 har kommunen følgende tjenestekategorier: Kategori nr Navn 1 Politisk styring 2 Administrasjon 3 Skole 4 Barnehage 5 Helse 6 Sosial, barnevern 7 Pleie, rehabilitering og omsorg 8 Plan og utvikling 9 Kultur og kirke 10 Eiendomsforvaltning, vann og avløp, teknisk drift 13 Finansiell virksomhet
6.3. Identifisering / objekter Uavhengig av hvem som er ansvarlig og hvilke tjenester de innsatsen bidrar til, kan ressursbruken gjennomgående identifiseres der det er ønskelig. Slik finner sted for prosjekter, øremerkede midler m.v. Dimensjonen for slik oppfølgning er kalt objekt. Det er laget egen rutine for dannelsen og oppfølgningen. 6.3.1. Investeringsprosjekter Alle prosjekter knyttet til investeringer (kapital) er gitt et eget tresifret nummer, 0XX. Registrering av inntekter og utgifter knyttet til prosjektet, samt hvilke tjeneste den bidrar til, gjennomføres fullt ut. 6.3.2. Driftsprosjekter Alle prosjekter knyttet til drift, som utløser behov for ressurser er knyttet til et eget tresifret nummer, 1XX. 6.3.3. Øremerking etc. Som en forenkling av ulike rapporteringsbehov kan utgifter og inntekter på tvers av ulike dimensjoner summeres. 6.4. Fastsettelse av årsbudsjett Kommunelovens 45 pålegger kommunestyret å vedta, innen årets utgang, et budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet skal utarbeides i tråd med budsjettforskriften. 6.4.1. Kommunestyret Kommunestyrets vedtak av budsjettet bygger på følgende elementer; * Obligatorisk artsoppstilling for Investeringer, Drift og Balanse samlet for hele kommunen. * Ressursinnsats for den enkelte tjeneste sortert på klasse 0, Investeringer (kapital) og 1, Drift. Oversikten skal vise netto ressursinnsats i kroner fordelt på sum inntekter og utgifter. * Ressursramme for den enkelte tjenestekategori.styringsrammen er utrykt som netto ramme. Detaljering ut over dette gjennomføres i henhold til vedtatt delegasjonsreglement for nødvendig administrativ forvaltning. 6.5. Budsjettendringer / driftsbudsjett Driftsbudsjettet fremkommer i kontoklasse 1 og gjenspeiler all aktivitet knyttet til tjenesteproduksjonen, inkludert dens inntektsside, herunder skatter og rammetilskudd. Årsbudsjettets bindende virkning, og vilkårene for budsjettkorringeringer, fremgår av kommunelovens 47. Det er et hovedprinsipp at bevilgninger ikke kan overskrides. Det skal i god tid gis tilleggsbevilgninger dersom budsjettet ikke er tilstrekkelig, og lovens krav om bud-
sjettbalanse skal overholdes. Det er et overordnet prinsipp at intensjonene i vedtatt budsjett skal gjennomføres, og endringer i dette skal vedtas på samme nivå som budsjettet er fastsatt. 6.5.1. Kommunestyret Kommunestyret må selv foreta: * Endringer i inntekter knyttet til skatter og rammeoverføringer fra Staten. * Endringer i prioriteringer og nivåer på ressursbruken knyttet til tjenesteproduksjonen. * Endringer i overførsler til og fra frie fond. * Endringer i kommunale avgifter og gebyrer 6.5.2. Formannskapet * Kan disponere midlene på tilleggsbevilgningskonto for å styrke eksisterende utgiftskonti * Kan treffe vedtak i kommunestyrets sted i hastesaker (jfr kommunelovens 13), også i saker av økonomisk art. Hastevedtak skal refereres i førstkommende kommunestyremøte. 6.5.3. Rådmann * Rådmannen gis myndighet til å foreta endringer i driftsbudsjettet i alle saker som ikke er av prinsipiell betydning og som er innenfor myndighet delegert gjennom delegasjonsreglementet. Myndigheten er imidlertid begrenset til kr. 300.000,- per. endring, og formannskapet skal holdes løpende informert om de foretatte endringer. Opprettelse/nedleggelse av tiltak og betydelige standard- eller volumendringer skal framlegges til politisk behandling. * Rådmannen kan øke utgiftsposter i driftsbudsjettet ved bruk av bundne driftsfond, dersom kommunestyret har besluttet/samtykket i avsetninger til vedkommende formål.. * Rådmannen bemyndiges til å selge tomter i kommunale tomtefelter, med grunnlag i tildelingsregler og salgsforutsetninger fastsatt av kommunestyret. De samme fullmakter gitt til rådmann, kan ved rådmannens vedtak delegeres ned til den enkelte resultatsenhet. Ved delegert myndighet skal vektlegges at myndighetsutøvelsen skjer i kommunestyrets og rådmannens ånd. 6.6. Budsjettendringer / kapitalbudsjett 6.6.1. Kommunestyret * Kapitalbudsjettet skal i sin helhet fastsettes av kommunestyret. Det samme gjelder endringer i kapitalbudsjettet. 6.6.2. Formannskapet * Formannskapet kan etter budsjettvedtak for det enkelte år gis fullmakt til å øke be-
vilgningen til et prosjekt i det fastsatte kapitalbudsjett, dersom dekning skjer ved at bevilgning til annet / andre prosjekter(er) reduseres tilsvarende. * Formannskapet kan treffe vedtak i kommunestyrets sted i hastesaker ( jf Kommunekommunelovens 13) også for investeringer. Hastevedtak skal refereres i førstkommende kommunestyremøte. 6.7. Mål og rammestyring 6.7.1. Avvik Mål- og rammestyring legger vekten på tjenesteproduksjonen mer enn på ressursbruken. Hvilket innebærer at det i avviksarbeidet ikke er vesentlig hvilke ressurstyper, som lønn, utstyr, driftsmidler eller tjenestekjøp, som er brukt, men at tjenesteproduksjonen er gjennomført til avtalt nivå innenfor tildelt ressursramme. Et avvik oppstår i de tilfeller hvor tildelt budsjett i kroner avviker fra forbrukte ressurser uttrykt i kroner, slik det fremkommer av regnskapet. Den enkelte resultatenhet styres etter avvik på netto ramme, dvs sum inntekter minus sum utgifter. 6.7.2. Årsoppgjør Ved årets slutt gjøres det en avslutning for å vise status så langt innenfor syklusen av en økonomiplan (fire år). Denne rapporteringen av status er ikke gjennomført for å avslutte en periode av tjenesteproduksjonen. Det gir at det ved årslutt kan netto ramme søkes overført, slik den fremkommer som årsresultat. Det er en forutsetning for en slik overføring av ressurser, at tjenesteproduksjonen er gjennomført etter forutsetningene for ressurstildelingen. Vurderingen av om forutsetningene er oppfylt og behandling av overføring gjøres i årsoppgjørsmøte med den enkelte resultatansvarlige i første halvdel av januar. Eventuell negativ overføring må løses innenfor rammen av ressurser de påfølgende to år. I årsmeldingen for den enkelte resultatenhet skal det redegjøres for hvordan tjenesteproduksjonen blir påvirket av årsoppgjøret.