Emnebeskrivelser studieåret 2014/2015 FARM3000 Legemiddelanalyse og generell farmakokinetikk Drug Analysis and General Pharmacokinetics Studiepoeng: 15 Undervisningssemester: Høst Læringsformer og Undervisning gis i form av forelesninger og øvinger (kasus). Det tas forbehold om endring av læringsformer og vurderingsordning Forkunnskapskrav: Bachelor i farmasi eller dokumentert tilsvarende kunnskap Obligatoriske Oppmøte på forelesninger Godkjente øvinger Vurderingsform: Skriftlig eksamen (6 timer) - bokstavkarakterer Ansvarlig fagperson: Annonseres senere Kunnskap Etter å ha fullført og bestått FARM3000 skal studenten kunne: gi en kvalitativ beskrivelse av fysiologiske prosesser som er av betydning for legemidlers farmakokinetikk; beskrive hvordan fysiologiske forandringer (både hos friske personer og ved sykdom) påvirker legemidlers absorpsjon, distribusjon, metabolisme og eliminasjon; forstå sammenheng mellom farmakokinetikk og farmakodynamikk; forklare grunnleggende mekanismer for farmakokinetiske legemiddel-interaksjoner; anvende utvalgte matematiske modeller for å beregne legemidlers plasmakonsentrasjoner for ulike behandlingsregimer (infusjon, flerdose, enkeltdose); foreslå doseringstilpasning for pasienter ved å ta hensyn til individuelle pasientkarakteristika; vurdere legemidler i henhold til bioekvivalens, basert på farmakokinetiske parametre; beskrive grunnleggende prøveopparbeidelse- og ekstraksjonsmetoder for biologiske materialer (blod, urin) ut ifra legemidlenes egenskaper; forklare grunnleggende prinsipper for ulike analysemetoder som bl.a. væskekromatografi, gasskromatografi og massespektrometri, ICP-MS, kapillærelektroforese. Ferdigheter Etter å ha fullført og bestått FARM3000 skal studenten kunne: foreslå egnede analysemetoder for legemidler under gitte betingelser (legemidlenes fysikalskkjemiske egenskaper, kvalitetskontroll, blodanalyser mm.); tolke resultater fra blod- og urinprøveanalyser av legemidler, og gi råd om videre håndtering på bakgrunn av dette. Generell kompetanse Etter å ha fullført og bestått FARM3000 skal studenten kunne: formidle fagstoff om farmakoterapi til helsepersonell og pasienter både på en muntlig og skriftlig måte. Emnet gir en inngående innføring i legemidlers farmakokinetikk (absorpsjon, distribusjon, metabolisme og ekskresjon (ADME)). I emnet jobbes det med matematiske farmakokinetiske modeller for beregning av tidsavhengige endringer i konsentrasjon av virkestoffer og metabolitter i blod, og forståelse av hvordan legemiddelform, administrasjonsform og dosering kan påvirke dette. Teorien skal anvendes på utvalgte kasus der det legges vekt på pasientspesifikke faktorer som har betydning for legemidlers farmakokinetikk, som samtidig sykdom, alder, interaksjoner med andre legemidler, og
genetisk polymorfisme. Basal klinisk kjemi som har betydning for legemidlers farmakokinetikk er også en integrert del av emnet. Videre gis det en innføring i metoder for legemiddelanalyse i blod og urin, samt tolkning av slike blod- og urinprøveresultater. Det legges vekt på at studentene skal kunne tolke og anvende kunnskapen de tilegner seg underveis, i pasientnære settinger. FARM3001 Klinisk farmasi og farmakoterapi Clinical Pharmacy and Pharmacotherapy Studiepoeng: 15 Undervisningssemester: Vår Læringsformer og Forelesninger, PBL, praksisperiode Forkunnskapskrav: Bachelor i farmasi eller dokumentert tilsvarende kunnskap Obligatoriske Oppmøte på forelesninger Praksis (se under) Vurderingsform: Praktisk eksamen bestått/ikke bestått Den praktiske eksamenen gjennomføres som en OSCE-eksamen (Objective Structured Clinical Examination). Denne skal teste kommunikasjonsevne, klinisk eksaminasjon, prosedyrer og foreskriving av behandling og tolkning av resultater. Studiepoengreduksjon: MDV6000: 15 studiepoeng Ansvarlig fagperson: Annonseres senere Etter å ha fullført og bestått FARM3001 skal studenten kunne fungere som legemiddelspesialist i tverrfaglige team i primær- og spesialisthelsetjenesten og arbeide med klinisk farmasi etter Integrated Medicines Management (IMM)-modellen for å oppnå riktig legemiddelbruk for pasientene. Studenten skal kunne: forstå den kliniske farmasøytens rolle som deltaker i tverrfaglige team i helevesenet; diskutere legemiddelbehandling og legemiddelrelaterte problemer med leger og annet helsepersonell; utføre legemiddelintervju og legemiddelsamstemming i henhold til IMM-modellen; utføre legemiddelgjennomganger i henhold til IMM-modellen; utføre legemiddelsamtaler i henhold til IMM-modellen; bidra til kvalitetssikring av legemiddelhåndteringsprosessen i institusjoner i primær- og spesialisthelsetjenesten; presentere oppsummerte pasientkasuistikker med tilhørende legemiddelrelaterte problemer muntlig og skriftlig til leger og annet helsepersonell; formulere farmasøytnotater til pasientjournal; utføre litteratursøk og presentere oppsummering av disse muntlig og skriftlig. Opplæring i klinisk farmasøytisk praksis i henhold til Integrated Medicines Management (IMM)- modellen. Farmakoterapi-undervisning i tilknytning til: Farmakokinetikk og dynamikk Legemidler til barn og eldre Bivirkninger Smertebehandling Kardiovaskulær farmakologi CNS-farmakologi Diabetes Obstruktive lungesykdommer Litteratursøk - lese, forstå og tolke litteratur
Praksis Innhold i praksisperioden: Minimum 15 dager til stede i institusjon Gjennomføre og dokumentere minimum 10 legemiddelintervju/legemiddelsamstemminger, 15 legemiddelgjennomganger, 5 legemiddelsamtaler (kan utføres utenfor institusjon om nødvendig) Oppgave som beskriver den totale legemiddelhåndteringsprosessen i institusjonen Oppgave som oppsummerer funn i legemiddelintervju/legemiddelsamstemming Oppgave som oppsummerer funn i legemiddelgjennomganger Nærmere informasjon om praksis blir gitt ved undervisningsstart. FARM3002 Nye prinsipper for medikamentell behandling av autoimmune sykdommer og kreft New Principles for Medical Treatment of Autoimmune Diseases and Cancer Undervisningssemester: Vår Læringsformer og Undervisning gis i form av forelesninger og veiledning samt øvinger/gruppearbeid/presentasjoner. Alternativ eksamensform kan bli valgt. Anbefalte forkunnskaper: Bachelor i farmasi eller dokumentert tilsvarende kunnskap Obligatoriske Oppmøte på forelesninger Øvinger Vurderingsform: Skriftlig eksamen (5 timer) - bokstavkarakterer Ansvarlig fagperson: Annonseres senere Kunnskap Etter å ha fullført og bestått FARM3002 kan studenten: beskrive prosesser som danner grunnlaget for adaptiv immunitet, s.s. antigen presentasjon og stimulering av lymfocytter; redegjøre for hva som kjennetegner akutt og kronisk betennelse, hva som forårsaker betennelse, hvilke celletyper og signalmolekyler som er involvert og hvordan cellene virker sammen i betennelsesprosessen; beskrive lymfocytters utvikling og overlevelse i thymus og beinmarg; beskrive kreftcellers egenskaper og viktige cellulære mekanismer som danner grunnlaget for dannelse av tumorer; forstå prinsipper for individualisert legemiddelbehandling; gjøre rede for angrepspunkter for biologiske legemidler som benyttes i behandling av autoimmune lidelser og kreft; vise forståelse for prioriteringer i helsevesenet, med vekt på legemiddeløkonomiske og etiske perspektiver. Ferdigheter Etter å ha fullført og bestått FARM3002 kan studenten: gjøre rede for hvilken rolle medikamentell behandling spiller i behandlingen av ulike autoimmune sykdommer og krefttyper; foreslå valg av legemiddel basert på genetiske og molekylære data i utvalgte autoimmune sykdommer og kreftformer; beskrive behandlingsstrategier og prinsipper knyttet til palliativ/støttende behandling av kreftpasienter.
Emnet tar for seg de molekylære prosessene som danner grunnlaget for utvikling av autoimmune lidelser og kreft. Sentrale tema vil være beskrivelse av ulike celletyper og signalmolekyler som deltar i inflammasjonsprosesser, prosessen fra normal celle til kreftcelle: malign transformasjon, celledeling og celledød og en beskrivelse av konseptet med gradvis akkumulering av mutasjoner i kreftceller, integrert med overgang fra premaligne vevsforandringer til invasiv kreft. Det vil også bli fokus på lymfocytters utvikling i thymus og beinmarg og hvordan immunsystemet ivaretar evnen til selvtoleranse. Emnet vil fokusere på ulike behandlingsmodaliteter som benyttes i behandling av autoimmune sykdommer og kreft og det vil bli gitt en innføring i ulike prinsipper som danner grunnlaget for individualisert legemiddelbehandling der biologiske legemidlers virkemekanismer og bruksområde vil være i fokus. Ulike problemstillinger knyttet til forholdet mellom effektivitet, kostnader og etikk i bruken av legemidler vil også bli diskutert. FARM3003 Farmasøytisk innovasjon Pharmaceutical Innovation Undervisningssemester: Høst Læringsformer og Undervisning gis i form av forelesninger og øvinger/gruppearbeid/ presentasjoner. Anbefalte forkunnskaper: Bachelor i farmasi eller dokumentert tilsvarende kunnskap Obligatoriske Oppmøte på forelesninger Vurderingsform: Skriftlig eksamen (5 timer) teller 75 % av sluttkarakter Oppgave teller 25 % av sluttkarakter Bokstavkarakterer Ansvarlig fagperson: Postdoktor Siver Andreas Moestue Dette emnet undervises første gang i studieåret 2015/2016. Dette er en foreløpig emnebeskrivelse. En endelig emnebeskrivelse vil bli publisert våren 2015. Kunnskap Etter å ha fullført og bestått FARM3003 skal studenten ha kunnskap om: relevante metoder og strategier for identifikasjon av nye drug targets; nye konsepter innen legemiddelutvikling, inkludert nanomedisin. Ferdigheter Etter å ha fullført og bestått FARM3003 kan studenten: vurdere hvilke eksperimentelle modeller og metoder som bør brukes i prekliniske utviklingsløp; vurdere hvilke forhold som bør vektlegges under design av kliniske studier. Generell kompetanse Etter å ha fullført og bestått FARM3003 har studenten: forståelse for hvordan prekliniske og kliniske forsøksprogram må tilpasses det enkelte legemiddel, både med tanke på tenkt indikasjon og fysikalsk-kjemiske egenskaper; forståelse for hvilke krav til effekt og sikkerhet som stilles til nye legemidler. Emnet omhandler aspekter innen utvikling av nye legemidler, og gir en kronologisk gjennomgang av ulike trinn i forsknings- og utviklingsprosessen. Emnet favner fra grunnforskning/identifikasjon av nye drug targets, design av legemiddelmolekyler, formulerings- og produksjonsaspekter til prekliniske og kliniske utprøvninger av nye legemidler. Ved å bruke eksempler fra NTNUs egne forskningsmiljøer
får studentene en bedre forståelse av hvordan farmasøytisk industri arbeider. Samtidig vil undervisningen fokusere på områder der det for tiden er stor forskningsaktivitet, for eksempel innen nanomedisin. Emnet vil gi noe ny basiskunnskap innen de fagområdene som brukes som eksempler på ulike trinn i prosessen fra en idè til et registrert legemiddel. I tillegg skal emnet gi deg en bred forståelse for hvordan man gradvis og rasjonelt bygger opp den kunnskapsbasen som er nødvendig for til slutt å kunne få et nytt, trygt og effektivt legemiddel på markedet. FARM3901 Masteroppgave i farmasi Thesis in Pharmacy Studiepoeng: 52,5 Undervisningssemester: Høst og vår (andre studieår) Læringsformer og Selvstendig prosjektarbeid med veiledning. Nærmere informasjon Forkunnskapskrav: Vurderingsform: Ansvarlig institutt: Emneansvarlig: gis i retningslinjene for masteroppgaven. Opptak til 2-årig master i farmasi. Alle emner som inngår i masterprogrammet (til sammen 67,5 studiepoeng) må være bestått før masteroppgaven leveres inn. Masteroppgave og muntlig eksamen. Muntlig eksamen består av en åpen presentasjon og eksaminasjon, og brukes til å justere karakteren på oppgaven. Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Annonseres senere Dette emnet undervises første gang i studieåret 2015/2016. Dette er en foreløpig emnebeskrivelse. En endelig emnebeskrivelse vil bli publisert våren 2015. Etter å ha fullført og bestått masteroppgaven skal kandidaten: kunne formulere en presis vitenskapelig problemstilling; være i stand til å teste og besvare en vitenskapelig problemstilling; kunne bearbeide og analysere data fra et eksperiment eller en undersøkelse; kunne presentere en problemstilling og diskutere egne resultater i lys av relevant vitenskapelig litteratur; kunne formidle forskningsresultater i vitenskapelig form; beskrive prosjektet i en presis, oversiktlig og dekkende rapport (masteroppgaven). Masteroppgaven består av et prosjektarbeid med en belastning på 52,5 studiepoeng. Prosjektet skal være en selvstendig forskningsoppgave innenfor et relevant fagområde. Normalt vil oppgaven utføres ved Det medisinske fakultet, NTNU og/eller Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det kan også være aktuelt med oppgaver ved andre fakultet ved NTNU eller andre eksterne institusjoner. Oppgaven skal gi studentene anledning til systematisk faglig fordypning innen et utvalgt fagfelt, samt praktisk forskningserfaring og en innføring i generell forskningsmetodikk. Prosjektets formål og de oppnådde resultater skal beskrives på en vitenskapelig måte i en prosjektoppgave (masteroppgave). Nærmere informasjon blir gitt i egne retningslinjer for masteroppgaven. Se også www.ntnu.no/dmf/studier/master
KLH3002 Epidemiologi I Epidemiology I Undervisningssemester: Læringsformer og Anbefalte forkunnskaper: Vurderingsform: Studiepoengreduksjoner: Ansvarlig institutt: Ansvarlig fagperson: Høst Forelesninger og oppgaveløsing. Forelesningene vil foregå i blokkukene til master i klinisk helsevitenskap. Dersom det melder seg flere enn to engelskspråklige kandidater vil undervisningen bli gitt på engelsk. Det tas forbehold om endring av vurderingsordning. Tilsvarende opptak til 2-årig master i klinisk helsevitenskap Skriftlig eksamen (3 timer) - bokstavkarakterer HLS3557: 7,5 studiepoeng HLS3553: 4,0 studiepoeng MDHLS373: 4,0 studiepoeng Institutt for samfunnsmedisin Forsker Signe Opdahl Etter fullført og bestått emne skal studenten: kjenne anvendelsen av og kunne skille mellom grunnleggende studiedesign relevant for populasjonsbasert og klinisk forskning (tverrsnitt, case control, kohort og randomiserte kontrollerte studier); kjenne anvendelsen av, og kunne tolke og beregne ulike mål på sykdomsforekomst som insidens rate, insidens andel og prevalens; kjenne anvendelsen av, og kunne tolke og beregne mål på sammenheng mellom eksponering og sykdom som risiko differanse og relativ risiko (risk ratio, rate ratio og odds ratio); forstå og identifisere feilkilder i epidemiologisk forskning som konfundering, seleksjonsskjevhet og informasjonsskjevhet; forstå og kunne tolke primære mål for diagnostisk testing som spesifisitet og sensitivitet; kunne skille mellom og ha kunnskap om begrepene: årsakssammenheng (kausalitet) og statistisk sammenheng; ha noe kunnskap om effektmodifikasjon/interaksjon. Studenten vil få generell viten om hvordan man studerer utbredelse av sykdommer og hvordan man undersøker årsaker til sykdom i befolkningen. Emnet vil gi en innføring i epidemiologiske metoder, design, tilfeldige og systematiske feil, dvs. bias og confounding, kausalitet og effekt modifikasjon.
KLH3100 Innføring i medisinsk statistikk Introduction to Medical Statistics Undervisningssemester: Læringsformer og Forkunnskapskrav: Obligatorisk aktivitet: Vurderingsform: Studiepoengreduksjoner: Ansvarlig institutt: Ansvarlig fagperson: Høst Forelesninger og øvinger. Det kreves godkjente øvinger samme semester for å få gå opp til eksamen, eller godkjent obligatorisk aktivitet fra tidligere semester. Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i tre påfølgende semester etter godkjenning. Emnet tilbys primært for studenter som er tatt opp til en 2-årig master ved Det medisinske fakultet, NTNU. Studenter med annen kompetanse etter individuell vurdering. Gruppearbeid og innlevering av øvinger Skriftlig eksamen (4 timer) bokstavkarakterer KLH3004/KLMED8004/HLS3550/ST3000/ST3001/MNFSIB1: 7,5 studiepoeng Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Førsteamanuensis Turid Follestad Etter fullført og bestått emne skal studenten kunne: velge passende beskrivende mål for presentasjon av data for kontinuerlige og kategoriske variabler i et empirisk datasett (sentral- og spredningsmål, frekvenser, grafisk framstilling); anvende, og kjenne noen teoretiske aspekter ved, statistiske metoder for å sammenligne gjennomsnittsverdier og relative frekvenser i to utvalg, metoder for å evaluere lineær sammenheng mellom to kontinuerlige variabler, og metoder for å evaluere samsvar i repeterte målinger; gjennomføre det praktiske arbeidet med analyse av empiriske data ved hjelp av statistisk programpakke; beskrive og tolke resultater fra statistisk analyse av data; kritisk evaluere gyldighet av resultater i lys av forutsetninger for valgt statistisk metode. Innføring i dataverktøyet SPSS. Beskrivende statistikk for kontinuerlige og kategoriske variabler (sentral- og spredningsmål, grafisk fremstilling), sannsynlighet og sannsynlighetsfordelinger, estimering, hypotesetesting, ett- og to-utvalgs test på gjennomsnittsverdier (Student T-test), ikkeparametriske tester (Wilcoxon og Mann-Whitney U test), test på proporsjoner (krysstabell-analyser; kji-kvadrat og McNemar's test, Fisher s eksakte test), korrelasjon og linær regresjon, samsvar i repeterte målinger (Kappa koeffisient, Bland-Altman plott).