SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

2 SMITTEVERNPLAN ULLENSAKER KOMMUNE VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL:... 4 1. INNLEDNING... 5 1.1 FORORD... 5 1.2 MÅLSETTING... 5 1.3 RELEVANT LOVGIVNING... 5 1.3.1 Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994)... 5 1.3.2 Lov om helsetjenesten i kommunene (1982)... 5 1.3.3 Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). (2004)... 5 1.3.4 Lov om helsemessig - og sosial beredskap (2001)... 6 1.3.5 Lov om vern mot forurensning og om avfall (1983)... 6 1.4 DEFINISJONER... 6 1.4.1 Smittsom sykdom... 6 1.4.2 Allmennfarlig smittsom sykdom... 6 1.4.3 Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom... 6 1.4.4 Smittevernlege... 6 1.5 KOMMUNALE OPPGAVER... 7 1.6 KOMMUNEOVERLEGENS OPPGAVER... 7 2. LOKALE FORHOLD... 8 3. PERSONELL OG MATRIELL I SMITTEVERN-ARBEIDET... 8 3.1 KOMMUNALE INSTANSER... 8 3.1.1 Forebygging av smittsomme sykdommer... 9 3.2 PERSONELLRESSURSER I HELSETJENESTEN... 10 3.3 MATERIELL... 10 3.4 MATTILSYNET ROMERIKE... 11 3.5 RELEVANTE SYKEHUS HELSE SØR - ØST... 11 3.6 STATLIGE INSTANSER... 12 4. SMITTEVERNARBEIDET I DEN DAGLIGE KOMMUNALE DRIFT... 12 4.1 HELSEOPPLYSNING... 12 4.2 VAKSINASJON... 12 4.2.1 Barnevaksinasjonsprogrammet... 12 4.2.2 Tuberkulosekontroll... 12 4.2.3 Reisevaksiner... 12 4.2.4 Annen anbefalt vaksinasjon... 13 4.3 DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING... 13 4.4 MELDESYSTEM FOR INFEKSJONSSYKDOMMER... 13 4.5 MATTILSYNET... 13 4.6 DRIKKEVANNSKONTROLL... 13 4.7 AVFALLS- OG AVLØPSKONTROLL... 14 4.7.1 Husholdningsavfall... 14 4.7.2 Spesialavfall... 15 4.7.3 Avløpsvann... 15 4.7.4 Slam... 15 4.8 SKADEDYRKONTROLL... 15

3 4.9 TILSYN MED ANDRE VIRKSOMHETER... 15 4.9.1 Skoler og barnehager... 15 4.9.2 Sykehjem og helsetjeneste utenfor institusjon... 16 4.9.3 Overnattingssteder og forsamlingslokaler... 16 4.9.4 Bassengbad... 16 4.9.5 Friluftsbad... 16 4.9.6 Frisørsalonger m. v... 16 5. SMITTEVERN I BEREDSKAPSSITUASJON... 17 5.1 GENERELLE PRINSIPPER... 17 5.1.1 Ansvars og arbeidsfordeling... 17 5.1.2 Kartlegging og vurdering... 17 5.1.3 Informasjon... 17 5.1.4 Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak... 17 5.1.5 Diagnostikk og behandling... 17 5.2 SPESIELLE SYKDOMSUTBRUDD... 18 5.2.1 Vannbåren infeksjon... 18 5.2.2 Matbåren infeksjon... 18 5.2.3 Tuberkulose... 18 5.2.4 Paninfluensa... 19 5.2.5 Infeksjon med dråpesmitte... 19 5.2.6 Infeksjon med blodsmitte... 20 5.2.7 Seksuelt overførbar sykdom... 21 5.2.7 MRSA... 21 5.3 BEREDSKAPSTILTAK VED INNTRÅDT FARE OG ULYKKESSITUASJONER... 21 5.3.1 Varsling og mobilisering... 21 5.3.2 Massevaksinasjon... 21 5.3.3 Desinfeksjon... 21 5.3.4 Desinsektasjon... 22 5.3.5 Destruksjon av smittet materiale (risikoavfall)... 22 5.3.6 Isolering... 22 5.3.7 Initial behandling... 22 6. VEDLEGG... 23

4 Vedtaks-/endringsprotokoll: Vedtatt/endret av Dato/sak Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 30.04.2003 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 27.05.2009 sak 37/09 Herredstyret 08.06.2009 sak 37/09 Ansvarlig for rettelser i og kvalitetssikring av denne planen er Kommuneoverlegen. Planen skal oppdateres minst en gang pr. år, eller når det skjer betydelige endringer i organisasjonen eller lovverk som vil smittevernplanen. Varslingslister/lister over helsepersonell gjennomgås hvert kvartal, og ligger som vedlegg til planen. Ansvar for å gjennomgå og revidere varslingslister/lister over helsepersonell ligger hos rådmannens krisestab.

5 1. INNLEDNING 1.1 FORORD Selv om vi har mye kunnskap om årsaker til og behandling av smittsomme sykdommer, er dette fortsatt et svært aktuelt helseproblem. Det kommer til nye sykdommer som vi ikke har god behandling mot, som f. eks HIV, bakterier som blir motstandsdyktige mot antibiotika og nye varianter av virus. I 1995 fikk vi Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) som gav et samlet lovverk for å beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer. Smittevernloven har som virkemiddel at alle kommuner skal ha en smittevernplan basert på lokale forhold. Denne planen skal gi oversikt over ressurser i smittevernarbeidet, både i det daglige og i beredskapssituasjoner. Det henvises i noen grad til relevant lovverk, rundskriv fra helsetilsynet og rådgiving fra Folkehelsa i teksten i de ulike avsnitt. I tillegg er det noen litteraturreferanser. Det forutsettes at dette og annen relevant informasjon er tilgjengelig og kjent for sentrale aktører i smittevernarbeidet. 1.2 MÅLSETTING Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen skal beskrive de tiltak og tjenester kommunene har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern oppfylles, og det blir en god samordning av tiltak og ressurser. 1.3 RELEVANT LOVGIVNING 1.3.1 Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) Er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter. 1.3.2 Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) Loven gir en del føringer til kommunens helsetjeneste. 4a vedrører det miljørettete helsevern, og inkluderer det rettslige grunnlag for forskrifter om bl.a. avløp, drikkevann og avfallsbehandling. 1.3.3 Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). (2004)

6 Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften (også hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes lokalt av herredsstyret og av Mattilsynet 1.3.4 Lov om helsemessig - og sosial beredskap (2001) Hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. 1.3.5 Lov om vern mot forurensning og om avfall (1983) 1.4 DEFINISJONER 1.4.1 Smittsom sykdom er en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff), del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. 1.4.2 Allmennfarlig smittsom sykdom er en sykdom som er særlig smittsom, opptrer hyppig, har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær, rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. 1.4.3 Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom er et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. 1.4.4 Smittevernlege brukes i planen som betegnelse på den legen med stedfortreder som er delegert ansvar av herredsstyret for smittevernarbeidet, jf 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen.

7 1.5 KOMMUNALE OPPGAVER (JFR. SMITTEVERNLOVEN 7-1) En rekke ordinære kommunale arbeidsoppgaver er ledd i den generelle smittevernberedskap, som helseopplysning, vaksinasjon, diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer, organisering av drikkevannsforsyning og renovasjon og næringsmiddelkontroll. Kommunale organer er også tillagt særskilt myndighet etter smittevernloven ved utbrudd av smittsom sykdom. Dette er nærmere angitt senere i planen. 1.6 KOMMUNEOVERLEGENS OPPGAVER (JFR. SMITTEVERNLOVEN 7-2) Smittevernloven pålegger kommunestyret å utpeke en kommunelege som har ansvaret for de oppgaver innen smittevernet som pålegges av loven. Smittevernlegen skal: Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak, og organisere og lede dette arbeidet Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer Gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer Utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført.

8 2. LOKALE FORHOLD Ullensaker kommune nærmer seg 30.000 innbyggere. Tilflytting har vært betydelig de senere år. Kommunen er vertskap for Oslo lufthavn Gardermoen. Mange har sitt daglige virke med jobb/utdannelse utenfor kommunen, og ungdommer har også tilknytting til fritidsmiljøer i andre kommuner. Disse forhold kan gi i gitte situasjoner gi større mulighet for import av smittsomme sykdommer og spesielle utfordringer ved informasjon og oppfølging. Kommunen har et vannverk som forsyner meste parten av befolkningen. Vannverket får sitt råvann fra UNIVANN som eies av kommunen i felleskap med Nannestad kommune. Vannkildene er ligger på Romeriksåsen og består av Rotuvassdragets øvre deler, dvs Elsjø, Råsjøen og Bjertnessjøen. Renseanlegget for drikkevann er lokalisert til Sjunken, nedenfor Bjertnessjøen. Det er ikke innført ferdselrestriksjoner i vannverkets nedslagsfelt. Reserve- /utjevningsmagasiner i form av høydebassenger finnes 2 steder i kommunen, hhv. på Langeland og Hovinfjellet. 3. PERSONELL OG MATRIELL I SMITTEVERN- ARBEIDET 3.1 KOMMUNALE INSTANSER Instans Oppgaver Helseadministrasjonen / kommune- Medisinsk faglig rådgivning overlege / kommuneoverlegens Smittevern stedfortreder Meldesystem for infeksjonssykd. (jf 4-4) Avdeling Forebyggende helsearbeid Helsestasjon for foreldre og barn (veiledning, vaksinering og helsekontr. mor/barn) Veiledning og vaksinasjon av utenlandsreisende Influensavaksinasjon Skolehelsetjeneste (veiledning, vaksinering og helsekontroll). Helsestasjon for ungdom (veiledning) Fengselshelsetjenesten Diagnose, melding, behandling og oppfølging Miljørettet helsevern Alle de faktorer i miljøet som direkte / indirekte kan ha innvirkning på helse Allmennlegetjenesten og legevakten Diagnose, melding, behandling og oppfølging. Influensavaksinering

9 Sosial- og omsorgstjeneste VAR (Lokal forurensningsmyndighet) Mattilsynet,Distriktskontoret for Romerike (Lovfestet forvaltningsorgan som betjener 10 kommuner) Motvirker overføring av smitte i åpen og lukket omsorg Diagnose, melding, behandling og oppfølging. Influensavaksinering Driftsoppgaver innen drikkevannsforsyning, renovasjon og avløp Kommunens myndighet etter forurensingsloven Offentlig kjøttkontroll Næringsmiddelkontroll Drikkevannskontroll Laboratorietjenester 3.1.1 Forebygging av smittsomme sykdommer Befolkningen Fagområdet helsevern og sosial omsorg, ved Kommuneoverlegen, fører register på nominativt meldte sykdommer og TBC-pasienter. Viktige informanter er legene, hjemmesykepleien, helsesøstrene og institusjonene (jf meldingsrutiner). Som vertskommune til hovedflyplassen på Gardermoen, i tillegg til en generell utbredt reisevirksomhet i befolkningen, må Ullensaker ha en høy bevissthet på muligheter for import av smittsomme sykdommer. Beredskap Smittevernplanen skal til en hver tid være ajourført. Årlig, gjennom rundskriv og møtevirksomhet, skal leger og annet helsepersonell holdes oppdatert. I samarbeid med Mattilsynet utføre tilsyn med virksomheter som kan være potensielle smittekilder. Drikkevannskilder Ullensaker kommune, inkludert Oslo lufthavn Gardermoen, har fullrenset vannforsyning fra Rotuvassdraget i Nannestad. Reservevannkilde er Transjøen. Beredskap I samarbeid med Mattilsynet overvåkes vannkildene med uttak av vannprøver. Disse uttakene gjøres både av råvannet og det rensede vannet. I samarbeid med tjenesteenhet for vann, avløp og renovasjon (VAR) og gjennom UNIVANN økes eventuell klorering av vannet ved påkommende situasjoner. Det er utarbeidet rundskriv om hvordan befolkningen skal forholde seg når vannet er helsefarlig (Se under punktet Informasjon til befolkningen ). Det er utarbeidet egen beredskapsplan, med rutiner for bl.a. varsling og håndtering av avvikssituasjoner. VAR-enheten har et vaktsystem koblet opp mot overvåking av driften utenfor normal arbeidstid (hjemmevakt). Næringsmidler

10 Mattilsynet har en kontinuerlig overvåking i forhold til næringsmidler. Avfallshåndtering VAR-enheten forestår innsamling av husholdningsavfall. Videre håndtering av avfallet skjer med utgangspunkt i Miljøstasjon Dal Skog. Avløp VAR-enheten har ansvar for kommunaltekniske anlegg for avløp, deriblant rensing av avløp fra husholdninger og næringsvirksomhet. Rensingen skjer i 2 renseanlegg, hhv. Kløfta og Gardermoen renseanlegg. Skadedyr Fagområdet helsevern og sosial omsorg i samarbeid med Mattilsynet skal overvåke skadedyrssituasjonen. Forsamlingslokaler Mattilsynet utfører kontroll. 3.2 PERSONELLRESSURSER I HELSETJENESTEN Det er i første rekke kommuneoverlegen, sammen med sin stedfortreder, og ansatte ved helsestasjonene (helseøstertjenesten, helsestasjonsleger, jordmødre) som jobber spesifikt med smittevern, vaskinering, smitteoppsporing og eventuell behandling av smittsomme sykdommer. I tillegg er fastlegene og vår Interkommunale legevakt sentrale aktører. Ellers har alle som jobber innenfor helse - og sosialtjenestene eget ansvar for å følge de rutiner som ivaretar området smittevern. Alle tall og telefonnummer og e-postadresser ligger oppdater på kommunens internett- /intranettsider. Se også: Vedlegg 1, Varslingsliste ved utbrudd av smittsomme sykdommer, Vedlegg 2, Nøkkelpersonell Vedlegg 3, Fastlegene 3.3 MATERIELL Folkehelsa leverer vaksiner til vaksinasjonsprogram, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Apotek leverer medisiner og vaksiner som ikke leveres av Folkehelsa. Ved behov for ekstra smittevernberedskap må apotek raskt kobles inn for å sikre nødvendig legemiddelleveranser. Legekontorene har egne lager av laboratorieutstyr til prøvetaking.

11 3.4 MATTILSYNET ROMERIKE Det er mattilsynet, ved Distriktskontoret for Romerike, som fører tilsyn innen sitt fagområde i Ullensaker. 3.5 RELEVANTE SYKEHUS HELSE SØR - ØST Akershus Universitetssykehus er kommunes samarbeidspart i 2.linjetjenesten angående smittevern og smittsomme sykdommer.

12 3.6 STATLIGE INSTANSER I smittevernarbeidet er det flere statlige instanser som er viktige samarbeidspartnere. Det gjelder særlig Fylkeslegen, Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Politi. Se Vedlegg 4, Samarbeidsparter innen smittevern. 4. SMITTEVERNARBEIDET I DEN DAGLIGE KOMMUNALE DRIFT 4.1 HELSEOPPLYSNING Helseopplysning er en del av kommunehelsetjenestens arbeid. Helsestasjonene har dette ansvar overfor barn og skoleungdom, og er involvert i rådgivning til skoler og barnehager om f. eks barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer, og informasjon om tiltak ved de årlige luseepidemier. De bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring seksuelt overførbar sykdom og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig. Helsestasjon for ungdom gir spesifikk helseopplysning etter behov. Legekontorene driver helseopplysning i forhold til egne pasienter. Det informeres om smittefare og virkemidler for å forebygge smitte. 4.2 VAKSINASJON 4.2.1 Barnevaksinasjonsprogrammet Helsestasjonen er ansvarlig for gjennomføring av det anbefalte vaksinasjonsprogram for barn. Målsetting i dette arbeidet er 100 % vaksinasjonsdekning, og i Ullensaker kommune ligger vi opp mot dette. En følger det anbefalte programmet fra Folkehelseinstituttet. Nyfødte/barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose får BCG hvis denne ikke er satt på sykehuset etter fødselen. 4.2.2 Tuberkulosekontroll Helsesøstertjenesten gjør disse nødvendige undersøkelser, i samarbeid med kommuneoverlege, og henviser til røntgen ved diagnosestasjonen dersom det er påkrevd. 4.2.3 Reisevaksiner Reisevaksinekontoret tilbyr rådgiving og vaksinasjon. Rådgivning gis av helsesøster i samarbeid med kommuneoverlegen. Reseptbelagte medikamenter forskrives av fastlege. Rådgiving bygger på Folkehelsas råd i MSIS-meldinger og retningslinjer i «International Travel and Health» (WHO-publikasjon), og i spesielle tilfeller, i kontakt med Folkehelsa.

13 4.2.4 Annen anbefalt vaksinasjon Det tilbys årlig influensavaksinasjon til personer med kroniske hjerte/lunge sykdommer og alle personer over 65 år, etter Folkehelsas retningslinjer. Subsidiert vaksine til nevnte grupper kjøpes av helsetjenesten og fordeles til kommunens legekontor som organiserer vaksinasjon. Pleie- og omsorgstjenesten og reisevaksinekontoret tilbyr vaksine til sine brukere og til beboere i institusjoner. Pneumokokkvaksinasjon tilbys på legekontor til de samme gruppene, og i tillegg til personer som har fjernet milt og til HIV-positive. Hepatitt-B vaksinasjon tilbys på legekontorene til utsatte grupper. Barn følges opp på helsestasjonene. Tetanus (stivkrampe) kombinert med difterivaksine skal anbefales ved legekontakt ved forurensede sårskader når det er gått 10 år etter basisvaksinasjon, eventuelt også før etter klinisk vurdering. 4.3 DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING Fastlegene skal diagnostisere og behandle smittsomme sykdommer. Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienter med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom. Det vil normalt være behandlende lege som følger opp pasienten og nærmeste familie med rådgivning og andre tiltak for å beskytte mot videre smitte. Ved alvorlig sykdom vil pasienten bli innlagt på sykehus, oftest AHUS. Lege der overtar da behandlende leges oppgaver etter smittevernloven. Behandlende lege kan søke hjelp hos smittevernlege i dette arbeidet. 4.4 MELDESYSTEM FOR INFEKSJONSSYKDOMMER Alt helsepersonell, men særlig leger er gitt varslingsplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling avhengig av sykdomstype men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, varsler Folkehelsa og kommuneoverlege i pasientens hjemstedskommune. Se Vedlegg 1 Varslingsliste ved utbrudd av smittsomme sykdommer 4.5 MATTILSYNET Mattilsynet fører tilsyn med all produksjon, lagring, transport, frambud og import av næringsmidler etter forskrifter i: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). 4.6 DRIKKEVANNSKONTROLL

14 Dårlig drikkevann er en potensiell smittespreder og det er årlig sykdomsutbrudd ulike steder i Norge som kan tilbakeføres til forurenset drikkevann. Der en drikkevannskilde forsyner mange personer kan sviktende hygieniske barrierer og spredning av smittestoffer i drikkevann få svært alvorlige konsekvenser. For å beskytte befolkningen mot smittespredning via drikkevannet er det satt strenge krav til drikkevannskilder og drikkevannskvalitet i egen forskrift. Drikkevannsforskriftene er gitt i medhold av: Lov om helsemessig og sosial beredskap. Lov om helsetjenesten i kommunene. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Drikkevannsforskriftene setter krav til kvalitet på drikkevann til alle husholdninger. Det er krav om godkjenning etter forskriften hvis vannverket forsyner mer enn 100 personer, 20 hustander eller en næringsmiddelbedrift, et serveringssted eller en institusjon. Det er vannverkseier som har ansvaret for å levere hygienisk tilfredsstillende vann. VAR har oppgaven med tilsyn, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll. De har også informasjonsplikt både til helsemyndigheter og publikum ved svikt og mulig fare for sykdom. Mattilsynet har det formelle godkjenningsansvaret for kommunale vannverk. Før godkjenning gis, skal det innhentes uttalelse fra kommunen om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering. Det lokale Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak etter matloven for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av forskriften i samsvar med matloven 23 om tilsyn og vedtak og kan herunder treffe vedtak etter 24 om særskilt smittesanering, 25 om stenging og virksomhetskarantene og 26 om tvangsmulkt. Kommunen fører tilsyn og fatter vedtak etter kommunehelsetjenesteloven for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med kommunehelsetjenesteloven 4a-1, 4a-2, 4a-8, 4a-9 og 4a-10. Til kontrolloppgaven hører også ansvar for å påse at tiltak blir truffet når dette er nødvendig. I Ullensaker vil Mattilsynet, som utfører kontrollanalyser av drikkevann på oppdrag av vannverkseier, ta initiativ til å varsle om koking m. m ved funn av markørbakterier eller fare for mikrobiell forurensing av drikkevannsforsyningen. Det er VAR som har ansvaret for at befolkningen varsles i slike sitasjoner. Mattilsynet konfererer med kommuneoverlegen i slike tilfeller. Kommuneoverlegen har ansvar for å ha oversikt over hva som kan virke inn på befolkningens helse, og derved også medansvar for å påse at drikkevannet er helsemessig forsvarlig, og kan gi pålegg etter kommunehelseloven. 4.7 AVFALLS- OG AVLØPSKONTROLL 4.7.1 Husholdningsavfall Ullensaker kommune har tvungen renovasjonsordning med kildesortering for papir, plast og våtorganisk avfall. Ordningen er interkommunal og drives av Øvre Romerike avfallsselskap (ØRAS).

15 4.7.2 Spesialavfall Risikoavfall fra legekontorer, sykehjem og hjemmesykepleie, herunder stikkende/skjærende avfall med biologisk o.a. smittefarlig avfall samles i spesialemballasje, sorteres og merkes i følge forskrift. Risikoavfallet fra legekontorer hentes av Ahus eller private medisinske laboratorier som det enkelte legekontor har avtale med. Matavfall som stammer fra utenlandske fly skal samles inn særskilt og destrueres ved godkjent forbrenningsanlegg. 4.7.3 Avløpsvann VAR har driftsansvar for avløpsnett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven, men lekkasjer i kloakknettet kan medføre alvorlig smitterisiko. Derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning. 4.7.4 Slam Ullensaker har renseanlegg for kloakk der VAR har driftsansvaret. Slammet blir prosessert slik at sluttproduktet skal være hygienisk sikkert. Slam kan nyttes som jordforbedring etter at tillatelse til dette er innhentet. Kommuneoverlegen skal gi sitt samtykke til slik bruk. 4.8 SKADEDYRKONTROLL Rottebekjempelse gjennomføres i områder der det oppleves problem med rotter, i form av rådgiving eller ved at det gis pålegg om rotteutrydding. I boligområder er det huseierne selv som har ansvar for å gjennomføre rotteutrydding. VAR har ansvar for rottebekjempelse i kloakkledningsnettet. Huseiere kan enten legge ut gift selv og gjennomføre pålagt merking/varsling eller benytte skadedyrsutryddingsfirma som er godkjent i Ullensaker kommune. Kommuneoverlegen kan fatte vedtak om rotteutrydding, men kommunen har en avtale med MT, slik at de gir praktiske råd ved enkelthenvendelser og ved pålagt utrydding. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange herreløse dyr som duer, måker og katter, for omplassering eller avliving, etter samråd med dyrevernsnemnda og distriktsveterinær. Vi har ingen klare rutiner, og tiltak må vurderes i aktuelle situasjoner. Hjemmel for avliving kan være lov om Helsetjenesten i kommunen 4a, Smittevernloven eller dyrevernlovgivningen dersom dyr lider. 4.9 TILSYN MED ANDRE VIRKSOMHETER 4.9.1 Skoler og barnehager Skoler- og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer forebygges. De skal bruke helsesøster / kommunelege som rådgivere når utbrudd av smittsomme sykdommer oppstår. De vil vurdere tiltak og helsetjeneste vil da ha hovedansvar for oppfølging.

16 4.9.2 Sykehjem og helsetjeneste utenfor institusjon Det er en viktig oppgave å drive institusjoner slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses. Det er institusjonens ledelse som har ansvar for å følge opp dette arbeidet. Institusjonene skal ha eget Infeksjonskontrollprogram 4.9.3 Overnattingssteder og forsamlingslokaler Mattilsynet utfører tilsyn i overnattingssteder og forsamlingslokaler i forhold til frambud av matvarer. Inspeksjon foretas med hensyn på hygieniske forhold ved oppstart av virksomheter og siden regelmessig, samt ved melding om mulig mangler på hygieniske forhold. 4.9.4 Bassengbad Kommunen ved tjenesteenhet for kommunale eiendommer (KOMEI) har ansvar for at de kommunale anlegg drives etter reglene om internkontroll. En viktig målsetting er så sikre desinfeksjon og renhold og å hindre smittespredning. Helsetjenesten skal utføre regelmessig tilsyn på vegne av kommunen. 4.9.5 Friluftsbad Grønt, idrett og veg (GIV) har ansvar for badeplassen ved Nordbytjernet, Ljøgottjernet, Aurtjern og Hersjøen. Kommunen bestiller vannprøver i badesesongen og kunngjør resultat ett behov 4.9.6 Frisørsalonger m. v Helsetjenesten har tilsyn med disse virksomheter ved oppstart og siden regelmessig med tanke på hygieniske forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer.

17 5. SMITTEVERN I BEREDSKAPSSITUASJON 5.1 GENERELLE PRINSIPPER 5.1.1 Ansvars og arbeidsfordeling Smittevernlegen er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter og leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, må vakthavende lege ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer. Smittevernarbeidet kan kreve drastiske tiltak, noe loven gir mulighet til, men dette er sjelden nødvendig. Smittevernlegen må da forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven om nødvendig. I særlig tilfeller der det kan bli aktuelt med tvangstiltak, må smittevernlege kontakte fylkeslegen. 5.1.2 Kartlegging og vurdering Starten på en beredskapssituasjon vil oftest at være at smittevernlege mottar telefonisk eller skriftlig melding om sykdomsutbrudd i kommunen. Smittevernlegen må kartlegge grad av utbrudd og lokale forhold som har betydning for fare for videre utbrudd av sykdom. Smittevernlegen må innhente opplysinger fra lege som har diagnostisert sykdom, annet helsepersonell, konsultere gjeldende retningslinjer eller rådgivende institusjoner som f eks Folkehelsa. På bakgrunn av denne informasjon må smittevernlegen vurdere om lokale smitteverntiltak skal settes i verk. 5.1.3 Informasjon Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. Smittevernlege har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Omfang av informasjon avhenger av situasjon, men rask informasjon er erfaringsmessig viktig. Det er også viktig å ta dette opp med personer som er syke eller pårørende før informasjon gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan være i strid med taushetsplikten i en liten kommune. Smittevernlegen samarbeider med helsesøster, andre leger og mattilsyn for å gi rask og korrekt informasjon. 5.1.4 Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved sykdomsutbrudd. Dette kan være ved meningokokkinfeksjon og ved hepatitt A og B. I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling med vaksine eller spesifikke antistoffer straks etter eksponering for smittestoff. Dette et tiltak som må vurderes av smittevernlege i samråd med behandlende leger, infeksjonsmedisinere og Folkehelsa. Behandlende lege og helsesøster utføre vaksinasjoner. 5.1.5 Diagnostikk og behandling Det er allmennlegenes og sykehusets oppgave å diagnostisere og behandle personer som har en infeksjonssykdom. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom må smittevernlege varsle lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt

18 oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom. Spesielt utsatte grupper bør tilbys helseundersøkelse organisert av smittevernlege, med deltagelse av allmennleger og helsesøstre. 5.2 SPESIELLE SYKDOMSUTBRUDD Vi omtaler i det følgende noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som moderat til svært sannsynlige i vår kommune, og samtidig alvorlige, enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig eller fordi utbrudd kan bli omfattende. 5.2.1 Vannbåren infeksjon Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være mage - tarm infeksjoner som salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lambdia og ulike virusinfeksjoner som Norwalk. Derfor er forebyggende tiltak og rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer som skal beskytte mot forurensning, særdeles viktig. Tiltak Avstenging av vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll Rette opp svikt eller mangler i vannbehandlingsanlegg eller legge til reserveklorering Informasjon om koking av drikkevann via lokalradio / lokalavis Prøvetaking av vannkilde og syke for å identifisere smittestoff Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte sykemelde fra arbeid i næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over Ansvarlig VAR, evt etter tilrådning/pålegg fra Mattilsynet eller kommunelege VAR VAR etter rådgiving fra smittevernlege / Mattilsynet Mattilsynet smittevernlege / allmennleger Allmennleger 5.2.2 Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage - tarm infeksjoner. Hyppigst er antagelig toksinindusert matforgiftning, med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider på hotell m. m. Dette er sykdomsutbrudd som sjelden blir diagnostisert og der det oftest er for seint å gjøre noe når utbruddet er identifisert. Hygiene ved næringsmiddelbedrifter må følges opp av Mattilsynet når slike utbrudd blir kjent. 5.2.3 Tuberkulose Ved utbrudd av tuberkulose vil det være spesialisthelsetjenesten som har ansvar for behandling og kommunehelsetjenesten som har hovedansvar for miljøundersøkelser. Sykehuset varsler smittevernlegen telefonisk straks det er påvist smittsom tuberkulose hvor det er nødvendig med miljøundersøkelser / oppfølging i kommunen

19 Meldingen sendes deretter skriftlig og skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at smittevernarbeidet i kommunen kan settes i gang. Smittevernlegen i samarbeid med helseavd. må gjennomføre smitteoppsporing og miljøundersøkelser. Oppfølging av tuberkulose må gjøre i nært samarbeid med diagnosestasjon, Ullevål sykehus og statens helseundersøkelser. Metoder for dette er beskrevet i en fyldig veileder fra Helsetilsynet / Statens helseundersøkelser. Sykehuset har ansvar for å gjøre miljøundersøkelse av egne ansatte, evnt. med hjelp fra kommunehelsetjenesten. Kommunen har ansvaret for å miljøundersøke samtidig inneliggende pasienter som kan ha vært i kontakt med den syke. 5.2.4 Paninfluensa Pandemisk influensa (PI) er definert som en stor, verdensomspennende epidemi av influensalignende sykdom. Mest kjent av slike epidemier er spanskesyken ca 1930, Asiasyken 1957-59 og Hong Kong-epidemien i 1968-70. Det vises til egen Pandemiplan. 5.2.5 Infeksjon med dråpesmitte Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner, som er vanlige infeksjonssykdommer av relativt uskyldig art og sjeldne enkeltstående tilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom. Det har vært utbrudd av kikhoste over flere år, og årlige influensaepidemier som har være alvorlig for noen. Det forekommer også tidvis alvorligere utbrudd av RS-pneumoni hos små barn. Det tilrådes derfor vaksiner i noen grupper. Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder, slik at vi kan være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slik utbrudd må vi raskt kunne vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. I tillegg til helsesøstre og kommunale/allmennleger, må vi da bruke ressurser i pleie og omsorgstjenesten, med personell, sykehjem og eventuelt hoteller som sykestuer. Meningitt Menigokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig og opptrer relativt hyppig, oftest blant barn og ungdom. Det er som oftest enkeltstående tilfeller, og da er det kun antibiotika til nær familie under 15 år, og hvis type C, vaksinasjon i nærmiljø som er aktuelle tiltak. Ved flere enn ett tilfelle i område kan det bli aktuelt med mer omfattende tiltak med vaksinering, og forebyggende antibiotikabehandling og restriksjoner på aktiviteter. Dette bør drøftes med Folkehelsa. Rask og korrekt informasjon til nærmiljø er svært viktig ved menigokokksykdom. Varsling Ved innleggelse av sikker eller mistenkt meningitt/meningokokksykdom skal smittevernlegen i pasientens bostedskommune umiddelbart varsles. Hvis det er forsvarlig,

20 kan varsling skje om morgenen neste arbeidsdag. Dersom smittevernlegen, eller dennes stedfortreder, ikke kan nås, varsles legevakten i Ullensaker. Varsel til legevakten erstatter ikke sykehusets plikt til å varsle smittevernlegen så raskt som mulig. Legevakten skal ha varslet i anonym form, med angivelse av pasientens alder, kjønn, bosted, evt. type infeksjon. I utgangspunktet meldes alle meningitt / meningokokksykdommer. Smittevernlegen i den sykes bostedskommune varsler umiddelbart smittevernlegen i nabokommunene og den interkommunale Legevakten. Hver av smittevernlegene vurderer om allmenlegene i egen kommune skal varsles. Det er bare smittevernlegen i pasientens bostedskommune som eventuelt skal sende ut pressemelding, etter smittevernlegens vurdering hvert tilfelle. Smittevernlegene holder etter behov løpende kontakt med sykehuset. Profylakse / vaksinasjon Ahus skal vurdere antibiotikaprofylakse / vaksinasjon til pasientens nærmeste familie. Det gjelder også pårørende som oppholder seg nær pasienten på sykehuset over lengere tid. Smittevernlegene har ansvar for å gi informasjon i pasientens nærmiljø ( barnehage, skole, naboer, idrettslag osv. ) og igangsette profylakse / vaksinasjon etter vurdering. Psykososial ivaretaking Kommunen skal vurdere om det er behov for psykososial ivaretakelse / krisepsykiatri for pasientens pårørende. Dette skal meddeles smittevernlegen. 5.2.6 Infeksjon med blodsmitte I denne grupper er alvorlige sykdommer som Hepatitt B og Hepatitt C og HIV, og i noen grad også Hepatitt A infeksjoner. For tiden er det landsomfattende økning av Hepatitt av ulike typer blant injiserende stoffmisbrukere. En viktig smittekilde er bruk av urene sprøyter. Tiltak: Ansvarlig Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie / nære kontakter ved Hepatitt A og B Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell Smittevernlege Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre Smittevernlege videre smitte og kartlegge antall syke Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i utsatt miljøer Allmennleger / sykehus, helsestasjon Smittvernelege ansvar for informasjon,

21 vaksinasjoner gjøres av helsesøstre/allmennleger 5.2.7 Seksuelt overførbar sykdom Dette er i praksis chlamydia som er vanlig, gonore svært sjelden. Chlamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium, slik at vi ikke får noen lokal oversikt over forekomst. Det viktigste ved chlamydiatilfeller er aktiv smitteoppsporing utført av den legen som diagnostiserer sykdom. Informasjons- og smitteoppspringsarbeidet må intensiveres med hjelp fra smittevernlege og helsesøstre om omfanget av chlamydia øker i perioder. 5.2.7 MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) har siden 1960-tallet vært et økende problem med antibiotikaresistente gule stafylokokker ved helseinstitusjoner. Det er utarbeidet egen MRSA - veileder. MRSA-infeksjon er i dag et lite infeksjonsproblem i Norge. I mesteparten av verden med unntak av Norden og Nederland er problemet av en helt annen størrelsesorden. I Norge ønsker man å unngå at MRSA spres i sykehus, i sykehjem, i hjemmetjenesten og hos personer som er i kontakt med sykehus. En rekke tiltak iverksettes for å hindre spredning. Et annet viktig element i arbeidet er å være restriktiv i bruk av antibiotika. Utenfor sykehus og sykehjem utgjør MRSA et svært lite helseproblem og vil sjelden forårsake større problemer enn andre stafylokokker. 5.3 BEREDSKAPSTILTAK VED INNTRÅDT FARE OG ULYKKESSITUASJONER 5.3.1 Varsling og mobilisering Sentrale myndigheter varsles og mobiliseres (lokale og sentrale helsemyndigheter) kfr. meldingsrutiner gruppe A D, samt næringsmiddelbåren smittekilde. 5.3.2 Massevaksinasjon Vaksine bestilles via Folkehelsa. Vaksinasjonen utføres primært av helsesøstre evt. forsterket med leger og sykepleiere. 5.3.3 Desinfeksjon Ved desinfeksjon utover hva helseavdelingen selv klarer, kontaktes firmaer (se vedlegg meldingsrutiner)

22 5.3.4 Desinsektasjon Mattilsynet kontaktes. Ved nødvendig ekstern kompetanse kontaktes firmaer som under punkt desinfeksjon. 5.3.5 Destruksjon av smittet materiale (risikoavfall) VAR 5.3.6 Isolering Viser til den generelle helseberedskapsplan 5.3.7 Initial behandling Hovedregel er innleggelse i sykehus. Ved meningitter og spesielt tegn på sepsisutvikling, er det aktuelt å gi behandling før transport for å spare tid. Ved svære epidemier, se under punktet isolering.

23 6. VEDLEGG Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Varslingsliste ved utbrudd av smittsomme sykdommer Nøkkelpersonell Fastlegene Samarbeidsparter innen smittevern Huskeliste for smitteverntiltak