Leder Nye kostråd 31. januar la Helsedirektoratet fram nye kostråd. De er basert på vitenskap så langt det er mulig. Dette er generelle råd til den friske delen av befolkningen. Men samme råd passer ikke til alle. Det at vi har diabetes er en faktor som kan gjøre at andre råd er bedre. Dessuten har hver enkelt sine vaner, ønsker og behov som må vurderes og vektlegges i samspill med sine rådgivere. Diabetesforbundet mener at diabetesomsorgen skal omfatte individuell kostveiledning. Når noen spør hva Diabetesforbundet tilbyr av kostråd, er svaret at vi gir individuelle råd gjennom Diabeteslinjen. Kosthold på fylkesårsmøtene Tekst: Margrethe Aulie - Foto: Colourbox Diabetesforbundet blir av flere kritisert for å gi gale kostholdsråd, blant annet at vi råder personer med diabetes til å spise mye karbohydrater. Fakta: De rådene vi gir er generelle, og med støtte i forskning. Generelle råd sier ingenting om mengde, men hva et vanlig kosthold kan inneholde. Vi ønsker å bli flinkere til å kommunisere at Diabetesforbundet gir individuelle råd der det er mulig, for eksempel gjennom Diabeteslinjen. Forskjellige typer kosthold/dietter kan brukes hvis man ønsker å gå ned i vekt, også lavkarbo, i henhold til Nasjonale retningslinjer for diabetes. Sunt: Spis sunt året rundt.. Kosthold er i ilden, og debattene går høyt. Dette er en liten presentasjon som tas med til alle fylkesårsmøtene, for å informere om hva som skjer og hvor Diabetesforbundet står. Flere har god erfaring med lavkarbokosthold, både når det gjelder å gå ned i vekt, og for et mer stabilt blodsukker. Diabetesforbundet er ikke motstander av å spise færre karbohydrater! Rådfør deg med lege dersom du ønsker å forsøke et lavkarbokosthold (i forhold til justering av insulindoser, etc.). Vi vet ikke nok om langtidseffekten av et lavkarbokosthold med økt inntak av mettet fett (fett fra kjøtt og meieriprodukter). Det er viktig for personer med diabetes å ta hensyn til dette, med tanke på hjerte- og karsykdom. Nå som Helsedirektoratet har kommet med mer konkrete råd for den friske befolkningen, ser vi også behov for mer konkrete råd for personer med diabetes. Diabetesforbundet vil ta initiativ til dette. Nå følger Diabetesforbundet de europeiske og amerikanske kostholdsrådene for forebygging og behandling av diabetes. Disse innebærer at man velger grove kornprodukter i stedet for fine, det sunneste fettet, 10-20 % proteiner, samt frukt og grønt. Ved vektreduksjon ved diabetes er lavkarbokosthold og lavfettkosthold sidestilte alternativer. Om det er ønskelig å gå på lavkarbokosthold i mer enn ett år, bør kosten vurderes av en ernæringskyndig person. Behandlende lege bør følge opp med blodprøver for å sikre at kostholdsendringen ikke har en uheldig innvirkning på risikoen for hjerte- og karsykdom. Det er kanskje ikke hvilken diett en velger som avgjør, men hvor godt en klarer å følge den, og holde på den over tid. Lykke til med kostholdsdiskusjonene i lokal- og fylkeslag. Sindre Børke
Søke om Extra-midler? Har din lokalforening eller ditt fylkeslag en ide om et prosjekt? Da kan du søke extra-midler. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering forvalter tvspillet Extra, og overskuddet går til gode prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. Her kan du som tillitsvalgt i lokalforening eller fylkeslag søke midler. Forbundsleder Sindre Børke hadde lydhøre stortingspolitikere foran seg på det diabetesfaglige seminaret. Diabetes for stortingspolitikere Diabetesforbundet har snakket om diabetes og helsepolitikk med Stortingets helse- og omsorgskomité. Tekst: Sven Grotdal - Foto: Bjørnar Allgot Mandag 31. januar hadde stortingspolitikerne satt av to timer til diabetes, på et seminar som de ble invitert til i høst. Den gang var tanken å snakke mest om diabetes, men nå ble mye av oppmerksomheten rettet mot Diabetesforbundets høringsuttalelser til Folkehelseloven, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Nasjonal helseog omsorgsplan og Veileder for kommunale frisklivssentraler, som hadde frist kort tid før. Midt i januar leverte Diabetesforbundet fra seg ikke mindre enn 17 dokumenter, 14 av dem høringsuttalelser til Nasjonal helse- og omsorgsplan. De virket veldig fornøyde. Det var god stemning og gode diskusjoner. De hadde mange spørsmål, oppsummerer politisk rådgiver Linda Markham, som stilte på diabetesseminaret sammen med 7 andre: forbundsleder Sindre Børke og nestleder Nina Skille, generalsekretær Bjørnar Allgot og assisterende generalsekretær Gro Holstad, medisinsk rådgiver Trond Geir Jenssen, informasjonskonsulent Shaista Ayub og organisasjons- og bistandskonsulent Camilla Faarlund Øksenvåg. Komiteen fikk også vite litt om hvordan pengene vi får over Statsbudsjettet blir brukt; motivasjonsgruppene og Diabeteslinjen. De var imponert, forteller Linda Markham. Til bladet Diabetes sier Sindre Børke dette om høringsuttalelsene: Vi støtter helt klart hovedlinjene og grunntenkningen i det som skjer. Vi stiller oss positive til totalbildet som nå legges opp. Men det er jo også noe her som vi ønsker skal gjøres annerledes. Hovedpoenget i innvendingene våre er en tydeligere brukerinvolvering, på flere områder. Blant annet i forbindelse med utviklingen av frisklivssentraler har vi påpekt viktigheten av samarbeid med frivillige organisasjoner; at dette skal være det tredje beinet disse sentralene skal stå på. Det samme gjelder i etableringen av lærings- og mestringssentra på kommunenivå. Han viser dessuten til formuleringer som Diabetesforbundet tolker som nedbygging av spesialisthelsetjenesten, i stedet for det som sies andre steder, at veksten skal bli større i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. Det er ennå et stykke igjen, men vi er et godt skritt i riktig retning, slår forbundslederen fast. Alle høringsuttalelsene er tilgjengelige på nett, via www.diabetes.no/horinger. Søknaden skal sendes inn elektronisk innen 15. mai 2011, men før den tid er det viktig å starte prosessen for å jobbe fram en god prosjektbeskrivelse. Ved å sende inn en skisse til sekretariatet, vil dere få vurdert aktualitet og få viktige råd på veien i den videre arbeidsprosessen. Søknader som blir sendt inn til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering denne våren, skal gjelde prosjekter med oppstart i 2011. Både små og store prosjekter kan få midler. For 2010 var det to nye prosjekter med lokal tilknytning som fikk tildelt midler. Trygg med diabetes i Diabetesforbundet Nedre Hallingdal og Hemsedal fikk 15 000 kroner, og DiAktiv Ytre Namdal i Diabetesforbundet Ytre Namdal fikk 415 000,-. Det vil bli sendt ut nærmere informasjon om prosessen til alle foreningene, men har du spørsmål er det bare å ta kontakt med Anita S. Andresen på telefon 995 32 960 eller anita.andresen@diabetes. no.
Gruppeopplegg for personer med innvandrerbakgrunn Diabetesforbundet har med midler fra Helse og Rehabilitering utviklet et gruppeopplegg for personer med innvandrerbakgrunn. Gruppeopplegget er utviklet i nær kontakt og samarbeid med mennesker som selv er i situasjonen, og som derfor sitter med nøkkelen til hvordan et gruppeopplegg virkelig kan være til hjelp. Det består av fire samlinger, som inviterer til aktiv deltagelse og erfaringsutveksling, og som skal gi opplevelse av mestring i forhold til ny kunnskap. Det er utviklet lysark til disse gruppesamlingene. De som ønsker å lede grupper, må gjerne bruke dette materiellet. Hovedfokus er diabetes, men innholdet gir også generell kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet. For å få et best mulig resultat i gjennomføringen av gruppesamlingene, finnes det også en veileder for de som ønsker å lede en gruppe. For å synliggjøre gruppetilbudet og muligheten til å delta på gruppeopplegget finnes en brosjyre på urdu, tyrkisk, somali og arabisk. Denne gir litt informasjon om diabetes, enkle råd, informasjon om opplegget, og hvordan melde seg til deltagelse. Gruppeopplegget er blitt evaluert av Høgskolen i Oslo. Det viser at konseptet er vellykket. En evalueringsrapport vil foreligge snart. Se ellers www.diabetes.no/innvandrere for mer informasjon. Mangfold og likeverd Også i 2011 skal Diabetesforbundet ha fokus på mangfold og likeverd i organisasjonen. Vi er opptatt av at organisasjonen skal få til likverdige tilbud også for personer med innvandrerbakgrunn. Kartleggingen som ble gjort blant tillitsvalgte i 2010, viste at det er behov for kunnskap om hvordan vi skal få til dette, sier informasjonskonsulent Shaista Ayub. Derfor vil hun være med på regionale telefonmøter og besøke fylkeslag og lokalforeninger som ønsker det, og diskutere med dem hvordan man skal få til det. Hun kan kontaktes på shaista.ayub@diabetes.no. Liten nedgang i medlemstallet Medlemstallet i Diabetesforbundet holder seg nesten stabilt. Vi må likevel registrere en liten nedgang, på drøyt 300. Men noen lag øker sterkt. Totalt medlemstall i 2010 var 41 219. Det jobbes med vekst i alle ledd, og splitter vi medlemstallene opp på fylkes- og lokallagsnivå, ser vi at noen kommer bedre ut enn andre. Topp 3 fylkeslag i 2010 ble Møre og Romsdal (1,42 % vekst), Nord-Trøndelag (1,34 % vekst) og Aust-Agder (0,83 vekst). Listen over Topp 10 lokallag ser slik ut: Lokallag 2009 2010 Økning Økning i % Groruddalen (Oslo) 761 972 211 27,73 Stokke (Vestfold) 66 78 12 18,18 Verran (Nord-Trøndelag) 44 51 7 15,91 Lenvik og Senja (Troms) 145 158 13 8,97 Vennesla (Vest-Agder) 106 115 9 8,49 Nord-Troms (Troms) 133 144 11 8,27 Rissa/ Leksvik (Sør-Trøndelag) 104 112 8 7,69 Nord-Østerdal (Hedmark) 107 115 8 7,48 Brumunddal (Hedmark) 186 198 12 6,45 Volda & Ørsta (Møre og Romsdal) 155 165 10 6,45 Topp 1 fikk banner med forbundets logo. Alle på Topp 10 og Topp 3 fikk 10 stk drikkeflasker og luer med logo på. Advarer IKKE mot Medox Diabeteseksperter har ikke gått ut med noen advarsel mot Medox. I Diabetes nr. 7-2010 sto det at det ble sendt ut en advarsel mot naturpreparatet fra Biolink Group. Tittelen samsvarer ikke med innholdet i notisen for øvrig. Her står det at medisinsk medarbeider og ernæringsfaglig medarbeider i Diabetesforbundet ikke kan anbefale dette produktet til våre medlemmer. De viser til to studier på produktet, men ingen av disse sier noe om langtidseffekt eller om det er skadelige effekter av produktet. Forbundets to eksperter har altså ikke advart mot Medox, men gått ut med en generell anbefaling til lokalforeninger og fylkeslag om ikke å inngå samarbeid med firmaet..
Nytt startmagasin Diabetesforbundets startmagasin er oppdatert. Startmagasinet er en spesialutgave av medlemsbladet Diabetes, som innholder mye nyttig informasjon om diabetes. Her finner du tips om medisiner, kosthold, mosjon og om organisasjonen generelt. Startmagasinet er hovedsakelig beregnet på personer med en fersk diabetesdiagnose. Økt svarprosent på Diabeteslinjen Svarprosenten øker på Diabeteslinjen, informasjonstjenesten om diabetes som tilbys i tre kanaler. Tekst: Nina Rye - Foto: Colourbox Diabeteslinjen tilbys på telefon 815 21 948, på nett (www.diabeteslinjen.no) og på trykk i medlemsbladet Diabetes. Størstedelen av spørsmålene besvares på telefon, mens 18 % besvares via nettsidene i et system som ivaretar personvernet til de som henvender seg til oss, og som også er godkjent av Datatilsynet. Antall henvendelser måles på to måter. I telefonsystemet ser man hvor mange som ringer Diabeteslinjen og hvor mange innringere som faktisk får svar. I 2010 var det totalt 3 876 henvendelser, og 229 av disse ble forsøkt ringt utenom åpningstid (helger, påske, juli måned og romjulen). Av de 3 647 samtalene som kom i åpningstiden, ble 2 719 eller 75 % besvart og 928 (25 %) ikke besvart. Svarprosenten er 4 % bedre enn året før, og den er betydelig bedret fra 2007 og tidligere år, da den lå på rundt 50. I august 2009 ble servicen betydelig forbedret ved at tastevalg (norsk og urdu) for tilbakering ble opprettet. I 2010 ble det totalt foretatt 184 tilbakering. Økning: Svarprosent på Diabeteslinjen har steget. Den andre måten å måle antall henvendelser på Diabeteslinjen, er gjennom et registreringssystem hvor man skal registrere alle henvendelser (anonymt). I 2010 hadde Diabeteslinjen totalt 2 792 registrerte henvendelser. Av disse var 2 286 på telefon og 505 på nett. Disse tallene avviker noe fra antall besvarte telefoner i selve telefonsystemet. Årsaken kan blant annet være at noen telefoner ikke hører hjemme i diabeteslinjesystemet, eller at samtaler av ulike årsaker ikke er blitt registrert i systemet. Diabeteslinjen har også i 2010 blitt besvart av Hordaland Diabetessenter og sekretariatet, den såkalte førstelinjen. Ekspertpanelet andrelinjen består av tre leger, to kliniske ernæringsfysiologer, fotterapeut, psykolog, farmasøyt, brukere og informasjonsmedarbeidere. Disse fikk til sammen 425 henvendelser i løpet av fjoråret. Fra 2009 har en driftsleder hatt det administrative ansvar for tjenesten. Diabeteslinjen får midler gjennom Statsbudsjettet og Diabetesforbundet. Diabeteslinjen vil om kort tid få en somali talende og tyrkisk talende veileder på plass. Vi sprer magasinet blant annet via tillitsvalgte, legekontorer, sykehus og på Verdens diabetesdag. Det distribueres både i papirversjon og elektronisk via nettsiden vår, diabetes.no, sier markedskonsulent Helene Eide. Startmagasinet er på 20 sider, trykket i et opplag på 25 000 eksemplarer og er gratis for både medlemmer og ikkemedlemmer. Startmagasin: Med mye elementær informasjon om diabetes.
Diabeteslinjen - eksempler på spørsmål og svar Forbundsnytt kommer fra nå av til å ha med eksempler fra Diabeteslinjen, til nytte for alle. Diabetes og skiftarbeid Jeg er en mann på 50 år som jobber på helkontinuerlig skift; dag, kveld og natt. Jeg har hatt diabetes i tre år. Jeg har gått på tabletter til nå, men jeg måtte over på insulin, Humalog Mix, to ganger til dagen. Skiftgang ødela for god regulering. Jeg sliter med å regulere blodsukkeret pga. skiftgang, og jeg lurer på om det er noen forskning på diabetes og skiftgang. Jeg har problemer med bedriftslegen som sier at diabetes ikke er noe hinder for å gå skift. Jeg trodde at det å ha forutsigbar arbeidstid var viktig for å holde blodsukkeret lavt. Det får jeg ikke aksept for. Jeg prøver å komme meg over på dagtid, slik at jeg kan kontrollere og leve med min diabetes Svar fra allmennlege Kristian Furuseth: Det har foregått forskning på helseeffekter ved skiftarbeid de siste 70 år. Det er vist at skiftarbeid er en risikofaktor i forhold til en rekke sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdom. Dette kan bety at personer med stor risiko for slike sykdommer ikke skal delta i skiftarbeid. Det er også akseptert at skiftarbeid gjør det betydelig vanskeligere å regulere diabetes. I helseovervåkningen av skiftarbeidere skal man også vektlegge lidelser son forverres ved skiftarbeid, f.eks. diabetes. Dette er også omtalt i arbeidsmiljølovens paragraf 10 pkt 2. Jeg mener at personer i din situasjon generelt ikke bør jobbe skift, fordi det gir en økt helserisiko. Du har rett i at forutsigbar arbeidstid på dagtid er viktig for å kunne behandle diabetes best mulig. Lykke til! Vaksine mot svineinfluensa Hei! Jeg har type 1-diabetes og vet at svineinfluensa er på tur, og jeg tok svineinfluensavaksinen første gangen den ble oppdaget. Ellers har jeg tatt vanlig influensavaksine. Spørsmålet mitt er om det holder å ha tatt svineinfluensavaksinen én gang, eller om den må tas en gang til? De andre gangene, som før jul, så tok jeg vanlig influensa vaksine. Svar fra allmennlege Kristian Furuseth: Årets vaksine mot sesonginfluensa gir beskyttelse mot tre typer influensavirus, blant annet svineinfluensa. Foreløpig er det ikke anbefalt å vaksinere ytterligere mot svineinfluensa. Du trenger altså ikke flere vaksiner nå før neste sesong. Influensasyk? Pass på blodsukkeret Har du fått influensa eller en runde med omgangssyke? Pass ekstra godt på blodsukkeret selv om du ikke får i deg noe å spise. Selv ved en vanlig forkjølelse kan blodsukkeret stige og bli vanskeligere å holde i sjakk. Kroppen har en infeksjon, og den reagerer med å lage stresshormoner som adrenalin og kortisol. Dette er de samme hormonene som lages i store mengder når blodsukkeret er lavt. Da stiger produksjonen av sukker i leveren raskt, samtidig brytes fettvevet ned, og de frie fettsyrene omdannes til ketoner. For personer med type 1-diabetes øker dermed faren for ketoacidose (syreforgiftning) en livstruende tilstand hvis den går langt nok. Ved siden av ytterligere redusert allmenntilstand, kan tegn på syreforgiftning være at pusten lukter aceton (neglelakkfjerner), og at den blir raskere og kraftigere. Få andre til å lukte på pusten din. Klart de kan i Sør-Trøndelag Diabetesforbundet Sør-Trøndelag har på gang to samarbeidsprosjekter i samhandlingsreformens ånd. Det ene prosjektet er et samarbeid mellom Trondheim kommune og Diabetesforbundet for å bedre kunnskapen om diabetes hos helsepersonell som i første rekke arbeider i hjemmebaserte tjenester i Trondheims ti soner. Det andre er lokalisert til Fosenhalvøya. Her er vi i ferd med å få til et unikt samarbeid mellom FolkeHelse Fosen, Diabetesforbundet, St. Olavs Hospital og idrettslinja ved en videregående skole. Det er også store sjanser for at vi får opprettet en 50 % stilling som diabetessykepleier. Denne vil dekke seks kommuner og cirka 25 000 innbyggere, forteller fylkesleder Øystein Eriksen. Diabetesforbundet i Sør-Trøndelag har også i år planer om å delta i Birkebeinerrittet. Fjorårets ritt, og tilbakemeldinger, viser at dette har vært en stor motivasjonsfaktor for mange for å endre holdninger til egen helse og eget liv. Noen skrev også at omsider var det noe positivt om diabetes, og ikke bare elendighet. Det var blant annet derfor vi bestemte at prosjekt skulle døpes Klart vi kan, sier Øystein Eriksen.
Dødsulykke i retten 20-åringen som kjørte ned og drepte en kvinne i Storgata i Tromsø i juni i fjor, møter i Nord-Troms tingrett 8. februar. Han er tiltalt blant annet for uaktsomt drap. I følge tiltalen hadde han kjørt med lavt blodsukker i 25 minutter før den fatale ulykken. Samtidig pågår fortsatt etterforskningen etter dødsulykken i Mannhellertunnelen i Sogn i september. Her er det også snakk om føling, men Sogndal politistasjon avventer rapport fra sakkyndige før saken sendes videre for eventuell påtale, melder Sogn Avis. Mari Liavaag Holm stilte fra sentralstyret, her sammen med Øyvind Norseth fra Stig og Stein. I bakgrunnen nestleder i Buskerud, Sverre Ur. Idéseminar i Drammen Diabetesforbundet Buskerud har hatt idéseminar om forebygging. Tekst: Sven Grotdal Foto: Anita Sandnes Andresen Veldig mange kunne ikke sette av en hel arbeidsdag midt i uka, men samarbeidsprosjektet med Vestfold og Agder-fylkene skapte en god dag for de frammøtte. Det Oslo-baserte idébyggerfirmaet Stig og Stein var leid inn, og målet for seminaret var klart, slik fylkesleder May Kværnstuen formulerer det: Av den sum som brukes på diabetes pr. i dag er 30 % forebyggende og 70 % behandling. Vi ønsker å være med på å forandre denne brøken noe. Dette skal vi finne ut av på seminaret. Det er et spennende konsept og helt nytt for oss i diabetesarbeid. Nytt er også at de fem fylkeslagene i Region sør skal arrangere årsmøte sammen, på First Hotels i Drammen helgen 11. 13. februar. Buskerud er vertskap, og ordføreren i Drammen åpner dagen. Deretter kommer en helsekoordinator fra Fylkeskommunen for å snakke om helseperspektiv, før det blir innlegg om samhandlingsreformen. Dette blir også et flott sted for å bygge nettverk mellom oss tillitsvalgte. Vi regner med cirka 90 deltakere, sier May Kværnstuen. Vil du være case? Diabetesforbundet trenger personer med type 2-diabetes for å være caser til media. Diabetesforbundet blir jevnlig kontaktet av media, og vi trenger i den anledning personer til å stille opp i media med sin historie. Dersom du kunne tenke deg dette, så ta kontakt med Anders Dahl på 950 32540 eller anders.dahl@diabetes.no. Forbundsnytt kommer ut ca. 8 ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no. Deretter sendes lenke på e-post ut til alle tillitsvalgte i Diabetesforbundet. Bidrag og spørsmål kan rettes til Informasjonskonsulent og journalist Sven Grotdal på telefon 922 87 732 eller på e-post: sven.grotdal@diabetes.no. Ansvarlig redaktør: Sindre Børke Redaktør Sven Grotdal Design: Anders Dahl