Miljøstiftelsen Bellona Ane T. Brunvoll Leder energi og klima Energieffektivisering er en del av klimaløsningen!
IEAs Energy Outlook, november 2008: Idag 15/tonnes of CO 2 550 ppm 71/tonne of CO 2 450 ppm 144/tonne of CO 2
Tiltak for reduksjon av CO2-utslipp Sterkere politikk og insentiver for å: Økt energieffektivisering Styrke produksjonen av fornybar energi Carbon capture and storage (CCS)
Antar vi: 50% reduksjon i globale utslipp Like per capita utslipp (med dagens befolkning) Da må: Rike land må redusere 82% Fattige land redusere med 6%
Veien til nullutslipp går gjennom rene energibærere
The Bellona Scenario
Sentralisert og desentralisert energiforsyning På dette huset er solfangerne satt opp på endeveggen. Illustrasjon: Solarnor
Plussenergihus i Freiburg
Agder Energi budsjettert energimål 80 kwh/m2
Potensial for solcellepanel integrert i bygningskroppen (IEA) Danmark Tilgjengelig overflate 121 km2 Realistisk potesial 11 TWh
Effektiviseringspotensial på 21 TWh Vannkraft 8-10 TWh Industri 3,6 TWh Opprusting Utvidelse Typisk nedbetalingstid: 1-10 år Bedriftsøkonomisk lønnsomt Avanserte styringssystemer for elektriske motorer Energimålere og automatisering Typisk nedbetalingstid 1-2 år Bedriftsøkonomisk lønnsomt Transmisjon stort potensial Bygninger 8,4 TWh 10% av energien går tapt i nettet, tilsvarte 12 TWh i 2005 Betydelig effektiviseringspotensial i bygg Typisk nedbetalingstid 1-9 år Bedriftsøkonomisk lønnsomt
Barrierestudien i regi av Bellona og Siemens Identifisere barrierer: Kvantitative undersøkelser blant statlige, kommunale og private eiendomsaktører Identifisere tiltak: Dybdeintervjuer med nøkkelaktører Tidsrom: Juni til november 2008 Gjennomført av TNS Gallup
Hovedfunn: Eiendomsaktørene ser et betydelig potensial for effektivisering i egen byggmasse Etterlyser strengere lovverk for å ta ut potensialet Kommunal sektor har ikke nok tilgang til finansieringsmidler Leietager høster effektiviseringsgevinster, skaper manglende motivasjon for byggeier For få midler og for tungvint å søke om støtteordninger
Strengere regelverk nødvendig I hvilken grad mener du at et strengere regelverk vil bidra til mer energieffektivisering av bygg? Kommuner Statlige og private næringseiendommer 34 % 6 % 18 % 24 % 4 % 4 % 18 % 42 % 50 % Svært stor grad Ganske stor grad Ganske liten grad Ingen betydning Ubesvart/vet ikke
Mangler midler til energieffektivisering I hvilken grad vil du si at størrelsen på investeringsbudsjetter begrenser muligheten for å gjennomføre energieffektiviserende tiltak? Kommuner Statlige og private næringseiendommer 8 % 6 % 42 % 34 % 8 % 2 % 10 % 46 % 44 % Svært stor grad Ganske liten grad Ubesvart/vet ikke Ganske stor grad Ingen betydning
Skille mellom utbygger og leietaker Fra 2010 vil det bli krevd energimerke ved salg eller utleie
For få midler og for tungvint å søke om støtteordninger Hvite sertifikat skaper et marked for energieffektivisering - gir optimalisering i hele verdikjeden. Økt etterspørsel etter ønsket sluttprodukt Økte volumer Økt innsikt =>bedre og billigere løsninger Reduserte enhetskostnader Gevinster i hele leverandørkjeden.
Løsning: Eget mål for effektivisering MED virkemidler og årlig oppfølgning. Virkemidler: Skjerpe TEK med 25% hvert 5. år Anvend Performance Contracting i kommunene og gi rimelige lån Min. triple budsjettet til Energimerket; løftes til klimatiltak. Offentlige bygg skal ha energimerke B Innføre rettighetsbasert støtte. Utrede hvite sertifikat
Klimaforliket om virkemidler: 1. Forurenser betaler 2. Avgifter og kvoter på 70 % av utslipp 3. Andre virkemidler kan kanskje være mulig Om bygninger: - Styrke fjernvarme - Mer til penger til Enova - Utfasing av oljefyr - TEK revideres min hvert 5. år - Vurderes passivhus som - Standard innen 2020
Konfliktlinjer i norsk klimapolitikk
Finansdepartementet mot røkla
Fornybar energi og effektivisering Typisk norsk å stå i ro?
-First, we will launch a massive effort to make public buildings more energy-efficient. Our government now pays the highest energy bill in the world. We need to change that. Barack Obama, 7. desember 2008