Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi 3. Lover og rammer for eiendomsskatt 4. Skatt på boligeiendom 5. Skatt på næringseiendom 6. Bruk av eventuelle skatteinntekter 1. Innledning Oslo kommune hadde fram til 1998 eiendomsskatt. Inntektene fra eiendomsskatten i Oslo var på det høyeste (1996) på 627 millioner kroner. Da benyttet man høyeste skattesats (7 ) og hadde et bunnfradrag på 112 000 kroner. NB: disse tallene er 1996-tall, og således ikke sammenlignbare med dagens tall, både fordi boligprisene og størrelsen på kommunebudsjettet er helt annerledes. Oslo Arbeiderpartis årsmøte 2014 ga programkomiteen i oppdrag å utrede ulike modeller for eiendomsskatt og sende dette på høring til partiorganisasjonen. Årsmøtet vedtok videre: «( ) Vurdering av eventuelle modeller for dette må utredes av programkomiteen og legges fram for programmøtet. Ulike modeller må sendes partiorganisasjonen på høring. Det må også komme tydelig frem hva inntekter fra en eventuell eiendomsskatt skal brukes til. Oslo Arbeiderparti mener det er viktig å utrede hva en innføring av eiendomsskatt kan få av konsekvenser for næringslivet og boliger. Informasjonen om konsekvensene må være mest mulig detaljert, gjerne på områdenivå. ( )» Dette notatet er et svar på årsmøtets vedtak, og forsøker å gi en oversikt over rammeverket for eiendomsskatt og beskriver noen ulike modeller for eiendsomsskatt. Når det gjelder skatt på næringseiendom er det ikke mulig å si noe om størrelsen på inntekter, hvor mye den enkelte eiendomsbesitter vil få i skatt eller hvilke konkrete konsekvenser en innføring vil få for næringslivet. Til det har vi for lite faktagrunnlag. 2. Oslo kommunes økonomi en kort oversikt Oslo kommunes budsjett er totalt på om lag 60 milliarder kroner Bykassens samlede driftsbudsjett er på litt over 49 milliarder o For eksempel brukes det 1,2mrd på Sykehjemsetaten, 6,6 mrd på grunnskolen og 2,2 mrd på videregående opplæring i 2014. o Bydelenes samlede driftsbudsjett ligger på ca 18,3 mrd kroner. Samlet investeringsbudsjett er på ca 10 milliarder i 2014. Av dette lånefinansieres rundt 80%. Oslo kommunen har de siste årene brukt over 1 mrd bare på konsulenttjenester, noe som antakelig kunne vært løst på en billigere måte om kommunen hadde utført oppgavene selv. Totale pensjonskostnader i Oslo kommune var 2014 er på ca 4,2 mrd, en økning på 0,5 mrd fra året før. Økningen skyldes både strammere beregningsregler, redusert avkastning, lønnsvekst og flere ansatte. 1
Kommunens gjeldsgrad har økt fra 34% i 2008 til 56% i 2014. På grunn av økt investeringsbehov forventes gjeldsgraden å øke til 75% i 2017. Oslo kommune hadde i 2013 et låneopptak på om lag 6,5 milliard. I perioden fram til 2017 er det beregnet at kommunen vil ta opp til sammen nesten 25 milliarder kroner mer i lån. På grunn av kommunens store og økende låneopptak vil finansutgiftene (det kommunen bruker på avdrag på lån og renteugifter) øke i årene framover. I 2014 er finansutgiftene beregnet til å bli 2,8 milliarder, mens de i 2017 er beregnet til 3,9 milliarder. 3. Lover og rammer for eiendomsskatt Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt. Det er bystyret som avgjør om vi skal innføre eiendomsskatt eller ikke. Lov om eiendomsskatt regulerer hva som kan skattelegges og hvordan. Det er mulig å innføre skatt på boligeiendom (inkl fritidsboliger) eller på næringseiendom, eller på begge eiendomstyper. Skattesatsen for eiendomsskatt skal være mellom 2 og 7 promille av eiendommens verdi. Det første året kan man kun kreve inn sats på 2 promille. Skatten kan kun økes med 2 promille per år. Verdien på eiendommen kan for boligeiendom fastsettes gjennom å bruke formueskattegrunnlaget. Kommunen bestemmer selv om man vil bruke skattegrunnlaget som takst eller om man vil fastsette verdien gjennom en ordinær taksering Verdien på næringseiendommer må fastsettes gjennom taksering. Det kan fastsettes et bunnfradrag for boligeiendom. For næringseiendom kan det ikke innføres bunnfradrag. 2
4. Skatt på boligeiendom Som allerede beskrevet kan kommunen ved fastsettelse av skattegrunnlaget for boligeiendom ta i bruk formueskattegrunnlaget for boligen. Dette omtales som boligverdi, og er en anslått markedsverdi som fastsettes i forbindelse med Skatteetatens utregning av skattegrunnlaget. For å sikre at eiendomsskattegrunnlaget ikke overstiger markedsverdi er det lagt inn en obligatorisk reduksjonsfaktor når kommune benytter ligningsverdi som skattegrunnlag for eiendomsskatt. For 2015 er denne foreslått å være 0,8. Bystyret har fått tilgang til en anonymisert og aggregert versjon av boligverdier for Oslos boligeiendommer. Gjennomsnittlig verdi på en bolig i oslo er 3,8 millioner. Det er 252 446 boliger totalt i kommunen. Noen fakta om eiendomsskatt i norske kommuner: 341 kommuner hadde i 2014 eiendomsskatt i en eller annen form. 199 kommuner hadde skatt i hele kommunen. 93 kommuner har et bunnfradrag for boliger. 16 kommuner har eiendomsskatt kun på næringseiendom 81 kommuner har fritak for eiendomsskatt for nye boliger. Totalinntekten for alle kommunene var i 2013 8,8 milliarder kroner. For de kommunene som har eiendomsskatt utgjør inntekten gjennomsnittlig 2,5 % av kommunens driftsinntekter. Kilde: SSB Basert på oversikten over boligverdier vil anslagene for inntekter fra eiendomsskatt fra bolig være: ANSLAG PÅ SAMLET INNTEKT FRA EIENDOMSSKATT, I MILL. KR Modell Antall Samlet 2 3 4 5 6 7 boliger omfattet skattegrunnla g Uten bunnfradrag 252 446 769 218 1 538 2 307 3 076 3 864 4 615 5 384 Bunnfradrag 1 mill 249 656 766 781 1 533 2 300 3 067 3 833 4 600 5 367 Bunnfradrag 2 mill 184 631 288 950 577 866 1 155 1 444 1 733 2 022 Bunnfradrag 2,5 125 034 214 119 428 642 856 1 070 1 284 1 498 mill Bunnfradrag 3 mill 97 053 161 023 322 483 644 805 966 1 127 Bunnfradrag 4 mill 50 575 93 154 186 279 373 465 559 625 Bunnfradrag 6 mill 18 039 29 977 59 89 119 149 179 209 Bunnfradrag 8 mill 5 414 8 757 17 26 35 43 52 61 Bunnfradrag 10 mill 1 427 2 832 5 8 11 14 17 20 5. Skatt på næringseiendom 3
I statsbudsjettet for 2011 gjorde regjeringen det enklere for kommuner å skrive ut skatt på næringseiendom uten at man samtidig hadde eiendomsskatt på bolig. Bergen og Stavanger har eiendomsskatt på kun næringseiendom. Det er ikke mulig å ha fritak for eiendomsskatt på nye eiendommer når det gjelder næring. Det er ikke mulig å ha bunnfradrag på eiendomsskatt for næringseiendom. Taksering: Å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom vil medføre at disse eiendommene må takseres. Dette kan gjøres på en sjablonmessig måte, slik bl.a. Bergen har taksert sine næringseiendommer. Likevel må vi anta at en slik taksering vil være en omfattende og tidkrevende prosess. Det er lenge siden noen kommune har foretatt en så omfattende taksering. Vi vet at Oslo kommune i 1985 gjorde en omtaksering av boligeiendom, og at denne i et brev fra Oslo kommune til Finansdepartementet (av 17.06.1998) omtales på følgende måte: "Den forrige omtakseringen i kommunen ble påbegynt i 1985 og avsluttet høsten 1988. Man benyttet 70-80 takstmenn fra Norges takseringsforbund. De samlede utgifter utgjorde ca. kr. 40 mill." KPI-justert er dette om lag 75 millioner kroner (2013-kr). Til sammenligning gjorde Stavanger en taksering i 2004. Denne tok også 3 år å ferdigstille. Det er altså naturlig å anta at en taksering av næringseiendom i Oslo vil ta minst 3 år. Det er altså ikke sannsynlig at kommunen kan få inntekter fra en eiendomsskatt på næring i første bystyreperiode. Næringseiendom i Oslo: SSB opplyser at det er 61 600 næringsbygg i Oslo, men det foreligger ikke tall på hvilken eiendomsverdi eller antall kvadratmeter som dette utgjør. Det er derfor ikke uten videre enkelt å anslå hvilke inntekter en evt innføring av eiendomsskatt for næringseiendom vil kunne gi. To svært hypotetiske eksempler med utgangspunkt i gjennomsnittspriser i dag ville være at et mindre butikklokale på 200 m2 vil få ca 12.000,- pr år i eiendomsskatt (ved 2 promille), og ett stort næringsbygg (600 ansatte), hotell eller lignende på 20-30 000 kvm vil få en eiendomsskatt på 2 millioner (ved 2 promille). De fleste profesjonelle utleiere av næringseiendom har en klausul i leiekontrakten om at leietaker er forpliktet til å dekke en eventuell eiendomsskatt (på linje med endringer i andre kommunale avgifter) Til sammenligning kan nevnes at i Lørenskog som innførte eiendomsskatt på næring er det 182 nærings eiendommer som er omfattet av eiendomsskatt. Takstgrunnlaget er 8,7 milliarder og skatten utgjør 61 millioner. Postens brevsenter på Robsrud står for en eiendomsskatt på 9,1 millioner alene, mens Peppes Pizza avd 52 eksempelvis har eiendomsskatt på 9.450,-. 4
6. Bruk av inntekter fra eventuell eiendomsskatt Det er naturlig å anta at befolkningen vil ønske oversikt over hva inntektene fra eiendomsskatt de betaler går til. Hvis Oslo Ap går inn for å innføre eiendomsskatt i neste bystyreperiode vil vi måtte være tydelig på hva inntektene skal brukes til. Hvilke formål dette skal være er selvsagt avhengig av størrelsen på inntektene. Formålet bør være noe som kan startes opp fra det året det kommer skatteinntekter, og være noe innbyggerne umiddelbart får glede av. I et budsjett på 60 milliarder bør dette formålet være noe man ellers ikke hadde fått gjennomført eller som man får gjennomført raskere. Partiorganisasjonen bes ta stilling til om vi i programmet skal ha følgende: A) Ikke innføre eiendomsskatt i neste bystyreperiode B) Innføre eiendomsskatt kun på boligeiendom a. I så fall med hvilket bunnfradrag eller spesifisert uten bunnfradrag C) Innføre eiendomsskatt på boligeiendom (inkludert størrelse på eventuelt bunnfradrag eller spesifisert uten bunnfradrag) og starte taksering av næringseiendom med sikte på å innføre eiendomsskatt på næringseiendom D) Ikke innføre eiendomsskatt på boligeiendom, men starte taksering av næringseiendom med sikte på å innføre eiendomsskatt for næringseiendom senere Mer informasjon Lov om eigedomsskatt til kommunane - http://lovdata.no/dokument/nl/lov/1975-06-06-29 Notat fra byrådsavdeling for finans om beregningsgrunnlag for eiendomsskatt, samt oversikt over boligverdier - (http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/vedlegg%5c2014_08%5c1059034_1_1.pdf) 5
Boligtype Bunnfradrag: 1 million 2 millioner 2,5 millioner 3 millioner 4 millioner 6 millioner 8 millioner 10 millioner 3-roms bydel Bjerke (64 m²) ca 1950. Ligningsverdi 706 000,- (boligverdi: 2.824000)Skattegrunnlag: 2259200 2518,- 518,- 0,- 0 0 0 0 0 Del av tomannsbolig (180 m²) Vestre Aker. 5 (6) rom.ligningsverdi 1.993.400,- (boligverdi 7.973600) Skattegrunnlag: 6.378880 10758,- 8758,- 7758,- 6758,- 4758,- 758,- 0 0 4-roms på Vålerenga (99 m²), byggeår 2012. Ligningsverdi 1176588 (boligverdi 4.706352) Skattegrunnlag: 3.765082 5530,- 3530,- 2530,- 1530,- 0 0 0 0 5-roms Grønland (122 m²) byggeår 2000. Ligningsverdi 1 217 320,- (boligverdi 4.869280) Skattegrunnlag: 3.895424 5791,- 3791,- 2791,- 1791,- 0 0 0 0 Rekkehus Bøler/Ulsrud (115 m²). Byggeår 1958. Ligningsverdi 1 068 548,- (boligverdi 4.274192) Skattegrunnlag: 3.419353,6 4839,- 2839,- 1839,- 839,- 0 0 0 0 2 roms (56 m²) på Grünerløkka. Byggeår 1896. Ligningsverdi:710 747,- (boligverdi 2.842988) Skattegrunnlag: 2.274390,4 2549,- 549,- 0 0 0 0 0 0 Enebolig (181 m²) Bjørdal - Dobbelgarasje og terrasse. Byggeår: 1988 Ligningsverdi 1 220 167,- (boligverdi 4.880668,-) Skattegrunnlag: 3.904534 5809,- 3809,- 2809,- 1809,- 0 0 0 0 Rekkehus på Tveita (5 roms - 116 m²). Byggeår 1968. Ligningsverdi: 954 790,- (boligverdi 3.819160) Skattegrunnlag: 3.055328 4110,- 2111,- 1111,- 111,- 0 0 0 0 1-roms loftsleilighet Hauketo (30 m²). Byggeår 1952. Ligningsverdi: 280 733,- (boligverdi 1122932) Skattegrunnlag: 898345,6 0 0 0 0 0 0 0 0 2 roms på Torshov (32 m²). Byggeår 1897. Ligningsverdi: 451 573,- (boligverdi 1806292) Skattegrunnlag: 1.445034 890,- 0 0 0 0 0 0 0 3-roms på Stovner (72 m²). Byggeår 1970. Ligningsverdi: 522 381,- (boligverdi 2089524,-) Skattegrunnlag: 1.671619 1343,- 0 0 0 0 0 0 0 2-roms på Ellingsrud (43 m²). Byggeår 1973. Ligningsverdi: 413 637,- (boligverdi 1654548,-) Skattegrunnlag: 1.323638,4 647,- 0 0 0 0 0 0 0 2(3)-roms rekkehus på Grorud (55 m²). Byggeår 1992. Ligningsverdi: 494 256,- (boligverdi 1977024,-) Skattegrunnlag: 1.581619 1163,- 0 0 0 0 0 0 0 Rekkehus på Bøler (132 m² ) OBOS. Byggeår ca 1950. Ligningsverdi 1.123915 (boligverdi 4.495660) Skattegrunnlag: 3.596528 5193,- 3193,- 2193,- 1193,- 0 0 0 0 Leilighet Tjuvholmen (148 m²) byggeår 2014 ligningsverdi 5 300 000,- (boligverdi 21 200 000). Skattegrunnlag: 16 960 000 31920,- 29920,- 28920,- 25920,- 23920,- 21 920 17920,- 1390,- Villa Nedre Bekkelaget (323 m²) byggeår 1914 - ligningsverdi 2 299 617,- (boligverdi 9 198 468) Skattegrunnlag: 7 358 774 12717,- 10717,- 9717,- 8717,- 6717,- 2717,- 0 0 Enebolig Montebello (239 m²) byggeår 1935 ligningsverdi 3 041 029 (boligverdi 12 164 116). Skattegrunnlag: 9 731 293 17463,- 15463,- 14463,- 13463,- 11463,- 7463,- 3463,- 0 Vedlegg: Eksempler på hva ulike typer bolig vil betale i årlig eiendomsskatt ved 2 (første året med eiendomsskatt), ved ulike modeller for bunnfradrag. 6