HR 2016-2591 Anledningen til fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven 22 Katrine Kjærheim Fredwall
Kort om faktum i Hr 2016-2591 A født 1965, psykiatrisk pasient. Arvet sine foreldre i 2014. Inntekt/formue: trygdeytelser + 1 mill i arv A anså seg som rik og gift med en verdenskjent sanger. A fikk oppnevnt verge i okt. 2014. Samtykkekompetent. Midlertidig vedtak om fratakelse des. 2014. Tingretten og lagmannsretten kom til at en delvis fratakelse var tilstrekkelig slik at trygdeytelsen skulle disponeres av vergen, men ikke foreldrearven. På domstidspunktet hadde arven blitt nesten halvert til tross for frivillig vergemål.
Hovedspørsmål i dommen Skal A fratas råderetten over foreldrearven og dermed fratas rettslig handleevne fullt ut i økonomiske forhold? 1. Er en slik fratakelse forenlig med folkeretten? 2. Er vilkårene for full fratakelse oppfylt i den aktuelle saken?
HR: forholdet til folkeretten (45) Er reglene forenlig med: Norges folkerettslige forpliktelser; FN-konvensjonen av 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, særlig artikkel 12 Grunnloven, jf. 92 og 102 EMK, særlig artikkel 8
Forholdet til FN konvensjonen art 12 (47) FN konvensjonen: - ikke inkorporert, Grunnloven 92 pålegger myndighetene å håndheve konvensjonen på det nivå de er gjennomført Presumsjonsprinsippet: «så vidt mulig tolkes i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser»
Forpliktelsene etter art. 12 (50) Art 12 nr. 2: Hr: Ordlyden tilsier at den rettslige handleevnen ikke kan fratas (52) Art 12 nr. 4: Tiltak som gjelder utøvelsen av rettslig handleevne: Hr: «utelukker ikke at tiltaket kan bestå i en fratakelse av rettslig handleevne».
Fratakelse i tråd med konvensjonen? (52) i Norges tolkningserklæring klargjøres det at man anser ordningen i den nye vergemålsloven for å være i tråd med forpliktelsene og at også en begrenset adgang til fratakelse av rettslig handleevne er i tråd med konvensjonen «der slike tiltak er nødvendige, som en siste utvei og underlagt kontrollmekanismer». (53) General comment nr. 1, 2014: (ikke bindende, jf. Rt. 2000/1261 (81)) «abolition of substitute decision-making regimes» (54-56) En fratakelse er derved i strid med komitéens syn på konvensjonen
Forts. (58) «tolkningserklæringen etter mitt syn må føre til at konvensjonen får begrenset betydning når rekkevidden av vergemålsloven 22 andre ledd skal fastlegges i lys av folkeretten» feilskrift? Uenig: konvensjonen får stor vekt siden tolkningserklæringen bare åpner for fratakelse der: ««der slike tiltak er nødvendige, som en siste utvei og underlagt kontrollmekanismer», som innebærer en klar henvisning til artikkel 12 nr. 4
Grunnloven og EMK (70) «Det er lite tvilsomt at vergemålsloven 22 sammen med grunnsetningen om minste middels prinsipp oppfyller konvensjonskravet til hjemmel, formål og forholdsmessighet, og at bestemmelsen derved er forenlig med menneskerettighetene i Grunnloven og EMK.»
Konklusjon i spørsmål 1 (62) HR viste til Finanger I (Rt 2000-1811): dersom motstrid mellom lov/forskrift og folkerettslige forpliktelser, er domstolene bundet av lov/forskrift. Hr. konkluderer med at domstolene må legge vergemålslovens løsning til grunn, jf. (63) Se også Kommentarutgaven (2016) s. 47 50
Spørsmål 2: Fratakelse i den konkrete saken (78) Vergemålsloven 22: «nødvendig» for å hindre «fare» for at formuen blir «vesentlig forringet». (81) «Høy terskel» «Den enkeltes ønsker skal respekteres selv om disse kan fremstå som mindre fornuftig for andre» (prop s. 177)
Flertallets avsluttende vurdering (83) Sakkyndig vitne: «vrangforestilling om at hun er meget rik, og at hun er kona til en verdenskjent sanger.» (85) Førstvoterende: lovens krav til fare for vesentlig forringelse er oppfylt (90) A fratas sin rettslige handleevne i økonomiske forhold etter vergemålsloven 22 (både for løpende trygdeytelser og for den arvede formuen)
Mindretallet (2 dommere) (96) Lovgiver har ønsket at loven skal være i samsvar med konvensjonsforpliktelsene; tilsier en tolkning i samsvar med disse forpliktelsene (97) Peker på tolkningserklæringens begrensning til «siste utvei» Hvilket kan begrunne å frata retten til å disponere over ytelser til livsopphold, men ikke arvet formue (101) «vedkommende har glede av og økonomi til å bære, er det, slik jeg forstår det, ikke å anse som en forringelse.» Tvil: frata mht. trygdeytelser, men ikke arv. Dvs. som lagmannsrettens flertall
VURDERING
Kan handleevne fratas etter art 12? Konvensjoner fremforhandles og inngås av stater. Hvordan mente statspartene at konvensjonen skulle forstås? Krevende forhandlinger og spørsmålet om man skulle kunne gi mer enn beslutningsstøtte utgjorde kjernen i forhandlingene.
Kanadisk kompromiss (travaux) Kanada var chair for forhandlingene og forsøkte å nå kompromisser i artikkel 12-forhandlingene; spilte inn det tekstforslaget som (hovedsaklig) vant tilslutning: Canada clarified that its proposal was not a prohibition of substitute decision-making, but an encouragement of supported decision-making. --- neither prohibits nor endorses substitute decisionmaking. Ref: Essex Autonomy project, Towards compliance with CRDP art. 12 across UK. Appendix B side 58 63. 6. juni 2016.
Art 12 utelukker ikke fratakelse Uenig med Hr (49) om at fratakelse av rettslig handleevne strider mot ordlyden i artikkel 12 nr. 2. Ordlyden er basert på et kompromiss som «neither prohibits nor endorses substitute decision-making» Artikkelen lest i sammenheng kan forutsette en viss grad av «substituted-decision-making», jf. nr. 3 og 4
FN konv: Art 12 nr. 4, 4.ensure that all measures that relate to the exercise of legal capacity provide for appropriate and effective safeguards to prevent abuse in accordance with international human rights law. Such safeguards shall ensure that measures relating to the exercise of legal capacity respect the rights, will and preferences of the person, are free of conflict of interest and undue influence, are proportional and tailored to the person's circumstance, apply for the shortest time possible and are subject to regular review by a competent, independent and impartial authority or judicial body. The safeguards shall be proportional to the degree to which such measures affect the person's rights and interests.
Mulig indre motstrid Rights, will and preferences Avhengighet av rus/spill, en avvikende virkelighetsforståelse - typisk at det er indre motstrid mellom det å ivareta personens rettigheter, vilje og preferanser tailored to the person's circumstances Følger i tillegg eksplisitt av artikkel 4 nr. 4 at ingenting i konvensjonen skal føre til at personen med nedsatt funksjonsevne får reduserte rettigheter
Oppsummering Hr: legger til grunn at handleevnen kan fratas både fullt ut og delvis på det økonomiske området etter 22 mindretallet: Konvensjonen + tolkningserklæringen tilsier at dette bare kan skje som en «siste utvei» (last resort). Indispositiv sakstype. Statens oppgave (utøvende og dømmende myndigheter) å sørge for riktige avgjørelser i tråd med folkeretten. «Riktig» personene får den beskyttelsen de har krav på
Takk for meg
Artikkel 4 nr. 4 i FN-konvensjonen 4. Nothing in the present Convention shall affect any provisions which are more conducive to the realization of the rights of persons with disabilities and which may be contained in the law of a State Party or international law in force for that State. There shall be no restriction upon or derogation from any of the human rights and fundamental freedoms recognized or existing in any State Party to the present Convention pursuant to law, conventions, regulation or custom on the pretext that the present Convention does not recognize such rights or freedoms or that it recognizes them to a lesser extent.