Jernbaneverket. OVERBYGNING Kap.: 8 t Regler for prosjektering Utgitt:

Like dokumenter
DIVERSE BESTEMMELSER...

OVERBYGNINGSKLASSER...

HENSIKT OG OMFANG...2

OVERBYGNING Kap.: 6.c t Regler for bygging Utgitt: Arbeidsanvisning for thermit skinnesveising Rev.: 3

SPORKONSTRUKSJONER...

Overbygning/Prosjektering/Sporkonstruksjoner

Rev.: 10 Sporkonstruksjoner Side: 1 av 33

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

1 HENSIKT OG OMFANG KONSTRUKSJONSPRINSIPPER...3

KONSTRUKSJONSPRINSIPPER...

HENSIKT OG OMFANG...2

Matematikk 1P-Y. Teknikk og industriell produksjon

VALG AV SPORVEKSELTYPE...

Rør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0

DIVERSE BESTEMMELSER...

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

Bergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Sporgeometri

SPENNBETONGSVILLE JBV

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Hovedkontoret Infrastruktur Utgitt:

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 4 Banedivisjonen Regler for bygging Utgitt:

Rev.: 4 Sporveksler Side: 1 av 8

BALLASTMATTER MOT STRUKTURLYD...

VALG AV SPORVEKSELTYPE...

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 9 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

Harald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Newtons lover i to og tre dimensjoner

FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER GENERISKE ARBEIDSRUTINER...3

Forelesning nr.9 INF 1410

Sporkonstruksjoner Side: 1 av 22

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER

1 FOREBYGGENDE VEDLIKEHOLD...2

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg

Sensorveiledning ECON2200 Våren 2014

Spesiell relativitetsteori

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Infrastruktur Infrastruktur Utgitt:

1. INNLEDNING 3 2. ÅPNE SKJØTER 4 3. ISOLERTE SKJØTER 8 4. GLIDESKJØTER 17

Dok.nr.: JD 531 Utgitt av: BTP Godkjent av: BT

MAT1030 Forelesning 26

Funksjon. Informasjon om farer OBS! Innbygging og montasje av elektriske apparater må kun utføres av en elektriker.

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Tekniske data Nominell strøm In, hovedkontakter

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Kap.: 8. Utgitt: Rev.: 4 Sviller Side: 1 av 5

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen

Leggeanvisning. Veiledning om bruk av rør og kummer av betong. Tilpasset krav gitt i NS 3420-U: 2008 og Vegnormalene Håndbok 018: 2005

Betinget bevegelse

Sporkonstruksjoner Side: 1 av 20

Dok.nr.: JD 531 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Radio-koplingsaktuator Mini 2-kanals Bruksanvisning

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Betinget bevegelse

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

Newtons lover i to og tre dimensjoner

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18

Rev.: 5 Ballast Side: 1 av 12

SPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. Rev TI

HENSIKT OG OMFANG...2

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering

2 SKINNER I SPORVEKSLER...

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

t [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet

HENSIKT OG OMFANG...2

FG-111:4. Håndbok i innbruddssikring

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

Lærebok i jernbaneteknikk. Det helsveiste sporet

Løsningsforslag til regneøving 5. Oppgave 1: a) Tegn tegningen for en eksklusiv eller port ved hjelp av NOG «NAND» porter.

Løsning: V = Ed og C = Q/V. Spenningen ved maksimalt elektrisk felt er

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 8 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Endringer per Side: 1 av 2

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06

Eksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering

Løsningsforslag for regneøving 3

DET HELSVEISTE SPORET

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Bevegelsesmengde og kollisjoner

JERNBANEVERKETS REGELVERK...

Repetisjon

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 11 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

1 Trigonometriske Funksjoner Vekt: 1. 2 Trigonometriske Funksjoner Vekt: 1

Løysingsforslag for oppgåvene veke 17.

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Lærebok i jernbaneteknikk L533. Befestigelse

SKINNEBRUDD OG ANDRE FEIL...

Eksempel på symmetrisk feil: trefase kortslutning på kraftlinje.

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Transkript:

e Hovedkonore Helsveis spor Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV... 3 2.1 Hovedspor... 3 2.1.1 Varig ufesing... 3 2.1.2 Minse kurveradius... 3 2.1.3 Ballas... 3 2.1.4 Sviller... 3 2.1.4.1 Svilleype... 3 2.1.4.2 Svilleavsand... 3 2.1.5 Befesigelse... 4 2.1.6 Skinner... 4 2.1.6.1 Sveisemeoder... 4 2.1.6.2 Minse avsand mellom sveise skjøer... 4 2.1.6.3 Minse avsand mellom sveis og hull... 4 2.1.6.4 Overgang mellom skinneprofiler... 5 2.1.7 Isolere skjøer... 5 2.1.8 Sporveksler... 5 2.2 Spor på bruer... 5 2.3 Øvrige spor... 5 Dok.nr.: JD 530 Ugi av: JDMT Godkjen av: JDM

Hovedkonore Helsveis spor Side: 2 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG Kapile faslegger de sporekniske krav il e helsveis spor. E helsveis spor er e sporavsni hvor skinnene er sveis sammen il koninuerlige skinnesrenger uen skjøer. E helsveis spor eliminerer skjøer, noe som medfører mindre vedlikeholdskosnader og bedre komfor for passasjerene. Skinnene forandrer lengde med emperauren. I e spor med laskede skinneskjøer (korskinnespor) skjer lengdeforandringene over hele skinnens lengde. I e helsveis spor kan lengdeforandringer bare skje i spores puseparier i hver ende av spore, mens skinnene i den senrale del av spore er hel hindre i å bevege seg. Som følge av a lengdeforandring ikke er mulig vil de bygges opp sore aksialkrefer i skinnene. Lengden av pusepariene er avhengig av friksjonsmosanden i laskeskjøene og mosanden mo lengdeforskyvning ved hver sville innenfor pusepariene. Jo sørre disse mosander er samle, deso korere er pusepariene. Avhengig av sporype og ilsand (skinner, sviller, befesigelse og ballas) kan man regne med puselengder på mellom 50 og 100 m. For a spor skal regnes som helsveis, må derfor skinnelengden eoreisk være mins 2x50 m = 100 m. Av hensyn il de sore krefer som kan oppre i spor med sørre skinnelengder enn 40-50 m, skal også slike spor konsruksjons-, vedlikeholds- og sikkerhesmessig berakes som helsveis spor. Dok.nr.: JD 530 Ugi av: HBT Godkjen av: HB

Hovedkonore Helsveis spor Side: 3 av 5 2 KRAV 2.1 Hovedspor De sore krefer som kan forekomme i e helsveis spor siller srenge krav il spores konsruksjon. For å sikre a spore il en hver id er sikkerhesmessig forsvarlig, må følgende være oppfyl: 2.1.1 Varig ufesing Helsveis spor bør normal være varig ufese. Ved fornyelse eller nybygging skal G-VUL være gjennomfør før spore slusveises, se kap 5 [JD 531]. 2.1.2 Minse kurveradius Minse kurveradius for helsveis spor er 250 m for beongsviller og 300 m for resviller. 2.1.3 Ballas Ballasen skal på linjen og i hovedspor på sasjoner være fullverdig grovpukk (av sørrelse 25-63 mm). Ballasprofile skal være i henhold il besemmelsene i kap. 10. 2.1.4 Sviller 2.1.4.1 Svilleype Svillene skal være beongsviller eller resviller av ype X. 2.1.4.2 Svilleavsand Svilleavsanden skal ikke være sørre enn 650 mm i relinje spor og i kurver med radier sørre eller lik 500 m. I kurver med radier mindre enn 500 m skal svilleavsanden ikke være sørre enn 600 mm. Ved sporombygging og nyanlegg av helsveis spor skal svilleavsanden ikke være sørre enn 600 mm. Dok.nr.: JD 530 Ugi av: HBT Godkjen av: HB

Hovedkonore Helsveis spor Side: 4 av 5 2.1.5 Befesigelse Befesigelsen skal være av fjærende ype med sor og varig mosandsevne mo langsgående krefer og med sor vridningssivhe. Følgende skinnebefesigelser kan anvendes: Hey-Back, Pandrol PR, Pandrol e, Pandrol Fasclip, Vossloh K, Vossloh Skl, Nabla RNTN1. Alle feser må ha friksjonsøkende mellomlegg mellom skinne og underlag. For befesigelse på bruer, se kap. 11. 2.1.6 Skinner Alle skinneprofiler kan helsveises. Skinnene skal ikke ha synlige defeker, rissdannelser eller brene laskehull. 2.1.6.1 Sveisemeoder Skinnene kan sveises sammen med følgende meoder: Sasjonær elekrisk mosandssveising Mobil elekrisk mosandssveising Aluminioermisk skjøsveising Ved prosjekering av nye spor skal de legges vek på å minimere anall aluminioermisk sveise skjøer i spore. På fri linje bør anall aluminioermisk sveise skjøer ikke oversige 100 pr. 5000 m spor (begge skinnesrenger og isolere skjøer medregne). 2.1.6.2 Minse avsand mellom sveise skjøer Minse avsand mellom o sveis er gi i abell 8.1. Kravene gjelder alle yper sveise skjøer sam påleggsveis. Dee beyr a alle yper skinnekapp som skal legges inn i spor skal være lengre enn minse avsand gi i abell 8.1. Tabell 8.1 Minse avsand mellom o sveis Spor med sh > 160 km/h Spor med 40 km/h < sh 160 km/h Spor med sh 40 km/h 10 m 5 m 3 m 2.1.6.3 Minse avsand mellom sveis og hull Avsanden mellom skinneenden og nærmese hull skal være min. 120 mm. Dee gjelder alle yper hull, også boringer for elekrisk forbindelse. Ved sveising av idligere laske spor skal normal laskekammersonene kappes bor. Skinner med 2 laskehull i hver ende kan imidlerid også sveises med sveisemeoden ET LsV forusa a laskekammersonen er fri fra skader. Dok.nr.: JD 530 Ugi av: HBT Godkjen av: HB

Hovedkonore 2.1.6.4 Overgang mellom skinneprofiler Helsveis spor Side: 5 av 5 Overgang il e anne skinneprofil i e helsveis spor bør ligge i relinje spor og skal ikke legges i kurver med radius mindre enn 1500 m. Overgang il anne skinneprofil skal ikke ligge nærmere enn 100 m fra bruer. 2.1.7 Isolere skjøer Se kap. 6 2.1.8 Sporveksler Sporveksler skal helsveises eer prosedyrer gi i kap. 7 [JD 531]. 2.2 Spor på bruer I e helsveis spor skal skinnene normal være sveis på bruer. I resvillespor skal de sees på skinnesoppere mo rykk- og srekkrefer på en lengde av ca. 30 m il hver side av alle bruer. For krav il sporkonsruksjoner på bruer vises il kap.11. 2.3 Øvrige spor For disse spor kan de illaes ballas av finpukk eller evenuel maskingrus og svilleavsand opp il 750 mm. Kurver med radius ned il 200 m illaes helsveis. De silles ikke krav om borkapping av skinnenes laskekammersoner. Dok.nr.: JD 530 Ugi av: HBT Godkjen av: HB