Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling Fra rapporten: Insentiver for god samhandling i lokalbasert rus og psykisk helsearbeid Ottar Ness Høgskolen i Sørøst-Norge Kristian Dyrkorn Deloitte
Innhold Innledende om oppdraget Noen begrepsavklaringer Overordnede funn Anbefalinger og innspill til videreutvikling av lokalbasert samhandling 2
Innledende om oppdraget Problemstillinger og avgrensning Utgangspunktet for oppdraget var blant annet følgende problemstillinger: Hvilke insentiver og rammebetingelser må være til stede - både lokalt og nasjonalt - for å sikre de gode samhandlingsmodellene mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste? Hvordan kan kommunen sikre at de gode samhandlingsmodellene gjennomføres lokalt? Hva skal til for at spesialisthelsetjenesten tar et felles ansvar med kommunen for å sikre god samhandling og kvalitet i arbeidet? Hvilke nasjonale betingelser må endres? I oppdraget har det vært fokusert på følgende typer rammebetingelser: 1. Organisatoriske rammebetingelser 2. Faglige rammebetingelser 3. Økonomiske rammebetingelser 4. Juridiske rammebetingelser 3
Innledende om oppdraget Metodisk gjennomføring Dokumentstudier og kartlegging av organisatoriske, faglige, økonomiske og juridiske rammebetingelser Gjennomgang av rammebetingelser Intervjuer Representanter for utvalgte kommuner Representanter for spesialisthelsetjeneste Representanter for utvalgte organisasjoner Systematisk gjennomgang av relevant forskning om rammebetingelser og modeller for lokalbasert samhandling Gjennomgang av forskning Involvering Oppfølgende samtaler med utvalgte representanter for praksisfeltet Kartlegging av utfordringer, muligheter og insentiver Modellutvikling 4
RECOVERY Noen begrepsavklaringer Recovery: ulike måter som personer med psykisk helse-/rusproblemer arbeider med å håndtere situasjonen sin og skape seg et meningsfullt liv i lokalmiljøet. Egeninnsatsmed/uten profesjonell hjelp (identitet, tilhørighet og medborgerskap). Recovery-orienterte praksiser: det fagpersoner gjør/tilbyr for å støtte personen i arbeid med å komme seg videre. Støtte på personlig nivå (relasjonen) og organisasjons- & samfunnsnivå, fokus på ressurser, kompetanser, mestring (lobbyist, rettigheter, antistigma, lokalmiljøutvikling, identitet, tilhørighet og medborgerskap etc.) Recovery-orienterte tjenester: tjenestenes organisering og ledelse som ivaretar recoveryprosesser og recoveryorienterte praksiser (konkurrerende prioriteringer/verdier). Likemannsarbeid. Uten likemannsarbeid (ansettelser av erfaringskonsulenter) ikke recovery-orienterte tjenester (ImROC.org) 5
Sentrale prinsipper for recovery-orienterte praksiser: 30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier m.fl., 2011). 1. Fremme medborgerskap 2. Støtte til personens egen recoverymål 3. Samarbeidsrelasjoner 4. Organisasjonsmessig lojalitet 6
Overordnede funn i utredningen Utfordringer for god lokalbasert samhandling Delt ansvar mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten praktiseres ulikt. Dreining mot at kommunene skal ta mer ansvar, uten at kommunene har fått styrket sine ressurser i tilstrekkelig grad Ulike faglige ståsteder og tilnærminger, som fører til at samhandling rundt enkeltsaker kan bli vanskelig. Takstsystemet i spesialisthelsetjenesten stimulerer i for liten grad til samhandling og oppsøkende virksomhet. Juridiske utfordringer handler i hovedsak om utfordringer i utveksling av informasjon, og at det er ulike tolkninger lokalt av hvilket handlingsrom man har til å dele relevant informasjon 7
Overordnede funn i utredningen Mulige insentiver for god samhandling Samhandling bør være besluttet og forankret på toppledernivå både i kommune og spesialisthelsetjeneste. Kommunen bør ha et hovedansvar for bestilling av tjenester da det er kommunene som bør kjenne behovene best. Ledelsen må etterspørre resultater og sørge for at samhandling understøttes organisatorisk Utvikle en felles faglig forståelse og tilnærming på tvers av nivåer og tjenester, med utgangspunkt i personlig og sosial recovery. Felles kompetanseutvikling kan bidra til bedre relasjoner og dialog på tvers av sektor og nivå Økonomiske insentiver, herunder takstsystemet, bør innrettes slik at de belønner samhandling. Det må investeres mer i felles ordninger, fora og systemer Felles retningslinjer for hvordan utredning, vurdering, behandling og oppfølging skal gjøres på tvers. Tilstrekkelig juridisk kompetanse for å sikre at eksisterende handlingsrom utnyttes godt nok 8
Erfaringsbaserte modeller for samhandling En oppsummering Noen eksempler (det fins mange fler): Samhandlingsteamet i Bærum Saltenmodellen Forsøk med grensesnitt på Sørlandet Samarbeidsavtaler som modell for samhandling ACT-team Tidlig innsats Modellkommuneforsøket 9
Forskningsbaserte modeller for samhandling En oppsummering Insentiver og rammebetingelser for faglig samhandling mellom tjenester og nivåer på psykisk helse- og rusfeltet handler om å være likt involvert, å ha felles eierskap til prosessene, og å få til gjensidig fordelaktige resultater. For å lykkes med dette må fem forhold ivaretas: 1. Organisatorisk støtte fra ledelsen i linjene og tjenestene 2. Felles klinisk planlegging og problemløsning 3. Felles utvikling av faglige rutiner 4. Felles trening, støtte og veiledning av fagfolkene 5. Evaluerings- og tilbakemeldingssystemer om resultater Suksessfull implementering av samarbeid om integrerte tjenester synes å være avhengig av følgende: 1. Aktiv ledelse som er tilstede fra mellomledere 2. Forebygging og håndtering av turn-over 3. Teknisk, finansiell og politisk støtte 10
Forskningsbaserte modeller for samhandling En oppsummering Et nordisk perspektiv fra Danske Regioner (2007) introduserer fastlegen som et ankerfeste for utreding, behandling og oppfølging: 1. Månedlige møter mellom fastlegen og psykisk helse/rusteamet i kommunen 2. Tre-partssamtaler i enkeltstående forløp (pasient, fastlege, psykisk helse/rusteamet) 3. Kommunalt legeutvalg (organ for fastleger og faglig/adm ledelse i kommunen om generelle saker av felles interesse og utarbeide veiledende retningslinjer for samarbeid for denne typen problemstillinger) 4. Generell rådgiving fra fastlege til kommunale psykisk helse/rustiltak Et annet nordisk perspektiv fra Johansen og Wiuff (2014) viser at samarbeid mellom tjenester og nivåer innen dette feltet kan styrkes gjennom følgende fem tiltak: 1. At partene respekterer og anerkjenner hverandre. Her trekkes ledernes ansvar spesielt fram 2. At partene søker/får mer kunnskap om hverandre 3. Etablere faste felles møter og samarbeidsfora 4. Etablere faglige nettverksmøter og informasjon til hverandre 5. Etablere tekniske muligheter for kommunikasjon 5. Spesifikke forebyggelseskonsultasjoner fra fastlege til slike kommunale tiltak 6. Forebygge uhensiktsmessige innleggelser i spesialisthelsetjenesten 11
Forskningsbaserte modeller for samhandling En oppsummering Oppsummert om mulige modeller: Samtidighets-modellen er en mulig modell for samhandling. Denne legger til grunn at ansvaret for utredning, vurdering, behandling og oppfølging ligger i 1. linjen (ved bruk av en case manager), mens 2. linjens funksjon er å gi støtte og konsultasjon Ettnivå-modellen er en annen mulig modell som legger til grunn etablering av lokale nettverk for samarbeid og integrerte tjenester. Her skal det være ett felles beslutningsnivå med hensyn til ledelse og ressursfordeling, og felles opplæring og trening En tredje mulig samhandlingsmodell tar utgangspunkt at det etableres felles prinsipper og prosesser for samhandling på basis av et bruker- og et recoveryperspektiv der bruker- og pårørendeinvolvering er sentralt! Organisasjonskultur: Ingen dør er feil En organisasjonskultur som fremmer samhandling er preget av felles vurderinger, felles beslutningstaking, og felles behandlingsplanlegging bidrar til mer samarbeid og samhandling blant ansatte mellom tjenester og nivåer. 12
Anbefalinger og innspill Anbefalinger knyttet til ulike typer rammevilkår Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre at kommunen og spesialisthelsetjenesten er likeverdige parter i inngåelse og utøvelse av samarbeid. Nasjonale myndigheter må legge til rette for mer felles kompetanseutvikling for fagfolk i ulike aktuelle tjenester. Nasjonale myndigheter bør utrede og vurdere endringer i takstsystemet, herunder muligheter for å innføre takster for reise og ambulant virksomhet. 13
Anbefalinger og innspill Gode modeller for samhandling må tilpasses og vedlikeholdes lokalt Øverste ledelse for aktuelle tjenester bør ta stilling til følgende punkter i innføring av en lokalbasert samhandlingsmodell: Øverste ledelse for relevante tjenester bør samles for å definere hvilke utfordringer man ønsker å imøtekomme, og hva som bør være formålet med modellen. Hva er behov og utfordringer hos brukere og tjenestene? Hva ønsker man å oppnå med en modell? Involvere brukere og pårørende i utviklingen av modellen. Øverste ledelse bør drøfte i fellesskap med sentrale fagpersoner hva som er forutsetninger for å lykkes. Hva er aktuelle utfordringer og suksessfaktorer lokalt for innføring av modellen? Hva kreves av endringer i systemer, strukturer, kulturer og holdninger? Øverste ledelse bør komme til enighet om en plan for innføring og gjennomføring av modellen som forankres i gjeldende respektive tjenesters plan- og avtaleverk. Når og hvordan skal modellen innføres? Hvordan er roller og ansvar i innføringen? Øverste ledelse bør sørge for at modellen iverksettes og etablerer rutiner og systemer for evaluering og oppfølging av arbeidet. Hvordan skal ledelsen følge opp arbeidet? Hvordan kan ledelsen etterspørre resultater og læring underveis? 14
Hovedkonklusjoner Det er mulig å utvikle gode modeller for samhandling i lokalbasert rus- og psykisk helsearbeid med dagens rammebetingelser og vilkår, til tross for at ulike typer rammer oppleves å være til hinder. En kjerneutfordring er etter vår forståelse at eksisterende rammebetingelser og virkemidler i for liten grad stimulerer til samhandling. Samhandling realiseres på tross av, og ikke på grunn av, de rammebetingelser og virkemidler som utgjør grunnlaget for hvordan tjenestene organiseres og utøves. 15
Hovedkonklusjoner Vi finner derfor at det er behov for at nasjonale myndigheter i større grad sikrer at rammebetingelsene legger til rette for økt samhandling fremover. Funnene indikerer at det særlig bør rettes oppmerksomhet mot organisatoriske, faglige og til dels økonomiske rammebetingelser. Videre vurderer vi at ledelsen lokalt på begge forvaltningsnivåer bør ha et særlig ansvar for å utvikle og innføre gode modeller for samhandling. Ledelse og kontinuitet i arbeidet med å innføre og opprettholde godt samarbeid er en forutsetning for å lykkes med å etablere gode og varige samhandlingsmodeller. Involver brukere- og pårørende i tjenesteutviklingen 16