UNIVERSITETET I OSLO

Like dokumenter
UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Hver av oppgavene 1-3 teller likt dvs 1/3 hver. Oppgave 1: Fotogrammetri.

Emnenavn: Teknisk planlegging. Eksamenstid: kl Faglærer: Yonas Zewdu Ayele, PhD. Oppgaven er kontrollert: Ja.

2 = 4 x = x = 3000 x 5 = = 3125 x = = 5

Notat om trigonometriske funksjoner

UNIVERSITETET I OSLO

Trigonometriske funksjoner (notat til MA0003)

UNIVERSITETET I OSLO

Eksamen våren Fag: MAT1006 Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN I EMNE SIB 6005 GEOMATIKK-1. Torsdag 25. november 1999 Tid:

UNIVERSITETET I OSLO

Innlevering FO929A - Matematikk forkurs HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Torsdag 25. oktober 2012 kl. 14:30 Antall oppgaver: 16

NORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Eksempel på løsning 2011 MAT1013 Matematikk 1T Sentralt gitt skriftlig eksamen Høsten 2010 Bokmål

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO. Løsningsforslag

UNIVERSITETET I OSLO

Trekanter er mangekanter med tre sider. Vi skal starte med å bli kjent med verktøyet som brukes til å tegne mangekanter.

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (4 poeng) Deriver funksjonene. ( ) x e x. Skriv så enkelt som mulig.

UNIVERSITETET I OSLO

FLYBILETE. Biletsentrum er sentrum i biletet og vert definert ved hjelp av ramemerke i kanten av biletet.

UNIVERSITETET I OSLO

16. TRANSFORMASJONAR. Fig Identitetstransformasjon

UNIVERSITETET I OSLO

Matematikk og fysikk RF3100

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2012

Heldagsprøve i matematikk. Svar og løsningsforslag

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

Kvalifiseringstjenesten Tentamen matematikk GS

Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 19. august 2010

R1 eksamen høsten 2016

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for Ingeniørutdanning

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

TRIGONOMETRI KRISTIN LÅGEIDE OG THEA-KAROLINE NOMERSTAD

Løsningsforslag til Eksamen 2P vår 2008

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag. Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver teller like mye.

Forkurs, Avdeling for Ingeniørutdanning

Eksamen REA3024 Matematikk R2

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag eksamen høsten DEL 1: Uten hjelpemidler. Oppgave 1

Eksamen 1T, Høsten 2010

UNIVERSITETET I OSLO

Eksamen REA3022 R1, Høsten 2010

DEL 1 Uten hjelpemidler

Kommentarer til Eksamen IM005 - V02

Løsningsforslag heldagsprøve våren T

UNIVERSITETET I OSLO

Midtveiseksamen. INF Digital Bildebehandling

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål

UNIVERSITETET I OSLO

Løsning av utvalgte øvingsoppgaver til Sigma R2 kapittel 2

UNIVERSITETET I OSLO

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Finn volum og overateareal til følgende gurer. Tegn gjerne gurene.

EKSAMEN I EMNE TDT4230 VISUALISERING LØRDAG 10. DESEMBER 2005 KL

Eksamen 1T, Våren 2010

Oppgaver og fasit til seksjon

Eksamen høsten Fag: MAT1006 Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: 13. november Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1.

UNIVERSITETET I OSLO

DEL 1 Uten hjelpemidler

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn

DEL 1 Uten hjelpemidler

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Eksamen 1T, Høsten 2012

Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri

Eksamen i FO929A Matematikk Underveiseksamen Dato 30. mars 2007 Tidspunkt Antall oppgaver 4 Sirkelskive i radianer.

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Transkript:

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEG2210 Eksamensdag: Onsdag 8. juni 2005 Tid for eksamen: 3 timer Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: 1 vedlegg (2 sider) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Oppgave 1. Fotogrammetri (30%). a. Forklar forskjellen på sentralprojeksjon og ortogonalprojeksjon. b. Radiell forskyvning b1. Forklar hva radiell forskyvning er. b2. Hvorfor oppstår radiell forskyving? b3. Vis med en enkel figur hvordan et oppstikkende objekt på et ellers plant terreng blir avbildet i et vertikalfoto. b4. Et 20 meter høyt tårn er avbildet helt i hjørnet av et vanlig flyfoto (23x23 cm). Kameraet som vart brukt var et vanlig flykamera med vidvinkelobjektiv (c= 0,150 m). Nær tårnet ligger en fotballbane som du vet er 100 meter lang. I bildet måler du bana til 12.5 mm. Hvor stor er tårnets radielle forskyvning i bildet? c) Hva er en fotogrammetrisk modell, og hva trenger du for å lage en slik? d) Passpunkt er (som oftest) helt nødvendig å ha for å utføre fotogrammetrisk kartkonstruksjon over et område. Forklar hvorfor. Hvor mange passpunkt trengs minimum for å absolutt-orientere en modell og hvor må/bør disse ligge? e) Hvilke faktorer bestemmer den romlige opplsningen i et scannet flybilde? Side 2

Oppgave 2. Bildebehandling (30%). a) Hvorfor ønsker man å komprimere digitale bilder? b) Nevn noen eksempler på kompresjonsteknikker og forklar kort hvordan de fungerer. c) Forklar begrepet og anvendelsen av "resampling", samt gi eksempler på resamplingsteknikker. d) Hva er konvolusjon av et digitalt bilde? e) Gi eksempler på hvordan du ville designe en konvolusjonskjerne (filter) for å redusere effekten av vertikale linjer i et bilde. Hvordan ville du laget kjernen dersom den skulle detektere de samme linjene og hva kaller vi den siste typen filter? Oppgave 3. Landmåling (10%) Et generelt sett transformasjonsligninger er gitt ved: x = a 1 x + b 1 y + c x y = a 2 x + b 2 y + c y Ved å stille forskjellige krav til koeffisientene a i og b i kan disse likningene gi oss tre ulike transformasjoner. Nevn kort hvilke transformasjoner det dreier seg om, og hvilke egenskaper de tre transformasjonene har. Oppgave 4. Landmåling (30%) a) Ved elektronisk avstandsmåling må en i tillegg til avlesinga av avstandene ha en del andre observasjoner for å kunne benytte avstanden til nøyaktige beregninger. Gi en kort oversikt over hvilke målinger/størrelser som er nødvendige og hva som er ønskelig for å få påført de nødvendige korreksjonene på de målte avstandene. På en bre er det gjort avstandsmålinger for å finne hvordan noen staker (1-3 på fig. 1) flytter seg. Målingene er utført som avstands og senitvinkelmålinger ved to tidspunkt fra et stasjonspunkt P utenfor breen jfr. fig 1. Side 3

Figur 1 b) Avstandsmålinger ble tatt til de tre stakene fra punkt P, og tatt om igjen etter 30 dager. Målingene er stilt opp i tabell 2 sammen med temperatur og trykkmålinger fra pkt. P. Finn gjennomsnittlig bevegelse pr. dag for stake 1, og høydeforandringen i perioden. Avstandsmåleren som ble brukt hadde kalibreringstemperatur t = 12ºC og trykk = 760 mmhg. c) Gi en kort vurdering av alternative metoder for å måle bevegelsen til stakene med konvensjonelt landmålingsutstyr (totalstasjon) når en antar at bevegelsen i breen er langs stakeretninga, i retning mot P. En kan se alle stakene fra de tre punkta A, B og P. Hvilken metode mener du er å foretrekke? Tabell 1: Gitte koordinater: Pkt. X Y H A 212587.945 54687.921 1587.54 B 206942.871 60103.842 2170.84 P 206500 52900 1810 Tabell 2: Observasjoner til staker: Måling Side Avlest Temp. Trykk Senitvinkel avstand ºC mmhg P 1 4785,342-12,5 615 99,9842 1. gang P 2 5874,756-12,5 615 99,9826 P 3 6783,481-12,5 615 99,9758 2. gang P 1 4784,299 19,5 610 99,9816 P 2 5873,701 19,5 610 99,9785 P - 3 6782,186 19,5 610 99,9743

Vedlegg 1: Side: 1 Trigonometiske formler Gitt en trekant - sider: a-b-c - vinkler: α β γ (γ=90º) Grunnleggende sammenhenger for en rettvinklet trekant: sin α = a/c cos α = b/c tan α = a/b cotan α = 1 / tan α = b/a α = asin(a/c) α = acos(b/c) α = atan(a/b) (asin, acos etc = inv sin etc) Noen andre trigonometriske sammenhenger: sin (90-α) = cos α sin (90+α) = cos α sin (180-α) = sin α cos (90-α) = sin α cos (90+α) = -sin α cos (180-α) = -cos α Pytagoras: a 2 + b 2 = c 2 Sinus-proporsjonen (også gyldig for γ > & < 90º) a/ sin α = b/ sin β = c / sin γ Cosinus-setninga ( utvida Pytagoras ) a 2 = b 2 + c 2-2bc cos α Rettvinkla ( X, Y) til polare koordinater ( D avstand, ϕ retningsvinkel mellom punkta) X = D cos ϕ D = X / cos ϕ = Y / sin ϕ = X 2 + Y 2 Y = D sin ϕ ϕ = atan( Y / X) = acos( X/ D) = asin ( Y / D) Landmåling Korreksjon av avstander (EDM) for meteorologi; S skråavstand og t & p er aktuelt and t 0 & p 0 er kalibrerings- temperatur og trykk. p 0 p S = S 1.056 10-4 ( ---------- - ---------- ) 273 + t 0 273 + t Reduksjon av avstander fra direkte til horisontale: Skråavstand S obs. senit vinkel z refraksjonskoeffisient k ellipsoidisk avstand D 0 S' Refraksjonsfri senit vinkel: z' = z + (--------) k ρ g (ρ g = 200/ π ) 2 R (R = 6390 km) S' sinz' R γ = atan = (----------------------) og D 0 = γ rad R = γ g (---) = γ g 100373,9 R + H1 + S' cosz' ρ g

Vedlegg 1: Side: 2 Kart projeksjons-korreksjon: D pl er avstand i kartet, y m gjennomsnitts Y-koordinat for lina D pl = D 0 + y m 2 1,224 10-6 D 0 Reduksjon av avstandar med gitte høgder i endepunkta: ( S`2 - (H 2 - H 1) 2 ) R 2 D 0 = --------------------------- (R + H 1 ) (R + H 2 ) Trigonometrisk høgdeskilnad: (1-k)D 2 h = D m cotan z + ---------- + i - s 2 R Transformasjonar Helmert (konform transformasjon). X P = X' P m cos A - Y' P m sin A + C x Y P = X' P m sin A + Y' P m cos A + C y