rapport for med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtatt av NRØA 12. 10. 2010
1 Innledning Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn (A til E) for bestått og F for ikke bestått. I samarbeid med de nasjonale fakultetsmøtene og de fire nasjonale rådene opprettet Universitets- og høgskolerådet (UHR) en rekke karakterpaneler / referansepaneler i 2004 for å ha tilsyn med karakterbruken i UH-sektoren. Formålet var å få en nasjonal koordinering og å utvikle en felles forståelse av hvordan den nye karakterskalaen skal brukes på tvers av fag og institusjoner og på de forskjellige fagnivå. UHR utarbeidet retningslinjer for de nasjonale karakterpanelene. Kunnskapsdepartementet (KD) ga i brev av 10.05.04 følgende føringer for hvilke grunnprinsipper som skal legges til grunn for bruken av karaktersystemet på alle studienivåer: 1. settingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, der karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Den verbale beskrivelsen må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for det aktuelle studiet og de kunnskapsmål som er satt for det enkelte program eller emne. Kravene vil naturlig stige fra lavere til høyere studienivå. Det eksisterer således ingen forhåndsgitt fordeling av karakterer som noe eksamens- eller studiekull skal presses inn i. 2. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen. 3. Den enkelte student skal i utgangspunktet vurderes opp mot hele skalaen, uansett nivå (bachelor/master) og seleksjonsprosess, for å skjelne gode fra mindre gode prestasjoner og rangere studentene innbyrdes. UHR har utarbeidet retningslinjer for karakterpanelenes arbeid. Disse er sendt til referansepanelene. I oversendelsesbrevet fra UHR, datert 07.07.04, heter det bl.a.: Universitets- og høgskolerådet er opptatt av at de rapporter og statistikker som skal brukes av referansepanelene, skal være enkle å hente ut av studentdatasystemene, altså at man i all hovedsak skal bruke data som allerede er i systemene. Det vil likevel bli nødvendig for referansepanelene å vurdere oppgavebesvarelser innen de forskjellige kategoriene. NRØA vedtok i 2004 at rådets arbeidsutvalg skal fungere som referansepanel (karakterpanel). Arbeidsutvalget har til nå utarbeidet tre omfattende rapporter om karakterbruk i bachelorstudiene for 2004-05, 2005-06, 2007 og 2008. (http://www.uhr.no/organisering/nasjonale_rad/nroa/). I 2008 ønsket NRØA dessuten å se nærmere på karakterbruk i masterutdanningene i økonomi og administrasjon, og en omfattende karakterrapport, basert på karaktertall for både skoleeksamen, hjemmeeksamen og masteroppgaver fra studieåret 2006/07 ble lagt frem 1
5.2.2008 (http://www.uhr.no/organisering/nasjonale_rad/nroa/). Hovedresultatene fra analysen med data for 2006/07 var følgende: - Gjennomsnittskarakter for masteroppgaven varierer fra 4,37 til 3,57. (uttrykt i tallekvivalent for bokstavkarakterene der skalaen går fra A=5 til E=1). - fordelingen for masteroppgaven er venstretung ved alle institusjoner, dog med delvis klare forskjeller. - For fem institusjoner er hyppigst brukte karakter A ( modalverdi ), og for de øvrige fem institusjonene er B den hyppigste karakteren. - ene D og E ved sensurering av masteroppgaver brukes kun i svært liten grad. - Strykkarakteren F brukes faktisk ikke. Dette kan tyde på at oppgaver som står til stryk, vanligvis ikke blir innlevert av kandidatene. - fordelingen for andre emner i masterutdanningen (utenom masteroppgaven) er mindre venstretung og dermed nærmere en normalfordeling. - Også gjennomsnittskarakterene for de øvrige emnene er stort sett signifikant lavere enn gjennomsnittskarakterene for masteroppgaven. rapportene fra UHRs analysegruppe bekrefter også at andelen A og B for masteroppgavene i økonomisk-administrative fag de senere årene har ligget på over 80 %, altså høyere enn gjennomsnittet for alle institusjoner (69,6 % i ) 1 UHR skisserte i brev at 14.1.2010 et nytt opplegg for undersøkelsen av bruken av bokstavkarakterer for 2010. I stedet for nye statistiske analyser ønsket man denne gang en kvalitativ analyse av et lite utvalg bachelor- eller masteroppgaver ved at det skulle oppnevnes nasjonale sensorkommisjoner som skulle foreta an ny vurdering og karaktersetting, inklusive begrunnelser for karakterene. NRØAs arbeidsutvalg sendte følgende svar til UHRs analysegruppe: Vi viser til brevet fra UHR av 14.1.2010, ref. 10/-01, der det skisseres et opplegg for fagrådenes (karakterpanelenes) gjennomføring av karakterundersøkelser i 2010. I brevet åpnes for at karakterpaneler kan iverksette egne undersøkelsesopplegg: Dersom karakterpanelene (dvs. nasjonale fagråd, nasjonale råd og nasjonale profesjonsråd), ønsker å iverksette egne undersøkelser i tillegg til, eller i stedet for, opplegget som her foreslås, ber vi om informasjon om dette. Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) har gjennomført en rekke årlige karakterundersøkelser. I 2008 gjennomførte vi en omfattende analyse av karakterbruken i alle mastegradsstudier i økonomi og administrasjon i 2006/07 (se rapporten: rapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon av 5. 2. 2008, http://www.uhr.no/organisering/nasjonale_rad/nroa/sentrale_dokumenter) Vi fant blant annet ut følgende: Gjennomsnittskarakter for masteroppgaven varierte tydelig mellom høgskolene samtidig som karakterfordelingen for masteroppgaven var venstretung ved alle institusjoner. fordelingen for andre emner i masterutdanningen (utenom masteroppgaven) var imidlertid mye nærmere den såkalte normalfordelingen. Fagrådet oppfordret så alle medlemsinstitusjoner til å drøfte resultatene i rapporten grundig og trekke de nødvendige konklusjonene for videre praksis i karaktergivingen. NRØA ønsker derfor å foreta en ny, sammenlignbar analyse av den helhetlige karakterbruken for de samme masterstudiene, med spesiell fokus på masteroppgaven. Vi vil dermed kunne sammenligne de nye resultatene med undersøkelsen fra 2006/07. Deretter ønsker vi å oppfordre institusjonene om å drøfte karakterbruken i lys av den nye karakterrapporten og levere en rapport til NRØA om egen karakterbruk. 1 UHR: bruk i UH-sektoren. Se også tabell 4 og figur 12 i appendix. 2
Datagrunnlag NRØA har gjennomført denne analysen med fokus på karakterbruk ved masteroppgavene, og i denne rapporten presenteres resultatene. Hele sektoren tilbyr et større og økende antall spesialiserte masterstudier innen økonomiskadministrative fag. Slik som i den forrige analysen har vi imidlertid begrenset også denne analysen til institusjoner som tilbyr et masterstudium i økonomi og administrasjon som a) bygger på en fullført bachelor i økonomi og administrasjon som er regulert gjennom NRØAs Plan for treårig Bachelorstudium i økonomi og administrasjon av 9.9.2002 b) har et homogent faglig innhold og nivå som gir tilgang til å tildele sidetittelen Siviløkonom. 2 Tabell 1: Masterstudier i økonomi og administrasjon som er med i rapporten Institusjon Studium Antall oppgaver 1. Norges Handelshøyskole Masterstudium i økonomi og administrasjon 352 (NHH) siviløkonom 2. Universitetet i Agder (UiA) Masterstudium i økonomi og administrasjon 63 siviløkonom 3. Handelshøyskolen i Bodø / Siviløkonom / Master of Science in Business 39 HHB (HiBo) 4. Handelshøyskolen BI (BI) Master i økonomi og ledelse Siviløkonom 140 5. Universitetet i Stavanger (UiS) 6. Universitet i Tromsø / HHT (UiT) 7. Høgskolen i Sør-Trøndelag / TØH (TØH) 8. Høgskolen i Buskerud (HiBu) 9. Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) Masterstudium i økonomisk-administrative fag siviløkonom Mastergrad i økonomi og administrasjon (Siviløkonom) Master i økonomi og administrasjon Siviløkonom Siviløkonomutdanning - Femårig studium i økonomi og administrasjon og toårig påbygging Master - Økonomi og administrasjon (Siviløkonom) 24 13 42 19 35 Alle karaktertall er hentet fra den nasjonale databasen DBH (http://dbh.nsd.uib.no/). 3 2 Disse masterstudiene vil i fremtiden bli regulert gjennom NRØAs nye Plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon, vedtatt 20.10.. Høgskolen i Molde tilbyr toårige masterstudier i hhv. Logistikk og i Samfunnsendring, organisasjon og ledelse som ikke er inkludert i denne analysen. 3 Tall for Handelshøyskolen BI er hentet direkte fra institusjonen. 3
2 fordeling og gjennomsnittskarakterer for mastergradsoppgavene Figur 1 viser karakterfordelingen i prosent for mastergradsoppgaver ved alle ni medlemsinstitusjoner i NRØA for året, sammenlignet med fordelingen for studieåret 2006-2007. Alle resultatene er gjengitt i tabellene 2 og 3 i appendix. ene er registrert for alle studenter som har fått godkjent oppgaven. Det betyr ikke at alle kandidater har fullført masterprogrammet det samme året som karakterene er gitt. Figur 2 inneholder også gjennomsnittskarakteren for masteroppgavene 4. Institusjonene er sortert etter fallende beregnet gjennomsnittskarakter i. 5 Figur 1: fordeling masteroppgave og (i %) Alle ni institusjoner (Antall oppgaver: 476 i 2006/7 og 727 i ) 45,0 % 4 44,3 % 44,3 % 43,3 % 41,4 % 35,0 % 3 25,0 % 2 15,0 % 1 12,2 % 10,7 % 5,0 % 2,7 % 0,7 % 0,4 % Den beste karakterfordelingen i viser Universitetet i Stavanger med Handelshøyskolen BI på annen plass ((jfr. også figurene 6 og 7). Av 24 kandidater ved UiS har 58,3 % fått A, 37,1 % har fått B, de øvrige 4,2 % har fått C. UiS har ikke registrert karakter D, E eller F i. Av alle masteroppgavene har 95,8 % fått karakteren A eller B. Gjennomsnittskarakteren på 4,54 er også den høyeste av alle institusjoner. Gjennomsnittsverdiene for alle institusjoner til sammen fordeler seg slik (tall for ) i parentes): 4 Gjennomsnittskarakterene er beregnet ved hjelp av følgende omregningstabell: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1, F = 0. 4
Av i alt 727 (476) masteroppgaver har 44,3 % (41,4 %) fått karakteren A, 44,3 % (43,3 %) har fått B, 10,7 % (12,2 %) har fått C, 0,7 % (2,7 %) har fått D. Ingen kandidat har fått E eller F. Det betyr at karakterfordelingen i har blitt enda mer venstretung enn i. Gjennomsnittskarakteren for hele kandidatmassen er på 4,32 (4,22) og dermed fortsatt tydelig høyere enn karakter B. Gjennomsnittskarakteren er dessuten høyere i enn i. Andelen oppgaver som fikk karakter A eller B, har gått opp fra 84,7 % til 88,6 % (Tabell 3). I hadde fem av i alt ni institusjoner en karakterfordeling med færre A enn B, mens det i har vært seks. 5 Ut fra tallmaterialet er følgende to forhold mest påfallende: Den skjeve karakterfordelingen for masteroppgaven er - sammenlignet med normalfordelingen markant. Skjevfordelingen er dessuten enda sterkere i enn den var i (figur 1). Samtidig er det interessant å merke seg følgende endring: mens det i var større forskjell i gjennomsnittskarakteren mellom institusjonene, er det i mindre variasjoner (figur 2). Ser vi bort fra UiT (med gjennomsnittskarakter 3,38), er spennet mellom høyeste gjennomsnittskarakter 4,54 (UiS) og laveste 4,20 (UMB) mindre enn tidligere. 4,80 Figur 2: Gjennomsnittkarakter for masteroppgaver og Alle ni institusjoner (Antall oppgaver: 476 i 2006/7 og 727 i ) 4,60 4,40 4,20 4,37 4,34 4,31 4,27 4,26 4,23 4,22 4,44 4,13 4,54 4,24 4,26 4,20 4,32 4,22 4,00 4,00 3,98 3,96 3,80 3,60 3,57 3,40 3,38 3,20 3,00 NHH UiA HiBo BI UiS UiT TØH HiBu UMB Alle 5 UiT, NHH, TØH, HiBu, UiA og UMB. 5
3 fordeling ved de enkelte institusjonene I dette avsnittet presenterer vi i korthet karakterfordelingen for alle 10 institusjoner. Som nevnt tidligere, ser vi i denne rapporten kun på karakterfordelingen for masteroppgaver og ikke for øvrige emner i institusjonenes mastergradsstudier. 6 (1) Norges Handelshøyskole NHHs andel av det totale antall besvarelser i undersøkelsen utgjør nesten halvparten (48,4 %). fordelingen har ikke endret seg vesentlig fra til (figur 3). Dette gjelder også for gjennomsnittskarakteren. Andelen som fikk A eller B er også omtrent den samme i begge periodene (ca. 90 %). En noe mindre andel A blir oppveid med en større andel B og C. Når det gjelder gjennomsnittskarakteren, har imidlertid UiS og BI i gått forbi NHH som i hadde den høyeste gjennomsnittskarakteren. 6 Figur 3: fordeling masteroppgave og (i %) Norges Handelshøyskole (Antall oppgaver: 207 i 2006/7 og 352 i ) 6 Figur 4: fordeling masteroppgave og (i %) Universitetet i Agder (Antall oppgaver: 39 i 2006/7 og 63 i ) 5 4 44,6 % 45,2 % 5 4 41,3 % 46,0 % Andel i % 3 2 9,7 % 1 0,6 % 3 2 11,1 % 1 1,6 % -1 (2) Universitetet i Agder Antall besvarelser er mye større i enn i. foredlingen for UiA har ikke endret seg vesentlig (figur 4). En noe mindre andel A blir oppveid med en større andel B og C slik at gjennomsnittskarakteren er noe lavere i og noe under gjennomsnittet for alle institusjonene samlet. 6 5 4 3 2 1 Figur 5: fordeling masteroppgave og (i %) Høgskolen i Bodø (Antall oppgaver: 53 i 2006/7 og 39 i ) 43,6 % 35,9 % 20,5 % 6 5 4 3 2 Figur 6: fordeling masteroppgave og (i %) Handelshøyskolen BI (Antall oppgaver: 60 i 2006/7 og 140 i ) 51,4 % 42,1 % 1 5,7 % 0,7 % -1 6 For en detaljert analyse av karakterfordelingen for øvrige masteremner utenom masteroppgaven vises til NRØAs rapport for 2006-2007 for masterstudiene i økonomi og administrasjon av 5.2.2008 (http://www.uhr.no/organisering/nasjonale_rad/nroa/sentrale_dokumenter). 6
(3) Handelshøyskolen i Bodø fordelingen har endret seg litt i retning av å være mindre venstretung siden andel A + B har gått ned til 79,5 % og er dermed klart lavere enn gjennomsnittet for alle institusjonene (Figur 5). Andelen for C er 20,5 % i og dermed høyere enn i (15,1 %). Gjennomsnittskarakteren er ubetydelig lavere. (4) Handelshøyskolen BI BI har den nest største andel av det totale antall besvarelser i undersøkelsen (19,3 %). Andelen med A har gått markant opp (figur 6). Gjennomsnittskarakteren er med 4,44 i høyere enn i (4,22). Fordelingen i er mer venstretung. Andelen A+B er 93,6 % og dermed høyere enn i og høyere enn gjennomsnittet. (5) Universitetet i Stavanger UiS skiller seg ut i ved at karakterfordelingen er markant forskjellig fra fordelingen i 2006-007 (figur 7). Hele 95,8 % har fått karakter A eller B, andelen med A er på hele 58,3 %. Av 24 oppgaver fikk kun én oppgave karakteren C. Andelen C (4,2 %) er dermed mye lavere enn tidligere. Dette påvirker også gjennomsnittskarakteren som er på 4,54 og dermed mye høyere enn i. Dette er også den høyeste gjennomsnittskarakteren blant alle institusjonene. 6 Figur 7: fordeling masteroppgave og (i %) Universitetet i Stavanger (Antall oppgaver: 15 i 2006/7 og 24 i ) 58,3 % 65,0 % Figur 8: fordeling masteroppgave og (i %) Universitetet i Tromsø (Antall oppgaver: 16 i 2006/7 og 13 i ) 61,5 % 5 55,0 % 4 37,5 % 45,0 % 38,5 % 35,0 % 3 25,0 % 2 15,0 % 1 4,2 % 5,0 % -5,0 % (6) Universitetet i Tromsø / Handelshøyskolen i Tromsø fordelingen ved UiT viser den største endringen fra til. Ingen oppgave fikk karakteren A, og andelen for B er på kun 38,5 %. Størst andel har karakteren C med 61,5 % i (figur 8). Gjennomsnittskarakteren blir på 3,38 og er dermed den laveste av alle ni institusjoner. Prosenttallene og deres endringer må imidlertid tolkes litt forsiktig fordi totalantallet oppgaver som inngår i beregningen er lavt (13 i og 16 i ). (8) Høgskolen i Sør-Trøndelag / Trondheim Økonomiske Høgskole Andelen for A er høyere i og blir ikke oppveid av en mindre nedgang i andelene for B og C (figur 9). Dermed har andelen A+B blitt markant høyere i (85 %). Også gjennomsnittskarakteren ved TØH har økt fra 3,98 til 4,26 og er om lag lik gjennomsnittet for alle institusjoner. 7
6 Figur 9: fordeling masteroppgave og (i %) Høgskolen i Sør-Trøndelag / TØH (Antall oppgaver: 41 i 2006/7 og 42 i ) 6 Figur 10: fordeling masteroppgave og (i %) Høgskolen i Buskerud (Antall oppgaver: 24 i 2006/7 og 19 i ) 5 4 38,1 % 47,6 % 5 4 42,1 % 47,4 % 3 3 2 14,3 % 2 1-1 1 5,3 % 5,3 % -1 (9) Høgskolen i Buskerud Gjennomsnittskarakteren har gått opp og ligger på gjennomsnittlig nivå for alle institusjoner. Fordelingen i har blitt noe mer venstretung siden andel A er høyere enn i (figur 10). Samlet andel A+B er også betydelig høyere i, på nivå med NHH og over gjennomsnittet for alle institusjoner. Figur 11: fordeling masteroppgave og (i %) Universitet for miljø- & biovitenskap (Antall oppgaver: 21 i 2006/7 og 35 i 6 ) 51,4 % 5 4 3 34,3 % 2 14,3 % 1-1 (10) Universitetet for miljø- og biovitenskap fordelingen for masteroppgavene ved UMB var i den strengeste blant alle institusjoner og samtidig nærmest det man kaller en normalfordeling (figur 11). I ligger imidlertid gjennomsnittskarakteren (4,20) mye høyere enn i (3,57). Samtidig har andelen A+B økt fra 57,1 % til 85,7 %. UMB ligger i med alle indikatorer nær gjennomsnittet for alle institusjoner. 8
4 En kort sammenfatning av resultatene Gjennomsnittskarakteren for alle masteroppgaver og institusjoner samlet sett er noe høyere i (4,32) enn i 2006/07 (4,22). Mens gjennomsnittskarakteren i varierte fra 4,37 til 3,57 mellom institusjonene, er forskjellene i mindre (for alle institusjoner utenom UiT). 7 Andelen A+B er i 88,6 % og dermed høyere enn i (84,7 %). Andelen er også tydelig høyere enn for gjennomsnittet for andre masterstudier (jfr. UHRs karakterundersøkelser 8 og tabell 4 og figur 12 i appendiks). fordelingen for masteroppgaver som allerede i var markant venstretung, er i enda mer venstretung i gjennomsnitt og ved de fleste institusjonene. Samtidig er forskjellene mellom institusjonene i mindre enn i 2006-07. Seks av ni institusjoner har imidlertid i en høyere andel med karakter B enn med karakter A. De øvrige tre har høyere andel A enn B. Ved sensurering av masteroppgaver brukes karakterene D i forsvinnende liten grad, og karakteren E brukes ikke. Strykkarakteren F brukes fortsatt ikke. Dette kan tyde på at oppgaver som står til stryk, vanligvis ikke blir innlevert av kandidatene. Vi har denne gang ikke analysert karakterfordelingen for de øvrige emnene i masterstudiene (emner utenom masteroppgavene). Et viktig trekk i var at denne fordelingen gjennomgående er mindre venstretung og dermed nærmere en normalfordeling. Dessuten var gjennomsnittskarakterene for de øvrige emnene stort sett signifikant lavere enn gjennomsnittskarakterene for masteroppgaven i. Vi har ingen grunn til å anta at denne fordelingen har endret seg vesentlig i. 7 En slik harmoniseringseffekt kan muligens ha oppstått fordi institusjonene har drøftet resultatet fra forrige karakterrapporten som viste en betydelig spredning i karaktergivingen og dermed i gjennomsnittskarakteren for masteroppgavene i. 8 UHR: Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe1: fordeling på masterarbeider, Oslo 21. september ). UHR: bruk i UH-sektoren. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (http://www.uhr.no/dokumenter/rapporter). 9
5 Appendiks Tabell 2: statistikk masteravhandlinger på master i økonomi og administrasjon Absolutte tall 2006/07 og er Institusjon A B C D E F Totalt Gj.snitts-karakter 2006/7 2006/7 2006/7 2006/7 2006/7 2006/7 2006/7 2006/7 NHH 101 157 86 159 16 34 4 2 0 0 0 0 207 352 4,37 4,34 UiA 18 26 15 29 6 7 0 1 0 0 0 0 39 63 4,31 4,27 HiBo 24 17 20 14 8 8 1 0 0 0 0 0 53 39 4,26 4,23 BI 26 72 25 59 5 8 4 1 0 0 0 0 60 140 4,22 4,44 UiS 5 14 7 9 3 1 0 0 0 0 0 0 15 24 4,13 4,54 UiT 3 0 10 5 3 8 0 0 0 0 0 0 16 13 4,00 3,38 TØH 10 16 21 20 9 6 1 0 0 0 0 0 41 42 3,98 4,24 HiBu 7 8 13 9 2 1 0 1 2 0 0 0 24 19 3,96 4,26 UMB 3 12 9 18 6 5 3 0 0 0 0 0 21 35 3,57 4,20 Alle 197 322 206 322 58 78 13 5 2 0 0 0 476 727 4,22 4,32 10
Tabell 3: statistikk masteravhandlinger på master i økonomi og administrasjon Prosentvis fordeling 2006/07 og er Institusjon Totalt Andel A + B 2006/7 2006/7 2006/7 2006/7 2006/7 2006/7 2006/7 2006/7 NHH 48,8 % 44,6 % 41,5 % 45,2 % 7,7 % 9,7 % 1,9 % 0,6 % 10 10 90,3 % 89,8 % UiA 46,2 % 41,3 % 38,5 % 46,0 % 15,4 % 11,1 % 1,6 % 10 10 84,6 % 87,3 % HiBo 45,3 % 43,6 % 37,7 % 35,9 % 15,1 % 20,5 % 1,9 % 10 10 83,0 % 79,5 % BI 43,3 % 51,4 % 41,7 % 42,1 % 8,3 % 5,7 % 6,7 % 0,7 % 10 10 85,0 % 93,6 % UiS 33,3 % 58,3 % 46,7 % 37,5 % 2 4,2 % 10 10 8 95,8 % UiT 18,8 % 62,5 % 38,5 % 18,8 % 61,5 % 10 10 81,3 % 38,5 % TØH 24,4 % 38,1 % 51,2 % 47,6 % 22,0 % 14,3 % 2,4 % 10 10 75,6 % 85,7 % HiBu 29,2 % 42,1 % 54,2 % 47,4 % 8,3 % 5,3 % 5,3 % 8,3 % 10 10 83,3 % 89,5 % UMB 14,3 % 34,3 % 42,9 % 51,4 % 28,6 % 14,3 % 14,3 % 10 10 57,1 % 85,7 % Alle 41,4 % 44,3 % 43,3 % 44,3 % 12,2 % 10,7 % 2,7 % 0,7 % 0,4 % 10 10 84,7 % 88,6 % 11
Tabell 4: statistikk masteroppgaver. %-vis fordeling Alle institusjoner Alle masterstudier innen økad-fag Masterstudier i øk&adm (siviløkonom) Gj.snittskarakter Totalt Andel A+B 28,2 % 41,4 % 22,4 % 5,9 % 1,2 % 1,0 % 8701 69,6 % 3,87 42,6 % 42,9 % 12,6 % 1,6 % 0,2 % 0,3 % 1157 85,5 % 4,26 44,3 % 44,3 % 10,7 % 0,7 % 727 88,6 % 4,32 Kilder: http://dbh.nsd.uib.no/; UHR; egne beregninger Andel i % 5 45,0 % 4 35,0 % 3 25,0 % 2 Figur 12: fordeling masteroppgaver Sammenligning (i %) Alle institusjoner Alle masterstudier innen økad-fag Masterstudier i øk&adm (siviløkonom) 15,0 % 1 5,0 % 12