Bestått eller ikke bestått?

Profesjonsråd for designutdanning Bestått eller ikke bestått? Karakterundersøkelse og rapport om karakterbeskrivelser Arbeidsgruppe bestående av førsteamanuensis Bjørn Baggerud (NTNU), avdelingsleder Kari Bjørgo Johnsen (KHiB) og høgskolelektor Ole E. Wattne (HiG) mars 2014

Innhold: 1. Arbeidet med karakterundersøkelsen Problemstillinger 4 2. Bakgrunn og tradisjoner innen designutdanningen 4 Konkurranse mellom kandidater fra ulike designstudier 5 Bruk av type karakterskalaer 6 Bruk av karakterskalaen innen designstudier 7 3. Erfaringene fra innsamlet karakterstatistikk, og konkrete eksempler 7 Nivånivellering mellom designstudiene? 9 Samarbeid som sikrer forsvarlig bruk av karakterskalaen 10 4. Vurderinger 10 Karaktersetting 10 Vurdering av unike karakterbeskrivelser for designfagene 11 5. Videre arbeid 12 Bruk av vurderingskriterier 13 Mars 2014 1

Til: UHR, Analysegruppen Fra: Profesjonsråd for designutdanning Om: Karakterundersøkelse 2013 Dato: 1. mars 2014 Innledning Norsk designutdanning utgjør et variert faglig landskap. Profesjonsråd for designutdanning representerer studieprogram på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. De ni medlemsinstitusjonene tilbyr utdanninger med ulike innretninger og profiler. Forenklet kan det faglige landskapet fremstilles slik: Høgskolene i Buskerud, Gjøvik, Oslo/Akershus,Volda og Østfold: Til sammen seks BA-utdanninger, to ved HIOA MA-utdanninger ved Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Oslo og Akershus AHO og NTNU: Femårige MA-utdanninger i industridesign/industriell design Også toårig MA i industriell design ved NTNU Doktorgradsutdanning KHiO og KHiB: BA- og MA-utdanninger Utdanning på doktorgradsnivå gjennom Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid Profesjonsrådets karakterundersøkelse viser at medlemsinstitusjonene også representerer et variert vurderingslandskap med ulike praksiser for å gi studentene tilbakemelding. Både bokstavkarakterene og bestått/ikke bestått er i bruk. I noen utdanninger er begge karaktersystemer i bruk, med ulike faglige begrunnelser. 1. Arbeidet med karakterundersøkelsen Profesjonsrådet har valgt å se karakterundersøkelsen i sammenheng med oppfordringen fra UHRs utdanningsutvalg om å utarbeide felles karakterbeskrivelser. Undersøkelsen er gjennomført i løpet av 2013 med bred deltakelse fra medlemsinstitusjonen. En arbeidsgruppe bestående av høgskolelektor Ole E. Wattne, HiG, (leder), førsteamanuensis Bjørn Baggerud (NTNU) og avdelingsleder Kari Bjørgo Johnsen (HiB), har koordinert arbeidet. Arbeidsgruppen ble opprettet på høstmøtet i Profesjonsrådet oktober 2012 med følgende vedtak (fra møtereferatet): Vedtak i punkt 1) og 2): Det opprettes en arbeidsgruppe med følgende mandat: Mars 2014 2

Utarbeide karakterbeskrivelse for designutdanningene. Den skal basere seg på den generiske karakterbeskrivelsen fra 2004 og skal sikre at den designfaglige særegenheten og terminologien ivaretas. Læringsutbyttebeskrivelsene for bachelor- og masteroppgavene fra profesjonsrådets medlemsinstitusjoner legges til grunn for arbeidet for å sikre en felles forståelse for bruken av karakterene i forhold til kvalifikasjonsrammeverket. I fortsettelsen av arbeidet med karakterbeskrivelser får gruppen i oppdrag å organisere karakterundersøkelsen 2016. Her inngår: a. Lage fremdriftsplan b. Anbefale problemstillinger c. Anbefale sammensetting av kommisjonen som skal stå for gjennomføringen av karakterundersøkelsen i 2016 Prosess: Det opprettes en arbeidsgruppe som forbereder behandlingen i profesjonsrådet på møtene i 2013. Målsettingen er at karakterbeskrivelsene vedtas på høstmøtet i 2013. Arbeidsgruppen oppfordres til å samarbeide med relevante kontakter. Sammensetting av arbeidsgruppen: Prosjektgruppen består av 3 medlemmer: Ole Edward Wattne, mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik leder av arbeidsgruppen Bjørn Baggerud, Institutt for produktdesign ved NTNU 1 representant fra kunsthøgskolene (KHiO og KHiB leverer sammen et forslag til 3. medlem) Prosessen i arbeidsgruppa har foregått slik: Oktober 2012: Innledende diskusjon og oppnevning av arbeidsgruppe på profesjonsrådets høstmøte Januar 2013: Første møte i arbeidsgruppen, gjennomgang av mandat sammen med professor Petter Øyan, daværende leder i profesjonsrådet, møte med professor Carl Henrik Gørbitz, som presenterte arbeidet med felles karakterbeskrivelser i MNTfagene April 2013: Basert på en sammenligning av læringsutbytte-beskrivelsene for MAprogrammene i design, foreslår arbeidsgruppen for profesjonsrådet å gjennomføre en karakterundesøkelse først, for deretter å vurdere behovet for felles karakterbeskrivelser. Rådet gir sin tilslutning til forslaget. Oktober 2013: Arbeidsgruppen leder en workshop i tilknytning til profesjonsrådets høstmøte. I to grupper vurderer rådets medlemmer karakterstatistikk, innsamlete eksamensbesvarelser (BA og MA), sensorrapporter og annet relevant bakgrunnsmateriale. Eksamensbesvarelser og annet materiale var samlet inn av arbeidsgruppen på forhånd, og gjort tilgjengelig for medlemmene i Profesjonsrådet. Desember 2013: Arbeidsgruppen møtes for å oppsummere arbeidet og planlegge rapport til Profesjonsrådet Mars 2014 3

Desember 2013 mars 2014: Arbeidsgruppa forfatter sluttrapport med anbefalinger. Problemstillinger Felles for designutdanningene er at eksamensprosjekter omfatter en praktisk del og en skriftlig del hvor kandidaten reflekterer over prosess og designfaglig resultat. Re-sensur har ikke vært en aktuell problemstilling fordi de mange eksamensprosjektene er vanskelige å gjenrealisere i sin helhet. Designdelen av eksamen finnes ofte kun i form av dokumentasjon i ettertid, og den skriftlige delen blir ikke sensurert separat. Både arbeidsgruppen og profesjonsrådet vurderte den faglige diversiteten i det norske designutdanningsfeltet som det mest interessante og relevante utgangspunktet for karakterundersøkelsen. Rådet ønsket rett og slett å forstå seg bedre på variasjonen i sitt eget utdanningslandskap. Det har derfor vært bred enighet om å gjennomføre en komparativ analyse som belyser ulike faglige strategier og tilnærminger til vurdering. Fire problemstillinger pekte seg ut som mest aktuelle: Karakterskalaer, hvilke brukes og hvorfor? Tilbakemelding, hvilke regimer har institusjonene? Vurderingskriterier og karaktersetting? Vurderingskriterier og karakterskala relatert til kvalifikasjonsrammeverket? Problemstillingene ble gjenstand for grundig og engasjert diskusjon under workshopen som inkluderte felles nærlesing av skriftlige refleksjoner, sensorrapporter og sensorveiledninger. Blant annet fordi workshopen fant sted relativt snart etter lanseringen av Kunnskapsdepartementets rapport om karakterbruk og kvalitet, ble det også åpnet for at gruppene kunne diskutere andre problemstillinger de ønsket å vektlegge. 2. Bakgrunn og tradisjoner innen designutdanningen. Design som fagområde dreier seg om en målrettet aktivitet som resulterer i et resultat i form av et (fysisk) produkt eller tjeneste. Resultatet av en designprosess har ikke en entydig fasit, og en rekke faktorer er med på å belyse resultatets kvaliteter. Tradisjonelt har designere operert med at den enkelte utøver har framlagt sin portfolio som dokumentasjon på egen faglige dyktighet fremfor vitnemål med karakterer. Denne tradisjonen har blitt fulgt helt fram til i dag, spesielt for de kunstnære utdanningene som har en estetisk og kommunikativ tilnærming til design (AHO, KHIB, KHIO og deler av HIOA). Her har man brukt Bestått/Ikke bestått som karakterskala som uttrykk for at kandidaten som har fått Bestått oppfyller et sett Mars 2014 4

med faglige krav. Vitnemålet følges opp med en sensorvurdering og vil sammen med kandidatens portfolio danne grunnlag for å vurdere kandidatens kompetanse. Etterhvert er det etablert designutdanninger med et mer teknisk og/eller teoretisk og akademisk tilsnitt. Noen av utdanningene fører fram til ingeniør/sivilingeniør-tittel, og har både teknologiske og estetiske fag i kjerneområdet for profesjonen (HIØ, NTNU). Disse utdanningene har tradisjon for å benytte bokstavkarakterer ved avsluttende eksamener. Institusjon Bachelor Master AHO Bestått / ikke bestått KHiB Bestått / ikke bestått Bestått / ikke bestått KHiO Bestått / ikke bestått Bestått / ikke bestått HiOA Tidligere HiAk A - F (bokstavkarakter) A - F (bokstavkarakter) HiOA Tidligere HiO A - F (bokstavkarakter) A - F (bokstavkarakter) NTNU A - F (bokstavkarakter) HiBU HiØ HVO A - F (bokstavkarakter) A - F (bokstavkarakter) A - F (bokstavkarakter) HiG Bestått / ikke bestått underveis og A - F (bokstavkarakter) som sluttkarakter på samlet mappeevaluering. Bokstavkarakter på teorifag innen humaniora og samfunnsvitenskap. A - F (bokstavkarakter) Tabell 1: Viser bruk av karakterskalaer innen de ulike designstudiene i Norge høsten 2013. Konkurranse mellom kandidater fra ulike designstudier De ulike designstudiene er så spesifikke, at det er få situasjoner der kandidater fra ulike utdanninger møtes i konkurranse med hverandre. Mastergradsstudiene som er 5-årige baseres på karakterer/opptaksprøver som ikke er et resultat av designutdanninger. 2-årige masterstudier er stort sett så spesifikke at det ikke finnes konkurranse. (Kun HIØ gir norske kandidater til 2-årig studium ved NTNU). Ved eventuelt opptak til mastergrad vil portfolio også telle i en individuell vurdering av kandidatene. Tilsvarende vil arbeidsmarkedet stort sett være segmentert ut fra designmessige profesjoner. Ved ansettelser vil karaktergrunnlag kunne bli brukt for de «tekniske» utdanningene, mens portfolio (eventuelt i kombinasjon med karakterer) ville bli brukt i de estetiske utdanningene, og i de tilfeller der begge kategorier er aktuelle søkere. Mars 2014 5

Opptak til Phd-studier og Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid vil skje i form av individuell vurdering av hver kandidat, og grunnlaget for en rettferdig vurdering synes å være tilstede selv om ulike karaktersystem benyttes. Det er få situasjoner der kandidater fra ulike utdanninger møtes i konkurranse med hverandre, og vi anser at det er ikke noe problem for de som skal velge å foreta en god og riktig vurdering ut fra karaktergrunnlag, sensorvurdering og portfolio slik det blir benyttet i dag. Arbeidsgruppen bemerker at det kan by på utfordringer for internasjonal utveksling og overføring av studenter fra utdanninger i Norge som kun bruker Bestått / Ikke bestått som karakterskala og til internasjonale utdanninger som bruker bokstavkarakterer. Arbeidsgruppen foreslår at det gjøres videre undersøkelser omkring de enkelte institusjonenes erfaringer med denne problemstillingen. Bruk av type karakterskalaer Med unntak av KHiO og KHiB, benytter alle bachelorutdanningene bokstavkarakterer på avslutningsarbeidet for studiet. Masteroppgaver blir bedømt med bruk av Bestått/Ikke bestått innen de estetisk orienterte utdanningene, mens de mer tekniske utdanningene benytter bokstavkarakterer. Gjennom prosessen med denne karakterundersøkelsen, har følgende spørsmål oppstått: Hva skal ligge til grunn for å gi Bestått? Skal dette uttrykkes som en ekvivalent til en bokstavkarakter? Og i tilfelle hvilken karakter? Det har vært enighet i alle fora i Profesjonsrådet om at man skal akseptere at begge skalatyper benyttes videre innen bedømming av masteroppgaver. Karakteren Bestått skal knyttes opp mot oppnådd måloppnåelse av studiets generelle læringsmål innenfor oppgavetekstens spesifikke avgrensning. Denne vurdering gis ikke en ekvivalent til en bokstavkarakter, men har sin status i form av at man er funnet verdig til den respektive Mastertittel. Ved opptak til en Phd-utdanning der kravet er at kandidaten skal ha en minimumskarakter (ofte B) bør kandidatens sensoruttalelse og/eller portfolio legges til grunn for en individuell vurdering, fremfor at en skal lage en binding mellom Bestått og en bokstavkarakter. Samtidig ser arbeidsgruppen at det er utfordringer knyttet til at grunnlaget for å gi Bestått varierer mellom medlemsinstitusjonene; kanskje spesielt på bachelornivå. Det er uheldig om Bestått ved en institusjon innebærer at man bare akkurat er flyvedyktig og skraper seg over tretoppene, mens Bestått ved en annen institusjon innebærer at man klarer seg med god margin. Mars 2014 6

Bruk av karakterskalaen innen designstudier Designstudiene er like av karakter ved at det er snakk om målrettet, kreativt arbeid fram mot et resultat som skal tilfredsstille et sett av mer eller mindre definerte mål, men også forskjellige ved at resultat, byggeklosser og struktur er svært forskjellig fra profesjon til profesjon. Dette gjør det meningsløst å tilstrebe en felles kriterieliste for bedømming av masteroppgaver innen de ulike designstudiene. Vi har valgt å ta utgangspunkt i at: hver masteroppgave skal bedømmes fritt ut fra alle andre oppgaver oppgaven bedømmes i henhold til studiets læringsmål, oppgavebeskrivelsens avgrensninger og egne vurderingskriterier for bokstavkarakterer benyttes skalaen Ved medlemsinstitusjonene finnes det mekanismer og faktorer som innebærer en «siling» av hvilke kandidater som faktisk gis mulighet til å legge fram masteroppgaven, og det å legge fram masteroppgaven er resultat av en omfattende veiledningsprosess. Dette innebærer at de karaktersatte masteroppgavene vil kunne tendere mot høye karakterer og at ikke hele skalaen i realiteten er i bruk. Disse mekanismene kan oppsummeres slik: Mekanismer som sikrer at de som ikke er skikket/kvalifisert ikke får prøve å legge fram masteroppgaven => Resultat: Et mulig høyere snitt enn for andre fag. Motivasjonen i å kunne velge masteroppgave med et selvvalgt tema => Resultat: Et mulig høyere snitt enn for andre fag. Aktiv bruk av veileder som selv har motivasjon for at kandidaten skal lykkes => Resultat: Et mulig høyere snitt enn for andre fag. Prosjektorientert arbeidsform med mange aktiviteter over tid => Resultat: «Risikospredning» for studenten og et mulig høyere snitt enn for andre fag. Arbeidsgruppen mener disse mekanismene og faktorene er viktig som bakteppe for lesingen av karakterstatistikken fra medlemsinstitusjonene. 3. Erfaringene fra innsamlet karakterstatistikk, og konkrete eksempler Tabell 2 viser bruken av tallkarakterer ved de 5 institusjonene som har brukt det de siste 3,5 årene. Tallmaterialet var for lite til å se om det var skjedd en utvikling fra de tre tidligere årene til siste semester, så vi har valgt å se på alle årene samlet. Mars 2014 7

Institusjon A B C D E F TOTALT KHIO 5 6 1 12 HiOA HiAk 11 13 18 9 3 3 57 HiOA HiO 2 4 2 4 12 NTNU 15 29 20 8 1 73 HIG 1 1 2 Totalt 34 53 41 21 4 3 156 Snitt 22% 33% 26% 13% 3% 2% Tabell 2: Karakterer gitt på masteroppgaver i årene 2010 våren 2013. Tabell 3 viser at karakterskalaen benyttes betydelig strengere innen designstudiene enn i gjennomsnitt innen universitet og høgskoler for øvrig. Bruken innen designstudiene synes å være i tråd med det ønsket UHR har fremmet, og det vil ikke være grunn for designsektoren å endre bruken av karakterskalaen kommende periode. Karakter A B C D E F Snitt alle masteroppgaver 2011 26 42 24 6 1 1 Snitt design masteroppgaver 21 33 29 13 2 2 Tabell 3: Sammenlikning mellom alle masteroppgaver i Norge 2011, og de fra designutdanningene i perioden 2010- våren2013. (1) Karakterbruk i UH- sektoren 2011 Tabellene 4 og 5 viser at en lik situasjon gjelder for de institusjonene som benytter Bestått/ Ikke bestått. Institusjon Bestått Ikke bestått Totalt AHO 125 6 131 KHiB 69 6 75 Totalt 194 12 206 Snitt 94 % 6 % Tabell 4: Karakterer gitt for masteroppgaver i årene 2010 våren 2013. Bestått Ikke bestått Snitt alle masteroppgaver 2011 95 % 5 % Snitt design masteroppgaver 94 % 6 % Tabell 5: Sammenlikning mellom alle masteroppgaver i Norge 2011, og de fra designutdanningene i perioden 2010- våren2013 (1). Innsamlet materiale i form av uttrukne masteroppgaver med sensurrapporter ble lagt frem og vurdert på en egen workshop i Profesjonsrådet i oktober 2013. Det framlagte materialet tyder Mars 2014 8

på at det arbeides seriøst og godt ved alle utdanningene som var representert både innholdsmessig og evalueringsmessig. Nivånivellering mellom designstudiene? Hvis en ser på Tabell 6, er det påfallende hvor likt de ulike designutdanningene benytter skalaen. (Tallene for KHiO og HiG er kun for våren 2013). Snittet for årene 2010-2012 er på C. Institusjon A B C D E F Antall KHIO 42% 50% 8% *12 HiOA HiAk 19 % 23 % 32 % 16 % 5 % 5 % 57 HiOA HiO 17 % 33 % 17 % 33 % 12 NTNU 21 % 40 % 27 % 11 % 1 % 73 HIG 50% 50% *2 Snitt 22% 33 % 26 % 13 % 3 % 2 % 156 Tabell 6: Karaktersnitt ved hver designutdanning. * Kun våren 2013. KHiO har hatt snitt på C for perioden 2010 2013, og tallene her for våren 2013 er ikke fullt ut representative. Det er et tall som skiller seg noe ut, det er antall B gitt ved NTNU, 40 %. UHR-rapporten(1) inneholder tallmateriale som viser at designutdanningen ved NTNU har svært gode studenter, og at resultatene er i tråd med forventningene ut fra studentmassen. SØF-rapporten (2) viser at NTNU har den strengeste karaktersetting innen UHR-området, og det synes derfor rimelig at man oppnår opptil 40 % B. Både andelen av A og B er mindre enn gjennomsnittet av alle utdanninger i Norge. Som tidligere nevnt, er designutdanningene forskjellige av profesjon, og har dermed ulike læringsmål. En ytterligere nivellering enn den som foregår på ulike måter gjennom samarbeid på sensurplan synes ikke å være nødvendig. Mars 2014 9

Figur 1: Karakterskalaen brukt ved de ulike designstudiene. Samarbeid som sikrer forsvarlig bruk av karakterskalaen Profesjonsrådet for designutdanning har de siste årene jobbet aktivt for å fremme samarbeid rundt utvikling av læringsmål for utdanningene, og karakterbruk. Vi har oppnådd en verdifull gevinst i form av åpenhet og samarbeidsvilje mellom institusjonene. Det foregår en stor utveksling av sensorer mellom designutdanningene, utøvende designere trekkes også aktivt inn som undervisere og sensorer, og dette gir et godt korrektiv og kobling mot bransjen. Det benyttes en del internasjonale faglærere og sensorer som sikrer at utdanningene er på høyden med det som skjer ellers i Skandinavia og Europa. Designutdanningen ved NTNU har hatt review sammen med Chalmers Tekniska Högskola (Sverige) både på designinnhold og bedømmelse. I forbindelse med revisjonen av designstudiet der, ble det i 2011 brukt en internasjonal gruppe som gikk gjennom foreslått utdanning, og bidro til videreutvikling av foreslått studium. 4. Vurderinger Arbeidet i arbeidsgruppa har vært nyttig som prosess internt i Profesjonsrådet for design da det har bidratt til å skape bevissthet omkring de problemstillingene som har vært tatt opp, og har bidratt til å gi innsikt i rutiner og praksis omkring karaktersetting spesifikt, og forvaltning av kvalifikasjonsrammeverket generelt, på tvers av institusjonene. Arbeidet har ført med seg mange interessante diskusjoner og det kan sies at denne bevisstgjøringen internt i Profesjonsrådet har vært verdifull i seg selv, selv om ikke dette har vært hovedhensikten med arbeidet. Karaktersetting Den innsamlete karakterstatistikken viser at institusjonene i Profesjonsrådet for designutdanning setter karakterer på en grundig og seriøs måte og vi har i karakter- Mars 2014 10

undersøkelsen ikke avdekket avvik som fordrer umiddelbare tiltak. Undersøkelsen indikerer at skalaen benyttes tilnærmet likt mellom institusjonene i Profesjonsrådet, og sammenlikning med karakterstatistikk fra alle masteroppgaver i Norge i et gitt år viser at medlemsinstitusjonene i Profesjonsrådet tenderer mot en noe strengere bruk av skalaen enn landsgjennomsnittet. Vurdering av unike karakterbeskrivelser for designfagene Arbeidsgruppa har i sitt arbeide diskutert behovet for å utarbeide en egen, felles karakterbeskrivelse for designfagene. Vi identifiserte tidlig i arbeidet følgende motivasjonsfaktorene for å eventuelt anbefale en slik, designspesifikk karakterbeskrivelse: a) Intern: Felles karakterbeskrivelser for designfagene kan bidra til å sikre rettferdig og likere forvaltning av karakterene og bidra til forutsigbarhet blant studentene og derigjennom styrke fagets seriøsitet. b) Ekstern: Utarbeidelsen av en felles karakterbeskrivelse vil kunne være en måte å sette standarder for kvalitet på, å bygge en identitet for designfagene og skape forståelse for fagets egenart også utad. Gjennom de utredningene som har vært gjort i arbeidsgruppa og de diskusjonene som har vært ført i Profesjonsrådet for designutdanninger, har vi landet på konklusjonen om at det å innføre en egen karakterbeskrivelse for designfagene ikke er hensiktsmessig. Gruppa lander på denne konklusjonen fordi: Vi mener den eksisterende, generelle karakterbeskrivelsen dekker de behov vi har også innenfor designfagene. Vi mener at de generelle beskrivelsene er viktige for å gi institusjonene rom til å forvalte skalaen i henhold til sine læringsutbyttebeskrivelser. Vi mener at man ved å gjøre endringer i karakterbeskrivelsene kan bevege seg over i et grenseland hvor man risikerer å blande vurderingskriterier inn i karakterbeskrivelsene, og at dette blir prinsipielt feil. Gjennom de diskusjonene som har blitt ført i karaktergruppa og i Profesjonsrådet har det utviklet seg en klar oppfatning av at det vil være svært vanskelig å innføre egne karakterbeskrivelser som opprettholder den nødvendige grad av språklig nøytralitet og samtidig ikke beveger seg inn på områder tilhørende vurderingskriterier. Arbeidsgruppa har også oppfattet en betydelig skepsis blant medlemsinstitusjonene i Profesjonsrådet til å innføre slike endringer, og vurderer at andre tiltak vil ha større sannsynlighet for å oppnå ønsket effekt. Mars 2014 11

5. Videre arbeid I stedet for å bruke endringer i karakterbeskrivelsene for å oppnå mål som beskrevet i a) og b) over, foreslår arbeidsgruppa at Profesjonsrådet iverksetter tiltak for å sette fokus på forvaltningen av de eksisterende karakterregimene på de forskjellige institusjonene. Profesjonsrådet bør arbeide videre med å fremme kompetansedeling mellom medlemsinstitusjonene omkring hvilke vurderingskriterier som benyttes og hvilke syn på læring og kunnskapsutvikling som ligger til grunn for dem. Profesjonsrådet bør ha gjennomgang og sammenlikning av karakterstatistikk ved de ulike utdanningsinstitusjonene som en gjentakende (årlig) aktivitet for å sette fokus på hvordan de ulike institusjonene benytter skalaen og fange opp eventuelle avvik over tid. Gruppa synes det er et poeng å opprettholde mangfoldet i innretning i de forskjellige utdanningene hos medlemsinstitusjonene og ønsker å opprettholde mangfoldet også i hvilke karakterskalaer som benyttes, så lenge vi anser at disse er godt begrunnet og faglig forankret i den enkelte institusjon. Vi vurderer det også slik at dette mangfoldet fordrer videreføring av det gode samarbeidet og kompetansedelingen mellom institusjonene som eksisterer i dag (og som er blitt styrket gjennom denne undersøkelsen). Profesjonsrådet er en naturlig arena for dette og bør formalisere dette arbeidet for eksempel ved å sette av tid til det på et av møtene hvert år. Forvaltning av karakterskalaene I løpet av prosessen har arbeidsgruppa avdekket noe behov for samkjøring av forvaltningen av de ulike regimene ved de ulike institusjonene. Ved gjennomgang viser det seg at karakterskalaen bestått / ikke bestått benyttes noe ulikt mellom institusjonene. Dette kan enkelt oppsummeres slik: Noen steder benyttes bestått tilsvarende bokstavkarakteren E, mens andre steder tilsvarer den bokstavkarakteren C. Uten at vi har sett nærmere på tallgrunnlaget i denne problemstillingen oppfatter vi at dette kanskje først og fremst er ulikt når det gjelder karakterer underveis i bachelorløpene. Panelet bemerker også at det er uhensiktsmessig å knytte bestått/ikke bestått direkte til en bokstavkarakter dette kan ses på som et forsøk på å blande to ulike system men ser samtidig behovet for en samkjøring av hva bestått tilsvarer mellom institusjonene. Dette vil være et tiltak for å sikre rettferdighet mellom institusjonene og for å lette tolkning av karakterer ved overførsel til andre utdanningsinstitusjoner og blant arbeidsgivere. Arbeidsgruppa foreslår at Profesjonsrådet iverksetter ytterlige tiltak for å skape bevissthet rundt denne problemstillingen blant medlemsinstitusjonene og å skape en felles forståelse av forvaltningen av dette karakterregimet. Mars 2014 12

Bruk av vurderingskriterier Et annet viktig område hvor det kan være nyttig med kunnskapsdeling og felles forståelse blant institusjonene i Profesjonsrådet er vurderingskriterier. Arbeidsgruppa tror det kan være tjenlig å sette fokus på hvilke vurderingskriterier man benytter ved de forskjellige institusjonene, hvordan kriteriene blir benyttet gjennom studieløpene og hva man ser som styrker og svakheter ved kriteriene. Kompetansedeling i Profesjonsrådet rundt disse problemstillingene vil kunne bidra til å styrke bevissthet både omkring andre aktører og sin egen praksis og gjennom deling av best practice. Tydelighet omkring vurderingskriterier og hvordan disse blir formidlet til studentene mener vi vil kunne bidra til styrking av rettferdig og forutsigbar karaktersetting. Noter: (1) Karakterbruk i UH-sektoren 2011, Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet. (2) SØF-rapport nr. 03/13. Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. ISBN 978-82-8150-112-6 Elektronisk versjon Mars 2014 13