ASSS V: Finansielle nøkkeltall

Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport nr. 15/2003 ISBN-nummer ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Agderforskning Pris 75,00 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon 38 14 22 00 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://agderforskning.no 2

Forord Dette er rapportering av analyser av KOSTRA data fra 2002 for den finansielle situasjonen i i kommunene som deltar i prosjektet Effektiviseringsnettverk storkommuner (ASSS). Deltakerne er kommunene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Rapporteringen baserer seg på grunnlagstall for 2001 og 2002. Denne rapporten er noe forenklet i formen enn fjorårets. Til neste år, når vi har tidsserier på 3 år, vil vi gjennomføre mer detaljerte analyser i rapporteringen. Rapporten er ført i pennen av Rune Jamt etter innspill fra Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud, alle fra Agderforskning. Agderforskning ønsker å rette en stor takk til deltakerne i styringssgruppen. Denne har bestått av:! Anne Skau, Fredrikstad kommune! Randi W. Brekke, Bærum kommune! Terje Fjellvang, Kristiansand kommune! Ole-Kjell Bråtveit, Stavanger kommune! Randi K. Berg, Tromsø kommune! Andrew K. Esselfie, Bergen kommune! Marianne Thorstensen, Drammen kommune! Hans-Ole Rolfsen, Trondheim kommune! Sidsel Haugen, Sandnes kommune Disse har vært avgjørende for å få til en god kvalitetssikring av grunnlagstall og for drøftinger av analysene. Kristiansand, 24. oktober 2003 Kenneth Andresen Prosjektleder, Agderforskning 3

Innholdsfortegnelse: 1 Innledning... 6 2 Befolkning og levekår... 7 2.1 Befolkning og bosetting... 7 2.2 Levekårsindeks... 9 3 Finansielle nøkkeltall... 11 4 Finansielle nøkkeltall fordelt på inntektsområder... 15 4.1 Regnskapsbegreper i prosent av driftsinntekter... 15 4.2 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder i prosent... 16 5 Finansielle nøkkeltall fordelt på utgiftsområder... 22 5.1 Brutto driftsutgifter i prosent av totale brutto driftsutgifter... 22 5.2 Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter... 24 5.3 Lønnsutgifter i prosent av totale lønnsutgifter... 25 5.4 Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger til administrasjon, styring og fellestjenester... 26 5.5 Finansieringsgrad... 30 6 Oppsummering... 33 6.1 Fredrikstad... 33 6.2 Bærum... 33 6.3 Drammen... 34 6.4 Kristiansand... 34 6.5 Sandnes... 35 6.6 Stavanger... 36 6.7 Bergen... 36 6.8 Trondheim... 37 6.9 Tromsø... 37 Fou informasjon... 39 7 Vedlegg... 40 7.1 Ekstraordinære pensjonskostnader... 40 7.1.1 Organisering... 40 7.2 Organisasjonskart... 41 7.2.1 Fredrikstad... 41 7.2.2 Bærum... 41 7.2.3 Drammen... 42 7.2.4 Kristiansand... 42 7.2.5 Sandnes... 43 7.2.6 Stavanger... 43 7.2.7 Bergen... 44 7.2.8 Trondheim... 45 7.2.9 Tromsø... 46 4

Figur: Figur 1: Innbyggertall per 31. 21.2002... 7 Figur 2: Endring i innbyggertall fra 2001 til 2002... 7 Figur 3: Økning i folkemengde fra 2001 til 2002... 8 Figur 4: Prosentvis fordeling av befolkningstall, 2002... 8 Figur 5: Bosettingsstruktur, 2002...9 Figur 6: Leverkårsindeks, 2003...9 Figur 7: Levekårsindeks, 2002/2003... 10 Figur 8: Rammetilskudd og skatteinntekter per innbygger. (oppdater for Trondheim)... 11 Figur 9: Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, 2001/2002... 12 Figur 10: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, 2001/2002... 13 Figur 11: Netto lånegjeld i kroner per innbygger, 2001/2002... 14 Figur 12: Rente- og avdragsutgifter netto, i % av driftsinntektene, 2001/2002... 15 Figur 13: Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder, 2002... 16 Figur 14: Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av driftsinntektene, 2001/2002... 17 Figur 15: Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene, 2001/2002... 17 Figur 16: Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av driftsinntektene, 2001/2002... 18 Figur 17: Salgs- og leieinntekter i % av driftsinntektene, 2001/2002... 19 Figur 18: Andre driftsinntekter i % av driftsinntektene, 2001/2002... 20 Figur 19: Eiendomsskatt i % av driftsinntektene, 2001/2002... 21 Figur 20: Brutto driftsutgifter til.i % av totale brutto driftsutgifter... 22 Figur 21: Brutto driftsutgifter per innbygger, 2001/2002... 23 Figur 22: Brutto driftsutgifter til.per innbygger, 2001/2002... 24 Figur 23: Netto driftsutgifter til i % av totale netto driftsutgifter... 25 Figur 24: Lønnsutgifter til i % av totale lønnsutgifter... 25 Figur 25: Brutto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellestjenester i kr. per innbygger, 2001/2002... 26 Figur 26: Brutto driftsutgifter per innbygger administrasjon, 2001/2002... 27 Figur 27: Brutto driftsutgifter per innbygger administrasjonslokaler, 2001/2002... 28 Figur 28: Brutto driftsutgifter per innbygger diverse fellesutgifter, 2001/2002... 28 Figur 29: Brutto driftsutgifter per innbygger interne serviceenheter, 2001/2002... 29 Figur 30: Pleie og omsorg brukerbetaling i institusjon, 2001/2002... 30 Figur 31: Pleie og omsorg brukerbetaling, praktisk bistand, 2001/2002... 31 Figur 32: Barnehage oppholdsbetaling i kommunale barnehager, 2001/2002... 31 Figur 33: SFO brukerbetaling, 2001/2002... 32 5

1 Innledning Tallene som presenteres er KOSTRA-tall for finans i 2001 og 2002, oppdatert 16.juni 2003. Nøkkeltallene er organisert under følgende hovedoverskrifter:! Finansielle nøkkeltall! Finansieringskilder for investeringer! Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder! Nøkkeltall i kroner per innbygger! Nøkkeltall fordelt på 15 tjenesteområder: o Bruttoutgifter o Nettoutgifter o Lønnsutgifter o Brutto investeringsutgifter! Nøkkeltall for administrasjon, styring og fellesutgifter! Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutgifter Nøkkeltallene gir et overordnet bilde av de enkelte kommuners finansielle situasjon. Vi har også tatt med befolknings- og levekårstall for de 9 kommunene for å få en indikasjon på om det er ulike behov for kommunale tjenester i de 9 ASSS - kommunene. Spesielle merknader! Kristiansand kommunes tall bærer preg av salget av Agder Energi A/S. Netto investeringsutgifter som inngår i beregningen vil inneholde både skatt ca 444 mill kr, samt overføringen til Cultiva som utgjør 1440 mill kr. Netto driftsresultat er også bedret som følge av rentekompensasjonen på 225 mill kr.! Stavanger er med i frikommuneforsøket der alle øremerkede tilskudd er lagt inn i de statlige rammeoverføringer.! Store finansielle tap i KLP og andre pensjonskasser, og kravet til kapitaldekning fra Kredittilsynet førte til behov for ekstra store innbetalinger fra kommunene i 2002. Alle ASSS kommunene har fordelt dette over 15 år, noe som er i henhold til KRD sine retningslinjer. Dette slår ulikt ut i kommunene og det fører til brudd i tidsserien for enkelte av nøkkeltallene som omhandler utgiftssiden og lån. 6

2 Befolkning og levekår Denne finansanalysen skal dekke alle kommunens utgifter, ikke bare en sektor. Dermed må analysen av behovene i hver kommune også gjøres på et overordnet nivå. Vi vet at storbyene generelt har relativt store levekårsproblemer. Det er derfor disse i år får et eget storbytillegg inkorporert i overføringene fra Staten. Det er jo også mange forhold i kombinasjon som utgjør det samlede behovet i den enkelte kommune. Vi skal i det følgende presentere de nøkkeltall som er vanlig å bruke for å beskrive ulikheter i behov for kommunale tjenester. 2.1 Befolkning og bosetting Figur 1: Innbyggertall per 31. 21.2002 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Antall 0-5 år 5 006 8 681 4 215 5 873 5 202 9 363 18 762 12 158 5 372 Antall 6-15 år 8 854 14 786 6 738 10 635 8 502 15 025 31 041 19 718 8 586 Antall 16-24 år 6 851 10 143 5 917 8 839 6 815 12 374 25 119 16 463 6 436 Antall 25-66 år 38 340 55 084 31 543 39 781 29 739 61 762 129 858 86 214 35 594 Antall 67-79 år 6 883 9 403 5 253 6 452 3 732 7 900 20 302 12 291 3 666 Antall 80 år og over 3 354 4 432 2 778 3 010 1 739 4 583 10 341 5 855 1 528 Folkemengde 2002 69 288 102 529 56 444 74 590 55 729 111 007 235 423 152 699 61 182 Folkemengde 2001 68 505 101 497 55 862 73 977 54 929 109 710 233 291 151 408 60 524 Kommunene varierer en god del i størrelse, fra nesten 56 000 i Sandnes til over 233 000 i Bergen. Nedenfor er økningen i folkemengde fra 2001 til 2002 illustrert. Tallene er fra 31. desember det gjeldene året. Figur 2: Endring i innbyggertall fra 2001 til 2002 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 0-5 år 40 103 7-210 -28-157 -305-230 -97-97 6-15 år 277 144 151 252 98 369 501 383 188 263 16-24 år 83 194 109 207 165 243 696 349 113 240 25-66 år 457 569 406 399 521 1027 1487 989 415 697 67-79 år -122-293 -137-89 -18-231 -319-296 17-165 80 år og over 48 315 46 54 62 46 72 96 22 85 I alt 783 1032 582 613 800 1297 2132 1291 658 1021 Endringene i prosent er illustrert i figuren på neste side. 7

Figur 3: Økning i folkemengde fra 2001 til 2002 1,6 % Økning i folkemengde fra 2001 til 2002 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 1,1 % 1,0 % 1,0 % 0,8 % 1,5 % 1,2 % 0,9 % 0,9 % 1,1 % Alle kommunene har hatt vekst i folketallet som er høyere enn veksten samlet sett i Norge som var på 0,46%. Av diagrammet over ser vi at Sandnes har hatt den største prosentvise økningen i folketallet fra 2001 til 2002. Her var økningen på 1,5%. Samtidig ser vi at Bergen og Trondheim, som de to største kommunene, har hatt en økning i folketallet med 0,9%. Lavest økning har Kristiansand hatt med 0,8%. Figur 4: Prosentvis fordeling av befolkningstall, 2002 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ GJ.S Andel 0-5 år 7,2 % 8,5 % 7,5 % 7,9 % 9,3 % 8,4 % 8,0 % 8,0 % 8,8 % 8,1 % Andel 6-15 år 12,8 % 14,4 % 11,9 % 14,3 % 15,3 % 13,5 % 13,2 % 12,9 % 14,0 % 13,5 % Andel 16-18 år 3,2 % 3,4 % 3,4 % 3,7 % 4,2 % 3,4 % 3,2 % 3,2 % 3,3 % 3,4 % Andel 19-24 år 6,6 % 6,4 % 7,0 % 8,1 % 8,0 % 7,7 % 7,4 % 7,6 % 7,2 % 7,4 % Andel 25-66 år 55,3 % 53,7 % 55,9 % 53,3 % 53,4 % 55,6 % 55,2 % 56,5 % 58,2 % 55,3 % Andel 67-79 år 9,9 % 9,2 % 9,3 % 8,6 % 6,7 % 7,1 % 8,6 % 8,0 % 6,0 % 8,3 % Andel 80 år og over 4,8 % 4,3 % 4,9 % 4,0 % 3,1 % 4,1 % 4,4 % 3,8 % 2,5 % 4,1 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Som forventet er det ingen store endringer i befolkningssammensetningen i kommunene fra 2001 til 2002. Tromsø og Sandnes har fremdeles små andeler i alderen over 67 år, altså en yngre befolkning enn de andre kommunene. Tromsø har høyest andel i gruppen 25-66 år. Under 15 år er det i tillegg til Sandnes og Tromsø, også Bærum og Kristiansand som ligger på topp. Fredrikstad og Drammen har høyest andel innbyggere over 67 år. 8

Figur 5: Bosettingsstruktur, 2002 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Andel av befolkningen som bor i tettsteder Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 90 97,5 96,5 95 89,4 97,5 95,9 94,7 85,7 6 6,6 5,4 7,4 5,9 6,1 9,4 7,5 9,1 Som ventet har heller ikke bosettingsstrukturen endret seg mye fra 2001 til 2002. I snitt har andelen av befolkningen som bor i tettsteder gått opp i de 9 kommunene. Størst økning er det i Sandnes og Kristiansand, mens Bærum som eneste kommune har hatt en liten nedgang. Tromsø og Sandnes er de kommunene som har lavest andel av befolkningen i tettsteder. SSBs definisjon av tettsted er som følger: Et tettsted er i hovedregelen en hussamling hvor det bor minimum 200 personer og er mindre enn 50 meter mellom husene. Det er Bergen og Tromsø som har lengst gjennomsnittlig reisetid til kommunesentrum. Det er verdt å merke seg at Bergen, i motsetning til Tromsø har flere bydelssentra som ikke blir tatt i betraktning. Dette ser vi får utslag i forhold til andel i tettsteder der Bergen ligger godt over Tromsø. 2.2 Levekårsindeks SSBs levekårsindeks gir et bilde av de relative forskjeller mellom kommunene for et utvalg levekårsdata. Levekårsdata brukes i mange sammenhenger for å gi en indikasjon på om det vil være ulik etterspørsel etter eller behov for kommunale tjenester. Det argumenteres ofte for at stor forekomst av levekårsproblemer vil gi økt ressursbruk, eller i alle fall behov for økt ressursbruk i enkelte kommunale tjenesteområder. Nedenfor presenteres en tabell med verdien på levekårsindeksen publisert i 2003 (grunnlagsdata fra 2002). Levekårsindeksen er gjennomsnittet av tallverdien på 7 delindekser. Indeks for utdanning er ikke med i levekårsindeksen. For alle delindeksene er det høyere verdi når det er større relativ forekomst av det levekårsforhold som måles. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Figur 6: Leverkårsindeks, 2003 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Gj. s 2003 Gj. s 2002 Indeks 7,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 5,9 Delindekser: Sosialhjelp 9 4 7 9 3 7 9 8 5 6,8 6,6 Dødelighet 8 3 8 6 3 4 4 6 7 5,4 6,0 Uføretrygd 7 2 5 8 3 2 4 4 3 4,2 4,3 Attføringspenger 6 2 7 7 6 4 7 8 9 6,2 6,6 Vold 7 5 8 8 5 7 7 6 9 6,9 7,3 Arbeidsledige 7 1 8 8 7 8 7 8 4 6,4 5,1 Overgangsstønad 7 1 5 8 3 4 6 6 8 5,3 5,4 Lav utdanning 8 1 8 4 8 4 5 4 6 5,3 5,4 Kilde: http://www.ssb.no/hjulet Som vi ser av gjennomsnittet har levekårene ikke seg noe i de 9 kommunene helhetlig sett. 9

Figur 7: Levekårsindeks, 2002/2003 9 Levekår 8 7 6 5 4 3 2 1 0 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Gj.snitt 2002 7 2,6 6,9 7,6 4,6 5,6 6,1 6,4 6,4 5,9 2003 7,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 2 av de 9 kommunene har hatt nedgang i indeksen, altså en forbedring av levekårene. Fredrikstad, Kristiansand, Bærum og Trondheim har hatt en liten økning i indeksen fra 2002 til 2003 (grunnlagstall fra 2001 og 2002). Kristiansand er fremdeles den kommunen som har de dårligste levekårene i henhold til denne indeksen. 10

3 Finansielle nøkkeltall Før vi presenterer KOSTRA-tallene, skal vi innledningsvis presentere en indikator på budsjettbetingelsen. Kommunens inntekter kan grovt deles i fire deler: Skatter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd og sektorinntekter. Vi har her kun sett på de to første inntektskildene. Nedenfor er de fordelt per innbygger. Figur 8: Rammetilskudd og skatteinntekter per innbygger. (oppdater for Trondheim) Rammeoverføringer og skatt kr. per innbygger, 2001/2002 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S Eiendom sskatt 743 747 - - - - 1220 1370 - - 692 761 1142 1190 773 842 733 884 129 763 Statlig rammeoverføring 7 150 7 942 2 218 3 181 4 893 5 550 6 232 6 794 3 740 4 162 6 907 6 845 5 216 5 782 5 293 5 617 7 150 7 245 5 422 5 902 Skattpå inntektog fo rm ue 13 456 14 027 23 626 23 033 15 634 16 214 13 989 14 816 15 367 16 023 18 076 18 479 15 472 16 287 14 584 15 353 14 162 14 966 16 041 16 578 Bærum har høyeste skatteinntekt per innbygger og det laveste rammetilskudd per innbygger, men den høyeste summen av de to. Skatteinntektene per innbygger er relativt mye høyere i Bærum enn i de andre kommunene, men vi ser at også Stavanger ligger høyere enn de øvrige. Fredrikstad har de laveste skatteinntektene per innbygger. Rammetilskudd for Stavanger er ikke sammenlignbart med de øvrige kommunene ettersom Stavanger er med i frikommuneforsøket der alle øremerkede tilskudd er lagt inn i de statlige rammeoverføringer. De finansielle nøkkeltallene som presenteres her er som følger:! Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene! Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene! Netto lånegjeld i kroner per innbygger (1000 kr) 11

Figur 9: Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, 2001/2002 Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 10 5 0-5 -10-15 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 1,8 0,8 7 2,9-8,4-12,4 2,5 1,5-2,8-3,8-0,2-3,4-0,4-3,6 3,7 2,2 3,7 0,7 0,8-1,7 Bærum har desidert høyest brutto driftsresultat, altså størst handlefrihet, men også Kristiansand, Trondheim og Tromsø ligger bedre an enn de andre. Drammen har negativt og desidert lavest brutto driftsresultat. Generelt ser vi at resultatet har forverret seg fra 2001 til 2002. 12

Figur 10: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, 2001/2002 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 14 12 10 8 6 4 2 0-2 -4-6 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S -4,7-3,8 4,6-4,5-3,3-4 1,8 11,4 2,7 0,4 1,9-0,6 2,1-1,8 1,9 3,6-1,6-1,8 0,6-0,1 Det har vært store endringer i netto driftsresultatet i prosent av driftsinntektene fra 2001 til 2002. Bærum hadde den høyeste prosentandelen i 2001 men hadde i 2002 den nest laveste med 4,5%. Kristiansand på den andre siden som hadde den 4. laveste andelen i 2001 har den klart høyeste i 2002. 3 av de 9 kommunene hadde en økning mens de resterende 6 har hatt en nedgang i prosentandelene. Kristiansand og Trondheim kommunes tall bærer preg av salg av energiverkene. Netto investeringsutgifter som inngår i beregningen vil trolig inneholde både skatt, samt evt. overføringer til fond. Bærum har hatt bortfall av forvaltningsfondets avkastning. 13

Figur 11: Netto lånegjeld i kroner per innbygger, 2001/2002 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0-10000 -20000 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 20624 55415 22103 55764-15621 19569 14300 47856-1018 24735 1934 29561 1818 30127 13452 30725 24610 51727 9133 38387 Finansieringsstrukturen eller sammensetningen av gjeld og egenkapital, kan måles med netto lånegjeld per innbygger. Generelt har lånegjelden økt kraftig for alle kommunene fra 2001 til 2002. Det er fremdeles Tromsø, Bærum og Fredrikstad som har mest, mens Drammen minst lånegjeld per innbygger, som i 2001. Årsaken til den kraftige økningen kan i varierende grad skyldes de ekstraordinære pensjonskostnadene. Investeringer og lån som er foretatt i kommunale foretak er ikke med i disse tallene. Særlig Bergen har mye lån i kommunale foretak i pleie- og omsorgssektoren. Det inkluderer derimot lån gitt av staten samt selvfinansierende lån, for eksempel innen omsorgsboliger og VARsektoren. Hvordan kommunene organiserer eiendomsforvaltningen har stor betydning for tallene. Dersom det gjøres gjennom egne selskap, slik som i Drammen og Bergen, kommer det ikke med i tallene. 14

4 Finansielle nøkkeltall fordelt på inntektsområder Alle de finansielle nøkkeltallene på nivå 2 representerer et svært aggregert nivå og må sees i forhold til mange andre faktorer. Antall brukere er bare unntaksvis tatt med i indikatorene, og det vil sannsynligvis være store endringer fra år til år for mange av kommunene. 4.1 Regnskapsbegreper i prosent av driftsinntekter Rente- og avdragsbelastning viser hvor stor andel som brukes til finansielle utgifter som renter og avdrag. Netto rente- og avdragsbelastning vil avhenge av den finansieringsstrategien kommunen velger, dvs. hvor mye fremmedkapital de har, nedbetalingstiden på lånene o.l. Formidlingsutlån (sosiale lån og næringsutlån) er ikke inkludert i begrepet. Det er heller ikke ekstraordinære avdrag og ekstraordinære nedbetalinger av lån, siden disse bare fremkommer i kapitalregnskapet. Figur 12: Rente- og avdragsutgifter netto, i % av driftsinntektene, 2001/2002 Rente- og avdragsutgifter netto, i % av driftsinntektene 12 10 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 8,7 7,3 6,2 10,8-5,2-5,6 3,9-6,6-3,1-1,2 5,5 4,7-0,2 0,2 4,8 1,6 9,3 6,9 3,3 2,0 I 2002 er det Kristiansand som ligger lavest, men også Drammen og Sandnes har minustall. 6 av de 9 kommunene har hatt nedgang i andelene mens Bærum, Sandnes og Bergen har hatt økning. Bærum betaler nå mest i renter og avdrag i andel av driftsinntektene med 10,8%. Dette skyldes i første rekke store investeringer i boliger og VAR. Disse områdene er selvfinansierende. Kristiansand kommunes tall bærer preg av salget av Agder Energi A/S. Netto investeringsutgifter som inngår i beregningen vil trolig inneholde både skatt ca 444 mill kr, samt overføringen til Cultiva som utgjør 1440 mill kr. Netto driftsresultat er også bedret som følge av rentekompensasjonen på 225 mill kr. 15

4.2 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder i prosent I KOSTRA prosentuerer man inntektskildene i forhold til totale brutto driftsinntekter. Den største delen, gjennomsnittlig 61,7% av inntektene hentes fra skatter og rammetilskudd. Denne andelen er tilnærmelsesvis lik den i 2001. Figur 13: Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder, 2002 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder, 2002 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Andre driftsinntekter i % av driftsinntektene 15,4 12,0 16,7 15,5 15,3 9,4 16,8 12,6 13,2 14,1 Salgs- og leieinntekter i % av driftsinntektene 18,9 18,0 17,6 18,3 15,6 18,1 15,9 20,6 16,4 17,7 Eiendomsskatt i % av driftsinntektene 2,1 0,0 0,0 3,7 0,0 2,1 3,2 2,3 2,4 1,8 Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av driftsinntektene Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av driftsinntektene FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ GJ.S 2,3 6,7 5,9 4,7 4,6 0,8 4,4 6,1 6,8 4,7 22,2 7,7 15,2 18,2 13,3 18,8 15,6 15,6 19,9 16,3 39,1 55,6 44,5 39,6 51,2 50,8 44,0 42,8 41,2 45,4 Av de inntektene som kommunen kan påvirke selv, er det i prosent Drammen som henter mest fra salgs- og leieinntekter, mens det er Bergen som ligger høyest på andre driftsinntekter. Stavanger og Sandnes ligger lavest på de inntektene som kan påvirkes selv, og dermed også høyest på skatter og rammetilskudd. Stavanger er med i frikommuneforsøket der alle øremerkede tilskudd er lagt inn i de statlige rammeoverføringer. I de følgende diagrammer har vi vist de samme indikatorene, men med utviklingen fra 2001 til 2002. 16

Figur 14: Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av driftsinntektene, 2001/2002 70 Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt i 2002) i % av driftsinntektene 60 50 40 30 20 10 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 40,3 39 59 55,6 47,1 44,5 39,8 39,6 53,7 52 51,9 50,5 43,8 44 42,5 42,8 39,9 41,2 46,4 45,5 I snitt har det vært en liten nedgang i andelen av driftsinntektene som kommer fra skatt på inntekt og formue. Kun Bergen, Trondheim og Tromsø har hatt en marginal økning. Det er Fredrikstad som har minst andel mens Bærum fremdeles har høyest andel, på tross av nedgangen fra 2001. Figur 15: Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene, 2001/2002 Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene 25 20 15 10 5 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 21,4 22,1 5,5 7,7 14,7 15,2 17,7 18,2 13,1 13,5 19,8 18,7 14,8 15,6 15,4 15,6 20,1 19,9 15,8 16,3 17

Som vi ser har 7 av 9 kommuner hatt økning i andelen statlige rammeoverføringer i prosent av driftsinntektene. Det er kun Stavanger og Tromsø som har hatt nedgang. Det er Bærum som har minst andel og Fredrikstad som har høyest. Figur 16: Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av driftsinntektene, 2001/2002 Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av driftsinntektene 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 5,3 2,3 6,6 6,7 5,3 5,9 4 4,7 7,7 4,7 0,7 0,8 3,5 4,4 5,2 6,1 3,5 6,8 4,6 4,7 Det er store variasjoner i utviklingen av andelen av driftsinntektene som kommer fra andre statlige tilskudd fra 2001 til 2002. Fredrikstad og Sandnes har hatt kraftige nedganger, mens Tromsø har hatt en stor økning. Det er nå Tromsø som har den høyeste andelen på denne indikatoren, med Bærum like bak. 18

Figur 17: Salgs- og leieinntekter i % av driftsinntektene, 2001/2002 Salgs- og leieinntekter i % av driftsinntektene 25 20 15 10 5 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 19,1 18,8 17,8 18 18,5 17,6 18,8 18,3 15,8 15,9 17,8 18 16,5 15,9 21,4 20,6 18,8 16,4 18,3 17,7 Det har ikke vært store endringer i andelen av driftsinntektene som kommer fra salgs- og leieinntekter. Likevel er det verdt å merke seg at Tromsø har hatt en betydelig nedgang med 2,4 prosentpoeng. Det er fremdeles Trondheim som har den høyeste andelen, mens Sandnes og Bergen har de laveste andelene. 19

Figur 18: Andre driftsinntekter i % av driftsinntektene, 2001/2002 Andre driftsinntekter i % av driftsinntektene 25 20 15 10 5 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 13,9 15,4 11 12 14,4 16,7 19,7 15,5 9,8 15,5 9,7 9,3 21,4 16,8 15,6 12,6 17,7 13,2 14,8 14,1 Andelen av driftsinntekter som kommer fra andre kilder enn de vi allerede har vært innom varierer sterkt fra kommune til kommune. 4 av kommunene har hatt en økning fra 2001 mens de andre 5 har hatt en nedgang. Sandnes har hatt den største økningen, mens Tromsø har hatt den største prosentvise nedgangen. I 2002 var det Bergen som hadde den høyeste andelen mens Stavanger fremdeles har den laveste. I 2002 ble også eiendomsskatten rapportert gjennom KOSTRA: I 2001 ble disse rapportert spesielt gjennom ASSS. Nedenfor er en oppstilling av disse inntektene presentert. 20

Figur 19: Eiendomsskatt i % av driftsinntektene, 2001/2002 Eiendomsskatt i % av driftsinntektene 4 4 3 3 2 2 1 1 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 2,2 2,1 0,0 0,0 0,0 0,0 3,5 3,7 0,0 0,0 2,0 2,1 3,2 3,2 2,3 2,3 2,1 2,4 1,7 1,8 Som vi ser er det i Kristiansand eiendomsskatten utgjør den største andelen av driftsinntektene. Verken Bærum, Drammen eller Sandnes har eiendomsskatt og andelen er derfor 0. Fredrikstad er den eneste kommunen der andelen har sunket fra 2001 til 2002. 21

5 Finansielle nøkkeltall fordelt på utgiftsområder. Nivå 2 i KOSTRA beskriver videre hvordan kommunens utgiftsside fordeler seg på 15 sektorer. Måten en sammenligner kommunene på her kan brukes til å vise hvordan kommunen produserer den ønskede sammensetningen av kommunale tjenester, gitt det budsjettet en har. Videre kan en vurdere om tjenestene fordeles til de prioriterte gruppene i kommunen. Det som ikke måles eller kan analyseres er produktiviteten, det vil si forholdet mellom tjenestemengde og ressursforbruk. 5.1 Brutto driftsutgifter i prosent av totale brutto driftsutgifter Det er en del forskjeller mellom kommunene når en ser på prosentvis fordeling av brutto utgifter til de ulike tjenesteområdene. Figur 20: Brutto driftsutgifter til.i % av totale brutto driftsutgifter FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØTRØ GJ.S GJ.S 200120022001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 200220012002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 Adm, styring og fellesutg. 8,9 8,2 9,8 8,7 10,1 7,3 9,8 8,7 9,1 8,3 8,6 9,1 6,6 6,8 11,3 10,1 12,1 9,7 9,6 8,5 Barnehage 5,6 6,1 9,0 9,1 5,3 6,8 6,3 7,0 8,3 8,5 9,6 9,5 6,9 7,4 7,9 7,9 7,3 7,9 7,4 7,8 Grunnskole 22,0 21,3 24,5 23,5 20,2 19,6 25,4 25,4 29,1 28,6 23,0 22,9 22,4 22,3 22,9 23,3 25,8 26,1 23,9 23,7 Kommunehelse 3,8 3,6 4,5 4,5 4,6 4,9 3,3 3,5 3,9 4,0 3,7 3,3 3,7 3,7 4,7 3,9 3,7 4,1 4,0 3,9 Pleie og omsorg 26,3 26,9 23,9 25,8 28,6 29,2 23,6 24,1 22,3 23,3 23,7 24,4 28,3 28,7 23,5 24,4 20,9 22,2 24,6 25,4 Sosialtjeneste 6,6 7,1 5,1 5,6 5,0 6,8 7,2 7,8 3,4 3,3 5,0 5,4 6,1 6,8 5,3 6,3 4,2 4,5 5,3 6,0 Brannvern 2,9 3,1 2,4 2,6 2,9 2,7 3,2 2,7 2,6 2,7 2,8 2,8 3,2 3,1 3,5 3,2 2,5 2,7 2,9 2,8 Vann, avløp, renov./avfall 6,1 5,8 5,5 4,7 4,1 5,9 5,3 5,3 5,7 5,9 6,7 6,3 5,9 5,3 4,3 4,3 6,6 6,1 5,6 5,5 Fys. planl./kult.minne/natur/nærmiljø 1,5 1,5 1,5 1,6 2,0 1,9 2,4 2,3 2,3 2,2 1,6 1,6 1,8 1,7 1,5 1,4 1,8 2,2 1,8 1,8 Kultur 4,6 4,6 3,6 3,5 4,6 3,7 3,7 4,0 4,0 3,8 4,3 4,2 4,1 4,3 2,1 2,7 3,3 3,2 3,8 3,8 Kirke 1,2 1,1 1,0 1,0 0,9 0,9 0,9 0,8 1,4 1,5 1,0 1,0 0,9 0,9 0,7 0,7 0,8 0,7 1,0 1,0 Samferdsel 2,1 2,0 2,0 1,9 2,3 2,3 1,8 1,7 2,1 1,9 1,1 1,1 1,7 1,5 2,8 2,5 2,7 2,2 2,1 1,9 Bolig 1,8 1,4 2,6 2,4 3,1 2,6 0,9 0,8 1,4 1,2 3,7 3,6 2,9 2,1 2,2 3,9 2,4 2,6 2,3 2,3 Næring 0,6 0,8 0,2 0,9 0,8 0,3 0,6 0,6 0,3 0,3 0,4 0,4 0,3 0,3 2,1 0,4 0,7 0,5 0,7 0,5 Brann og ulykkesvern 1,4 1,3 1,0 0,9 1,4 1,4 1,2 1,3 2,2 2,1 1,5 1,6 1,6 1,7 1,2 1,2 1,6 1,6 1,5 1,5 Ufordelt 4,6 5,2 3,4 3,3 4,1 3,7 4,4 4,0 1,9 2,4 3,3 2,8 3,6 3,4 4,0 3,8 3,6 3,7 3,7 3,6 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 De to største utgiftspostene er grunnskole og pleie og omsorg, på tross av at andelene i snitt har gått ned henholdsvis 3 og 1,5 prosentpoeng fra 2001. I gjennomsnitt for alle kommunene står disse for 20,8% og 22,9% av brutto driftsutgifter. Sandnes bruker i prosent mest på grunnskole, Drammen minst. For pleie og omsorg bruker Drammen størst andel og Tromsø bruker minst. Trondheim bruker nå størst andel av kommunene på administrasjon. Noe ulik føring av blant annet ekstraordinære pensjonsutgifter og utgifter til flyktningmottak medfører problemer med sammenlignbarheten. Inndelingen gir tross dette styringsinformasjon når en ser flere år sammen. Nedenfor har vi delt brutto driftsutgifter på antall innbyggere. Brutto driftsutgifter per innbygger er egnet for å sammenligne kommunene på hva de faktisk bruker per innbygger. 22

Figur 21: Brutto driftsutgifter per innbygger, 2001/2002 Brutto driftsutgifter per innbygger 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 32 792 35 688 37 214 40 239 35 999 40 927 34 310 36 835 29 425 31 973 34 870 37 858 35 432 38 328 33 068 35 111 34 205 36 070 34146 37003 Alle kommunene har hatt en økning i brutto driftsutgifter per innbygger fra 2001 til 2002. Størst økning har Drammen hatt, som nå er den kommunen med høyeste utgifter per innbygger tett fulgt av Bærum. På tross av en økning er Sandnes fremdeles den kommunen som har de laveste driftsutgiftene per innbygger. 23

Figur 22: Brutto driftsutgifter til.per innbygger, 2001/2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 Administrasjon, styring 2 927 2 940 3 645 3 504 3 653 2 984 3 362 3 203 2 674 2 658 2 983 3 429 2 356 2 596 3 725 3 537 4 125 3 504 3 272 3 151 Barnehager 1 832 2 160 3 368 3 668 1 914 2 784 2 161 2 567 2 432 2 705 3 336 3 603 2 452 2 833 2 616 2 784 2 509 2 843 2 513 2 883 Grunnskole 7 211 7 592 9 131 9 441 7 284 8 020 8 725 9 368 8 562 9 154 8 011 8 655 7 940 8 544 7 589 8 177 8 822 9 411 8 142 8 707 Kommunehelse 1 237 1 278 1 668 1 826 1 649 1 994 1 143 1 305 1 150 1 267 1 279 1 248 1 324 1 415 1 566 1 373 1 262 1 495 1 364 1 467 Pleie og omsorg 8 621 9 616 8 900 10 391 10 281 11 941 8 082 8 878 6 549 7 455 8 271 9 232 10 018 10 992 7 774 8 578 7 161 8 000 8 406 9 454 Sosialtjenesten 2 174 2 527 1 883 2 248 1 800 2 770 2 463 2 865 995 1 063 1 751 2 040 2 146 2 615 1 743 2 196 1 438 1 639 1 822 2 218 Barnevern 956 1 101 885 1 044 1 038 1 088 1 085 998 753 865 993 1 055 1 119 1 205 1 162 1 129 859 969 983 1 050 Vann,- avløp og renovasjon/avfall 2 009 2 068 2 031 1 897 1 492 2 427 1 825 1 943 1 670 1 872 2 340 2 367 2 095 2 043 1 434 1 500 2 262 2 207 1 907 2 036 Fysisk planlegging, kulturminne/natur/n 487 541 566 645 732 772 824 840 666 715 575 622 623 633 483 504 607 781 618 673 ærmiljø Kultur 1 501 1 631 1 341 1 389 1 657 1 517 1 271 1 491 1 179 1 204 1 505 1 600 1 446 1 638 684 956 1 136 1 159 1 302 1 398 Kirke 383 399 361 394 341 367 322 298 424 486 365 380 333 345 233 259 259 257 336 354 Samferdsel 691 724 761 760 834 940 609 624 615 620 376 414 608 581 923 865 909 806 703 704 Bolig 589 490 959 976 1 132 1 081 314 296 417 387 1 289 1 355 1 013 797 721 1 368 816 948 806 855 Næring 199 302 82 349 301 120 192 207 86 81 141 150 111 101 689 124 238 174 226 179 Brann og ulykkesvern 470 474 360 372 520 561 412 471 643 658 530 589 569 638 387 407 542 586 493 528 Barnehager per innbygger 1-5 år 29 805 35 470 46 886 51 463 30 567 44 633 31 341 38 841 30 379 34 190 45 918 51 278 35 810 42 735 38 530 41 876 33 066 38 587 37 174 43 090 Grunnskole per innbygger 6-15 år 57 593 59 416 63 293 65 466 61 772 67 187 62 161 65 703 55 965 60 003 59 968 63 944 60 655 64 803 59 429 63 325 63 583 67 061 60 546 64 192 Pleie og omsorg per 57 275 65 083 65 397 77 005 70 713 83 923 62 953 69 988 66 285 75 942 71 633 82 098 75 658 84 446 64 155 72 182 84 079 94 235 68 991 78 369 innbygger over 67 år Tabellen over viser at for pleie og omsorg bruker Drammen mest per innbygger, mens Sandnes bruker minst. Når det gjelder grunnskole og barnehage bruker Bærum mest og Fredrikstad minst. Trondheim bruker mest på administrasjon, mens Bergen bruker minst per innbygger. Dersom man ser på tallene fordelt per innbygger i den primære aldersgruppen ser vi at det er Tromsø som bruker mest til pleie og omsorg, men Fredrikstad bruker minst. Når det gjelder grunnskole bruker Tromsø og Drammen mest, mens Fredrikstad bruker minst også her. Det er Sandnes som bruker minst per barn på barnehager, mens Bærum og Stavanger bruker mest. 5.2 Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter Også på netto driftsutgifter er det de samme sektorene som står for de høyeste andelene, nå i enda større grad, med rundt 30% hver av netto driftsutgifter på grunnskole og pleie og omsorg. 24

Figur 23: Netto driftsutgifter til i % av totale netto driftsutgifter FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 Administrasjon, styring 12 8,2 12 7,2 13,2 6,4 9,6 6,2 11,6 9,1 8,6 7,7 8,6 6,2 12,1 8,9 14,9 10 11,4 7,8 Barnehager 2,3 2,6 3,8 3,9 3,5 3 2,6 3 3,9 3,5 9,8 10,1 4,1 4,3 2,6 2,3 3,2 3,3 4,0 4,0 Grunnskole 29,3 28,1 31,9 30,4 23,4 24 34 33,2 36,2 35,4 28,4 28,6 30,2 28,9 30,3 30,9 35,2 33,6 31,0 30,3 Kommunehelse 5 4,7 5 5,1 4,8 5 4,2 4,6 4,3 4,3 4,3 3,9 4,2 4 5,2 4,7 4 4,8 4,6 4,6 Pleie og omsorg 30,9 36,2 28,2 33,6 35,2 38,3 27 30,8 25,1 29 28,3 29,7 34,8 38,3 32,8 34 27,3 29,6 30,0 33,3 Sosialtjenesten 9,5 10,1 6,1 6,9 5,8 8,3 8,9 9,2 4,2 4,1 5,9 6,5 8,2 8,8 7,3 8,7 3,8 5,9 6,6 7,6 Barnevern 4,3 4,5 3,3 3,3 3,5 3,4 4,5 4 3,3 3,6 3,5 3,4 4,2 4,5 4,5 4,7 3,8 3,9 3,9 3,9 Vann,- avløp og renovasjon/avfall -3,5-4,1-2,4-2,8-5,2-1,9-2,2-1,8-1,7-1,6-0,1-0,3-4,4-4,2-2,7-2,9-4 -3,2-2,9-2,5 Fysisk planlegging, kulturminne/natur/n 1,5 1,5 1,4 1,5 2,3 2,1 2,3 2,1 2,4 2,4 1,5 1,3 1,9 1,7 1,3 1,1 1,4 2 1,8 1,7 ærmiljø Kultur 4,1 3,8 5 4,8 5,5 4,4 4,4 4,8 5 4,7 4,8 5,1 5,6 5,4 2,7 3,8 4,6 4,2 4,6 4,6 Kirke 1,6 1,5 1,5 1,5 1,3 1,3 1,5 1,2 1,6 1,8 1,4 1,3 1,5 1,3 1,1 1,2 1,1 1 1,4 1,3 Samferdsel 1,6 1,6 2,5 2,4 2,4 2,5 1,8 1,2 2 2 1,4 1,4 1,9 1,7 1,4 1 3,1 3,3 2,0 1,9 Bolig -0,7-0,7 0 0,6 1,6 1,1 0-0,1-0,2-0,4 1,1 1,1 2,5 1,4-0,5 0-0,9-0,4 0,3 0,3 Næring 0,4 0,2 0,3 0,1 0,7 0,4-0,2-0,1 0,3 0,3-0,5-1,4-5,3-4,7 0,4 0,2 0,4 0,2-0,4-0,5 Brann og ulykkesvern 1,7 1,6 1,3 1,3 1,9 1,7 1,5 1,6 1,9 1,8 1,3 1,4 2 2,1 1,4 1,4 1,8 1,8 1,6 1,6 * Stavanger er ikke sammenlignbar pga forsøk med rammefinansiering, kommunen er ikke med i gjennomsnittet Sandnes ligger også i 2002 høyest på grunnskole, på tross av en liten nedgang. Drammen har her den laveste andelen, mens kommunen sammen med Bergen har den høyeste andelen på pleie og omsorg. Tromsø har høyest andel til administrasjon også i 2002, selv om andelen har gått ned. Det er fremdeles Bergen som har de laveste utgiftene. 5.3 Lønnsutgifter i prosent av totale lønnsutgifter De to nevnte sektorene, grunnskole og pleie og omsorg, ligger fortsatt desidert høyest når utgiftene til lønn skal fordeles. Figur 24: Lønnsutgifter til i % av totale lønnsutgifter FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 Administrasjon, styring 10,6 10,6 14,5 14,1 11,2 8,0 15,2 14,3 14,6 14,1 11,2 10,6 10,3 9,3 10,7 11,0 15,0 13,9 12,6 11,8 Barnehager 6,1 6,2 8,2 8,7 7,7 7,8 6,2 6,8 8,2 8,3 9,8 9,9 7,0 7,1 9,9 8,9 5,2 5,3 7,6 7,7 Grunnskole 27,9 27,2 31,5 29,9 27,8 26,3 32,4 31,8 35,9 35,0 32,2 32,2 30,3 30,3 31,6 32,2 32,9 32,6 31,4 30,8 Kommunehelse 3,1 2,9 4,6 4,7 3,5 4,3 2,8 2,8 3,2 3,4 3,6 3,1 3,7 3,7 4,6 3,7 3,0 3,9 3,6 3,6 Pleie og omsorg 36,0 37,2 30,8 31,7 38,7 40,8 29,8 30,6 27,8 29,0 30,4 31,0 33,7 34,4 28,8 30,6 29,4 30,0 31,7 32,8 Sosialtjenesten 2,2 2,5 3,3 3,6 2,8 2,9 3,4 3,5 1,6 1,6 2,9 3,3 2,8 3,5 3,1 3,1 2,2 2,3 2,7 2,9 Barnevern 2,4 2,5 2,1 2,3 1,1 2,6 2,6 2,5 1,9 1,9 2,7 2,6 2,9 3,0 2,7 2,9 2,0 2,1 2,3 2,5 Vann,- avløp og renovasjon/avfall Fysisk planlegging, kulturminne/natur/nær miljø 1,6 1,5 0,3 0,2 1,0 0,9 0,6 0,7 0,1 0,0 0,2 0,3 1,1 1,0 1,1 1,0 2,9 2,7 1,0 0,9 1,7 1,6 1,7 1,9 2,3 2,3 2,2 2,2 1,7 1,8 2,4 2,3 2,0 2,0 1,8 1,8 1,9 2,1 2,0 2,0 Kultur 3,7 3,6 2,0 1,9 2,4 2,5 2,7 2,9 2,1 2,0 2,0 1,9 2,4 2,5 1,2 1,8 1,9 1,9 2,3 2,3 Kirke 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,3 0,0 0,0 Samferdsel 1,8 1,7 0,4 0,4 0,8 0,9 0,0 0,0 0,1 0,2 0,1 0,0 0,2 0,2 0,6 0,7 0,6 0,4 0,5 0,5 Bolig 0,4 0,3 0,5 0,6 0,4 0,4 0,3 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 0,6 0,3 0,4 0,4 0,0 0,0 0,3 0,3 Næring 0,4 0,5 0,1 0,1 0,3 0,2 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 1,9 0,2 0,3 0,3 0,4 0,2 Brann og ulykkesvern 2,0 1,8 0,0 0,0 0,0 0,0 1,6 1,7 2,6 2,4 2,5 2,6 2,7 2,7 1,6 1,7 2,3 2,2 1,7 1,7 25

Sandnes utmerker seg med fortsatt stor andel av lønnsutgiftene til grunnskole, men samtidig lavest på pleie og omsorg. Drammen har den høyeste andelen til pleie og omsorg. Kristiansand har størst andel lønnsutgifter til administrasjon styring og fellesutgifter, tett fulgt av Sandnes. 5.4 Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger til administrasjon, styring og fellestjenester Administrasjonen i kommunene blir belyst mer detaljert ved indikatorene i tabellen nedenfor der brutto driftsutgifter per innbygger spesifiseres på politisk styring, administrasjon, administrasjonslokaler og fellestjenester. Nettotall fordelt på funksjonene finnes ikke i KOSTRA. Figur 25: Brutto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellestjenester i kr. per innbygger, 2001/2002 Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutgifter 5000 4000 3000 2000 1000 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S Interne serviceenheter 0 0 627 803 96 21 917 857 15 17 106 106 164 164 172 229 495 188 288 265 Diverse felesutgifter 199 163 78 65 877 205 464 209 196 203 529 725 92 207 580 984 821 467 426 359 Administrasjonslokaler 261 310 237 116 437 424 34 33 243 253 235 215 239 234 157 122 126 132 219 204 Administrasjon 2 219 2257 2 470 2 294 1966 2 067 1768 1916 2034 2 016 1900 2 182 1669 1821 2 641 2 015 2427 2 548 2122 2124 Politisk styring og kontro lorganer 247 211 234 227 278 267 178 188 185 169 213 201 193 171 175 187 257 170 218 199 Det er viktig å være oppmerksom på at organiseringen av disse oppgavene påvirker tallene i stor grad. Tallene avhenger i stor grad hvor i kommunene oppgavene gjennomfører, i stab eller i linje. 26

Tromsø har i 2002 gått forbi Trondheim når det gjelder høyest utgift per innbygger til administrasjon, mens Bergen fremdeles bruker minst. Drammen har fremdeles de høyeste utgiftene per innbygger til politisk styring og kontrollorganer, mens Sandnes bruker minst. Det er nokså store forskjeller mellom kommunene når det gjelder utgifter til administrasjonslokaler. Drammen bruker 424 kr. per innbygger, noe som er en liten nedgang fra 2001, mens Kristiansand kun bruker 33 kroner. Disse to representerer yterpunktene. Diverse fellesutgifter og utgifter til interne serviceenheter er sannsynligvis ikke sammenlignbare. Figur 26: Brutto driftsutgifter per innbygger administrasjon, 2001/2002 3000 Brutto driftsutgifter - administrasjon 2500 2000 1500 1000 500 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 2 219 2 257 2 470 2 294 1 966 2 067 1 768 1 916 2 034 2 016 1 900 2 182 1 669 1 821 2 641 2 015 2 427 2 548 2122 2124 Som vi ser utmerker Trondheim seg med en kraftig nedgang i driftsutgifter til administrasjonen. Stavanger har hatt den største økningen. 27

Figur 27: Brutto driftsutgifter per innbygger administrasjonslokaler, 2001/2002 500 Brutto driftsutgifter - administrasjonslokaler 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 261 310 237 116 437 424 34 33 243 253 235 215 239 234 157 122 126 132 219 204 Utgifter til administrasjonslokaler varierer sterkt, men vi ser at Fredrikstad og Bærum utmerker seg ved henholdsvis en stor økning og en enda større reduksjon i utgiftene. Figur 28: Brutto driftsutgifter per innbygger diverse fellesutgifter, 2001/2002 1200 Brutto driftsutgifter - diverse fellesutgifter 1000 800 600 400 200 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 199 163 78 65 877 205 464 209 196 203 529 725 92 207 580 984 821 467 426 359 28

Fellesutgiftene har endret seg sterkt fra 2001 til 2002. Drammen, Kristiansand og Tromsø har hatt kraftige nedganger, mens i Stavanger og Trondheim har de samme utgiftene økt betydelig. Figur 29: Brutto driftsutgifter per innbygger interne serviceenheter, 2001/2002 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 Brutto driftsutgifter - interne serviceenheter 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 0 0 627 803 96 21 917 857 15 17 106 106 164 164 172 229 495 188 288 265 Når det gjelder interne serviceenheter ser vi at Bærum bruker betydelig mer per innbygger i 2002 enn i 2001 og at Tromsø bruker mye mindre. For øvrig er det fremdeles Kristiansand som har mest driftsutgifter til interne serviceenheter. 29

5.5 Finansieringsgrad Nedenfor har vi illustrert finansieringsgraden fordelt på noen av tjenestene som kommunen tilbyr. Indikatoren sier noe om i hvilken grad kommunene belaster brukerne og foreldrene for ulike tjenester i form av egenbetalinger og avgifter. Dette fremkommer ikke av de finansielle nøkkeltallene i KOSTRA. Vi har derfor hentet nøkkeltallene fra de enkelte tjenesteområdene. Figur 30: Pleie og omsorg brukerbetaling i institusjon, 2001/2002 25 Pleie og omsorg - brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter til institusjon 20 15 10 5 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 14,2 13,6 18,4 18,2 9,1 11,2 14 13,7 9,7 9,2 21,9 21,6 23,3 22 19,7 20 11,9 11,7 15,8 15,7 Høyest brukerbetaling i institusjon har fremdeles Bergen på tross av at andelen har gått ned. Sandnes har nå den laveste andelen etter en nedgang fra 2001 og økning i Drammen. 30

Figur 31: Pleie og omsorg brukerbetaling, praktisk bistand, 2001/2002 4 Pleie og omsorg - brukerbetaling, praktisk bistand, i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter til praktisk bistand 3 3 2 2 1 1 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 0,9 0,7 2 1,6 2,7 3,3 1,9 1,9 1,6 1,6 2 1,8 1,8 1,6 0,4 1,5 1,3 1,4 1,6 1,7 Andelen av de korrigerte brutto driftsutgiftene til praktisk bistand som kommer fra brukerbetaling varierer også nokså sterkt. Drammen, som hadde den høyeste andelen i 2001 har økt andelen enda mer, mens de andre kommunene, foruten Trondheim har redusert andelene fra 2001 til 2002. Figur 32: Barnehage oppholdsbetaling i kommunale barnehager, 2001/2002 45 Barnehage - oppholdsbetaling kommunale barnehager i % av korrigerte brutto driftsutg. til barnehager 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆRBÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 32,1 28,1 39,8 36,6 22,0 23,2 31,8 27,3 27,2 30,1 35,3 31,2 23,9 21,9 37,6 36,0 37,4 26,1 31,9 28,9 31

Oppholdsbetalingen i kommunale barnehager er varierer noe mindre mellom kommunene enn de andre variablene vi har sett på. 7 av 9 kommuner har hatt nedgang i brukerbetaling fra 2001 til 2002. Det er kun Drammen og Sandnes som har hatt en liten økning. På tross av disse endringene er det fremdeles Bærum som har den høyeste andelen brukerbetaling. Det er i 2002 Bergen som har den laveste andelen. Figur 33: SFO brukerbetaling, 2001/2002 80 70 60 50 40 30 20 10 SFO - brukerbetaling i % av korrigerte brutto driftsutgifter til SFO 0 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 2001 2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 72,6 72,4 76,2 70,9 51,7 55,9 56,6 57,7 59,0 57,3 63,3 63,7 75,5 68,2 66,7 58,9 62,7 58,4 64,9 62,6 Det er relativt få endringer fra 2001 til 2002 når det gjelder brukerbetaling i prosent av korrigerte brutto driftsutgifter til SFO. De endringene som har vært medfører dog en litt annen rangering av kommunene. I 2002 var det Fredrikstad som hadde den høyeste andelen. Bærum som nå har den andre høyeste andelen lå på topp i 2001. Det er fremdeles Drammen som har den laveste andelen. 32

6 Oppsummering 6.1 Fredrikstad Kommunen har hatt en høy befolkningsvekst fra 2001 til 2002, på hele 1,1%. Antall innbyggere mellom 6-15 år har vokst mye. Rammeoverføringer og skatt per innbygger har økt, men inntektene ligger noe under snittet i forhold til de andre kommunene. Kommunen har hatt en nedgang i brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter, fra 1,8% til 0,8%. Kommunen er likevel bedre enn snittet for ASSS kommunene. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene har bedret seg fra 4,7% til 3,8%, men er fremdeles verre enn snittet. Fredrikstad har hatt en stor økning i lånegjeld per innbygger og har mest i lån per innbygger etter Bærum. På tross av dette har kommunen hatt en nedgang i utgifter til renter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Dette skyldes trolig at mange av lånene er selvfinansierende. I 2002 var andelen av driftsinntekter fra skatt på inntekt og formue lavest blant de 9 ASSS kommunene. Denne andelen har også sunket fra 2001 til 2002. Samtidig har kommunen den største andelsmessige overføringen fra statlige rammeoverføringer. Denne andelen har økt noe. Brutto driftsutgifter per innbygger er noe lavere enn snittet på tross av en liten økning fra 2001. Det er som for de fleste andre kommunene pleie og omsorg, grunnskole og administrasjon som står for de største postene. Fredrikstad bruker minst i form av brutto driftsutgifter per innbygger i den primære aldersgruppen til både pleie og omsorg og grunnskole. Kommunen bruker også langt mindre på barnehager per innbygger mellom 1-5 år enn gjennomsnittet av de 9 kommunene. Brukerbetalingene har i prosent av brutto driftsutgifter gått ned i pleie og omsorg og i barnehager. Det har vært små endringer innen SFO, men kommunen ligger over gjennomsnittet. 6.2 Bærum Bærum har, som de andre kommunene i ASSS, hatt en nokså høy befolkningsvekst fra 2001 til 2002, på 1 %. Rammeoverføringer og skatt per innbygger har økt marginalt, men inntektene ligger fremdeles godt over snittet i forhold til de andre kommunene. Kommunen har hatt en klar nedgang i brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter, fra 7% til 2,9%. Kommunen er likevel den kommunen med høyest brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene av de 9 ASSS-kommunene. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene har også forverret seg fra 4,6% i 2001 til 4,5% i 2002. Fra å ligge over snittet ligger Bærum nå klart under på denne indikatoren. Som de andre kommunene har også Bærum hatt en stor økning i netto lånegjeld per innbygger, og ligger nå langt over snittet for kommunene i ASSS. Bærum er i 2002 den kommunen som har høyest lånegjeld per innbygger av de 9 kommunene. Utgifter til renter og avdrag i prosent av driftsinntektene har dermed også økt fra 6,2% i 2001 til 10,8% i 2002. I 2002 var andelen av driftsinntekter fra skatt på inntekt og formue over snittet for de 9 kommunene. Denne andelen har gått ned fra 2001 til 2002. Kommunen ligger fremdeles langt under snittet når det gjelder den andelsmessige overføringen fra statlige rammeoverføringer, selv om denne andelen har økt noe også i Bærum. Brutto driftsutgifter per innbygger er fremdeles høyere enn snittet, og kommunen har hatt en økning på ca 3000 kr. per innbygger fra 2001. Det er kun Drammen som er høyere på denne indikatoren. Postene pleie og omsorg, 33

grunnskole og barnehage er de største i Bærum. Bærum bruker mer enn snittet på barnehager per innbygger mellom 1-5 år og litt mer på grunnskole per innbygger mellom 6-15 år. Bærum bruker mindre enn snittet per innbygger over 67 år på pleie og omsorg. Brukerbetalingene har i prosent av brutto driftsutgifter gått ned i pleie og omsorg, praktisk bistand, mens det i institusjon har vært relativt stabilt. Også i barnehager og SFO har brukerbetalingene gått noe ned. Bærum ligger likevel over snittet når det gjelder både barnehage og SFO, mens de ligger litt under når det gjelder pleie og omsorg. 6.3 Drammen Drammen har også hatt en høy befolkningsvekst fra 2001 til 2002, på 1 %. Rammeoverføringer og skatt per innbygger har økt, men inntektene ligger under snittet i forhold til de andre kommunene. Kommunen har hatt en klar nedgang i brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter på 4 prosentpoeng, fra 8,4% i 2001 til 12,4% i 2002. Kommunen er dermed den kommunen med lavest brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene av de 9 ASSS-kommunene. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene har også forverret seg fra 3,3% i 2001 til 4% i 2002. Fra å ligge over snittet ligger Drammen nå klart under på denne indikatoren, sammen med Bærum og Fredrikstad. Som de andre kommunene har også Drammen hatt en stor økning i netto lånegjeld per innbygger, men ligger fremdeles langt under snittet for kommunene i ASSS. Drammen er, som i 2001, den kommunen som har lavest netto lånegjeld per innbygger av de 9 kommunene. Utgifter til renter og avdrag i prosent av driftsinntektene er redusert fra 5,2% i 2001 til 5,6% i 2002. I 2002 var andelen av driftsinntekter fra skatt på inntekt og formue litt under snittet for de 9 kommunene. Denne andelen har gått ned fra 2001 til 2002. Kommunen ligger fremdeles om lag på snittet når det gjelder den andelsmessige overføringen fra statlige rammeoverføringer. Denne andelen har økt noe også i Drammen. Brutto driftsutgifter per innbygger er fremdeles høyere enn snittet, og kommunen har hatt en økning på ca 4000 kr. per innbygger fra 2001. Drammen kommer høyest ut på denne indikatoren. Postene pleie og omsorg, grunnskole og administrasjon er de største i Drammen. Drammen bruker mer enn snittet både på barnehager per innbygger mellom 1-5 år og på grunnskole per innbygger mellom 6-15 år, samt på pleie og omsorg per innbygger over 67 år. Brukerbetalingene har i prosent av brutto driftsutgifter gått opp i pleie og omsorg. Også i barnehager og SFO har brukerbetalingene gått noe opp. Drammen ligger under snittet for brukerbetling for pleie og omsorg i institusjon, men over når det gjelder praktisk bistand. Når det gjelder både barnehage og SFO ligger Drammen litt under snittet for brukerbetaling. 6.4 Kristiansand Kristiansand har hatt en høy befolkningsvekst fra 2001 til 2002, på 0,8 %. Dette er likevel lavest økning av de 9 ASSS-kommunene. Rammeoverføringer og skatt per innbygger har økt, og inntektene ligger på snittet i forhold til de andre kommunene. Kommunen har hatt en liten nedgang i brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter fra 2,5% i 2001 til 1,5% i 2002. Kommunen ligger fremdeles over snittet for de 9 kommunene. Det er kun Bærum og Trondheim som ligger over Kristiansand på denne indikatoren. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene har økt kraftig fra 1,8% i 2001 til 11,4% i 2002. Fra å ligge like over snittet, ligger nå Kristiansand langt over snittet på denne indikatoren. Det er kun Kristiansand, Trondheim og Sandnes som har positivt driftsresultat i 2002. Som de andre kommunene har også Kristiansand hatt en stor økning i netto lånegjeld per innbygger, og ligger langt over 34