Norges forskningsråds hovedstyre

Godkjent referat HS-møte 3/2014 Norges forskningsråds hovedstyre Dato: Torsdag 24. april 2014, kl 1000-1600 Sted: Forskningsrådet, Stensberggt 26, møterom Bjørnson Til stede: Forfall: Ingvild Myhre (leder) Jarle Aarbakke (nestleder) Kari Melby (leder, divisjonsstyret for vitenskap) Vibeke Hammer Madsen (leder, divisjonsstyret for innovasjon) fra kl 11.30 Gunnar Bovim (leder divisjonsstyret for samfunn og helse) fra kl 11.00 Sverre Gotaas (leder divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø) Agnes Landstad Jarle Møen Øyvind Fylling-Jensen Nina Hedlund (ansattes representant) Anna Aabø (1. varamedlem) Johs. Kolltveit (ansattes 1. vararepresentant) Knut Arne Hovdal (2. varamedlem) Tilstede fra administrasjonen: Arvid Hallén, adm. direktør Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør Innovasjon Fridtjof Unander, divisjonsdirektør Energi, ressurser og miljø Tove Karin Stølen, divisjonsdirektør Administrasjon Jorun Voll, kommunikasjonsdirektør Randi Søgnen, direktør stab Tone Vislie, referent Trine Tengbom (sak 25/14-32/14) Bjørn Skavlan (sak 29/14-33/14) Trond-Vegar Johansen (sak 29/14 og 30/14) Siri W. Bogen (sak 29/14 og 30/14) Marit Ø. Kristoffersen (sak 30/14) Eivind Hovden (sak 33/14) Stig Slipersæter (sak 33/14) Kristin Oxley (sak 33/14) Hege Torp (sak 33/14) I tillegg møtte: Revisorene Stein Jahren og Tove Martinsen fra Riksrevisjonen til sak HS 30/2014 I tillegg til utsendte saksdokumenter ble følgende dokumenter fremlagt i møtet: Oppdatert saksark i sak HS 34.3/14 Forskningsrådets formidlingspris oppnevning av jury Sak HS 25/14 Godkjenning av sakslisten Det var ingen merknader til innkallingen eller sakslisten. Sakslisten godkjennes. 1

Sak HS 26/14 Godkjenning av referat fra styremøte 2/14, 12. februar Det var ingen merknader til referatet. Referat fra styremøte 2/14 godkjennes. Sak HS 27/14 Sak HS 28/14 Spørsmål om habilitet Ingen av Hovedstyrets medlemmer erklærte seg inhabile i tilknytning til de saker som forelå til behandling. Hovedstyret tar til etterretning at ingen av styremedlemmene har erklært seg inhabile. Orienteringer Adm. direktør orienterte styret muntlig om følgende saker: 1. Forskningsrådet har mottatt et notat fra KD (unntatt offentlighet) hvor det er fremmet forslag om tre overordnede og seks langsiktige prioriteringer i langtidsplanen. KD ba om innspill til innholdselementer i de prioriterte områdene. Med utgangspunkt i de notater som Forskningsrådet allerede har utarbeidet, er det oversendt et notat med forslag til innretning. Det ble en kort diskusjon om hvordan Hovedstyret skal bringes inn i arbeidet med langtidsplanen. Det kan være behov for et ekstra møte mellom Hovedstyret og KD. Adm. direktør vil følge opp. 2. Science Europe har avholdt den årlige High Level Workshop med deltakere fra forskningsråd og politisk nivå. Årets møte var i England der statssekretær Bjørn Haugstad og Arvid Hallén deltok. Norge v. statssekretæren uttrykte ønske om at Norge blir vertsnasjon for tilsvarende konferanse i 2015. 3. KD legger frem Forskningsbarometeret 2014 på en lanseringskonferanse 7. mai hvor også Tilstandsrapporten for høgre utdanning vil bli presentert. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen vil holde åpningsinnlegget. 4. SkatteFUNN har arrangert "Åpen dag" i alle fylker i samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådets regionansvarlige hvor det ble gitt generell presentasjon av ordningen og individuell rådgivning. Lokale bedrifter presenterte sine erfaringer med ordningen. Det har vært over 500 deltagere totalt sett. 23. april var det et slik arrangement i Forskningsrådet. 5. 1. april var det 10 år siden de syv første regionale representantene ble ansatt i Forskningsrådet. I dag er det totalt 13 slike og ordningen dekker alle fylker. Tittelen til representantene er endret til regionansvarlig som noe klarere kommuniserer funksjonen til det regionale apparatet. 6. Virkemiddelapparatets klyngeprogram er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA. Forskningsrådets rolle er å utvikle prosjektenes relasjoner til FoU-miljøer og forskningsprogrammer. Et nytt klyngeprogram som inkluderer ARENA, NCE og det nye nivået GCE, har nå utlysning. Beslutning om tildeling vil bli annonsert av statsministeren medio juni. 7. Forskningsrådets næringslivsdag ble arrangert 8. april med ca. 900 påmeldte. Temaet var Ut av komfortsonen. Det er mottatt mange positive 2

tilbakemeldinger på arrangementet, som er en dag til inspirasjon, faglig påfyll og nettverksbygging for våre interessenter innenfor næringsrettet forskning. 8. Evaluering av Forskningsrådet, IKT-faget og Stort program har vist at det er særlig behov for grunnleggende IKT-forskning og rekruttering. Det gjøres nå en fellesutlysning mellom FRIPRO og nytt Stort IKT program med en ramme på 54 mill. kroner. 9. I oppfølgingen av forsknings- og teknologiavtalen med Frankrike har det nylig vært et møte i Paris hvor KD ved Kari Balke Øiseth, NFD og Forskningsrådet ved Fridtjof Unander deltok fra norsk side. Frankrike som deltok med en tung delegasjon, uttrykte stor interessere for å forsterke samarbeidet med Norge. Sentrale tema var Arktis, mineraler og Horisont 2020. 10. ENERGIX programmet vil ha en pilotutlysning for "grensesprengende energikonsepter" rettet mot næringslivet med søknadsfrist i mai. I utlysningen, som tilsvarer en tidligere pilotutlysning mot forskermiljøene, gjøres det forsøk med nye krav til søknader, nye kriterier og nye måter for søknadsvurdering. Dette er ledd i arbeidet for mer grensesprengende forskning. Grensesprengende energi vil være et tema på årets energikonferanse 22. mai hvor statsråd Tord Lien vil delta. 11. Havbrukskonferansen ble arrangert i Tromsø 31. mars - 2. april med hovedtema Havbruk i samfunnet. Ca. 400 deltok hvorav mange fra næringslivet. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker innledet konferansen. 12. Det er opprettet en Task Force for forskningssamarbeid under Arktisk Råd hvor det arbeides med en avtale om styrket forskningssamarbeid. Forskningsrådet ved Camilla Schreiner leder den norske delegasjonen. Til et møte i april forelå et russisk utkast til en avtale og et amerikansk utkast til en MoU. Norge ved Forskningsrådet påtok seg å arbeide for å forene elementene i de to tekstene i et felles forslag som skal presenteres på møte i Reykjavik i mai. Hovedstyremedlem Jarle Aarbakke orienterte om: Arven etter Nansen som er en samarbeidsplan mellom flere institusjoner, bl.a. de fire store universitetene, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Polarinstituttet og UNIS, er blitt overlevert til KD ved statssekretær Bjørn Haugstad. Målet med planen er at det norske polarforskningsmiljøet sammen skaper en mer helhetlig forståelse av et arktisk øko- og klimasystem i endring. Aarbakkes kronikk om politikk for regionenes forskning er nå trykket i regionale og lokale aviser i nord. Utenriksministeren har vært på besøk i Tromsø og meddelt en styring av virkemidlene under Innovasjon Norge/Finnmark. Statsråden informerte også om at kontakten og aktivitetene med Russland så langt mulig skal ivaretas som tidligere. Sak HS 29/14 Administrasjonskostnader i Forskningsrådet 29.1/14 Utviklingen av Forskningsrådets administrasjon Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg vedlagt notatet Utviklingen av Forskningsrådets administrasjon 2004-2013. 3

Adm. direktør ga med utgangspunkt i det fremlagte notatet en kort presentasjon av utviklingen av Forskningsrådets administrasjon den siste i perioden 2004-2013, og hvordan dette kommer til uttrykk i utviklingen av administrasjonskostnadene med en allment akseptert definisjon av administrasjon lagt til grunn. Forskningsrådet har gjennomgått en periode med betydelig vekst i oppgavene knyttet til alle hovedfunksjonene, finansiering, rådgivning, kommunikasjon/møteplass og forvaltningstjenester. For å sikre videre utvikling er det med referanse til KDs nye praksis med å sette en (årlig) ramme for Forskningsrådets samlede administrasjonskostnader, viktig at denne settes etter en dialog med Forskningsrådet basert på Hovedstyrets forslag til administrasjonsbudsjett. Faktiske behov må legges til grunn for den årlige rammen og ikke bare en prisjustering av tidligere års budsjett. Det er også ønskelig at en slik ramme for samlet administrasjonsbudsjett kommuniseres i tildelingsbrevet og ikke i statsbudsjettet om høsten (mens rammen for administrasjonsbevilgningen selvsagt gis i proposisjonen). HS mente at saksframlegget ga en svært god belysning av utviklingen. Den indikerte at Forskningsrådet har utviklet sine roller og oppgaver, ikke minst for internasjonalisering og regional mobilisering, og samtidig ivaretatt en nødvendig effektivisering av finansieringsfunksjonen, blant annet med helelektroniske søknadssystemer. Styret så det som nødvendig at man i senere analyser og som grunnlag for budsjettering, også kan synliggjøre ressursbruken på de ulike hovedfunksjonene, blant annet slik at kostnadene knyttet til finansieringsrollen tydelig framgår. Det er viktig at saksframleggets kategorisering av hovedoppgaver kan belegges med tall for ressursbruk, slik at det for eksempel tydelig framgår hva det koster å fordele forskningsmidlene og hva som går med av ressurser til øvrige hovedoppgaver. Styret har tatt til etterretning at KD setter rammer for de samlede administrasjonskostnadene, men la vekt på at dette må skje via en prosess slik at Forskningsrådet kan være en effektiv partner for alle departementene i forvaltningen. HS må ha den sentrale styringsrollen i utviklingen av Forskningsrådets som organisasjon, samtidig som departementet har den overordnede styringen gjennom forvaltningsansvaret. HS sluttet seg til adm. direktørs ønske om både en formell og uformell dialog med KD om administrasjonsbudsjettet for å kunne opprettholde fleksibilitet og unngå en uhensiktsmessig og lite fleksibel styringsmodell. Hovedstyret tar redegjørelsen for utviklingen av Forskningsrådets administrasjon til orientering og ber om at notatets anbefalinger legges til grunn for den videre dialog med Kunnskapsdepartementet om hvordan styringsmodellen for de samlede administrasjonskostnadene bør praktiseres. Rammene ønskes fastsatt etter forslag fra HS og dialog mellom Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet. Rammene må være fleksible slik at de kan dekke endringer i aktivitetsnivå, og må kommuniseres i tildelingsbrevet. Sak 29.2/14 Forskningsrådets administrasjonsbudsjett 2014 Til behandling foreslå administrasjonens saksfremlegg. Etter at HS i november vedtok administrasjonsbudsjettet for 2014, har KD i tildelingsbrevet for 2014 redusert rammen til administrasjon med 10 mill. kroner. Adm. direktør har i saken foreslått at denne reduksjonen håndtereres 4

ved å ikke antall stillinger i 2014, holde ledige stillinger vakante i en periode og å redusere utgifter knyttet til personal- og driftsbudsjettet. HS hadde ingen kommentarer til forslaget i saken. Adm. direktør orienterte om at det er sendt brev til KD med ønske om at beløpet til administrasjon i 2015 kan økes med 20 mill. kroner slik at Forskningsrådet kan møte økte oppgaver knyttet til internasjonalt arbeid, særlig Horisont 2020, og et normalt investeringsnivå for IT-. En sak om dette vil bli fremlagt for HS i neste møte. Styret tar til etterretning at Kunnskapsdepartementet har satt en øvre ramme på administrasjonsbudsjettet for 2014 på 585 mill. kroner, og gir tilslutning til at vedtatt administrasjonsbudsjett reduseres i tråd med dette, og slik administrasjonen har redegjort for. Sak HS 30/14 Forskningsrådets årsregnskap 2013 Til behandling forelå administrasjonens saksframlegg, vedlagt resultatregnskap og balanse for 2013, med noter og kontantstrømoppstilling. Avd. direktør Trond-Vegar Johansen orienterte kort om prinsippene for Forskningsrådets regnskapsførsel og gjennomgikk hovedpunktene i årsregnskapet for 2013, herunder balansen, resultatregnskapet, noter og forskningsforpliktelser. Forskningsrådets randsoner er innarbeidet i det offisielle regnskapet. Riksrevisjonen orienterte om sin revisjon av Forskningsrådets årsregnskap og om en gjennomgang av utvalgte FoU-prosjekter knyttet til UH-sektoren. Forskningsrådets økonomiske rapportering har god kvalitet og det er ikke avdekket vesentlige feil eller mangler i regnskapet. Riksrevisjonen har foretatt en gjennomgang av utvalgte forskningsprosjekter i UH-sektoren avsluttet i 2012. I dette materialet ble det for noen prosjekter bl.a. påvist mangelfull rapportering, feil i sluttrapport, og endring i kontrakt etter avlevert sluttrapport. Hovedstyret stilte enkelte spørsmål til oppklaring/utdyping. Overføringene ble bl.a. kommentert. Adm. direktør viste til ulike tiltak for å redusere overføringene bl.a. at det legges opp til mindre rigid forvaltning av forskningsmidler gjennom tiltak som f. eks. forskutterte utlysninger i nye programmer. Ansattes representant hadde spørsmål til note 2 og påpekte at opplysningene om pensjonsforhold for divisjonsdirektørene var mangelfulle i forhold til informasjon gitt om dette i andre sammenhenger. Adm. direktør forslo at forslag til endret note godkjennes av hovedstyrets leder. Hovedstyret godkjenner årsregnskapet for 2013 med resultatregnskap for 2013, balanse pr 31.12.2013, tilhørende noter og kontantstrømanalysen slik det er framlagt, med et tillegg i note 2. Styreleder gis fullmakt til å godkjenne endringer i denne noten. 5

Sak HS 31/14 Forskningsrådets årsrapport 2013 Til behandling forelå administrasjonens saksframlegg, med vurdering av måloppnåelse på de tre overordnede målene i departementenes system for mål- og resultatstyring (MRS) av Forskningsrådet. Bjørn Skavlan ga innledningsvis en gjennomgang av sentrale aktiviteter og måloppnåelse innenfor hvert av de tre hovedmålene basert på et sett indikatorer. Presentasjonen av Forskningsrådets aktivitet er basert på prosjektmerkinger. Etter administrasjonens vurdering er det en tilfredsstillende måloppnåelse i 2013 og en betydelig aktivitet på målområdene. Forbruket er gått noe opp i 2013 ift 2012 som indikerer en større aktivitet i forskningsmiljøene. Men overføringene til 2014 er økt og forklares bl.a. ved etterslep i bevilgninger, generasjonsskifte i flere av de store programmene og utfordringer i handlingsrettede programmer. HS drøftet årsrapporten, og hadde enkelte kommentarer: Hovedstyret sluttet seg til administrasjonens vurdering av måloppnåelse og mente at rapporten ga en fyldig dokumentasjon av Forskningsrådets virksomhet i 2013. Hovedstyret hadde noen kommentarer til selve rapporten. Det savnes noen refleksjoner over funn i rapporten. Selv om hovedbudskapet er tilfredsstillende måloppnåelse, ville det vært interessant med noen refleksjoner f. eks. om hvor det er utfordringer og forbedringspunkter, en vurdering av forholdet mellom ulike fagområder og temaområder, og ikke bare sektorer, i et litt lengre perspektiv, ville vært interessant. Økningen i overføringene er bekymringsfull. Dette er en utfordring politisk, men også ift forskningsmiljøene, siden overføringer også kan føre til svingninger i ressursene til fagmiljøene. Utviklingsprosjektet forskningsrådet 3.0 har som en hovedoppgave å ta tak i utfordringene knyttet til overføringer på en ny måte. Når det gjelder rapportering under delmål 3, er det på flere parametere store endringer fra 2012, dette gjelder særlig indikatorer knyttet til publisering. Dette burde vært kommentert. Det må oppfordres til større realisme i hva som rapporteres flere av tallene tyder på en viss grad av overrapportering. Rapporteringen på kommersialiseringsaktivitetene viser at det fortsatt er mye å hente på nyttesiden gjennom bedre resultatutnyttelse og arbeid mot pilotering, patentering og mot TTO-systemet. Fokus må være på forskningens nytte og kandidater må stimuleres til å forstå at kommersialisering også kan være en karrierevei. Hovedstyret slutter seg til den vurdering av måloppnåelse som er gjort i dette dokumentet, og godkjenner dette som grunnlag for utforming av årsrapporten. Administrerende direktør gis fullmakt til å utforme årsrapporten for 2013 med dette som utgangspunkt. 6

Sak HS 32/14 Forskningsrådets årsberetning 2013 Til behandling forelå administrasjonens saksframlegg, vedlagt utkast til årsberetning for 2013. Adm. direktør innledet kort, med referanse til forrige sak. Årsberetningen er den formelle beretningen fra styret som styret undertegner og som skal oppsummere hovedoppgavene styret har arbeidet med. Hovedstyrets sluttet seg til at årsberetningen ga et dekkende bilde av Forskningsrådets virksomhet og styrenes arbeid i 2013. Hovedstyret hadde likevel noen kommentarer til utkastet: En årsberetning skal først og fremst redegjøre for året som er gått, men bør også reflektere noe over utfordringene fremover. Balansen mellom disse to aspektene ble vurdert og styret var tilfreds med den vektlegging som forelå i utkastet. Det ble fremmet kommentarer knyttet til at strukturen i årsmeldingen, og om den kunne vært knyttet tettere til Forskningsrådets hovedoppgaver. Det bli vist til at en årsberetning skal mer være en aktivitetsbeskrivelse enn årsrapporten, og også kunne ha en friere form. Det ble etterlyst noe fyldigere omtale på enkelte punkter som likestilling og påvirkning av miljøet. Sak HS 33/14 Utkast til Forskningsrådets årsberetning for 2013 ferdigstilles i henhold til Hovedstyrets kommentarer. Ny hovedstrategi for Norges forskningsråd Til behandling forelå administrasjonens saksframlegg vedlagt et første utkast til ny hovedstrategi. Adm. direktør orienterte om prosessen, hovedelementene i strategien, hvilke punkter HS burde legge særlig vekt på og videre prosess. Hovedstrategien vil være et viktig punkt på møtet mellom HS og divisjonsstyrene i juni. HS hadde i diskusjonen særlig fokus på tre områder: HS var opptatt av hva slags dokument en ny overordnet strategi skal være og hva den skal inneholde. Flere mente at utkastet til en viss grad fremstår som et rådgivende dokument for hva forsknings-norge skal satse på. En strategi for Forskningsrådet bør være rådgivende, men først og fremst vise hvordan Forskningsrådet vil følge opp ulike forskningspolitiske signaler og premisser fra regjeringen. Dette ble illustrert ved å vise til at strategien f. eks. ikke bør gi råd om hvor stor andel av offentlige utgifter til FoU som bør kanaliseres gjennom Forskingsrådet. Strategien bør derimot konsentreres om mål for Forskningsrådet, tydeliggjøre Forskningsrådets rolle som iverksetter, ha fokus på hva Forskningsrådet skal og vil gjøre innenfor sine rammer og legge en langsiktig plan for dette arbeidet, særlig hvilke virkemidler som skal benyttes i oppfølgingen av forskningspolitikken. Dette bør reflekteres tydeligere i utformingen av "Forskningsrådet vil" punktene. HS hadde også synspunkter på den foreslåtte målstrukturen. Mål 1 Et nyskapende forskningssystem ble i hovedsak oppfattet som dekkende, men det globale perspektivet kunne vært bedre vektlagt. Det ble foreslått, som en 7

Sak HS 34/14 mulighet, å slå sammen mål 2 Et forskende næringsliv og mål 3 En innovativ offentlig sektor for å tydeliggjøre samspillet mellom privat og offentlig tjenesteyting. Men det ble også gitt støtte til at mål 2 og 3 beholdes adskilt for å få frem at det er særskilte utfordringer knyttet til innovasjon i offentlig sektor. Det var også forslag om å omformulere og legge et bredere perspektiv inn i mål 3 og ikke bare fokusere på offentlig sektor. Mål 4 Et bærekraftig samfunn mente enkelte trakk bærekraftbegrepet for langt, og at det ville være mer hensiktsmessig å dele dette målet i to - ett mot utfordringer knyttet til natur, miljø og samfunn, og ett mot mer spesifikke samfunnsutfordringer, hvor flere områder enn de som var nevnt i utkastet bør løftes frem, særlig områder innenfor samfunnsstyring. Hvorfor det bare er foreslått delmål under ett av målene, ble kommentert. Styret reflekterte også over "tonen" i dokumentet. Flere mente at utkastet kunne virke litt introvert knyttet til Forskningsrådets egen virksomhet med tendenser til å overselge forskningen og Forskingsrådets virkemidler. Avsnittet om Trender og utfordringer ble oppfattet som litt svakt på forskningens utfordringer. Styret savnet noen perspektiver om hvor norsk forskning på litt lengre sikt bør være i en internasjonal og global sammenheng. Også kunnskapssamfunnets utfordringer og utvikling av Norge som en kompetansenasjon burde omtales. Det arbeides videre med ny hovedstrategi i tråd med Hovedstyrets kommentarer. Nytt utkast legges fram på Hovedstyrets møte i juni. Forskningsrådets priser 34.1/14 Innretning og kriterier for innovasjonsprisen Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg vedlagt forslag til vedtekter for prisen. Divisjonsdirektøren for innovasjon orienterte kort om de viktigeste endringsforslagene og bakgrunnen for disse. Det er foreslått noen endringer i innretningen av prisen, i kriteriene for vurdering av kandidater og at prisbeløpet reduseres til 250 000 kroner, dvs. samme beløp som for Formidlingsprisen. Hovedstyret sluttet seg til de foreslåtte endringene, men ønsket å opprettholde prisbeløpet på 500 000 kroner. Innovasjon er viktig og en utfordring, og styret mente at det er et feil budskap å redusere prisbeløpet. Hovedstyret slutter seg til forslaget om innretning av Innovasjonsprisen og kriteriene for utpeking av vinneren. Prisbeløpet opprettholdes på 500 000 kroner. 34.2/14 Oppnevning av leder og nytt medlem til juryen for fremragende forskning (MØBIUS-prisen) Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg. Hovedstyret sluttet seg til forslaget i saken. Hovedstyret oppnevner professor Bengt Gustafsson, Institutionen för fysik och astronomi, Uppsala universitet som medlem og leder av juryen for Forskningsrådets pris for fremragende forskning for perioden 2014-16. Hovedstyret oppnevner professor Margareta Bertilsson som nytt medlem av juryen for Forskningsrådets pris for fremragende forskning for perioden 2014-16. 8

34.3/14 Oppnevning av leder og nye medlemmer til juryen for Forskningsrådets pris for forskningsformidling Til behandling forelå administrasjonens saksframlegg. Et oppdatert forslag til medlemmer i juryen ble utdelt. Forslaget har fulgt opp styrets tidligere kommentarer om at instituttsektoren er svakt representert i Forskningsrådets komiteer. Følgende oppnevnes som medlemmer av juryen for Forskningsrådets formidlingspris 2012-2014: Jørn Hurum, førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum, UiO Hallvard Sandberg, journalist NRK-Dagsrevyen Siv Gøril Brandtzæg, førsteamanuensis ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU Monika Sandnesmo, kommunikasjonsdirektør, Uni Research, Bergen Thomas Evensen, avd. direktør, Forskningsrådet Sak HS 35/14 Sak HS 36/14 Sak HS 37/14 Dokumenter til orientering (B-mappe) Følgende dokumenter var utsendt til orientering: 35.1/14 forskningsrådet 3.0 - videreutvikling av tredje styringsnivå 35.2/14 Mål- og resultatstyringssystem (MRS) 35.3/14 Årsrapport 2013 fra Klageutvalget 35.4/14 Årsrapport 2013 fra Internrevisjonen 35.5/14 Oppsummering fra dialogmøte 11. desember 2013 med KD Adm. direktør informerte nærmere om sak 35.1/14 forskningsrådet 3.0. Hovedstyret hadde ingen merknader til orienteringssakene. Sakene tas til orientering Referater fra divisjonsstyremøtene Det forelå referater fra følgende møter i divisjonsstyrene: 36.1/14 Divisjonsstyret for vitenskap 8/13 og 1/14 36.2/14 Divisjonsstyret for innovasjon 6/13 36.3/14 Divisjonsstyret for samfunn og helse 5/13 og 6/13 36.4/14 Divisjonsstyret for Energi, ressurser og miljø 6/13 Hovedstyret hadde ingen merknader til referatene. Referatsakene tas til orientering. Eventuelt Ingen saker. 9