Økt innsats for skogkultur i Vestfoldskogbruket Utgiver: Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold Tlf. 33 37 23 47 / 90 96 95 54 www.fylkesmannen.no/vestfold 1

2

Innhold Forord...4 Innledning...5 1. Skogkulturaktivitet 2002-2011...6 1.1 Aktivitetstall...6 1.2 Investering i ny skog...6 1.3 Tømmeravvirkning...7 1.4 Omsetning av ved...7 1.5 Planting etter hogst 2002-2011...8 1.6 Ungskogpleie...9 1.7 Kjemisk behandling av ugras etter planting...9 2. Endrede vekstbetingelser...10 3. Aktivitetsmål for skogkultur 2012-2021...11 3.1 Forutsetninger som legges til grunn for beregning av aktivitetsmål...11 3.2 Dagens aktivitet og behov for styrket skogkultur...12 3.3 Mål for utført skogkultur i Vestfold 2012-2021...13 4. Virkemidler for økt skogkulturaktivitet...14 4.1 Offentlig skogoppsyn og næringens organisasjoner...14 4.2 Økonomiske virkemidler...15 4.3 Skadeforebyggende og lokal tilpasning til klimaendringer...16 4.4 Ekstraordinære tiltak i samarbeid mellom offentlige og private aktører...16 5. Vedlegg...18 Vedlegg 1 Økt satsing på Skogkultur 2013-2016...18 Vedlegg 2 Strategi for økt satsing på skogkultur i Vestfold; -praktisk veiledning...20 3

Økt satsing på skogkultur i vestfoldskogbruket Skogkulturprosjektet i Vestfold ble avsluttet 31.12.2009. Prosjektet konkluderer med at det er behov for å øke bevisstheten om de inngrepene som må gjøres fra tømmer skal avvirkes og foryngelsen planlegges, til det nye bestandet går over i en hkl 3. Prosjektet peker på behovet for en strategi og veileder for at skogbrukets aktører i Vestfold skal kommunisere et forståelig og et så likt budskap som mulig, ut til skogeierne. Kontaktutvalget i Vestfold står derfor bak dette dokumentet som tar opp problemstillinger i de enkelte fasene i skogbehandlingen, med målet om å styrke skogkultursatsingen i Vestfold. På grunnlag av dette arbeidet skal det utarbeides to foldere med enkel brukerveiledning i emnene Planting/foryngelse av skog og Stell av ungskog. Mens skogkulturstrategien skal være et overordnet dokument for skogforvaltningen i Vestfold, er folderne tenkte som praktisk brukerveiledning til skogeiere og skogsarbeidere. Medlemmer av prosjektets styringsgruppe utgjør arbeidsgruppen som sammen med Vestfold Skogselskap, har fått oppgaven med å utarbeide strategien. Tønsberg 25.6.2012 Tom Horntvedt, Viken Skog Jon Økter, Re kommune Tor Anton Andersen, Vestfold Skogselskap Ellen Finne, Fylkesmannen i Vestfold Knut Ivar Løken, Fylkesmannen i Vestfold 4

Innledning De første kapitlene i dokumentet bygger på hogst- og skogkulturaktivitet som har vært i Vestfold den siste tiårs periode. Tallene som er hentet fra skogfondsregnskapet innebærer usikkerheter som diskuteres, og som må hensyntas når aktivitetesmål i neste tiårs periode skal fastsettes. Avvirkningen i fylke har med noen svingninger ligget på 330 000 m3. For gran som utgjør hoved treslaget er andelen tett oppunder det balansekvantum som er oppgitt i Landsskogstakseringen 2000 2004. For lauv er det en betydelig underavvirkning. Planteaktiviteten har fulgt svingningene i hogstkvantum, men ligger noe under forventet behov. Gjennomsnitt på 820 000 planter til nyetablering pr år tilsvarer omkring 100 planter pr. da effektivt foryngelsesareal. I gjennomsnitt er det årlig foretatt ungskogpleie på 15 000 da, og sprøytet 1000 da etter planting. For ungskogpleie innebærer dette at det årlig akkumuleres et etterslep på 5000 da før arealene etter noe varierende tid, går over i hk 3. I dette dokumentet blir hensynet til god foryngelse og skogbehandling i gran prioritert. Gran utgjør fortsatt 90 % av hogstkvantumet, selv om klimaendringer og økt aktivitet i vedmarkedet har ført til større fokus på lauv de siste årene. Furu utgjør 3 4 % av hogstkvantumet, og forynges naturlig med gjensetting av frøtrær. Lauv utgjør en svakt økende andel, ca. 7 % av omsatt virke; først og fremst til ved, men også noe til lokal treindustri. Kapitlene 3 til 6 drøfter planlegging, forberedelse og gjennomføring av skogkulturtiltak, og gir råd som er tilpasset vekstbetingelsene for skogbruket i Vestfold. Aktivitetsmålene forutsetter at avvirket kvantum opprettholdes på tilnærmet dagens nivå, og at økonomien i næringen gir grunnlag for å investere i ny skog. Miljøeffektene av å bygge opp en robust framtidsskog som binder CO2 og forsyner treindustri og byggemarked med lokale råvarer, er ikke drøftet her. Men hensynet til miljø- og klimapolitikk er en sterk drivkraft for skogbruket, og hvis dette følges av virkemidler som stimulerer investeringsviljen hos skogeier, kan Vestfold bidra til å oppfylle miljøkrav i landbrukets klimamelding st.meld. 39 Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen LMD 2009. 5

1. Skogkulturaktivitet 2002 2011 Skogfondsregnskapet ligger til grunn for statistikk over utført skogkultur i Vestfold i tiårsperioden 2002 2011. Skogfondsregnskapet gir et bilde av investeringsnivå i forhold til avvirkning over en tidsperiode, men må leses i forhold til faktisk gjennomført aktivitet i skogbruket. Underrapportering skjer særlig på aktiviteter som ikke har vært tilskuddsberettiget, og aktivitet der skogeiere av ulike årsaker unnlater å bruke skogfond til å betale eget arbeid. For å øke skogkulturaktiviteten har kommunene i samarbeid med Viken Skog satt av midler til oppsøkende virksomhet. Prosjektorganisering av oppsøkende virksomhet har vært relativt ressurskrevende i forhold til målbare resultater. 1.1 Aktivitetstall Årsgjennomsnitt i perioden 2002 2011 registrert i skogfondsregnskapet: Avvirket Plantet(nyplanting og suppleringsplanting) Ungskogpleie (mekanisk etterarbeid og avstandsregulering) Sprøytet etter planting 302 366 m3/år 819 595 planter/år 15 267 da/år 1 242 da/år Stikkprøver og kontroll viser at omfanget av utførte tiltak ikke stemmer med rapportene i skogfondsregnskapet. Det skyldes at skogeier fortsatt gjør en del arbeid selv, eller med innleid hjelp, uten å bruke skogfond for å betale arbeidet. Årsaken kan være at tiltaket ikke er tilskuddsberettiget, at skogeier ikke har innestående skogfond, eller at skogeier av andre grunner velger å ikke bruke skogfond med skattefordel på disse investeringene. 1.2 Investering i ny skog Skogfondsregnskapets årlige oppgaver over innmålt tømmer, og investering i skogkulturtiltak, viser at investeringsnivået har fulgt tømmeromsetningen. Resultatet må imidlertid ses i lys av en betydelig kostnadsøkning på arbeidet, og at den relative verdien på tømmeret blir stadig lavere. 6

Behovet for investering i etablering av ny skog er avhengig av at avvirket volum opprettholdes på dagens nivå. Statistisk har det vært plantet 475 000 planter for lite pr år, og opparbeidet et etterslep på 5 000 da ungskogpleie pr år, i denne perioden. Men interessen for å investere i ny skog er vanskelig å opprettholde hvis ikke verdien på tømmeret øker i takt med kostnadene. Tiltak Utført Beregnet behov Avvik Nyplanting 723 849 1 200 000 475 000 Ungskogpleie 15 000 20 000 5 000 1.3 Tømmeravvirkning Gjennomsnitt for samlet avvirkning av alle virkeskategorier i denne perioden har vært 302 366 m3 pr. år. Det avvirkes i dag en større kubikkmasse pr. arealenhet enn tidligere. Dette kan tilskrives flere forhold. Størst utslag ligger i at en stor andel av arealene som har vært avvirket i denne perioden har vært plantefelt på tidligere innmark og beiter, med høy plantetetthet og god næringstilgang. I overkant av 80 % av tømmeret som avvirkes er gran, og dette ligger tett opp til volum for balansekvantum i følge Landsskogtaksering 2004. 1.4 Omsetning av ved Omsetning av vedtømmer har hatt en markert økning de siste 4-5 årene. Økningen representerer først og fremst salg av tømmer til nye vedbedrifter. Sammen med en mer bevisst holdning til bruk av bioenergi har kalde vintre ført til gode priser, og flere som satser på industriell tilvirkning og salg av ved. Omsetning av ved og flis har også fått større oppmerksomhet fordi gjengroing og kulturlandskapspleie har fått en viktigere plass i samfunnsdebatt og jordbrukspolitikk. Vedtømmer 7

under meldepliktig kvantum kommer ikke med i skogfondsstatistikken, men er i nasjonale beregninger estimert til 25 30 % av fylkets samlete avvirkning. 1.5 Planting etter hogst 2002-2011 Siden tilskudd til plantekjøp bare blir praktisert i enkelte kommuner, skjer det relativt ofte at små og middelsstore skogeiere ikke bruker skogfond til å betale planteregningene; og disse kommer da ikke med i skogstatistikken. Behov for årlig foryngelsesareal ligger på omkring 10 000 da. Skogfondsrapportene viser 723 849 planter i nyplanting på 5000 da. Dette ligger under beregnet behov, selv om en tar hensyn til at både naturlig forynget gran og lauv etablerer seg som utfyllingstrær innen 3 år etter hogst, at det årlig er en underrapportering på 100 000 planter, og at det er en klar tendens blant skogeiere og entreprenører til å gå opp i planteavstand. I henhold til Forskrift om bærekraftig skogbruk skal antall framtidstrær utgjøre 180-200 planter pr. da på bonitetsklasser G17-23. 8

1.6 Ungskogpleie Som ungskogpleie regnes både mekanisk rydding av plantefelt, og den avstandsreguleringen som gjøres for å få treantallet ned til ønsket utgangstetthet før tynning. Mange små og mellomstore skogeiere tar selv hånd om grasskjæring og annen rydding rundt ungplantene for å gi bedre vekstforhold, og det kan bli en vesentlig underrapportering som følge av at skogeiere ikke benytter seg av skogfond med skattefordel for å betale jobben. Statistikken for avstandsregulering er mer etterrettelig. Ungskogpleie utgjør en investering som har holdt seg relativt stabil etter den dramatiske nedgangen i 2003 da både tilskudd og skattefordel på skogfond var marginal. 1.7 Kjemisk behandling av ugras etter planting På en del lokaliteter er krattvekst og smyle et så stort problem at kjemisk ugrasbekjempning er mest kostnadseffektivt, og gjennomsnitt for rapportert sprøytet areal er 1500 da pr år. Det har vært registrert en økning i klimatisk betingete skader på plantefelt som sannsynligvis har sammenheng med sprøyting, og sprøyting anbefales derfor utført før planting; som et flateryddingstiltak. Men sprøyting etter planting er fortsatt mest brukt. Forskrift om bruk av plantevernmidler i skog (Matloven) pålegger skogeier meldeplikt for arealer over 15 da som skal sprøytes med traktor eller helikopter, men for mindre arealer og manuell sprøyting skal det varsles etter gjennomføring. Disse arealene fanges ikke alltid opp av statistikken. 9

2. Endrete vekstbetingelser Med noe geografisk variasjon viser skogen i Vestfold stadig tydeligere tegn på endrete vekstbetingelser. Grana vokser raskere, og blir tidligere hogstmoden fordi aldring og vekstavslutning inntrer allerede 40 50 år ut i omløpet. Rask vekst viser seg tidlig ved lange årsskudd og ofte med høstskudd dannelse i ungdommen. Tømmeret preges av løsere ved som er utsatt for angrep av insekter og nedbrytningssopper. Mekaniske stormskader som toppbrekk, rotvelt og rotrykking øker bl.a. som en følge av ustabil frost og tele, og hyppigere lokalt nedbør fulgt av sterk vind. Svekket rotsystem som følge av vind og grunnvannsfluktuasjon påvirker opptaket av vann og næring. Og trær kan utsettes for tørkestress selv om tilgangen på vann tilsynelatende er tilstrekkelig, fordi rotopptaket er svekket. Ved kjøreskader på rotsystemet øker faren for rotråte. Det er nå alminnelig akseptert at en viktig årsak til disse forholdene ligger i klimaendringer. Vekstsesongen er blitt målbart lengere. Trærnes hvile brytes tidlig av høy temperatur om våren, men utsettes ofte for frostnetter etter denne første varme perioden. Sen vekstavslutning om høsten er vanlig når temperaturen holder seg relativt høy utover høsten, men følges ofte av en brå overgang til sprengkulde ved Nyttår. Nedbøren kommer både sommer og vinter i større mengde over kortere tid, og rundt dette lokale bygeværet inntrer kraftige vinder, ofte med uforutsett vindretning. 10

3. Aktivitetsmål for skogkultur 2012 2021 Tilgjengelig statistikk viser at det årlig er et udekket behov på 5 000 da skog i hk 2 som skulle ha vært ryddet/ avstandsregulert. I overkant av 1 000 da hogstflater som skulle ha vært plantet hvert år, og at plantallet på omkring 25 % av arealet som er plantet ligger under kravet i Forskrift om bærekraftig skogbruk. 3.1 Forutsetninger som legges til grunn for beregning av aktivitetsmål Registreringer utført av Landsskogtakseringen 2000-2004 viser at avvirkning av gran i Vestfold i siste periode har ligget tett oppunder balansekvantum. Det kommer ikke noen vesentlig økning av areal med naturskog i hkl 5 fram mot 2020, og kulturskogen har raske omløp. Det kan derfor forventes at avvirkningsnivået for Vestfold vil fortsette å ligge på 250 350 000 m3 pr. år. 60 50 1000 hektar 40 30 20 1946 1964-1976 1990 2000-2004 10 0 0 1-40 41-80 81-120 >120 Aldersklasser Tynning og kanthogst har i gjennomsnitt utgjort 10 % av hogstvolumet hvert år. Volum pr da i tømmerdriftene har vært i økning de siste ti-årene og beregnes nå å være i gjennomsnitt 30 m3 pr da i sluttavvirkninger. Både skogsmark og tilplanta innmark skal forynges etter sluttavvirkning, men det vil alltid gå noe areal bort i omdisponering til andre formål. Av arealet som hvert år skal forynges, er det også felter, særlig ut mot kysten, der skogeier velger å satse på naturlig foryngelse; enten blanding av lauv og gran, eller ren lauvskog. Ut fra dette beregningsgrunnlaget framkommer det årlige foryngelsesarealet på om lag 80 % i forhold til avvirkning. Tynning utgjør Gjennomsnitt hogstkvantum pr. avvirket areal Areal med grunnlag for naturlig foryngelse Areal som årlig omdisponeres til andre forhold Forventet gjennomsnitt plantetall Ungskogpleie 10 % av avvirket m3 30 m3 /da 5 % av avvirket areal 6 % av avvirket areal 150 planter pr da foryngelsesareal 2,5 ganger foryngelsesareal 11

3.2 Dagens aktivitet og behov for styrket skogkultur Alle kommunene er blitt forespurt om hvordan faktisk utført ungskogpleie samsvarer med behov for å få opp ny skog etter hogst. I tabellen under er kommunenes rapporter oppsummert, og sammenstilt med statistikk fra skogfondsregnskapet: Planting stk Ungskogpleie da Foryngelsesarea l da Utført Beregnet behov Utført Beregnet behov Beregnet Kommunenes rapport 1 137 000 1 307 000 17 240 30 480 10 065 Skogfondsregnskap: 723 849 1 200 000 15 267 20 000 8 000 Avvik i plantetall er langt høyere i skogfondsregnskapet enn det som rapporteres fra kommunen. Det kan skyldes at utført plantekjøp og planting ikke er blitt betalt med skogfond og derfor ikke kommer med i fylkesstatistikken. Men lavt statistisk gjennomsnittstall for årlig planting er også et resultat av en periode med dramatisk nedgang i planting i årene 2004/05 da tilskuddsordningene ble lagt om. I siste del av perioden har plantetallet tatt seg opp igjen. I 2008/09 ble det i Vestfold plantet mer pr avvirket areal enn landsgjennomsnitt, men med underdekning for fylket på 300 000 planter. Antall planter har i perioden vært på 140 planter i gjennomsnitt pr da. Gjennomsnittsmålet for Vestfold anses å være 150 planter pr. da når det tas med at forholdene mange steder ligger godt til rette for naturlig utfylling av både gran og lauv. 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 Antall nyplanting Utført Antall nyplanting Behov 200000 0 Kommunenes rapport Skogfondsregnskapet 12

Avvik i areal for ungskogpleie er mindre i skogfondsregnskapet enn det som framkommer av kommunenes rapportering. Det kan skyldes at det akkumuleres ubehandlete arealer fra år til år. Etter en viss tid vil bestandet være for gammelt for ungskogpleie. Det pågår en diskusjon i fagmiljøet om når et bestand er over høyden for at det er økonomisk og faglig tilrådelig å foreta ungskogpleie. Beregnet behov for ungskogpleie fra kommunenes rapporter avspeiler denne situasjonen. 35000 30000 25000 20000 15000 Da ungskogpleie Utført Da ungskogpleie Behov 10000 5000 0 Kommunenes rapport Skogfondsregnskapet Med disse forutsetningene til grunn, er det relativt godt samsvar mellom kommunenes forventning til aktivitetsnivå, og de statistiske tallene fra skogfondsregnskapet. 3.3 Mål for utført skogkultur i Vestfold 2012-2021 Tømmeravvirkningen i volum og areal er bestemmende for behov og investeringsevne i oppbygging av ny skog. Mål for skogbruket i Vestfold er: Årlig utført planting av 1.2 mill planter på 8 000 da foryngelsesareal. Årlig utført ungskogpleie (mekanisk etterarbeid og avstandsregulering) på 20 000 da. Kjemisk ugrasbehandling som forhåndsbehandling før planting eller kjemisk rydding i plantefelt, på 10 % av arealet. 13

4 Virkemidler for økt skogkulturaktivitet St. meld.9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken, Velkommen til bords, gir de politiske rammene for verdiskapning- og miljøhensyn i skogbruket. Aktivitetsmål for investering i foryngelse og ungskogpleie bestemmes av avvirkningsvolumet og tømmerprisene, og blir sterkt påvirket av naturgitte forhold. I Vestfold er det, særlig i kystnære områder, ofte gode betingelser for naturlig foryngelse. Men 80 % av avvirkningen foregår i dag på arealer der etterspørsel fra industrien tilsier at det skal plantes gran. Fordi lauvtrærne blir stadig mer dominerende i naturlig foryngelse kreves det større bevissthet for å foreta de nødvendige investeringene i etablering av et sunt granbestand. Forventet behov for ungskogpleie avhenger av bonitet og konkurrerende vegetasjon. Det er en stor utfordring, med de vekstbetingelsene som er i Vestfold, å holde konkurrerende vegetasjon i sjakk ved sprøyting og mekanisk rydding, og å foreta avstandsregulering til riktig tid. Årlig utføres ungskogpleie (eks kjemisk etterarbeid) hos 350 skogeiere med et gjennomsnitt areal til skogbehandling på 45 da. Gjennomsnitt flatestørrelse avspeiler høyest aktivitet hos de største skogeierne. Men 50 % av tømmeret avvirkes på eiendommer med mindre enn 500 da produktiv skog, og det er en særlig utfordring å opprettholde nødvendig skogbehandling hos de skogeierne som hogger sjelden og i små kvantum. Målsetning for Vestfold som forvaltningsregion er at skogarealene forynges og skjøttes for å opprettholde tømmerproduksjonen på dagens nivå: Årlig gjennomført planting og ungskogpleie må samsvare med foryngelsespliktig hogstareal. Fylkets felles strategi må bygge på at skogen i alle kommunene forvaltes etter Skoglovens prinsipper og krav i henhold til Forskrift om bærekraftig skogbruk og Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Utøvelse av godt skogfaglig skjønn skal sikre både hensynet til næringsvirksomhet, friluftsliv og skogens miljøverdier; i samsvar med kravet til et bærekraftig skogbruk i Skogbrukets Miljøstandard. 4.1 Offentlig skogoppsyn og næringens organisasjoner Samfunnsgevinsten ved å ha et offentlig virkemiddelapparat er blant annet forvaltning av skogfondsordningen som fortløpende synliggjør og rapporterer aktivitet og resultater. Jo bedre ordningene er dess mer vil skogeier velge å bruke skogfondskontoen for å betale eget og innleid arbeid. Det gir igjen et bedre statistisk grunnlag for å prioritere innsatsområder. Samtidig får det kommunale skogoppsynet stadig mindre ressurser til rådgivning og faglig virksomhet. Kommunenes administrative og politiske ledelse trenger en bedre forståelse av oppgaver tillagt kommunal skogforvaltning, for å gi den kommunale skogforvaltningen tilstrekkelige rammevilkår for å utføre både lovpålagte og politisk initierte oppgaver. 14

Eiendomsstrukturen i Vestfold er preget av mange og små eiendommer. Skogeieren utfører i liten grad arbeidet i skogen selv. Skognæringens eget apparat, i Vestfold først og fremst Viken Skog, er aktøren som kan veilede skogeiere, og koordinere og utføre oppgavene i det praktiske skogbruket. For å oppnå målsetningene for skogkultur er det nødvendig med faglært mannskap i arbeidslag til å utføre oppdrag skogeierne ikke lenger gjør selv. Dette er arbeidskraft som både må læres opp og organiseres i et kontraktsforhold. Skogsarbeiderne blir i seg selv en viktig langsiktig investering for næringen. Og denne investeringen må forventes å gi en avkastning i form av flere oppdrag og større omsetning for skogeier og for Viken Skog. Resultatet er avhengig av en systematisk oppfølging av skogeier som begynner når det skal gjøres avtale om hogst og salg av tømmer. Og praktisk og kostnadseffektiv organisering av foryngelse og ungskogpleie hos skogeiere som ikke utfører arbeid selv. 4.2 Økonomiske virkemidler For tilskudd til skogkultur gjelder Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, som ble etablert ved hjemmel i skogbruksloven i 2005. Formålet med forskriften er at det ut fra regionale og lokale prioriteringer blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til naturmangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Skogfondsordningen er et annet sentralt virkemiddel, som sist ble endret i 2007. Ordningen forplikter skogeier til å sette et beløp tilsvarende 4 40 pst. av omsatt virke på en egen fondskonto, med en beskatning på 15 % ved investering i foryngelse og ungskogpleie. Regjeringens politikk for bærekraftig skogbruk er også grundig beskrevet i St.meld. nr. 39 (2008 2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Prisnivået på tømmer har hatt en negativ utvikling i forhold til prisindeks, mens arbeidskostnadene øker. Det gjør det stadig mer utfordrende å nå lokale mål innenfor den nasjonale skogpolitikken. Ressursoppbygging av skog trenger både politiske og økonomiske virkemidler som gjenspeiler den rollen skognæringen har samfunnsøkonomisk, og som klimatiltak. Skogfondsordningen er viktig for investeringsviljen i skogbruket. Det er viktig å opprettholde skattefritaksdelen slik den praktiseres i dag, men det er behov for informasjon og rådgivning til skogeier få å utnytte ordningen maksimalt. Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skog(nmsk) er en ordning som etter hvert er blitt godt innarbeidet. Forutsigbarhet i rammebetingelser for næringen er meget viktig for å få virkning og langsiktige resultater. Slik NMSK ordningen fungerer er det opp til hver kommune å fastsette formål og tilskuddssats. Det kan føre til forskjellsbehandling innenfor fylket, men ordningen kan også brukes til å styrke lokal satsing på spesielle lokale behov. For å øke aktiviteten hos skogeier er de direkte virkemidlene det viktigste virkemidlet. I tillegg vil fylke og kommuner hvert år vurdere behov og rammer for finansiering av ekstraordinære tiltak ved bruk av fylkets samlete tildeling av NMSK midler, og kommunenes rentemidler fra skogfondet. Det er viktig å ha forutsigbarhet i den nasjonale tildelingen til skogkultur over LUF/Statsbudsjettet for å sikre langsiktige investeringsvilje. 15

4.3 Skadeforebygging og lokal tilpasning til klimaendringer I kulturskog med dominans av gran merkes klimabetingete vekstendringer best. Men endringer i klima ser også ut til å påvirke tilvekst og treslagsdynamikk blant de lokale lauvtreslagene. Mekaniske skader øker ved store nedbørmengder og sterkt lokalt vindvær, og skadegjørere opptrer hyppigere i varmere og våtere klima. Smittepress fra skadelige organismer blir større både som følge av klimatiske forhold, og når skogen utsettes for klimatiske eller mekaniske skader. St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen er et signal om at klimaendringer stiller krav til ny kunnskap, og rådgivning om valg av plantemateriale og metoder for skogbehandling. Hvis skogen skal ha den ønskete effekten i å oppta og binde karbon, må trærne gis optimale vekstforhold og sunnhet. 4.4 Ekstraordinære tiltak i samarbeid mellom offentlige og private aktører Skognettverket. I Vestfold skal det fortsatt brukes fylkestildelte informasjonsmidler til å opprettholde et fagnettverk for dialog og kompetanseformidling i det lokale skogbruket, kalt Skognettverket. Målet med dette forumet er å heve kunnskapsnivået blant funksjonærer i skogbruket som til daglig er ute og møter skogeiere og skogsarbeidere. Det er også et møtested for samarbeid og erfaringsutveksling. Fagkompetanse hentes fra Institutt for skog og landskap, SKI, UMB og private næringsutøvere, og gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter der fylket er representert. Økt satsing på skogkultur. Skogeiendommene i Vestfold er i gjennomsnitt på 300 da produktiv skog. 50 % av tømmeret avvirkes på eiendommer med mindre enn 500 da skog. Disse skogeierne avvirker ikke tømmer hvert år, og et fåtall hogger regelmessig, derfor er også skogfondsavsetningen vanskelig å budsjettere, og interessen for skogbruket taper i konkurransen med mer intensive produksjoner i jordbruket, og lønnet arbeid utenfor gården. Det utføres årlig mekanisk etterarbeid/avstandsregulering på 350 eiendommer med gjennomsnitt behandlet areal 45 da. Dette tallet avspeiler at det er på de største skogeiendommene ungskogpleie blir prioritert. For å oppnå de praktiske målene som er satt for foryngelse og ungskogpleie i fylket er det behov for oppsøkende virksomhet mot skogeiere som selv ikke har kompetanse og eierengasjement for forvaltning av skogen sin, og det er behov for virkemidler som kan stimulere skogeiere og entreprenører til å gjennomføre planting og rydding til rett tid. Det finnes i dag eksempler fra andre fylker på hvordan en kan oppnå målsetningene i skogkulturstrategien. Vestfold velger sin variant som ett tverrkommunalt prosjekt for hele fylket, utviklet i samarbeid mellom kommunene, Viken Skog og fylkesmannen, for perioden 2013 2016, med 2013 som et prøveår. Tilskuddsordningen finansieres med kommunalt 16

tildelte NMSK midler, og midler overført fra 3 tidligere prosjekter for oppsøkende virksomhet. a. Ekstraordinære tilskuddsmidler skal være åpne for alle tilbydere av skogkulturtjenester som oppfyller angitt krav til å søke. b. Det stilles ikke krav om hvorvidt oppdraget er meldt inn av skogeier eller om oppdraget kommer som følge av oppsøkende virksomhet. For mer informasjon om Økt satsing på skogkultur å se vedlegg 1 17

Vedlegg 1 Økt satsing på skogkultur 2013-2016 Bakgrunn Skogeiendommene i Vestfold er i gjennomsnitt på 300 da produktiv skog. 50 % av tømmeret avvirkes på eiendommer med mindre enn 500 da skog. Disse skogeierne avvirker ikke tømmer hvert år, et fåtall hogger regelmessig, og interessen for skogbruket taper i konkurransen med mer intensive produksjoner i jordbruket, og lønnet arbeid utenfor gården. Det utføres årlig mekanisk etterarbeid/avstandsregulering på 350 eiendommer med gjennomsnitt behandlet areal 45 da. Dette tallet avspeiler at det er på de største skogeiendommene ungskogpleie blir prioritert. For å oppnå de praktiske målene som er satt for foryngelse og ungskogpleie i fylket er det behov for oppsøkende virksomhet mot skogeiere som selv ikke har kompetanse og eierengasjement for forvaltning av skogen sin, og det er behov for virkemidler som kan stimulere skogeiere og entreprenører til å gjennomføre planting og rydding til rett tid. I skogbruksplanene er skogressursene klassifisert og kartlagt. Dette er et viktig verktøy for å finne bestand i alder for ungskogpleie. Tilskudd til Økt satsing på skogkultur I 2013 gis det anledning for entreprenører og skogsarbeidere til å søke om et tilskudd på kr 1000 pr utført oppdrag mekanisk etterarbeid og avstandsregulering, utført hos andre. Og et tillegg på kr 20 pr dekar behandlet areal. a. Ekstraordinære tilskuddsmidler skal være åpne for alle tilbydere av skogkulturtjenester som oppfyller krav til å søke. b. Det stilles ikke krav om hvorvidt oppdraget er meldt inn av skogeier eller om oppdraget kommer som følge av oppsøkende virksomhet. Vilkår som gjelder for tilskudd Økt satsing på skogkultur: Den som søker må samlet kunne ta på seg arbeid av et visst omfang; minst 200 daa ungskogpleie i løpet av en sesong. Aktivitet på flere felt, eller innenfor samme år, hos en skogeier anses som ett oppdrag. Den som er oppdragstaker (gjør avtale med skogeier), er søker for tilskuddet. 18

Ordningen er ment å kompensere for merarbeid ved å administrere skogsarbeidet. Tilskuddet er knyttet til oppdrag; og gjelder ikke arbeid utført i egen skog Gjennomføring Oppdragstaker gjør avtale med skogeier på eget skjema. Skjemaet brukes som rapport på utført oppdrag. Det skal inneholde opplysninger om: Navn på skogeier Bestandsnr. der de ulike tiltakene er gjennomført (karthenvisning) Behandlet areal fordelt på tiltak Bonitet på behandlet areal Søknad om tilskudd med rapport sendes til landbrukskontoret i egen kommune etter utført oppdrag. Kommunen behandler søknaden. Tilskuddet utbetales fra fylkesmannen til oppdragstaker. Skogeier bruker skogfond med skattefordel og NMSK tilskudd for å finansiere tiltaket som er utført. (Ingen endring i forhold til gjeldene praksis) Koordinering Skogselskapet i Vestfold leies for koordinering av virksomheten i prøveåret 2013. I avtalen ligger følgende oppdrag : Gjøre ordningen kjent i alle kommuner og skogeierlagsområder. Holde kontakt med oppdragstakere / entreprenører for optimal utnyttelse av arbeidskraft gjennom sesongen. Bistå med rapportering til Kontaktutvalget for skogbruk i Vestfold. Ta kontakt med landbrukskontoret i kommunen hvis DU kan tenke deg å utføre ungskogpleie som en jobb for andre skogeiere 19

Vedlegg 2 Strategi for økt satsing på skogkultur i Vestfold; - praktisk veiledning I de neste kapitlene blir planlegging, forberedelse og gjennomføring av skogkulturtiltak gjennomgått. Rådgivningen er tilpasset vekstbetingelsene for skogbruket i Vestfold. Den skal være grunnlag for en felles holdning til veiledning rettet mot skogeier og de som tar på seg planting og rydding for skogeiere i Vestfold. Vurderinger før avvirkning Når skogeier har tatt beslutningen om å hogge et bestand må det samtidig legges en plan for det nye bestandet som skal etableres på arealet. Skogeier plikter å sørge for at det etableres en tilfredsstillende foryngelse etter hogst, se Skogbrukslova (2005-05-27), og valg av hogstform og foryngelsesmetode henger sammen. Det stående bestandet gir skogeieren nødvendig informasjon for å planlegge neste omløp. 5.1 Bestandets tilstand Er det et kultur- eller et naturbestand av gran som skal avvirkes Hva er boniteten(e) på arealet Hvor stor er sagtømmerandelen i bestandet Er proveniensen aktuell å satse på videre Er bestandet ensartet i alder og tresammensetning, eller er det variasjon i tretetthet, høyde og treslagssammensetning i bestandet Er det innslag av lauv i bestandet som det kan være økonomisk riktig å satse på i neste omløp Bestandets kvalitet oppkvisting, kvistmengde, stammediameter, treform og retthet, tegn på råte 5.2 Lokalklima Kunnskap om lokalklima er viktig i hele skogbehandlingen og helt avgjørende i forbindelse med foryngelse av et nytt bestand. Frost, og spesielt vårfrost, er et problem på noen lokaliteter. Det kan være behov for tiltak for å drenere bort kaldlufta i søkk og kuldegroper f. eks ved å åpne i kantsoner så kaldlufta får avløp. På særlig frostutsatte arealer bør en vurdere å sette igjen en skjerm og gi forhold for naturforyngelse av treslag som er tilpasset voksestedet. 20

21

22

23

24

25

26

27

28